The Dispute Act (Act No. 90 of June 17, 2005, relating to Mediation and Procedure in Civil Disputes) (consolidated version of 2016)، النرويج

11 I LOVDATA Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

DIID LOV-2005-M-17-90

~ - ...1Mn4!bpllllopw• .. s;.....nt LOV-201:1-49-04-91 fta01.01.20111 Pllhli.t I200SIIotlltl Iba1tla dU 01.01.2001 Bllob.­ LOV-1915-4~13-6 bm&jolt 17.011.2005 Itmllillll TYUiolllvm- tvL

Kapittelovenikt:

F.mte dd- Lovens fimnll. Gnllmleggende f:Orulselninger torbehandling av sivile saker (§§ 1-1 ­ 4-8)

Kapill:ell. Lovens filrmll. og anvendelse (§§ 1-1 - 1-S)

Kapill:el2. Panm, prosessdykl:ighet og stedfilrtredere (§§ 2-1 - 2-S)

Kapill:el3. Prosessfilllmektiger og rettslige medhjelpere (§§ 3-1 - 3-8)

Kapill:el4. SakJig og stedlig domsmyndighet (§§ 4-1 - 4-8)

Annen del- Melding og avldaring (§§ S-1 - 8-7)

Kapill:el S. Pliklm mr sak reises (§§ S-1 - S-4) Kapill:el6. Bebandlingen i f:Drliksiidet (§§ 6-1 - 6-14)

Kapill:el7. Utenreuslig melding{§§ 7-1- 7-4)

Kapill:el 8. Mekling og reusmelding ide alminnelige domlltDler (§§ 8-1 - 8-7)

Tredje del- Behandlingen i fimbl iDstans (§§ 9-1 - 10-6)

Kapill:el9. ADmiblillplOSOSS (§§ 9-1 • 9-17)

Kapill:eliO. Sm&kravprosess {§§ 10-1 - 10-6)

Fjerde del- GenereUe bestemmelser (§§ 11-1- 20-12)

Kapill:elll. <lnmnlaget f:Orre!llms avgjsrelser, veiledning og saksstyring (§§ Il-l- 11-7)

Kapill:el12. Prosesskriv (§§ 12-1- 12-4)

Kapill:ell3. :Retlmullm og reU!bsker (§§ 13-1 - 13-9)

Kapittell4. Offentlighetog innsynsrett(§§ 14-1-14-7)

Kapittell5. Forening av krav og s0ksmal. Partshjelp (§§ 15-1 - 15-9)

Kapittell6. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler (§§ 16-1 - 16-19)

Kapittell7. Verdifastsetting (§§ 17-1- 17-5)

Kapittell8. Virkninger av s0ksmal mv. (§§ 18-1- 18-4)

Kapittell9. Rettslige avgj0relser og rettsforlik (§§ 19-1- 19-16)

Kapittel20. Sakskostnader (§§ 20-1 - 20-12)

Femte del- Bevis(§§ 21-1 -28 A-5)

Kapittel21. Alminnelige regler om bevis (§§ 21-1- 21-13)

Kapittel22. Bevisforbud og bevisfritak (§§ 22-1 - 22-12)

Kapittel23. Parters m0te- og forklaringsplikt (§§ 23-1 - 23-2)

Kapittel24. Vitnebevis (§§ 24-1 - 24-11)

Kapittel25. Sakkyndigbevis (§§ 25-1 - 25-6)

Kapittel26. Realbevis (§§ 26-1 - 26-8)

Kapittel27. Bevisopptak i rettssak (§§ 27-1- 27-7)

Kapittel28. Bevissikring utenfor rettssak (§§ 28-1 - 28-5)

Kapittel28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m. (§ § 28 A-1 - 28 A-5)

Sjette del- Rettsmidler (§§ 29-1 - 31-9)

Kapittel29. Anke tillagmannsrett (§§ 29-1 - 29-24)

Kapittel30. Anke til H.eyesterett (§§ 30-1 - 30-15)

Kapittel31. Gjenapning (§§ 31-1- 31-9)

Sjuende del- Midlertidig sikring (§§ 32-1- 34-7)

Kapittel32. Alminnelige bestemmelser (§§ 32-1 - 32-13)

Kapittel33. Arrest(§§ 33-1 - 33-14)

Kapittel34. Midlertidig forfuyning (§§ 34-1- 34-7)

Attende del- Srerlige prosessformer (§§ 35-1 - 36-10)

Kapittel35. Gruppes0ksmiil (§§ 35-1 - 35-15)

Kapittel36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren (§§ 36-1 - 36­ 10)

Niende del- Ikraftsetting og endringer i andre lover(§§ 37-1 - 37-3)

Kapittel37. Ikraftsetting og endringer i andre lover(§§ 37-1 - 37-3)

Konvensjon om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, vedtatt i Lugano 30 okt 2007.

Kapittel I. Virkeomn'ide

Kapittel IT. Domsmyndighet

Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser

Avsnitt 2. Srerlige vemetingsregler

Avsnitt 3. Vemeting i forsikringssaker

Avsnitt 4. Vemeting i saker om forbrukerkontrakter

Avsnitt 5. Vemeting i saker om individuelle arbeidsavtaler

Avsnitt 6. Eksklusivt vemeting

Avsnitt 7. Vemetingsavtaler

Avsnitt 8. Preving av domsmyndighet og mottakelighet

Avsnitt 9. Litispendens- konnekse krav

Avsnitt 10. Midlertidig sikring m.m.

Kapittel ITI. Anerkjennelse og fullbyrdelse

Avsnitt 1. Anerkjennelse

Avsnitt 2. Fullbyrdelse

Avsnitt 3. Alminnelige bestemmelser

Kapittel IV. Autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik

Kapittel V. Almirmelige bestemmelser

Kapittel VI. Overgangsbestemmelser

Kapittel VII. Forholdet til riidsforordning (EF) nr. 44/2001 og andre instrumenter

Kapittel VIII. Sluttbestemmelser

Protokoll 1 om visse sp0rsmiil om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse

Protokoll 2 om ensartet tolking av konvensjonen og om den permanente komite

Protokoll 3 om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen

Vedlegg I

Vedlegg IT

Vedleggill

Vedlegg IV

Vedlegg V

Vedlegg VI

Vedlegg VII

Vedlegg VIII

Vedlegg IX

Loven ikr. 1jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88.- Jf. tidligere lov 13 aug 1915 nr. 6.

Ferste del - Lovens formal. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker

Kapittel 1. Lovens formal og anvendelse

§ 1-1. Lovensform41 (1) Loven skatlegge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skat ivareta den enkeltes behov for a Ia handhevet sine rettigheter og lest sine tvister og samfunnets behov for a Ia respek.tert og avklart rettsreglene.

(2) For A. oppnA. formA.lene etter fmste ledd, skat

- partene ia argumentere for sin sak og fme bevis, - partene fA innsyn i og mulighet for AimmegA motpartens argumentasjon og bevis, - partene pa ett trinn av saken kunne redegjme muntlig for den og fme sine bevis umiddelbart for

retten, - saksbehandlingen og kostnadene stA. i et rimelig forhold til sakens betydning, - ulikheter i ressurser hos partene ikke vrere avgjmende for sak.ens utfall, - vik.tige avgjmelser begrunnes, og - avgjmelser av vesentlig betydning kunne overpr0Ves.

§ 1-2. Folkerettens betydningfor an-vendelsen av Ioven

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller felger av overenskomst med fremmed stat.

§ 1-3. S11ksmdlsgjenstand, panstilknytning og s11ksnuilssituasjon (1) Det kan reises sak. for domstolene om rettskrav.

(2) Den som reiser sak.en, rna pavise et reelt behov for a fA kravet avgjort i forhold til saksmk.te. Dette avgjmes ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.

§ 1-4. S11ksmdlsadgang for organisasjoner mv. (1) Foreninger og stiftelser kan reise s.0ksmal i eget navn om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formAl og naturlige virkeomrade a ivareta, nar vilkarene ellers i § 1-3 er oppfylt.

(2) Offentlige organer med oppgave a fremme srerskilte interesser kan pa tilsvarende mAte reise s.0ksmAl

for a ivareta disse.

§ 1-5. Hvem sBksnuil om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot

S0ksmill om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjmelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om S0ksmMet til en kommune, fylkeskommune eller samkommune som har truffet avgjmelse i saken i tidligere instans.

0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere

§ 2-1. Partsevne (1) Partsevne har

a) enhver fysisk person, b) stat, kommuner, fylkeskommuner og sarnkommuner, c) selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, d) sarnvirkeforetak, sparebanker og stiftelser, e) konkursboer og d0dsboer under offentlig skifte, ±)andre sarnmenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, nilr deter sa:rlig bestemt i lov.

(2) Andre sarnmenslutninger enn etter fmste ledd har partsevne sa langt dette f0lger av en sarnlet vurdering hvor det sa:rlig legges vekt pa

-om sammenslutningen har en fast organisasjonsform, -om det er et styre eller annet organ som representerer sarnmenslutningen utad, -om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning, -om sammenslutningen har egne midler, og - sammenslutningens forma! og hva S0ksmMet gjelder.

0 Endret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. I jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 2-2. Prosessdyktighet (1) Prosessdyktighet er evnen til selv a opptre i rettssak, herunder reise og ta imot S0ksmM.

(2) Myndige personer er prosessdyktige om ikke annet f0lger av paragrafen her. Det sarnme gjelder en utlending som etter sitt hjemlands lov ikke er myndig, dersom utlendingen ville ha vrert myndig etter norsk lov.

(3) Mindrearige er bare prosessdyktige nilr det f0lger av sa:rlig lovbestemmelse. Personer som er fratatt rettslig handleevne etter vergemMsloven § 22, er bare prosessdyktige hvis saken gjelder eiendeler, disposisjoner eller forhold utenfor omradet for fratakelsen av handleevnen, med mindre noe annet f0lger av sa:rlig lovbestemmelse.

(4) En person som pa grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til a vareta sine egne interesser under saken, er ikke prosessdyktig. Har ikke personen verge, skal retten S0fge for at det oppnevnes verge.

(5) Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig forma! og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger aha anlagt slike saker.

0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endretved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 2-3. Stedfortreder (1) For personer som ikke er prosessdyktige, og for upersonlige rettssubjekter, ivaretar stedfortrederen aile partens rettigbeter og plikter i rettssaken. En part kan bare ha en stedfortreder om gangen.

(2) For personer som mangler prosessdyktigbet etter § 2-2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder.

0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endretved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 2-4. Stedfortrederfor mindreiirige og personer som erfratatt rettslig handleevne mv. (I) For personer som mangler prosessdyktigbet etter § 2-2 tredje ledd, er vergen stedfortreder. Er en mindrearigs foreldre verge i fellesskap, f'ar vergemillsloven § 18 anvendelse.

(2) En mindrearig over 15 ar ska1 varsles til rettsnwtene. Retten ska1 opplyse om at den mindrearige har rett, men ikke plikt, til a vrere til stede i rettsmmet. Den mindrelirige ska1 meddeles prosesskriv samtidig med vergen, hvis ikke den mindrearige selv har erklrert at det er Ull0dvendig. For mindreariges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14-1 f0rste ledd.

(3) Gjelder seksmillet midler som forvaltes av fylkesmannen etter vergemillsloven kapittel 7, ska1 stevningen forkynnes ogsli for fylkesmannen. Fylkesmannen har rett til a tre inn i saken dersom personen mangler prosessdyktigbet etter § 2-2 tredje ledd. Fylkesmannens prosesshandlinger kommer i sa fall personen til gode selv om de strider mot personens egne prosesshandlinger.

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 2-5. Stedfortrederfor upersonlige rettssubjekter (1) For upersonlige rettssubjekter er stedfortrederen den person som kan motta forkynnelser pa vegne av rettssubjektet, jf. domstolloven § 191. Er dette flere enn en person, velger styret hvem som ska1 vrere stedfortreder.

(2) Stedfortrederen kan delegere adgangen til aopptre som stedfortreder til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet eller tilknyttet den delen av virksomheten som seksmillet gjelder. Slik delegering kan gj0res for en enkelt sak eller for bestemte sakstyper og rna skje skriftlig. Delegeringen kan ikke begrense de rettigbeter stedfortrederen ska1 ha etter § 2-3 f0rste ledd.

Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere

§ 3-1. RLtt til ti bruke prosessfuUmektig (1) En part kan Ia seg representere av en prosessfullmektig.

(2) En part kan bare ha en prosessfullmektig om gangen. Retten kan tillate at en part har mer enn en prosessfullmektig n8r det foreligger srerlige grunner. Er det mer enn en prosessfullmektig til stede i rettsmmet, ska1 det pa forhlind gj0res klart for retten og motparten hvem som til enhver tid har rett til a utf0re prosesshandlinger pa vegne av parten.

(3) Hvor denne lov bruker uttrykket part, vii regelen gjelde tilsvarende for prosessfullmektigen n8r det ikke er srerskilt bestemt eller felger av sammenhengen at den aktuelle prosessuelle rettigbeten eller plikten

pruigger parten personlig.

§ 3-2. Plikt til abruke prosessfullmektig Hvis en part ikke kan framstille saken pa en forstaelig mate, kan retten pruegge parten a m0te med

prosessfullmektig.

§ 3-3. Hvem som kan vtereprosessjuUmektig (1) Advokater kan vrere prosessfullmektig i saker som behandles etter denne lov. Ved muntlig forhandling for H.eyesterett kan likevel bare brukes en advokat med rett til a fwe saker for H.eyesterett.

(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov nar ikke annet f0lger av domstolloven § 223 fwste ledd.

(3) En av partens nrermeste kan vrere prosessfullmektig, unntatt for H.eyesterett eller nar retten tilbakeviser vedkommende som uskikket. Har tvisten tilknytning til nreringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer knyttet til denne delen av virksomheten.

(4) Retten kan tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet, kan bare vrere prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkarene i domstolloven § 218.

(5) Utenlandsk advokat kan vrere prosessfullmektig nar retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.

(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og pa hvilke vilkar advokater hjemmeh0fende i andre E0S-stater har rett til a opptre som prosessfullmektig.

§ 3-4. Prosessjullmakt (1) Prosessfullmektigen kan foreta aile prosesshandlinger pa vegne av sin part. Begrensninger i prosessfullmakten er uten virkning i forhold til retten og motparten.

(2) Advokater beh0ver bare a Iegge fram fullmakt mlr retten finner grunn til a forlange det. Andre prosessfullmektiger skal Iegge fram skriftlig fullmakt hvis ikke parten er tilstede og bekrefter fullmaktsforholdet. Er ikke fullmaktsforholdet tilstrekkelig godtgjort, kan saksbehandlingen likevel fremmes hvis utsettelse ville medfwe skade.

§ 3-5. Forholdet mellom partens og prosessjuUmektigens hantllinger (1) Parten kan opptre ved siden av prosessfullmektigen.

(2) Prosessfullmektigens handlinger og unnlatelser virker for og mot parten.

(3) En part som er til stede, blir bundet av prosessfullmektigens handlinger hvis ikke parten straks gj0r innsigelse.

§ 3-6. Opph11r av prosessjullmakt (1) En prosessfullmakt kan tilbakekalles til enhver tid. Tilbakekallingen har virkning overfor retten og motparten nar den er meddelt dem.

(2) En prosessfullmektig har rett til a tre tilbake fra fullmaktsforholdet. En prosessfullmektig som trer tilbake, har plikt til a utf0re de prosesshandlinger som ikke kan utsta uten at parten utsettes for tap. Tilbaketreden har virkning overfor retten og motparten nilr den er meddelt dem.

§ 3-7. RJ!ttslig medhjelper (I) En part kan Ia seg bista av en rettslig medhjelper. Den rettslige medhjelperen rna fylle vilkarene for a va:re prosessfullmektig etter § 3-3.

(2) Retten bestemmer i hvilken utstrekning den rettslige medhjelperen skal ta ordet til innlegg og eksaminasjon av parter og vitner ved siden av eller i stedet for prosessfullmektigen.

(3) Det som framf0res av den rettslige medhjelperen, virker for og mot parten hvis ikke parten straks gj0r innsigelse.

§ 3-8. Rettensfastsetting avprosessfuUmektigens godtgj11ring (I) Parten eller prosessfullmektigen kan be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgj0ring. Ved fastsettingen tas det hensyn til de kostnader det er rirnelig a pildra parten ut fra prosessoppdraget, sakens betydning og forholdet mellom parten og prosessfullmektigen.

(2) Begja:ring etter fNste ledd rna fremmes innen en maned etter forkynnelse av sakens avgjNelse i vedkommende instans.

Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet

I Saklig domsmyndighet

§ 4-1. Sa/dig domsmyndighet (1) Forliksrildene behandler saker som angitt i § 6-2.

(2) Tingrettene er den ordina:re f0rsteinstans for saker som reises for domstolene, nilr ikke annet felger av f0rste og tredje ledd.

(3) Lagmannsrettene behandler saker som f0rsteinstans hvor det er sa:rskilt bestemt, anker som angitt i § 29-1 og begja:ringer om gjenapning som angitt i § 31-1 tredje ledd.

(4) Heyesterett behandler saker som angitt i §§ 30-1 og 31-1.

§ 4-2. Overj11ring av sakfra tingrett tilfoiliksnid

Er seksmill reist direkte for en tingrett i strid med § 6-2 annet ledd, skal saken henvises til et stedlig kompetent forliksrild. Er flere forliksrild kompetente, kan saksekeren velge hvilket forliksrild saken skal henvises til. Overf0ringen gj0r at stevningen anses som en forliksklage.

II Stedlig domsmyndighet (verneting)

§ 4-3. Intemasjonalt vemeting (1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler nilr saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.

(2) Dersom verneting ikke kan pavises etter §§ 4-4 og 4-5, men saken likevel er undergitt norsk domsmyndighet, kan ooksmill anlegges ved Oslo tingrett. Hvis sakS0kte har en formuesgjenstand i riket som kan tjene til dekning av sakookerens krav, kan ooksmM i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.

§ 4-4. Alminnelig vemeting (1) Seksmiil kan reises ved sakooktes alminnelige vemeting.

(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, bar alminnelig verneting i aile rettskretsene.

(3) Virksombeter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig vemeting pa det sted virksomhetens bovedkontor ifelge registreringen Jigger. Utenlandske !lall'ingsvirksombeter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig vemeting pa dette forretningsstedet dersom ooksmiilet gjelder virksombeten der.

(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der bovedadministrasjonen Jigger. Selvstendige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.

(5) Virksombeter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.

0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 4-5. Vemeting som kan velges av saksBkeren (1) Fast eiendom: Seksmill som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets bvor eiendommen Jigger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan ooksmM anlegges i en av disse. Det samme gjelder bvis ooksmiilet gjelder flere tilstmende faste eiendommer som Jigger i ulike rettskretser.

(2) Kontraktsforbold: Seksmill om kontraktsforbold kan anlegges pa det sted bvor den forpliktelsen som Jigger til grunn for seksmMet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav bvis sakS0kte bar alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.

(3) Erstatoing utenfor kontraktsforbold: SeksmM om erstatoing og oppreisning utenfor kontraktsforbold, og ooksmill mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges pa det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vii kunne inntre. Har virkningen inntruffet pa flere steder, kan ooksmMet anlegges der bovedtyngden av virkningen bar inntruffet.

(4) Arbeidsforbold: Seksmill fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforbold, kan anlegges pa arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utferer sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan seksmill anlegges pa det forretoingssted arbeidstakeren ble ansatt fra

(5) Sj0fartsforbold: SeksmM som springer ut av sjefartsforbold, kan anlegges i den rettskrets bvor skipet bar bjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan seksmill om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerbetsstillelse. SeksmM mot skipsfereren etter sjeloven § 73 og seksmiil mot skipsferer eller mannskap om forpliktelser som er piidradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets bvor skipet Jigger i havn niir stevningen forkynnes.

(6) Arveforbold: SeksmM mot arvinger kan anlegges der avdede sist badde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke bvis boet er under offentlig skifte, bvis skiftet er avsluttet, eller det bar gatt mer enn 6 miineder fra dedsfallet.

(7) Forbrukerforbold: En forbruker som bar inngiitt avtale med en !lall'ingsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den !lall'ingsdrivende ved sitt alminnelige vemeting. Dette

gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har m0tt opp og inngatt avtalen pa den rueringsdrivendes faste forretningssted.

(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Saksma! mot staten kan anlegges ved saksllkerens alminnelige verneting. Saksrna! mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksllkeren har sitt alminnelige verneting.

(9) Saker mot forsikringsselskaper: Saksma! mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksllkerens alminnelige verneting.

§ 4-6. Avtalt vemeting (1) Saksrna! kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskja:re eller komme i tillegg til de verneting som falger av §§ 4-3 til4-5.

(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse, rna va:re skriftlig.

(3) En avtale mellom en forbruker og en rueringsdrivende som begrenser ooksma!sadgangen utover det som falger av §§ 4·4 og 4·5, rna inngas skriftlig. En avtale inngatt fm tvisten oppstod, er ikke bindende for forbrukeren.

§ 4-7. Behandling av vemetingsspBrsmiilet. OveifBring (I) Er Sllksrna! reist ved en domstol som ikke har stedlig domsrnyndighet, skal domstolen henvise saken til en stedlig kompetent domstol. Er det flere stedlig kompetente domstoler, kan saksllkeren velge hvilken domstol saken skal henvises til.

(2) For overfming av sak til annen domstol gjelder domstolloven § 38.

(3) Hvis ingen norske domstoler har stedlig domsrnyndighet, skal saken avvises.

§ 4-8. Luganokonvensjonen 2007

Konvensjonen om domsrnyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.

0 Tilfeyd ved lov 19 juni 2009 nr. 79 (ikr. I jan 2010 iflg. res. 16 okt 2009 nr. 1279).

Annen del- Mekling og avklaring

Kapittel 5. Plikter fer sak reises

§ 5-1. Virkeomrdde (1) Kapitlet gjelder for behandlingen av rettslige tvister fm sak reises for tingretten etter kapittel 9 eller 10, unntatt saker om administrative tvangsvedtak etter kapittel 36.

(2) § 5-2 furste ledd fmste og annet punktum gjelder ogsa fm sak bringes inn for forliksradet.

§ 5-2. Varsel om krav og gmnnlagfor kravet (1) Fm sak reises, skal parten skriftlig varsle den deter aktuelt a reise sak mot. Varslet skal opplyse om

det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til a ta stilling til kravet og grunnlaget.

(2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten pa sin side aha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til a ta stilling til dette.

(3) Skriftlig varsel etter f0rste og annet ledd skal va::re pa papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en lepende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk.

§ 5-3. Plikt til ti opplyse om viktige bevis (I) Den som varsler om et krav eller bestrider et varslet krav, plikter samtidig a opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten selv kjenner til, og som parten ikke kan regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til stmte for parten selv eller for den annen part.

(2) Plikten etter f0rste ledd gjelder med de begrensninger som fulger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i Ioven.

§ 5-4. Fonek pti minnelig lesning

Partene skal underS0ke om det er mulig a lese tvisten i minnelighet fur sak reises, og gj0re na::rmere forS0k pa dette, eventuelt gjennom mekling for forliksriidet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvistelesningsnernnd.

Kapittel 6. Behandlingen i forliksradet

§ 6-1. Prinsipperfor forliksrtidetB virksomhet (I) Behandlingen i forliksriidet skallegge til rette for at partene ved mekling eller dom tar lest saken enkelt, hurtig og billig.

(2) Reglene i !ovens f0rste, fjerde og femte del gjelder for forliksriidet sa langt de passer og ikke annet er bestemt i dette kapittel.

§ 6-2. Saker som behandles avforliksrtidet (I) Forliksriidet kan behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller smiikravprosess i denne Ioven. Forliksriidet behandler likevel ikke

a) familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det ekonomiske oppgj0ret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samva::r,

b) saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art,

c) saker om patenter, kretSffi0nstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design, d) saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik, e) saker avgjort av en nemnd niir det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis

saken ikke bringes inn for domstolene, eller f) andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksriidet ikke finner sted.

(2) FiM en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal forliksradet behandle saken n3r vilkarene i fllfste ledd er oppfylt. Denne regelen gjelder likevel ikke n3r

a) tvistesummen er minst kr 125 000, og begge parter bar vart bistatt av advokat, b) utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomfmi, c) tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part

eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter srerskilt lovbestemmelse, eller d) det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part etter at stevning i saken er

forkynt.

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 12 des 2008 nr. 85 (ikr. I jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1354).

§ 6-3. Forliksklage (1) Sak for forliksradet reises ved forliksklage. Forliksklagen inngis skriftlig eller muntlig til forliksradet etter reglene i kapittel 12.

(2) Forliksklagen skal angi

a) forliksradet, b)navn og adresse p~parter, eventuelle stedfortredere etter §§ 2-3 til2-5 og prosessfullmektiger, c) det krav som gjllfes gjeldende, og enp~d som bestemt angir det resultat klageren i tilfelle krever

ved dom, og d) en begrunnelse som alltid m~ angi en konsentrert beskrivelse av de faktiske forhold kravet direkte

bygger pa (3) Kopi av dokumenter kravet direkte bygger pA, biM vedlegges. Hvis klageren krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10, jf. § 12, vedlegges.

(4) Nar en sak skal behandles i forliksradet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes utleggsbegja:ringen som forliksklage.

(5) Hvis forliksradet ikke bar adgang til abehandle saken, avvises klagen. Feil som kan avhjelpes, skal klageren fllfst gis adgang til ~ rette etter § 16-5. En klage som er inngitt til feil forliksrad etter reglene i kapittel 4, henvises til rett forliksrad etter § 4-7.

§ 6-4. Tilsvar (1) Hvis forliksradet fremmer saken, forkynnes klagen for klagemotparten med pwegg om ainngi tilsvar innen en frist som normalt settes til to uker. Tilsvaret inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i kapittel 12. Forliksradet skal gi oodvendig veiledning om hva tilsvaret rna inneholde og konsekvensene av at tilsvar ikke inngis innen fristen, eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal klagemotparten opplyse om kravet i klagen godtas eller bestrides, eller om eventuelle innsigelser mot at forliksradet behandler saken. Tilsvaret biM dessuten gi en kort begrunnelse for klagemotpartens standpunkt hvis kravet bestrides. Kopi av viktige dokumenter biM vedlegges.

(3) Hvis tilsvar ikke inngis i rett tid, og det ikke er grunn til ~ tro at klagemotparten bar gyldig frava:r etter § 16-12 annet ledd, avsies frava:rsdom hvis vilkarene er til stede. Er det grunn til ~ tro at klagemotparten har gyldig frava:r, skal forliksradet enten gi ny frist eller innkalle til mete.

(4) Hvis klagemotparten i tilsvaret har godkjent pilstanden i klagen, avsies dom i samsvar med dette.

(5) Nar en sak er tatt til behandling etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, regnes nedtegningen av sakooktes innvendinger som tilsvar.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 6-5. Innklllling til 11111te (1) Forliksrlldet innkaller partene til mate til behandling av saken i henbold til§ 13-2. M.met bm holdes innen tre maneder etter at klagen ble inngitt.

(2) I innkallingen skal partene oppfordres til asende kopi av eventuelle nye dokumenter til forliksrlldet og motparten innen en uke fm mmet. Partene skal gjmes srerskilt kjent med fristene for avarsle om bevisfming etter § 6-8 fjerde ledd, for avarsle om bruk av advokat etter § 6-7 femte ledd og for akreve behandlingen innstilt etter § 6-11 annet ledd.

§ 6-6. Pattenes 11111teplikt (1) En part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune har plikt til anwte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravrer. En part i sak som gjelder personlig drevet nreringsvirksomhet, kan i stedet mme med en av sine ansatte.

(2) En part som ikke har plikt til amme personlig etter fmste ledd, kan mme ved en prosessfullmektig. (3) Uteblir klageren uten at deter grunn til atro at det foreligger gyldig fravrer, avvises saken. Er det klagemotparten som uteblir, avsies fravrersdom hvis vilkarene er oppfylt. Er vilkarene for avvisning eller fravrersdom ikke oppfylt, utsettes saken til nytt mate hvis ikke den nwtende part krever behandlingen innstilt.

§ 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere (1) Som prosessfullmektig for forliksrlldet kan partene bruke

a) advokat og autorisert advokatfullmektig, b)rettshjelper etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til3, c) inkassobevillingshaver med inkassooppdrag for saken, d) ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller sesken, e)ansatt eller annen person med tilknytning til nreringsvirksomhet saken gjelder, eller f) en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrlldet i den enkelte sak.

(2) Som prosessfullmektig under mate kan partene dessuten bruke

a) myndig person som er ansatt hos og star under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter fmste ledd bokstav a til c, eller

b) medlem av utvalget av faste nwtefullmektiger etter sjette ledd. (3) Som prosessfullmektig for forliksrlldet kan ikke brukes en person som

a) utfmer arbeid eller verv for forliksrlldet, eller b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten avrere omfattet av fmste eller annet

ledd. (4) Som rettslig medhjelper under nwte kan partene Ia seg bista av en som kan vrere prosessfullmektig for forliksrlldet.

(5) Vii en part mme med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder, skal motparten og forliksradet ha melding om dette senest en uke fm mmet. I sa fall kan motparten mate med advokat uten srerskilt varsel.

(6) Ved hvert forliksrad skal det vrere et utvalg av faste nwtefullmektiger. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire ar av gangen. Kongen gir forskrift om antall matefullmektiger,

deres kvalifikasjoner og godtgj0ring mv.

§ 6-8. Sakens behandling i lflllte (1) Forliksradet skal ved melding forSlilke a fil tvisten l0st i minnelighet i samsvar med formillet med forliksradsbehandling etter § 6-1 f0rste ledd. § 8-2 gjelder tilsvarende. Hvis partene bar erklart at de ikke 0nSker dom i forliksradet, kan radet sette fram forslag till0sning og gi uttrykk for synspunkter pa tvisten uten begrensningene i § 8-2 f0rste ledd tredje punktum.

(2) Partene skal gis anledning til a framstille sitt syn pa saken og immega motpartens syn. Forliksradet avgj0r om en fullmektig eller medhjelper for en m0tende part skal gis ordet i tillegg til parten.

(3) Dokumenter gjennomgils under partenes saksframstilling. Framlegger en part nye dokumentbevis i mmet, skal motparten gis anledning til a vurdere og immega materialet. Om oodvendig rna saken utsettes etter sjuende ledd.

(4) Forliksradet kan tillate at andre bevis blir f0rt dersom deter av vesentlig betydning og ikke vii forsinke saken for sterkt. Forliksradet kan ikke oppnevne sakkyndig eller pillegge noen a mme som vitne eller gi tilgang til bevis. 0nsker en part a f0re vitner som m0ter frivillig, eller bevis som retten selv skal underSlilke, skal motparten og forliksradet ha varsel om dette senest en uke f0r m0tet.

(5) Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til a forklare seg sannferdig og gj0res kjent med ansvaret ved uriktig forklaring.

(6) Kommer partene til enighet, kan rettsforlik inngils etter reglene i § 19-11. Har partene tidligere erklart at de ikke 0nSker dom, avsluttes rettsm0tet nar meklingen avsluttes. Antar forliksradet at det kan vrere grunnlag for a avsi dom etter § 6-10, sp0rres partene om de 0nSker dette, og om de i tilfelle bar noe ytterligere a anf0I"e.

(7) Saken S0kes ferdigbehandlet i f0rste rettsmme. Utsettelse besluttes bare dersom det er grunn til a tro at fortsatt behandling villede til at saken blir avgjort i forliksradet.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 2015).

§ 6-9. Offentlighet, innsynsrett og rettBbok (1) Forliksradets m0ter er offentlige i den utstrekning deter bestemt i domstolloven kapittel 7. Hvis partene bar erklart at de ikke 0nSker dom i forliksradet, kan meklingen gjennomf0res for lukkede d0I"er hvis begge parter ber om det.

(2) Partene og allmennheten bar rett til innsyn i forliksradets saksdokumenter i den utstrekning det f0lger av kapittel 14.

(3) Rettsboken fra forliksradets mme skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.

§ 6-10. Forliksrtidets adgang til ti avsi dom (1) Forliksradet kan avsi dom hvis begge parter samtykker.

(2) Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under kr 125 000, kan forliksradet avsi dom nar en av partene ber om det.

(3) Etter begjrering fra klageren kan forliksradet dessuten avsi dom hvis

a) vilkarene for fravrersdom er oppfylt, eller b) klagemotparten i sak om pengekrav ikke gj0r gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller

andre apenbart uholdbare innsigelser.

(4) ForliksrAdet kan bare avsi dom hvis medlemmene er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig.

§ 6-11. Innstilling av saken (1) Etter at tilsvar er mottatt, kan forliksrildet innstille behandlingen dersom det er lite sannsynlig at saken vii egne seg for videre behandling i forliksrAdet.

(2) Inntil en uke f01' rettsnwtet kan k:lagemotparten kreve behandlingen innstilt dersom saken er brakt inn for en nemnd som nevnt i § 6-2 annet ledd bokstav c. Dette gjelder likevel ikke dersom saken tidligere har vrert innstilt etter denne bestemmelsen.

(3) Etter forgjeves mek:ling innstilles saken dersom forliksrAdet ikke vii avsi dom.

(4) En part kan kreve behandlingen innstilt nar rettsmmet ikke er avsluttet innen tre timer. Behandlingen innstilles ved krav fra en part hvis saken ikke er avsluttet innen tre maneder etter at forliksk:lagen ble forkynt. Retten til ii sette fram slike krav kan frafalles.

(5) En sak som er innstilt, kan bare bringes inn for forliksrildet pii ny

a)niir deter giitt ett iir, b) hvis motparten pii forhand har samtykket, eller c) hvis nemndbehandling som nevnt i annet ledd er avsluttet.

§ 6-12. Forliksrddets avgj11relser (I) Krav som er tvistegjenstand, avgj0I'es ved dom. Andre avgj0I'elser treffes ved beslutning.

(2) Utenom mmer treffer forliksrildets Ieder - eller forliksrildets sekretariat i henhold til forskrift etter domstolloven § 27 sjette ledd - de avgj0I'elser om saksbehandlingen som kan treffes av forberedende dommer etter § 19-2 annet ledd. Hvis det ikke er tvil om avgj0I'elsen, kan forliksrildets Ieder dessuten avsi dom etter § 6-4 tredje og fjerde ledd.

(3) I saker hvor det er tvist, skal dommen begrunnes. I begrunnelsen skal forliksrildet kort fork:lare hva saken gjelder, gjengi partenes piistander og redegj0I'e for de momenter forliksrAdet har lagt avgj0I'ende vekt pii ved avgj0I'elsen. Det er ikke oodvendig ii gjengi partenes piistander hvis disse er inntatt i rettsbok fra mmet som sendes ut sammen med dommen.

(4) Beslutninger som avslutter saken, skal henvise til den lovbestemmelse avgj0I'elsen bygger pa.

(5) Dommen skal avsies innen en uke etter at saken er tatt opp til doms.

§ 6-13. Sakskostnader (I) Erstatning for sakskostnader i forliksrAdet gis bare for f0lgende poster:

a) gebyr for behandlingen i forliksrAdet, samt gebyret for utleggsbegjreringen niir en sak behandles i forliksrAdet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,

b) reiseutgifter for parter med personlig mmeplikt, c) et bel13P inntil halvt rettsgebyr for utgifter til mme for parter uten personlig mmeplikt, d) et bel13P inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse

ellers, men inntil rettsgebyret dersom k:lageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og

e) et tillegg til belj3pene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift niir ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

(2) Krav om erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving (inkasso) regnes ikke som sakskostnader

etter denne paragrafen.

(3) Krav om erstatning fra staten etter § 20-12 for feil ved behandlingen i forliksnldet settes frarn for tingretten.

(4) Kongen kan gi forskrift om normalsatser for rettshjelp etter ferste ledd bokstav d.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 6-14. Rettsmidler motforliksrildets avgjBrelser (1) Dommer av forliksradet kan overpreves ved S0ksma! for tingretten etter reglene i kapittel 9 og 10. Fristen for stevning er en mimed. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen. Om forenklet stevning gjelder § 9-2 fjerde ledd.

(2) Anke er bare tillatt over avgjerelser om

a) sakskostnader, rettsgebyr eller salrerfastsettelse, eller b)endring av en dom i videre utstrekning enn § 19-8 eller § 19-9 tillater.

(3) Anken inngis til tingretten, som treffer ny realitetsavgjerelse om det som skal overpreves. Ferste ledd fjerde punktum om forenklet utforming gjelder tilsvarende for ankeerklreringen. Saken skal for 0Vfig behandles etter reglene for anke tillagrnannsrett over beslutninger.

(4) Det kan ikke begjreres oppfriskning mot forS0mmelser i forliksradet.

(5) Dommer av forliksradet kan gjenapnes ved begjrering til tingretten etter reglene i kapittel 31.

Kapittel 7. Utenrettslig mekling

§ 7-1. Avtole om utenrettslig melding (1) Partene kan for en rettslig tvist avtale utenrettslig mekling etter tvisteloven. Avtalen skal vrere skriftlig og angi at tvistelovens regler om utenrettslig mekling skal anvendes. En avtale inngatt fur tvisten er oppstatt, er ikke bindende for en forbruker.

(2) Partene kan nar som heist kreve meklingen avsluttet.

§ 7-2. Mekleren (1) Partene kan avtale hvem som skal vrere mekler, eller hvordan mekleren skal oppnevnes. Pa anmodning fra partene skal tingretten oppnevne en mekler fra rettens utvalg av rettsmek:lere. Artmodningen skal vrere skriftlig og undertegnet av begge parter. Den skal opplyse om hva tvisten gjelder. Avslar retten a oppnevne en mekler, kan partene i fellesskap anke beslutningen. § 29-3 tredje ledd gjelder ikke.

(2) Mekleren skal vrere upartisk og uavhengig av partene og kvalifisert for vervet. Mekleren skal uoppfordret opplyse om forhold som kan vrere egnet til a skape berettiget tvil om upartiskhet eller uavhengighet. For mekler som oppnevnes av retten, gjelder § 8-4 annet ledd tilsvarende.

(3) Med sarntykke av partene kan mekleren benytte en hjelper. Partene kan kreve at tingretten oppnevner hjelperen, som ikke beh0Ver atas fra domstolens utvalg av rettsmeklere. Annet ledd gjelder tilsvarende for hjelperen.

(4) Mekler og hjelper kan som vilklir for adelta i den utenrettslige meklingen kreve forskudd eller sikkerhet for sitt krav pa godtgjering etter § 7-4. For mekler og hjelper som oppnevnes av retten, kan Kongen gi nrermere regler ved forskrift.

§ 7-3. Gjennon!{11ringen av meklingen (1) Parten skal delta i meklingen selv eller vrere representert ved en person med fullmakt til a innga avtale om minnelig l0sning.

(2) Mekleren skal f0lge partenes avtale om framgangsmaten for meklingen sa langt det gir en forsvarlig behandling.

(3) I mangel av avtale om framgangsmaten bestemmer mekleren denne i samrad med partene. Det kao holdes ml'lter med partene hver for seg eller samlet. Mekleren skal opptre upartisk og virke for en minnelig l0sning. Mekleren kao sette fram forslag till0sning og gi uttrykk for styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske argumentasjon.

(4) Det skal fmes en protokoll over meklingen som viser hvem som deltar. Avgis det forklaring fra utenforstaende, skal det angis hvem det er. En part som setter fram et forlikstilbud, kao kreve dette protokollert.

(5) Meklingen avsluttes ved at det inngas minnelig avtale, ved at mekleren erklrerer at videre mekling anses uhensiktsmessig, eller ved at en eller begge parter erklrerer at de ikke l'lnsker fortsatt mekling. Det skal angis i protokollen at meklingen er avsluttet.

(6) § 8-6 om bevisforbud og taushetsplikt etter rettsmekling gjelder tilsvarende for utenrettslig mekling etter dette kapittel.

§ 7-4. Meklerens godtgj11ring (1) Mekleren og hjelperen har krav pa godtgjming for sitt arbeid. Hvis ikke annet er avtalt, er partene ansvarlige for like deler av kravene pa godtgjming.

(2) For mekler og hjelper som er oppnevnt av retten, kao det kreves at godtgjming skal fastsettes av retten. Kongen kao gi nrermere regler om godtgjming ved forskrift.

Kapittel 8. Mekling og rettsmekling ide alminnelige domstoler

I Minnelig 11/Jsning og mekling

§ 8-1. Minnelig l11sning av tvisterfor domstolene (1) Retten skal pa ethvert trinn av saken vurdere muligheten for a fil rettstvisten helt eller delvis l0st i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for l'IVfig taler imot en slik l0sning.

(2) For forliksradet skjer dette gjennom mekling etter reglene i § 6-8.

§ 8-2. Mekling (1) Mekling foregar ved at retten i rettsml'lte eller ved annen kontakt med partene ooker a Iegge grunnlaget for en minnelig ordning. Retten skal under meklingen ikke holde mmer med hver part for seg eller motta opplysninger som ikke kao gjmes kjent for alle berl'Jrte parter. Retten kan ikke sette fram forslag til l0sning, gi rad eller gi uttrykk for synspunkter som er egnet til a svekke tilliten til rettens upartiskhet.

(2) Kommer partene til enighet, kan forliket inngas som rettsforlik etter § 19-11.

II Rettsmekling

§ 8-3. Rettsmekling (1) Retten kan beslutte at det i stedet for eller i tillegg til mek:ling etter § 8-2 skal foretas rettsmek:ling etter §§ 8-4 til 8-6.

(2) Ved avgjmelsen legges det vekt pa partenes holdning til rettsmek:ling og mulighetene for a oppna et forlik eller en forenk:ling i saken. Det legges videre vekt pa om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmek:ling, tidligere mek:lingsforS&i!k eller andre forhold gjm rettsmek:ling betenkelig. Rettsmekling mot partenes vilje kan bare skje nar srerlige grunner tilsier det.

§ 8-4. Rettsmekleren (1) Rettsmek:ler kan va:re forberedende dommer i saken, en av domstolens evrige dommere eller en person fra utvalg av rettsmek:lere for domstolen. Retten kan med samtykke av partene oppnevne rettsmek:ler utenfor utvalget av rettsmek:lere. Med samtykke av partene kan retten ogsa oppnevne en hjelper for rettsmek:leren.

(2) For rettsmeklere og hjelpere gjelder samme krav til habilitet som for dommere. Oppnevning av rettsmek:ler eller av hjelper kan ankes pa grunnlag av inhabilitet.

(3) En hjelper og rettsmek:ler som ikke er dommer ved domstolen, skal ha en godtgjming som fastsettes av retten. Godtgjming fastsettes etter satsene for fri sakfmsel med mindre retten, partene og rettsmekleren eller hjelperen er blitt enige om noe annet. Kongen kan gi na:rmere forskrift om godtgjming.

(4) Domstollederen skal sette opp et utvalg av rettsmeklere. Domstoler kan ha felles utvalg. Plikten til a sette opp utvalg av rettsmek:lere gjelder ikke for H0yesterett. Medlernmene av utvalget bm samlet dekke den fagkyndighet som trengs ved rettsmek:ling for domstolen. Rettsmeklere i utvalget skal ha oodvendig kompetanse som mek:ler. Kongen kan gi forskrift om utvalg av rettsmek:lere, herunder krav til kvalifikasjoner.

§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling (1) Rettsmek:lingen foregar utenfor rettsmmer. Rettsmekleren bestemmer framgangsmaten i samrad med partene. Det kan holdes mmer med partene hver for seg eller samlet.

(2) Partene skal nwte selv under rettsmek:lingen og kan ha med prosessfullmektig.

(3) Rettsmek:leren skal opptre upartisk og Sli!ke a k:larlegge partenes interesser i tvisten med sikte pa en minnelig l0sning. Rettsmekleren kan peke pa forslag till0sning og dr0fte styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske argumentasjon.

(4) Rettsmek:leren bestemmer om, og i tilfelle i hvilket omfang, bevisfming skal skje under rettsmek:lingen. Bevisfuring finner ikke sted uten samtykke av partene ogden som i tilfelle skallegge fram bevis eller gi fork:laring.

(5) Rettsmekleren fmer en protokoll for rettsmeklingen som skal angi domstolen, tid og sted for mek:lingsmmet, sakens nummer, mek:ler, partenes og prosessfullmektigenes navn, om partene nwter personlig, og eventuelt hvem som mmer for dem. Det skal angis om det er avhmt vitner eller sakkyndige, og hvem det er. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve dette protokollert. Protokollen inngar i sakens dokumenter.

(6) Kommer partene til enighet, kan forliket inngas som rettsforlik, som skal fmes inn i protokollen for rettsmek:lingen. For evrig gjelder § 19-11 annet til fjerde ledd tilsvarende.

§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt

(1) Partene kan verken i samrne eller annen sak gi parts- eller vitneforklaring om det som kom fram under rettsmeklingen. De er likevel ikke avskaret fra a gi opplysninger om konkrete bevis som det ble opplyst om, og som ikke er kommet fram pa annen mate, eller om forslag til minnelig lesning som er protokollert etter § 8-5 femte ledd. De skal i annen samrnenbeng bevare tausbet om forhold som ble meddelt under forutsetning om tausbet.

(2) Rettsmeklere og andre enn de som omfattes av fmste ledd, plikter a bevare tausbet om det som foregikk under rettsmeklingen. De kan likevel forklare seg om en avtale er i samsvar med det partene var enige om under rettsmeklingen.

§ 8-7. Viden saksbehandling hvis enighet ikke oppntis (1) Dersom saken ikke avsluttes under meklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen. Retten skal sa langt mulig Slilke a unnga at forgjeves rettsmekling forsinker framdriften i saken.

(2) En dommer som har va:rt rettsmekler i saken, kan bare delta i den videre behandling av saken hvis partene ber om det, og dommeren selv finner det ubetenkelig. Domstolloven § 109 far ikke anvendelse ved skifte av dommer.

Tredje del- Behandlingen i ferste instans

Kapittel 9. Allmennprosess

I Aliment

§ 9-1. Virkeomrtide

Kapitlet gjelder for behandlingen i tingretten og for behandlingen i lagmannsretten nilr lagmannsretten er fursteinstans.

II Saksforberedelsen

§ 9-2. Sak reises. Stevningen (1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi

a) domstolen, b) navn og adresse pa parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c)det krav som gjmes gjeldende, og en pastand som angir det domsresultat sakS0keren krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet, e) de bevis som vii bli flilrt, f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan vrere tvil om dette, og g) sakS0kerens syn pa den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan fa betydning for

behandlingen. (3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, pastand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal vrere slik angitt at sakS0kte kan ta stilling til kravene og forberede saken. SakSiilkerens argumentasjon skal ikke ga Ienger enn det som er oodvendig for a ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for a vurdere sin domsmyndighet og gi de oodvendige opplysninger for a fa den forkynt og for a fa kontaktet partene.

(4) Reises sak for a fa overpmvd dom i forliksradet eller tvistenemndsvedtak som f'ar virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig a oversende avgjerelsen til retten og angi at den 0nskes overprmd, den endring som kreves, og hva som menes a vrere feil ved avgjerelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjerelsen. For tvangsvedtak som retten prmer etter kapittel 36, gjelder § 36-2 ferste ledd for hvordan sak reises.

§ 9-3. Skriftlig tilsvar (I) Hvis ikke retten bestemmer at tilsvar skal avgis i rettsmlirte etter § 9-5, skal saks0kte gi skriftlig tilsvar eller et muntlig tilsvar som retten setter opp skriftlig, jf. § 12-1 annet ledd. Retten skal fastsette en frist, som normalt ber vrere tre uker, for saks0kte til a inngi eller fa satt opp tilsvaret. Retten skal gi rwdvendig veiledning om hva tilsvaret rna inneholde, og om konsekvensene av at tilsvar ikke avgis innen fristen eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal saksekte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjeres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken.

(3) Tilsvaret ber angi

a) saksektes pflstand, som angir det domsresultat saks0kte krever, b) den faktiske og rettslige begrunnelse for pflstanden, c) de bevis som vii bli fert, og d) saksektes syn pa den videre behandling av saken.

(4) Saksektes argumentasjon skal ikke ga Ienger enn det som er rwdvendig for a gi et tilstrekkelig grunnlag for den videre saksforberedelse.

§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling (I) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for a oppna en rask, prosessekonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten Iegge opp en plan for den videre behandlingen etter dr0fting med partene og herunder fastsette frister og treffe rwdvendige beslutninger. Dette omfatter

a) om det her gjennomferes rettsmekling eller melding i rettsmme, b)om saken ber behandles etter srerlige regler, c) om rettsmmer skal hoides under saksforberedelsen, og om det kan vrere hensiktsmessig a avgjere

saken etter et slikt rettsmme, d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjerelsesgrunnlaget, e) om behandlingen av saken ber deles opp, f) gjennomgaelse av bevisfuringen - herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse

av bevis, om bevis skal sikres, og om det ber oppnevnes sakkyndig, g) om sluttinnlegg skal inngis, h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis srerlige grunner gjer det rwdvendig kan settes til et

tidspunkt senere enn seks maneder etter at stevning ble inngitt i saken, i) om det skal vrere fagkyndige eller alminnelige meddommere, og j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Dr0fting etter annet ledd skal skje i rettsmlirte, som kan vrere et fjernnwte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller dr0fting i rettsmlirte apenbart er urwdvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller ta den rwdvendige avklaring pa annen mate.

§ 9-5. Retts11111ter under saksforberedelsen (1) Nilr det ikke skal avgis skriftlig tilsvar, skal tilsvar avgis i rettsnwte under saksforberedelsen som partene innkalles til etter § 13-2.

(2) I rettsmmet skal sakS0kte i samsvar med § 9-3 annet ledd ta stilling til det framsatte krav og rettens domsmyndighet. Plan for den videre behandling av saken dr0ftes og fastsettes etter reglene i § 9-4.

(3) Dersom det er oodvendig eller hensiktsmessig for den videre saksforberedelse, kan det holdes andre rettsm0ter enn etter fmste ledd og § 9-4 tredje ledd. Slike rettsm0ter kan va:re fjernm0ter. Skal retten under hovedforhandlingen settes med meddommere eller med mer enn en fagdommer, kan det besluttes at dette ogsii skal gjelde rettsnwter under saksforberedelsen.

(4) Retten kan avsi dom etter forhandlinger i rettsnwte under saksforberedelsen om den har et forsvarlig grwmlag for det og partene har samtykket i slik behandling.

§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjllrelser om saksbehandlingen (1) Partene skal gis adgang til a uttale seg om forhold av betydning for avgjmelser om saksbehandlingen.

(2) En part rna sette fram innsigelser mot prosesshandlinger sa snart parten har mulighet for det. Settes innsigelsen fram senere, kan den bare gjmes gjeldende hvis parten ikke var kjent med at det var grwmlag for a gjme innsigelse, og det vii va:re urimelig om den ikke kan pilberopes.

(3) Avgjmelser om saksbehandlingen, herunder om saken skal avvises eller heves, skal treffes sa tidlig som mulig under saksforberedelsen. Dersom sammenhengen med de krav som skal avgjmes i saken, eller andre forhold tilsier det, kan saksbehandlingsspmsmwet behandles og avgjmes som ledd i hovedforhandlingen. Er det klart grwmlag for det, kan retten frifinne sakSl'lkte uten a ta stilling til et tvilsomt spmsmw om avvisning.

(4) Avgjmelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes etter skriftlig behandling. Muntlig forhandling holdes nilr hensynet tillovens formal om rettferdig og forsvarlig behandling tilsier det. Den muntlige behandling kan begrenses til sa:rlige spmsmw.

§ 9-7. Avgjllrelse ved enighet mellom partene (1) Er partene enige om et krav, og enigheten er bindende for retten etter § 11-2, avgjmes kravet straks pa dette grwmlag. Avgjmelsen av kravet kan utsta til 0Vfige avgjmelser i saken om ikke hensynet til noen av partene taler mot det, og en slik utsettelse ellers er hensiktsmessig.

(2) Det er ikke til hinder for avgjmelse etter fmste ledd at partene er uenige om sakskostnader for behandlingen av kravet.

§ 9-8. Forenklet domsbehandling (1) Hvis det er klart at et krav som er fremmet, ikke for noen del kan gis medhold, eller det er klart at innsigelsene mot kravet i sin helhet er uholdbare, kan retten etter begja:ring avgjme kravet ved dom etter forenklet domsbehandling. Retten behandler bare en begja:ring om forenklet domsbehandling nilr den finner grunn til det. Rettens beslutninger om slik behandling kan ikke ankes.

(2) Forenklet domsbehandling kan fume sted nilr som heist under saksforberedelsen. § 9-6 fjerde ledd tar tilsvarende anvendelse.

(3) Dommen kan ankes etter reglene for ordina:re dommer. Anken kan avgjmes etter § 29-12 annet ledd.

§ 9-9. Behandlingvorm og avgjt~relsesgrunnlag (1) Sakens tvistegjenstand avgjmes etter muntlig behandling ved hovedforhandling etter § 9-14 eller skriftlig behandling etter annet ledd om ikke avgjmelsen treffes etter § 9-5 fjerde ledd, § 9-7 eller § 9-8. I saker som skal avgjmes etter hovedforhandling, inngar skriftlige redegjmelser etter tredje og fjerde ledd i avgjmelsesgrunnlaget.

(2) Partene kan med rettens samtykke avtale at avgjmelsen skal treffes pa grunnlag av skriftlig behandling eller av en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsnwte. Samtykke kan bare gis hvor det vii gi en mer effektiv og proseSS0konomisk behandling.

(3) Dersom saken reiser srerlig kompliserte rettslige eller faktiske spmsma!, kan retten fastsette at partene skat inngi skriftlige redegjmelser for disse avgrensede spmsma!ene. Slike skriftlige redegjmelser kan bare kreves hvis det er oodvendig for a ta et vesentlig sikrere avgjmelsesgrunnlag, og proseSS0konomiske hensyn ikke taler mot det. Det kan treffes namnere bestemmelser om form og omfang av redegjmelsene. Hvis en part motsetter seg a gi skriftlig redegjmelse etter dette ledd, avgjmes spmsma!et ved kjennelse.

(4) Retten kan i saker med et uoversiktlig faktisk forhold pa!egge saksekeren ainngi en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjmelse for det faktiske forhold eller deter av dette. Saks0kte plikter a gi et svar med angivelse av hvilke deter av den faktiske beskrivelse som aksepteres, og hvilke deter som ikke godtas. Om det siste skal det kort angis det faktiske forhold saksekte mener er det riktige. Retten kan oppfordre partene til a samarbeide om redegjmelser etter denne bestemmelsen.

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg (1) Saksforberedelsen avsluttes to uker fm hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den piistand, de piistandsgrunnlag og de rettsregler som piiberopes, og de bevis parten vii fure. Med sluttinnlegget skal fulge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

§ 9-11. Forberedelse av hove4forhandlingen (1) Retten innkaller partene til hovedforhandlingen, jf. § 13-2.

(2) Etter at saksforberedelsen er avsluttet, skal retten S0Tge for a klarlegge hvordan hovedforhandlingen skat gjennomfmes. Dette omfatter blant annet presentasjonsmliten av tvisten, tidspunkt og gjennomfmingsmate for forklaringer, spmsma! om befaring og lengden av ulike innlegg under forhandlingene. I oodvendig utstrekning skal retten drl!fte gjennomfmingen med partene. Retten kan fastsette tidsrammer for partenes innlegg, partsforklaringer og annen bevisfming dersom tidsrammer er forsvarlig og hensiktsmessig.

Ill Hovedforhandlingen

§ 9-12. Rettens sammensetning under hovedforhandlingen (1) I tillegg til fagdommeren eller fagdommerne settes retten under hovedforhandlingen med to meddommere dersom en av partene krever det eller retten finner det 011Sk:elig.

(2) Meddommerne skal vrere fagkyndige om hensynet til forsvarlig behandling av saken tilsier det.

(3) De fagkyndige meddommerne oppnevnes slik at de har fagkyndighet tilpasset saken. Det kan oppnevnes meddommere med ulik fagkyndighet. Som meddommer med juridisk kyndighet kan bare

oppnevnes en person som begge parter bar foreslatt.

(4) Domstollederen i tingretten kan beslutte at retten under hovedforhandlingen skal settes med mer enn en fagdommer dersom

a) saken reiser sa:rlig kompliserte faktiske eller rettslige spmsmiLI, eller andre forhold tilsier det, eller b) partene bar avtalt en slik behandling og etter avtalen bar frafalt retten til aoke og sakens

tvistegjenstand Jigger over grensen for aoke tillagmannsrett etter § 29-13. (5) Dersom tingretten skal settes med mer enn en fagdommer, deltar tre fagdommere. Skal det ogsa vrere med meddommere, settes retten med to fagdommere og tre meddommere. Dommerfullmektiger kan ikke delta i avgjmelsen av en sak som settes med mer enn en fagdommer. Er det frerre faste fagdommere ved domstolen enn det antall som skal delta i behandlingen av saken, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Domstollederen avgjm hvem som skal vrere rettens Ieder.

0 Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. I juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

§ 9-13. Styringen av hove4forhandl.ingen (I) Ved apningen av hovedforhandlingen kontrollerer retten at det er lagt til rette for at forhandlingene kan forega slik som fastsatt under saksforberedelsen, og slik hensiktsmessig saksavvikling tilsier.

(2) Retten skal SlMge for at hovedforhandlingen skjer konsentrert og forsvarlig uten Ull0dig tidsspille for retten, parter, vitner og sakkyndige. Forhandlinger om forhold som er uten betydning for saken, skal nektes. Det samme gjelder Ull0dige gjentakelser, Ull0dig omfattende behandling og ellers for spmsmiLI som er tilstrekkelig drl'lfiet. Hvis det er avtalt eller fastsatt tidsrammer for innlegg eller bevisfming, paser retten at disse holdes og kan foreta oodvendige avskjreringer.

§ 9-14. Muntlig hovedforhandl.ing (I) Hovedforhandlingen er muntlig og bevisfmingen umiddelbar etter § 21-9.

(2) Kravet om muntlighet er ikke til hinder for at part, vitne, sakkyndig eller prosessfullmektig framlegger og viser til hjelpedokumenter til sWtte for sin redegjmelse. Slike hjelpedokumenter skal ikke utgjme bevis i saken uavhengig av den redegjmelse de skal vrere til sWtte for. De skal heller ikke ha karakter av skriftlig prosedyre. Hvis motparten pa grunn av hjelpedokumentets kompleksitet eller omfang har behov for a sette seg inn i det fm det gjennomglts, rna dokumentet legges fram sa tidlig at motparten bar den oodvendige tid til dette. Legges det ikke fram i tide, kan det nektes brukt hvis bruken ellers ville fme til en forsinkelse av framdriften i saken. § 9-16 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 9-15. De enkelte ledd i hovedforhandl.ingen (I) Pastander, pastandsgrunnlag og bebudet bevisfming klarlegges av retten.

(2) Saks0keren gir en konsentrert saksframstilling med gjennomgaelse av dokumentbevis og andre bevis som ikke skal gis gjennom forklaringer eller befaring.

(3) Saks0kte gis anledning til aframstille sitt syn. Innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer.

(4) Partene avgir forklaring. Nar ikke sa:rlige grunner tilsier noe annet, forklarer sakookeren seg fmst.

(5) Vitner avhlMes.

(6) Det foretas annen bevisfming, herunder avhlM av sakkyndige.

(7) Partene far ordet to ganger hver til avsluttende innlegg. Saks0keren f'ar ordet fmst hvis ikke retten av

smrlige grunner bestemmer noe annet.

(8) Retten kan fastsette en annen rekkef0lge for de enkelte ledd under hovedforhandlingen. Det kan bare skje bevisfuring etter partenes innlegg etter sjuende ledd hvis partene sarntykker eller i hovedforhandlingen far anledning til a argumentere for sitt syn pa denne bevisfmingen etter at den er foretatt. I smrlig omfattende saker kan retten fastsette at det skal forhandles om ett eller flere krav eller tvistepunkter av gangen, slik at aile eller flere av de enkelte ledd gjentas flere ganger.

(9) Dersom det under hovedforhandlingen ikke er mulig a fme bevis partene har krav pa blir fmt, kan retten, om det gir en forsvarlig behandling, gjennomfme hovedforhandlingen slik at bare denne bevisfmingen og argumentasjon til den gjenstar. Den videre behandling skjer i rettsmme om ikke partene sarntykker i at de skal gi skriftlige innlegg.

(10) Dersom skriftlig materiale utgjm vesentlige deler av avgjmelsesgrunnlaget, kan retten bestemme at partene i stedet for innlegg etter annet og tredje ledd skal holde hovedinnlegg, med gjennomgaelse av saken og med faktisk og rettslig argumentasjon, umiddelbart etter klarlegging etter fmste ledd. Ved avslutningen av forhandlingene f'ar partene da ordet til et kortere innlegg hver, som skal begrenses til det som kom fram i den annen parts innlegg og den etterf0lgende bevisfming.

§ 9-16. Endring i krav, pltstand, pltstandsgrunnlag og bevis (1) Etter avsluttet saksforberedelse kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide pastanden til et framsatt krav, sette fram et nytt pastandsgrunnlag eller tilby nye bevis med mindre det skjer fm hovedforhandlingen og er foranlediget av motpartens sluttinnlegg, eller retten tillater det. Slik tillatelse skal gis n8r

a) parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere, og det vii vrere urimelig a nekte endringen,

b) motparten har tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, a ivareta sine interesser etter endringen, eller c) nektelse vii kunne pafme parten et urimelig tap.

(2) Retten kan, selv om vilkarene etter fmste ledd ikke er oppfylt, tillate endring pa det vilk8r at parten pa!egges a godtgjme motpartens merutgifter ved at endringen skjer etter fristen for endringer, dersom ikke andre vesentlige hensyn for motparten taler mot dette.

(3) Retten kan, selv om det ikke nedlegges protest mot endring etter fmste ledd, nekte endring n8r hensynet til sakens framdrift eller andre tungtveiende forhold tilsier at endring ikke bm tillates. Nektelsen skal ikke vrere urimelig.

§ 9-17. Saken tas opp til doms.. Fortsatteforhandlinger (1) Nar saken i eller etter hovedforhandling er klar til avgjmelse, erklrerer retten at saken tas opp til doms.

(2) Viser det seg etter at saken er tatt opp til doms, at det er oodvendig med ytterligere forhandlinger for a fa et forsvarlig avgjmelsesgrunnlag i saken, skal retten smge for dette.

Kapittel 10. Smakravprosess

§ 10-1. Hovedregel og virkeomrtide (1) Smakravprosessen er den ordinrere behandlingsmaten for sma krav i saker for tingretten, med smrlig vekt pa at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten.

(2) Ved smakravprosess behandles

a) aile saker hvor tvistesummen er under kr 125 000, b) saker med tvistesum pa kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter

smiikravprosess, og retten beslutter dette, og c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten firmer at smiikravprosessen vii va::re forsvarlig

og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling. (3) Ved smiikravprosess behandles likevel ikke

a) gruppeS0ksm31 etter kapittel 35, b) saker etter spesialprosess med mindre deter bestemt i vedkommende lov, c) S0ksm31 om rettsforhold hvor partenes riidighet er begrenset, jf. § 11-4, eller d) saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete

tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling oodvendiggjm behandling ved allmennprosess. (4) Tvist om en sak skal behandles ved smiikravprosess, avgjmes ved kjennelse. Treffes det uten sakSI'Jkerens samtykke avgjmelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved smiikravprosess, kan sakS0keren frafalle saken uten a oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader.

§ 10-2. Saksforberedelsen (I) §§ 9-2, 9-3 og 9-6 til 9-8 gjelder tilsvarende.

(2) Retten skal gjennom kontakt med partene og ved oodvendig veiledning etter § 11-5 Iegge sa::rlig vekt pa raskt a bringe pa det rene om det er ytterligere som bm foretas under saksforberedelsen, og om det kan va::re grunnlag for en minnelig ordning.

(3) Partene plikter innen en uke fm rettsmmet etter § 10-3 a varsle om bevis og sende inn dokumentbevis som ikke tidligere er varslet eller innsendt. Partene kan innen samme frist avgi skriftlige utredninger niir sa::rlige grunner taler for det.

§ 10-3. Muntlig sluttbehandling (1) Retten innkaller til rettsmme til sluttbehandling av saken. Niir det er ooskelig av proseSS0konomiske hensyn, kan retten gi samtykke til at partene gjm avtale om at behandlingen i stedet skal va::re skriftlig.

(2) Rettsm0tet kan holdes som fjernmme. I innkallingen gir retten den oodvendige orientering om gjennomfmingen og kan sette tidsrammer for rettsmmet. Bare hvis sa::rlig sterke grunner foreligger, kan rettsmmet vare mer enn en dag. (3) Retten settes med to fagkyndige meddommere niir det er satt fram krav om det innen en uke etter rettens mottak av tilsvar, og deter ooskelig av hensyn til en forsvarlig behandling. § 9-12 tredje ledd fmste og annet punktum gjelder tilsvarende.

(4) Rettsm0tet er muntlig. § 9-14 annet ledd fmste til femte punktum gjelder tilsvarende. Bevisfmingen er umiddelbar med de presiseringer som f0lger av femte ledd.

(5) Ved apningen av rettsmmet kontrollerer retten at det er lagt til rette for at forhandlingene kan forega pa en hensiktsmessig mate. § 9-15 gjelder tilsvarende, men retten kan forenkle behandlingen slik at oodvendig konsentrasjon oppniis. Bevis gjennomgiis og fmes bare sii langt det er grunn til det ut fra en avveining av hensynene til forsvarlig og proseSS0konomisk behandling. Eventuelle skriftlige utredninger inngiir i avgjmelsesgrunnlaget.

(6) FjernavhlM kan foretas hvis ikke retten fmner det piikrevd at forklaringen gis direkte i rettsmmet. § 21-10 og § 21-11 fmste ledd bokstav a og c gjelder ikke.

(7) §§ 9-17 og 16-4 gjelder tilsvarende.

§ 10-4. Dommen (1) Hvis ikke saken avsluttes pii annen mirte, ska1 den normalt va:re avsluttet med dom innen tre miineder etter at stevning ble inngitt.

(2) I saker som behandles muntlig, avsies dommen ved rettsmmets avslutning hvis dommeren finner grunnlag for det. Ellers avsies dommen innen en uke etter at partene er meddelt at den er tatt opp til doms.

(3) Dommen kan avsies ved rettsmmets avslutning selv om bare domsslutningen er utformet skriftlig. I sii fall redegjm dommeren muntlig for hovedpunktene i begrunnelsen. Dommen skrives ut innen en uke og meddeles partene.

(4) Dommen skat kort forklare hva saken gjelder, gjengi partenes piistander og piistandsgrunnlag og redegjme for de momenter som retten har lagt avgjmende vekt pa. § 19-6 fjerde og femte ledd gjelder ikke.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 10-5. Sakskostnader (1) Erstatning for sakskostnader gis bare for disse poster:

a) partens reise til rettsmme, b) rettsgebyr, c) bevisfuring som ikke anses UIWdvendig eller uforholdsmessig, og d) rettshjelp og fagkyndige meddommere.

(2) Nlir det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter fmste ledd bokstav d bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2 500 og aldri mer enn kr 25 000. Merverdiavgift av kostnad som er erstattet etter fmste punktum, kan erstattes niir ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.

(3) En part som apenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenma:le, kan bli paJagt ansvar for sakskostnader uten de begrensninger som f~<liger av fmste og annet ledd. Det samme gjelder for kostnader parten ved forS0I"nmelig forhold har plif0I"t motparten.

(4) For kostnader ved anke gjelder ikke fmste og annet ledd.

§ 10-6. Anke

Dommen kan ankes etter reglene for dommer i allmennprosess. Anken kan avgjmes etter § 29-12 annet ledd.

Fjerde del - Generelle bestemmelser

Kapittel11. Grunnlaget for rettens avgjerelser, veiledning og saksstyring

§ 11-1. Gnmnlagetfor rettens avgjerelser (1) Avgjmelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i smiikravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes pa grunnlag av behandlingen i rettsmmet. Skriftlige redegjmelser innglir i

avgj0relsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i Ioven.

(2) Andre avgj0relser treffes pa grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsnwter.

(3) Retten kan ikke bygge avgj0felsen pa et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til a uttale seg om. Retten rna i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om oodvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.

§ 11-2. Rettensforhold til pattenesprosesshandlinger (1) Retten kan bare avgj0re de krav som er reist i saken. Avgj0relsen rna ligge innenfor rammen av de piistander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge pa de piistandsgrunnlag som er paberopt. Piistandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin piistand pa.

(2) Partene har hovedansvaret for a S0rge for bevisf0ring. Retten kan S0rge for bevisf0ring hvis ikke partene motsetter seg dette. Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevissp0rsmiil.

§ 11-3. Rettens ansvarfor rettsanvendelsen

Retten skal, innen de rammer som f0lger av § 11-2 f0rste ledd, av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler. Den skal i samsvar med § 1-1 S0fge for et betryggende avgj0relsesgrunnlag for rettsanvendelsen. Dersom rettsanvendelsen ikke fullt forsvarlig kan belyses pa annen mate, kan retten bestemme at det skal f0fes bevis om rettssp0rsmiil, eller tillate partene a f0fe slike bevis. Retten bestemmer omfanget av bevisf0ringen og hvordan den skal gjennomf0res. Juridiske utredninger foranlediget av saken kan bare legges fram som bevis med samtykke fra aile parter.

§ 11-4. Unntak hvorpattenes rddighet er begrenset

I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven, administrative tvangsvedtak etter kapittel 36 og i andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes riidighet i ooksmiilet, er retten ikke bundet av partenes prosesshandlinger Ienger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgj0re de krav som er reist i saken.

§ 11-5. Rettens veiledningsplikt (1) Retten skal gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er oodvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Retten skal ooke a forebygge feil og skal gi den veiledning som er oodvendig for at feil kan rettes opp. For adgangen til a rette feil gjelder § 16-5.

(2) Retten skal i samsvar med tredje til sjuende ledd gi veiledning som bidrar til at tvisten far en riktig avgj0relse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler.

(3) Retten skal virke for at tvistesp0rsmiil blir klarlagt, og at partenes piistander og standpunkter til faktiske og rettslige sp0rsmiil blir klargjort.

(4) Retten kan oppfordre en part til a ta standpunkt til faktiske og rettslige sp0rsmiil som synes a vrere av betydning for saken.

(5) Retten kan oppfordre en part til a tilby bevis.

(6) Retten skal under sakens gang ta srerlig hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for veiledning.

(7) Retten rna utlwe sin veiledning pa en mate som ikke svekker tilliten til at den er upartisk. Retten kan ikke gi partene radom hvilket standpunkt de bro- innta til tvistespro-smM i saken, eller hvilke prosesshandlinger de bro- foreta.

§ 11-6. Rettensplikt til aktiv saksstyring (I) Retten skallegge en plan for behandlingen av saken og felge den opp slik at saken effektivt og forsvarlig kan bringes til avslutning.

(2) Retten kan sette frister for prosesshandlinger etter reglene i domstolloven § 140 og kapittel 8 og ellers treffe de avgjro-elser som er nedvendige for behandlingen.

(3) I enhver sak skal en forberedende dommer ha ansvaret for saksstyringen.

(4) I rettsmmer og radslagninger hvor retten har flere medlernmer, foretar rettens Ieder saksstyringen som Ieder av forhandlingene etter domstolloven § 123.

§ 11-7. Reaksjon ved IIUUiglende saksstyring (I) Domstollederen skal pase at plikten til aktiv saksstyring etter § 11-6 felges opp, og skal gi de nedvendige palegg for at mangler ved unnlatt eller for sen saksstyring rettes. En part kan kreve at domstollederen griper inn.

(2) Ved vesentlig tilsidesetting av plikter etter § 11-6 skal domstollederen overfro-e saken til en annen dommer eller overta den selv, dersom deter nedvendig av hensyn til en forsvarlig videre behandling.

(3) Domstollederens beslutning kan ankes. Ankedomstolen har samme adgang til a treffe bestemmelser om saksstyringen som domstollederen har etter fro-ste og annet ledd, og kan dessuten overfro-e saken til en annen domstol.

(4) Er domstollederen forberedende dommer eller inhabil av andre grunner, avgjro-es krav etter fro-ste ledd av overordnet domstol. Det sarnme gjelder pa begjrering fra en part hvis domstollederen ikke har truffet noen avgjro-else innen en maned etter at krav etter fro-ste ledd ble framsatt. Reglene om anke over beslutning etter tredje ledd gjelder tilsvarende.

Kapittel 12. Prosesskriv

§ 12-1. Generelt om prosesskriv (I) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmmer skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13.

(2) Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjrering om oppfriskning og begjrering om gjenapning ved personlig oppmme i retten. For andre prosessfullmektiger enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammme for retten ikke Jar seg gjro-e eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhro-. § 21-10 annet ledd gjelder tilsvarende.

(3) Dersom en ansatt ved domstolen som ikke er dommer, yter bistand som nevnt i annet ledd, bro­ prosesskrivet forevises en dommer fro- det undertegnes.

(4) En dommer som har gitt bistand etter annet ledd, kan ikke delta i den videre behandling av saken.

§ 12-2. Utforming avprosesskriv (1) Prosesskriv skal nevne

- domstolen, - sakens nummer, -partene, - prosessfullmektigene og - bilag som f0lger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter § 14-4.

(2) Prosesskriv skal va:re undertegnet.

(3) Prosesskriv skal tjene til a klarlegge tvistespmsmwene og redegjme for partenes syn pa behandlingen av saken.

(4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas.

§ 12-3. Innsending avprosesskriv (I) Prosesskriv med bilag sendes til retten.

(2) Mellom parter som er representert ved advokat, skal prosesskriv med bilag sendes direkte til motparten samtidig som det sendes til retten.

(3) Blir prosesskriv med bilag sendt som papirdokument, skal det sendes sa mange eksemplarer at retten kan beholde ett.

§ 12-4. Forkynnelse avprosesskriv

Retten smger for at prosesskriv som innleder en sak, bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjmelse, forkynnes for motparten.

Kapittel 13. Rettsmeter og rettsbeker

I Rettsm111ter

§ 13-1. RettsmtJter og.DemmBter (1) Partenes innlegg og kommunikasjon med retten skal skje i rettsm0te nar det ikke skjer i prosesskriv.

(2) Med fjernm0te menes et m0te der ikke aile deltakerne er tilstede, men deltar ved hjelp av fjernm0teteknikk.

(3) Rettsmmer kan helt eller delvis holdes som fjernm0ter nar a) det er sa:rskilt bestemt, eller b) partene samtykker i at rettsm0tet holdes som fjernm0te.

(4) Kongen kan gi na:rmere forskrift om fjernm0ter.

§ 13-2. Innkalling avparter til rettsmtJte (I) Retten forkynner innkalling til rettsm0te for parter med personlig m0teplikt. Det samme gjelder hvis det vii bety frava:r i saken at parten uteblir. Til andre rettsm0ter varsles partene pa den maten retten finner

hensiktsmessig.

(2) Parter med advokat som prosessfullmektig innkalles ved advokaten. Retten innkaller parter uten advokat direkte. Det skal gis minst to ukers varsel med mindre srerlige hensyn tilsier en kortere frist.

(3) Retten innkaller parter med personlig nwteplikt direkte, selv om parten har advokat. En part som er innkalt i samsvar med annet ledd, kan pillegges amete personlig med den varselfrist som gjelder for vitner etter § 13-3 annet ledd.

(4) Innkallingen skal angi saken og formillet med rettsmmet og gi parten de opplysninger som trengs for a overholde mmeplikten. Den skal kort opplyse om eventuelle regler om rrwtegodtgjming, og om virkningene av autebli.

§ 13-3. Innkalling av vitner og sakkyndige til retts11111te (1) Advokater S0rger for ainnkalle vitner deres part skal fme, om ikke retten bestemmer noe annet. Retten kan pillegge parten selv eller prosessfullmektig som ikke er advokat, aforeta innkallingen. I andre tilfeller innkaller retten vitnene. Da skal innkallingen forkynnes.

(2) Vitner skal om mulig gis en ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til en dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjm det pakrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhmes uten aforS0rnme viktige gjmemill. Vitner som befmner seg i ruerheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhm kan foretas, plikter arrwte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet. (3) Innkallingen skal inneholde opplysninger som bestemt for parter i § 13-2 fjerde ledd. For innkalling av vitner som har rett til anekte agi forklaring, gjelder ogsa § 24-3 annet ledd. (4) Sakkyndige som skal gi forklaring i rettsmli!le etter § 25-5 annet ledd, skal innkalles av retten ved forkynnelse med passende varselfrist.

§ 13-4. Gyldig jrtlVfN (1) Gyldig fravrer fra et rettsmli!le foreligger hvis sykdom eller andre hindringer utenfor vedkommendes kontroll gjm det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt arrwte. Det regnes ogsa som gyldig fravrer at en som ikke personlig er lovlig innkalt, var ukjent med rettsrrwtet uten akunne bebreides for dette, med mindre innkalling skjedde ved offentlig kunngjming etter domstolloven § 181.

(2) For en part regnes hindring som nevnt i fmste ledd fmste punktum ikke som gyldig fravrer nar parten har prosessfullmektig eller burde ha skaffet seg prosessfullmektig i tide, og det ikke er !Wdvendig av hensyn til sakens opplysning at parten nwter personlig.

(3) En part har ogsa gyldig fravrer dersom prosessfullmektigen er hindret ved forhold som nevnt i fmste ledd fmste punktum, og prosessoppdraget ikke i tide burde vrert overdradd til en annen.

(4) Den som har gyldig fravrer fra et rettsrrwte, skal straks gi retten melding om dette.

II Rettsbeker

§ 13-5. Ft1ring av rettsbok

I rettsmli!le skal det fmes rettsbok i samsvar med § 13-6. Forklaringer nedtegnes i rettsboken i den utstrekning deter bestemt i §§ 13-7 til 13-9.

§ 13-6. Rettsbokens innhold

(1) Rettsboken skal angi

a) domsto1en, tiden og stedet for mfiltet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og mfiltets tema, b) om partene mfilter personlig, hvem som mfilter for dem, og navnene pa vitner og sakkyndige, c) partenes pastander, d) de bevis som er gjennomgatt, e) begja:ringer og innsigelser om saksbehandlingen, og f) rettslige avgj0felser og palegg dersom disse ikke utferdiges som selvstendige dokumenter.

(2) Forhandlingens gang nedtegnes etter hvert. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve det inntatt i rettsboken.

(3) Nedtegning kan skje ved henvisning til tidligere rettsbok eller til vedlagte dokumenter. M0ter en part ved prosessfullmektig, kan retten kreve at de pastander og begja:ringer som settes fram, skal settes opp slik at de kan vedlegges rettsboken.

(4) Rettsboken undertegnes av rettens Ieder og protokollf0feren.

§ 13-7. Opptak av parts- og vimejorklaringer under hovedforhandling (I) Under hovedforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer.

(2) Opptak kan unnlates nar a) saken behandles etter reglene i kapittel 10, b) retten ikke har tilgjengelig oodvendig utstyr for opptak, eller c) forklaringene innf0fes i rettsboken, jf. § 13-8.

(3) Den som skal avh0fes, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

(4) Partene har samme rett til utian av opptak som til innsyn i rettens 0VI'ige prosessmateriale. Samme rett har den som har fatt sin forklaring tatt opp.

(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv foresta dette eller overlate det til partene.

(6) Opptaket arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi na:rmere forskrift om opptaket.

§ 13-8. Innfsring i rettsboken avforklaringer under hove4{orhandling (I) Under hoved- eller ankeforhandling for tingrett og lagmannsrett kan retten beslutte at hovedpunkter i parts- og vitneforklaringer skal innf0fes i rettsboken. Retten skal sa:rlig ta hensyn til framdriften i saken og om ressursbruken vii sta i et rimelig forhold til nytten ved en etterpmving av sakens avgj0felse.

(2) Retten avgj0f om innf0fing i rettsboken skal skje under avh0fet eller etter hovedforhandlingen. Nedtegningen gj0fes sa detaljert som retten finner grunn til. (3) Nedtegnede forklaringer sendes partene i saken senest samtidig med avgj0felsen som blir avsagt etter hovedforhandlingen.

§ 13-9. Parts- og vitneforklaringer utenfor hovedforhandling (1) Nar parter, vitner eller sakkyndige avgir forklaring utenfor hovedforhandling for a sikre bevis, skal det enten foretas opptak av forklaringen i samsvar med § 13-7 eller foretas innf0fing i rettsboken av forklaringen, som sa leses opp til vedtakelse. (2) Andre forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige innf0fes i rettsboken i den utstrekning retten firmer grunn til det.

Kapittel14. Offentlighet og innsynsrett

§ 14-1. Partenes innsynsrett (1) Partene har rett til innsyn hos domstolen i prosesskriv, rettsb0ker, rettsavgj0relser og andre dokumenter i saken og kan forlange kopi av dem eller fa dem tilsendt elektronisk. Mindrearige parter over 15 ar har samme rett til innsyn. Parter under 15 ar kan gis innsyn nar deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke gj0res kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

(2) Innsynsretten gjelder ikke for rettens interne dokumenter.

(3) Den som har et begrunnet behov i egen rettsstilling, har samme rett til innsyn som partene i saken.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 14-2. Allmennhetens innsynsrett (I) Allmennheten har rett til innsyn i rettsb0ker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgj0relser og sakskostnadsoppgaver etter § 20-5.

(2) I saker som ikke fullt ut behandles skriftlig, har allmennheten ogsa rett til innsyn i disse dokumentene:

a) sluttinnlegg etter § 9-10, b) innlegg etter § 9-9 annet til fjerde ledd, § 15-8 annet ledd, § 29-16 tredje til femte ledd, § 30-10

annet og fjerde ledd og § 30-13 annet ledd, c) bevis som er paberopt under muntlige forhandlinger eller i innlegg som nevnt i bokstav b, d) hjelpedokumenter etter § 9-14 annet ledd.

(3) Nar det er truffet realitetsavgj0relse eller avgj0relse om sakskostnader i sak som behandles fullt ut skriftlig, gjelder annet ledd tilsvarende.

§ 14-3. Unntakfra allmennhetens innsynsrett i rettsb11ker og rettsavgj11relser (1) Retten til innsyn i rettsavgj0relser gjelder bare sa langt det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse. Gjelder det et slikt forbud, er det rett til innsyn i avgj0relsens slutning om avgj0relsen ikke er eldre enn fern ar. Innsyn i rettsboken kan kreves hvis den ikke er fmt i rettsmllte for lukkede dllfer eller offentlig gjengivelse av den protokollerte forhandlingen eller rettsboken er forbudt.

(2) Nar det er betenkelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat a gi innsyn, eller nar det er grunn til a frykte at kunnskapen vil bli nyttet pa urettmessig vis, kan innsyn bare gis i domsslutningen. Det samme gjelder nar retten har gitt pwegg om hemmelighold.

§ 14-4. Unntakfra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter (1) Retten til innsyn i saksdokumentene gjelder ikke for

a) saker etter ekteskapsloven, b) saker etter barneloven, c) saker mellom personer som er eller har va:rt samboere, om fordeling eller tildeling av formuen, og d) saker etter denne lov kapittel 36.

Retten kan ved srerlige grunner beslutte at innsyn helt eller delvis skal gis. (2) Innsyn i saksdokumentene kan avslas nar

a) hensynet til statens forhold til en fremmed stat krever det, b) hensynet til privatlivets fred eller strengt personlige forhold krever det, c) sa:rlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vii vanskeliggj0re sakens opplysning, og det

derfor er pakrevd a nekte innsyn, eller d) i krigstid hensynet til militalre operasjoner eller militalre avdelingers sikkerhet eller andre sa:rlige

grunner krever det. Dersom det likevel gis innsyn, kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse.

(3) Retten skal nekte innsyn i bevis som kan kreves f0rt for lukkede d0rer etter kapittel 22 om

a) drifts- eller forretningshemmeligheter, b) opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, c) forhold undergitt lovbestemt taushetsplikt, d) rettsforhandlinger hvor det er gitt pillegg om hernmelighold, eller e) betroelser til sa:rlige yrkesutevere.

(4) Innsyn i psykiatriske erkla::ringer kan bare gis i den utstrekning det er fastsatt av Kongen i forskrift.

§ 14-5. Tidspunlaet for aUmennhetens innsynsrett (1) Retten til innsyn inntrer etter hvert som dokumentene mottas av retten. Det kan likevel ikke kreves innsyn i et bevis f0r deter paberopt pa en mate som er nevnt i § 14-2 annet ledd bokstav c. Nar saken behandles fullt ut skriftlig, inntrer ikke rett til innsyn i noen av dokumentene f0r saken er avgjort i instansen.

(2) Har en part krevd unntak fra innsynsrett, kan retten bestemme at avgj0relse av innsynsp0rsm8let skal utsta, men ikke Ienger enn til avsigelsen av den dom eller kjennelse som avgj0r saken. I tvilstilfelle b0r retten normalt Ia sp0rsm8let utsta til de muntlige forhandlingene. Er et bevis furt i apent rettsmme, kan retten ikke Ienger utsette avgj0relsen av innsynsrett etter denne bestemmelsen.

§ 14-6. Saksbehandling ved tvist om innsyn (1) Nar innsyn er begja::rt, skal retten ta stilling til om innsyn skal nektes

a) nilr en part motsetter seg innsyn, b) nilr det av hensyn til andre enn sakens parter kan gjelde regler om taushetsplikt eller taushetsrett.

(2) Retten til innsyn bed0rnmes i forhold til hvert enkelt dokument eller del av dokument.

(3) Avgj0relse om a nekte innsyn etter § 14-3 og § 14-4 annet til fjerde ledd treffes ved kjennelse. Avgj0relse om a nekte innsyn etter § 14-4 f0rste ledd treffes ved beslutning. Blir avgj0relsen anket, gis det ikke innsyn f0r anken er avgjort.

§ 14-7. Forskrift om innsyn

Kongen kan gi forskrift om gjennomf0ring av innsynsrett etter dette kapitlet.

Kapittel15. Forening av krav og seksmal. Partshjelp

§ 15-1. Flere krav (1) Saksekeren kan i en sak sette fram flere krav mot samme sakookte dersom

a) kravene h0rer under norsk domsmyndighet, b) domstolen er rett verneting for ett av kravene, og c) kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme

saksbehandlingsregler. Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten pa grunn av behandlingen av ett av kravene skal settes med meddommere eller flere fagdommere. Hvis saken da deles etter § 16-1, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de krav hvor dette er sa:rskilt begrunnet.

(2) Saksekte kan sette fram krav mot sak:S0keren dersom vilkarene etter fruste ledd bokstav a og c er oppfylt.

(3) Foretas endring etter fruste og annet ledd etter avsluttet saksforberedelse, gjelder i tillegg § 9-16.

(4) Nektes et krav behandlet i saken, og kravet h0rer under norsk domsmyndighet, skal kravet behandles som egen sak hvis parten begjrerer dette innen en frist som retten fastsetter. § 4-7 far tilsvarende anvendelse.

(5) For inndragning av nye krav i ankeinstansene gjelder §§ 29-4 og 30-7.

§ 15-2. Flere parter som saks11kere eUer saks11kte (1) Flere parter kan sak:S0ke eller sak:S0kes i en sak dersom

a) vilkarene i § 15-1 fruste ledd bokstav a til c er oppfylt, og b) ingen parter har innsigelser, eller deter sa nrer sammenheng mellom kravene at de h0r behandles i

samme sak. (2) Under saken kan en eller flere parter trekke inn krav mot tredjeperson dersom vilkarene i § 15-1 fruste ledd bokstav a og c og § 15-2 fruste ledd bokstav b er oppfylt.

(3) Retten kan nekte en part a trekke inn krav mot tredjeperson etter annet ledd nar dette i vesentlig grad vii forsinke eller vanskeliggjrue behandlingen av krav som allerede er gjort til gjenstand for S0ksmM. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder i tillegg § 9-16 tilsvarende.

(4) § 15-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Bestemmelsen gjelder ikke for ankeinstansen. Erververen av det formuesgode saken gjelder, kan likevel trekkes inn i ankesaken.

§ 15-3. Tredjeperson trer inn som part (I) Tredjeperson kan tre inn som part i en sak dersom

a) vilkarene i § 15-1 fruste ledd bokstav a og c er oppfylt, og b) tredjeperson vii nedlegge selvstendig pastand om det som er tvistegjenstand i saken, eller vii fremme

et krav som har sa nrer sammenheng med det opprinnelige kravet at det bru behandles i saken. (2) § 15-2 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 15-4. Framgangsnuite ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold

Endringer foretas ved prosesskriv eller i rettsmme. Foretas endringen ved prosesskriv, skal det for endringen fylle kravene til stevning, jf. § 9-2. Retten bestemmer da om det skal kreves tilsvar til endringen. Kreves tilsvar, far reg!ene for tilsvar og mangelfullt eller uteblitt tilsvar anvendelse.

§ 15-5. Forholdet meUomjlereparterpti samme side (1) Flere parter pa samme side i et S0ksmw betraktes i forhold til motparten som se1vstendige parter. Bevisf01'ingen tillegges betydning for aile parter.

(2) Dersom det rna gis samme dom for aile parter, kommer prosesshandlinger fra en part andre parter pa samme side til gode, selv om de strider mot deres prosesshandlinger.

§ 15-6. Forening av saker til feUes behandling

Saker som reiser 1ikeartede sp01'smill, og som skal behandles med samme sammensetning av retten og etter hovedsakelig de samme saksbehandlingsregler, kan forenes til felles behandling og til felles avgj01'else. § 4-7 annet ledd tar anvendelse.

§ 15-7. Partshjelp (1) Partshje1p skal tillates for

a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og b) foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave a frernme sa::rski1te interesser, i sak

som ligger innenfor deres formal og naturlige virkeomrade etter § 1-4. (2) Partshje1p rna erklreres i prosesskriv eller i rettsmme f01' saken er rettskraftig avgjort. Erklreringen skal angi det som er grunnlaget for partshje1pen. Den meddeles partene med frist for a bestride partshjelpen. Bestrides den, avgj01'es sp01'sm8let om retten til partshjelp ved kjennelse. En kjennelse som tillater partshjelp, kan ikke ankes. Avgj01'elsen er bare bindende for behandlingen i instansen. Inntil deter avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklrert partshjelp ut.0ve prosessuelle rettigheter etter tredje og fjerde ledd.

(3) Partshjelperen trer inn i saken slik den da star. Partshjelperen kan foreta prosesshandlinger til fordel for den parten stmten skjer til fordel for. Prosesshandlingene rna ikke stride mot partens.

(4) Nar grunnlaget for partshjelp er f01'ste ledd bokstav b, er partshjelperens prosessuelle rettigheter begrenset til ivaretakelse av de interesser organisasjonen eller organet har i de sp01'sm81 saken reiser. Partshjelperen kan ikke anvende rettsmidler mot avgj01'elsen av det krav som er reist i saken.

§ 15-8. Skriftlig innlegg til belysning av ollmenne interesser (1) Skriftlig innlegg til a belyse allmenne interesser som en sak reiser, kan gis av

a) foreninger og stiftelser innenfor rammen av deres formai og naturlige virkeomrade, eller b) et offentlig organ innenfor sitt ansvarsomrade.

(2) Innlegget gis ved prosesskriv. Retten kan ved kjennelse tilbakevise innlegget hvis det i form, omfang eller innholder darlig egnet til a belyse allmenne interesser i saken. Blir innlegget ikke tilbakevist, inngar det i avgj01'elsesgrunnlaget i saken og oversendes partene.

§ 15-9. Prosessvarsel (1) Hvis det er av betydning for en part a varsle tredjeperson om saken, kan parten varsle tredjeperson ved prosesskriv, som forkynnes. Prosesskrivet skal inneholde de oodvendige opplysninger om saken og grunnen til varslet.

(2) Er det av betydning for en som varsles etter f01'ste ledd, a varsle en annen, kan ogsa denne utferdige

varsel etter fmste ledd.

Kapittel16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler

I Oppdeling

§ 16-1. Oppdeling av forhandlinger og pddBmmelse (1) Retten kan bestemme at det skal forhandles sa:rskilt om ett eller noen av flere krav i saken eller om ett eller flere tvistepunkter for et krav.

(2) Retten kan avgjme sa:rskilt ett eller noen av flere krav i saken eller en del av ett krav. Avgjmelsen av erstatningskrav eller andre krav hvor omfanget er omtvistet, kan deles slik at avgjmelsen av omfanget utsettes. Hvis retten er enstemmig eller partene samtykker i det, kan den ogsa treffe sa:rskilt avgjmelse om

a) pastandsgrwmlag som ikke Ieder til avgjmelse av et krav, b) hvilket lands rett et krav skal bedmnmes etter.

(3) Avgjmes et krav sa:rskilt og motparten har fremmet et krav mot dette som ikke avgjmes samtidig, kan avgjmelsen ikke fullbyrdes uten at det er bestemt av retten. Retten kan sette som vilkflr for fullbyrdelse at det stilles sikkerhet.

II Omberammelse og utsettelse

§ 16-2. Omberammelse eller utsettelse av rettsnu~ter vedfravrer (I) En part som vii ha gyldig fravrer ved et rettsnwte, kan kreve at nwtet omberammes.

(2) Hvis en part har uteblitt fra et rettsnwte, og det er grunn til a tro at parten har gyldig fravrer, utsettes rettsmmet inntil fravrersgrunnen er avklart. Er det ikke grunn til a tro at fravreret er gyldig, avgjmes saken ved kjennelse eller dom etter § 16-9 eller § 16-10. Er vilkflrene for slik avgjmelse ikke oppfylt, og saken heller ikke kan fremmes til realitetsbehandling i partenes fravrer, berammes nytt rettsmme.

§ 16-3. Omberammelse i andre tilfeller (I) Retten kan omberamme rettsnwter nar det er oodvendig for a sikre forsvarlig behandling eller tungtveiende grunner ellers taler for det. Ved avgjmelsen skal retten Iegge vekt pa behovet for rask, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling.

(2) Ved omberammelsen skal det sa vidt mulig fastsettes ny tid for rettsmmet.

§ 16-4. Utsettelse under hovedforhandlingen (I) Blir det under hovedforhandlingen oodvendig a utsette saken, skal retten treffe beslutninger for den videre behandling av saken, slik at behandlingen blir minst mulig forsinket.

(2) I rettsmme etter utsettelse gjentas forhandlingene fra hovedforhandlingen sa langt det er oodvendig for a sikre et forsvarlig avgjmelsesgrwmlag.

Ill ForsBmmelser og fravmrsdom

§ 16-5. MangelfuU prosesshandling

(1) Har en prosesshandling mangler som kan avhjelpes, setter retten frist for retting og gir oodvendig veiledning med opplysning om f0lgene av at retting ikke foretas.

(2) En part som er sterkt a bebreide, gis adgang til retting bare hvis tungtveiende grunner taler for det.

(3) Rettes prosesshandlingen, regnes den som riktig fra det tidspunkt den fmst ble foretatt.

(4) En prosesshandling som fortsatt ikke oppfyller oodvendige vilklir for a foreta den, skal avvises eller tilbakevises med mindre mangelen skyldes forhold den annen part bm ha risikoen for.

§ 16-6. Unnlatt prosesshandling (1) Er en prosesshandling ikke foretatt i tide, og unnlatelsen betyr fravrer i saken etter § 16-7 eller § 16-8, kan parten ved oppfriskning etter reglene i §§ 16-12 til16-14 tillates aforeta prosesshandlingen og fortsette saken i samme stilling som fm forS0fnmelsen.

(2) Har retten grunn til a tro at unnlatelsen skyldes gyldig fravrer, skal parten gis adgang til a begjrere oppfriskoing fm det i tilfelle treffes avgjmelse etter § 16-9 eller § 16-10.

(3) Selv om unnlatelsen ikke betyr fravrer i saken, kan retten ved kjennelse nekte prosesshandlingen foretatt hvis et rettsml'lte rna utsettes eller saken vii bli vesentlig forsinket. Om endringer av saken etter avsluttet saksforberedelse gjelder § 9-16.

§ 16-7. Fristoversitting ogfristforelegg (1) Det betyr fravrer i saken at en part oversitter fristen for

a) betaling av rettsgebyr og nl'!dvendige sideutgifter etter rettsgebyrloven, b) sikkerhetsstillelse etter § 20-11, c) skriftlig tilsvar i S0ksma! etter § 9-3, d) anke eller andre rettsmidler, eller e)fmste innlegg i skriftlig ankesak etter § 29-16 femte ledd og § 30-10 fjerde ledd.

(2) Har en part unnlatt a foreta en annen prosesshandling som er av vesentlig betydning for motparten eller oodvendig for forsvarlig behandling av saken, kan retten ved forelegg til parten bestemme at det vii bety fravrer i saken om prosesshandlingen ikke foretas innen en bestemt angitt siste frist. Skal prosesshandlingen foretas etter krav fra motparten, utstedes fore!egg bare etter begjrering fra denne.

(3) Hvis plikten til aforeta prosesshandlingen blir bestridt, utstedes ikke fristforelegg fm plikten er bindende fastslatt.

(4) Fristforelegget forkynnes for den som har fristen, og meddeles i tillegg en part som har prosessfullmektig.

§ 16-8. M11tejrtiVfN (1) Det betyr fravrer i saken at en part ikke ml'lter ved

a) rettsml'lter for sluttbehandling av saken, eller b) rettsml'lte for muntlig tilsvar etter § 9-5 furste ledd.

(2) For andre rettsml'!ter kan retten hvis deter srerlig viktig at partene deltar, beslutte at det vii bety fravrer i saken om de ikke ml'lter.

(3) Hvis en part med personlig ml'lteplikt unnlater aml'lte, betyr det fravrer i saken selv om prosessfullmektigen ml'lter.

(4) Fmste til tredje ledd gjelder tilsvarende hvis en part

a) forlater m01:et uten rettens tillatelse, b) nekter a forhandle om det som er tema for m0tet, c) fratas ordet eller vises ut etter domstolloven § 133, eller d) i strid med piilegg etter § 3-2 ikke m0ter med prosessfullmektig.

§ 16-9. Avvisning vedjrava!t' (I) Har saksekeren fravrer i saken, og retten ikke gir oppfriskning, avvises saken. Skyides utfallet en annen grunn enn § 16-7 f0rste ledd bokstav a eller b, kan det heller ikke reises ny sak om kravet.

(2) Avvisning ved annen fravrersgrunn enn § 16-7 f0rste ledd bokstav d forutsetter at saksekeren er gjort kjent med f111lgene.

(3) F0rste og annet ledd gjelder tilsvarende ved fravrer av ankende part eller den som ellers har begjrert rettergangsskrittet.

§ 16-10. F1't1Vrersdom (I) Har saksekte fravrer i saken, og retten ikke gir oppfriskning, kan saken avgj0res ved fravrersdom. Fravrersdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medf0rer at saksektes riidighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fravrersdom avsies etter begjrering fra sakS111keren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge pa sakS111kerens pastandsgrunnlag etter § II-2 nar dette er meddelt saksekte og ikke framtrer som ilpenbart uriktig. § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksekte.

(3) Avgj0relser som avviser eller forkaster en begjrering om fravrersdom, treffes ved kjennelse.

(4) F0rste til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravrer hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.

§ 16-11. Rettsmidler nwt avgj11relser etter§ 16-9 og § 16-10 (I) En avvisningskjennelse eller fravrersdom kan angripes ved begjrering om oppfriskning.

(2) Har retten samtidig forkastet en begjrering om oppfriskning, kan avgj0relsen i stedet ankes med pastand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles etter reglene for anke over kjennelser.

(3) Sakskostnadsavgj0relsen kan ankes srerskilt etter § 20-9 tredje ledd.

§ 16-12. Vilktirene for oppjriskning (I) Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravrer etter annet ledd og ikke kan bebreides for a ha unnlatt a S111ke fristen forlenget eller rettsm01:et omberammet i tide. Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, skal oppfriskning dessuten gis niir avgj0relsen er avsagt med urette.

(2) Det er gyldig fristoversitting niir hindringer utenfor partens kontroll gj0r det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt a foreta prosesshandlingen i tide. Om gyldig m111tefravrer gjelder § 13-4.

(3) I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville vrere urimelig a nekte parten videre behandling av saken pa grunn av forS111mmelsen. Ved avgj0relsen legges srerlig vekt pa forS111mmelsens karakter, partens interesse i a foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.

§ 16-13. Fristenfor i1 begjrere oppfriskning (1) Oppfriskning kan begjreres fiM retten har avsagt kjennelse om avvisning etter § 16-9 eller fravrersdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgj0felsen etter § 16-11.

(2) Fristen for a begjrere oppfriskning er en maned.

(3) Foreligger ikke avgj0felse etter § 16-9 eller § 16-10, l0per fristen fra forS~Mnmelsen.

(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, l0per fristen fra avgj0felsen er forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter reglene i dette kapittel.

§ 16-14. Behandlingen av begjrering om oppfriskning (1) Begjrering om oppfriskning avgj0fes av den domstol saken vii hiMe under om begjreringen tas til felge. Begjreringen rna grunngis, og behandles for 0Vfig etter reglene for anke over kjennelser sa langt disse passer. Samtidig rna den forSIMnte prosesshandlingen foretas hvis dette er mulig.

(2) En kjennelse som tillater oppfriskning, kan bare ankes pa grunn av feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen.

IV Stansing

§ 16-15. Virkning av stansing (1) Ved stansing avbrytes behandlingen midlertidig, og frister opphiMer a l0pe. Prosesshandlinger kan bare foretas med rettens samtykke.

(2) Stansing er ikke til hinder for at retten avgjiM krav der forhandlingene er avsluttet fiM stansingen.

(3) Stansing gjelder hele saken om ikke retten begrenser den til de krav stansingsgrunnen gjelder, i samsvar med § 16-1 om oppdeling av saken.

(4) Virkningen av stansing opphiMer nar retten har truffet avgj0felse om a bringe saken i gang.

§ 16-16. Stansing etter Ioven (1) Saken stanser fra det tidspunkt

a) domstolens virksomhet avbrytes av krigstilstand eller av andre grunner, b)en part eller stedfortreder diM, eller c) sakS0kerens bo blir tatt under konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngar i bomassen.

(2) En sak som er stanset etter f0fste ledd bokstav a, bringer retten i gang nar domstolen trer i funksjon. En sak som er stanset etter furste ledd bokstav b og c bringer retten i gang pa begjrering fra rette vedkommende eller motparten.

§ 16-17. Avtalt stansing (1) Partene kan en gang under sakens behandling avtale stansing i minst seks maneder. Avtalen tar virkning nar retten har mottatt den. (2) Retten bringer saken i gang pa begjrering fra en part.

§ 16-18. Stansing i andre tilfeUer

(1) Retten kan stanse saken pa begjrering fra en part dersom utfa11et he1t eller de1vis avhenger av et rettsforhold som vii bli bindende avgjort i en annen sak.

(2) Retten kan stanse saken dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det legges vekt pa behovet for hurtig, forsvar1ig og kostnadseffektiv behandling.

(3) Avgj0relse om stansing etter f0rste og annet ledd treffes ved kjenne1se. Virkningen av stansing inntrer niir kjennelsen er avsagt.

(4) Retten bringer saken i gang niir behandlingen kan fortsette.

§ 16-19. Heving av stanset sak

En sak som kan bringes i gang igjen pa begjrering, heves niir den har vrert stanset ito iir.

Kapittel17. Verdifastsetting

§ 17-1. For hvilke sakerverdien skolfastsettes (1) Niir tvistegjenstandens verdi har betydning for domsmyndighet eller saksbehandling, skal retten av eget tiltak ta stilling til verdien.

(2) For saker om formuesverdier fastsettes verdien etter reglene i §§ 17-2 til 17-5.

(3) Reglene om verdifastsetting f'ar ikke anvendelse dersom saken for saksekeren eller den ankende part gjelder ideelle interesser.

§ 17-2. Grunnlagetforverdifastsettingen (1) Verdien settes til den verdi kravet har for sakS0keren pa det tidspunkt kravet bringes inn. Ved avgj0relse av om forliksriidet har domsmyndighet etter § 6-10 annet ledd eller om smiikravprosess etter § 10-1 annet ledd gj0res fradrag for den delen av kravet som er erkjent i tilsvaret. Ved anke settes verdien til forskjellen mellom resultatet i underinstansen og den ankende parts krav niir anken erklreres.

(2) Gar piistanden ikke ut pa et pengebel0p, ska1 sakS0keren i stevningen til hjelp for retten verdsette tvistegjenstanden i penger. Tilsvarende gjelder den ankende part ved anke.

(3) Retten er ikke bundet av verdiangivelsen.

(4) Retten kan beslutte a innhente bevis for verdien.

§ 17-3. Hva verdifastsettingen onifatter (1) Flere krav mot samme eller flere saksekte i samme sak legges sammen ved verdifastsettingen. Krav og motkrav legges ikke sammen.

(2) Renter som er p810pt f0r kravet trekkes inn i saken, regnes bare med i verdifastsettingen dersom rentekravet bestrides srerskilt. Renter og sakskostnader som er p810pt etter tidspunktet som legges til grunn for verdiberegningen i § 17-2 f0rste ledd, medregnes ikke.

§ 17-4. Srerlige beregningsregler (1) For ytelser som ska1 betales et ubestemt antall ganger, beregnes verdien til ti ganger den iirlige ytelsen.

Skal ytelsen betales et bestemt antall ganger, beregnes verdien veda multiplisere ytelsen med antall ganger den skal ytes, men likevel ikke til mer enn ti ganger den arlige ytelsen. Er ytelsene ikke av samme stmrelse, legges ytelsene for det siste aret fm saksanlegg til grunn for beregningen.

(2) For saker om panterett eller annen realsikkerhet legges fordringens stmrelse til grunn. Gjelder sikkerheten et mindre bel0p enn fordringen, eller er sikkerheten mindre verd enn fordringen, legges bare det sikrede bel0pet til grwm.

§ 17-5. Tilsidesetting av verdifastsettingen (I) Rettens verdifastsetting kan ved anke settes til side hvis den er i strid med reglene i dette kapittel. Rettens fastlegging av det faktiske grunnlag for verdifastsettingen eller skjmmsmessige vurdering, kan bare settes til side hvis den apenbart er uriktig og rna ha Iedet til en vesentlig for hey eller lav verdifastsetting.

(2) En dom kan ikke ankes pa grunnlag av feil ved verdifastsettingen etter dette kapittel.

Kapittel18- Virkninger av seksmal mv_

§ 18-1. Saksanlegg som hinderfor ny sak (litispendens)

Reises det ny sak mellom sarnme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder ogsa nar sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjmelsen der vii ha rettskraftvirkning i Norge etter § 19-16.

§ 18-2. Niir hinderfor ny sak inntrer og oppherer (I) Et saksanlegg er til hinder for ny sak etter § 18-1 nar forliksklage er innkommet til forliksradet, eller nar stevning er innkommet til retten. Det samme gjelder krav som etter § 15-4 inndras ved prosesskriv. For krav som settes fram i rettsrnme, inntrer virkningen nar kravet settes fram. For krav som begja::res padmnt i straffesak etter straffeprosessloven kapittel29, inntrer virkningen nar begja::ringen er innkommet til patalemyndigheten eller retten.

(2) Virkningen av saksanlegg etter § 18-1 opphmer nar saken er rettskraftig avgjort. (3) Nar det felger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov at behandling av saken i en nemnd avskja::rer seksrnai for domstolene, kan seksrnai likevel aolegges hvis nernnda ikke har avgjort saken innen seks maneder uten at det kan bebreides saksekeren. I sa fall innstilles behandlingen i nernnda.

§ 18-3. Niir andre virkninger av saksanlegg inntrer og oppherer (I) De virkninger som fulger av annen lovgivning av at seksrnai er reist, inntrer nar prosesskrivet som reiser saken eller inndrar kravet, er sendt, slik at fristen er avbrutt etter domstolloven § 146. For krav som settes fram i rettsrnete, inntrer virkningen nar kravet settes fram. (2) Nar foreldelse er avbrutt ved forliksklage, opphmer denne virkningen dersom stevning, eller eventuelt forliksklage, ikke er sendt til retten innen ett ar fra forliksradet innstilte behandlingen av saken.

(3) Hvis seksrnaiet avvises eller ellers ender uten dom, og saksekeren ikke er vesentlig a bebreide for dette, er virkningen etter fmste ledd fortsatt i kraft hvis kravet reises i nytt seksrnai innen tre maneder fra kjennelsen ble forkynt for saksekeren. Mot oversitting av tremanedersfristen kan det ikke gis oppfriskning.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 18-4. Frafall av sBksmdl (1) Nar et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettS!ll.0te, blir kravet a regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling fru rettens avgjruelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjruelse etter § 9-7.

(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten

a) samtykker i dette, b) ikke har inngitt tilsvar, eller c) har pastatt behandlingen av kravet avvist.

(3) Ved behandling i forliksriidet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksriidet.

(4) Ny sak om kravet kan ikke reises fru sakskostnader tilkjent motparten er betalt.

Kapittel19. Rettslige avgjerelser og rettsforlik

I Form og framgangsmate

§ 19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger (1) Ved dom treffes avgjruelse av

a) krav som er tvistegjenstand i S0ksrniil, b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller c) anke over dom.

(2) Ved kjennelse treffes avgjruelser

a) som avviser en sak fordi vilkar for a ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter srerskilt behandling av en pastand om avvisning,

b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjruelse, c) av anke over kjennelse eller beslutning, d) ved tvist om bevis, eller e) som etter Ioven skal treffes i denne form.

(3) Ved beslutning treffes avgjruelser om

a) saksbehandlingen som ikke etter Ioven krever kjennelse, eller b) asamtykke til eller nekte anke.

(4) At en avgjruelse er truffet i uriktig form, er uten betydning for dens rettsvirkninger eller for adgangen til overpmving. Ved anke f121lges reglene for den avgjruelsestype som retten skulle ha brukt.

0 Endret ved 1ov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 19-2. Rettens sammensetning. Forberedende dommers kompetanse (1) En avgjruelse som treffes pa grunnlag av et rettS!ll.0te, skal treffes av de dommere som har deltatt i rettsrnl!ltet.

(2) Avgjruelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen treffes av forberedende dommer. Er forberedende dommer avskaret fra raskt a treffe avgjruelsen, kan den treffes av domstolens Ieder eller en annen dommer som domstollederen utpeker. Forberedende dommer i saker for Heyesterett kan henvise

avgj0relsen til Heyesteretts ankeutvaig.

(3) Forberedende dommer i ankesaker kan ikke treffe avgj0relse om a

a) avvise anken, eller fremme anken der det er tvist om dette, b) heve anken eller saken der det er tvist om dette, c) oppheve den pAankede avgj0relsen, eller d) samtykke til eller nekte anke.

§ 19-3. Rddslagning og avstemning (I) I saker som behandles muntlig av domstoler med flere dommere, b0r det hoides rAdslagning med aile dommere til stede sa snart som mulig etter den muntlige forhandling. Nar meddommere deltar, skal det ailtid holdes rAdslagning, som ikke kan skje i fjernnwte.

(2) I enhver sak kan en dommer kreve avsluttende rAdslagning. Meddommere skal gj0res kjent med denne retten.

(3) Det stemmes srerskilt for hvert krav eller prosessuelt rettsforhold som skal avgj0res. Er det flere grunner for a avvise, heve eller stanse en sak, for a oppheve en anket avgj0felse eller for a begja:re oppfriskning eller gjenapning, stemmes det srerskilt over hver grunn. En dommer som er overstemt i et sp0rsmw som gjelder saksbehandlingen, skal ta del i de f111lgende avstemninger som saken gir grunn til.

(4) Hver avgj0relse treffes ved stemmeflertall hvis ikke annet er bestemt ved lov. Star stemmene likt, gj0r rettslederens stemme utslaget. Er det ikke flertall for noe resultat nAr pengebel111p eller andre stllfrelser skal fastsettes, legges stemmene for heyere bel111p eller st0frelser sammen med stemmene for de na:rmest f111lgende til det blir flertall.

§ 19-4. Avsigelse (1) En rettslig avgj0relse er bindende for retten nAr den er avsagt.

(2) Avgj0relsen er avsagt skriftlig nAr aile rettens medlemmer har undertegnet den. Rettens Ieder, eller en fagdommer denne utpeker, undertegner til slutt.

(3) Avgj0relsen er avsagt muntlig nAr den er opplest i rettsmme. Retten kan innkaile partene til eget rettsmlllte for muntlig avsigelse av avgj0relsen.

(4) Nar en sak er behandlet muntlig i Heyesterett, avsies avgj0relsen ved muntlig avstemning. Avgj0relsen er avsagt nAr rettens Ieder som siste dommer har stemt.

(5) Avgj0relsen skal avsies senest fire uker etter avslutning av hoved- eller ankeforhandling. Fristen er to uker i sak med bare en dommer. Nar saken er sa arbeidskrevende at det ikke er mulig a overholde fristen, kan avsigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides, skai Arsaken oppgis i avgj0relsen. Nar en sak er behandlet muntlig, skal retten ved forhandlingens avslutning meddele partene nar avgj0relsen kan forventes avsagt.

§ 19-5. Underretning om avgjBrelsen (1) Dommer og kjennelser samt beslutninger som avslutter saken, forkynnes for partene og eventuelle partshjelpere. Andre beslutninger meddeles dem. Den som har gitt innlegg etter § 15-8 eller § 30-13, skai meddeles avgj0relsen som avslutter saken.

(2) Avgj0relser som avsies muntlig, er forkynt for de parter som er innkalt. Nar en avgj0relse forkynnes ved opplesning for parter som er til stede i rettsmlllte, kan en muntlig framstilling av hovedpunktene i avgj0relsesgrunnene tre i stedet for opplesning av disse. Den nedtegnede avgj0relsen skai meddeles partene

senest dagen etter at den er avsagt.

II Avgjsrelsens innhold

§ 19-6. Utforming og begnmnelse (1) Rettens avgjmelser skal angi domsto1en, tiden og stedet for avsige1sen, rettens medlemmer, partene og sakens nummer.

(2) Avgjmelsen skal va:re skriftlig og undertegnet av rettens medlemmer. I smakravprosessen kan dom avsies etter reglene i § 10-4 tredje 1edd.

(3) Det skal opplyses om avgjme1sen er ensternmig. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder.

(4) Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte

a) framstilling av saken, b) partenes pastander med pastandsgrunnlag, og c) rettens vurdering.

(5) Saksframstillingen og redegjmelsen for pastandsgrunnlagene skal konsentrert beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anfmsler sa langt det er oodvendig for a forklare avgjmelsen. Deretter gjm retten rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjmelsen er bygd pa. Overordnede domstoler kan i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til de underordnede domstolers begrunnelse i saken.

(6) Avgjmelser av lfuyesterett som avsies ved muntlig avsternning, begrunnes ved dommernes stemmegiving.

(7) Dommer og kjennelser skal inneholde en slutning som IWyaktig angir resultatet for de avgjmelser som treffes.

§ 19-7. Oppfyllingsfrist (1) Kan avgjmelsen fullbyrdes nilr den er avsagt, skal retten sette en frist for a oppfylle forpliktelsen. Fristen settes til en bestemt dato eller til et bestemt tidsrom regnet fra forkynnelsen. For pengeforpliktelser skal fristen va:re to uker fra forkynnelsen nilr ikke kravet forfaller senere.

(2) For 0Vrig fastsetter retten en frist regnet fra avgjmelsen er rettskraftig, dersom rettsmiddelfristen ikke gir tilstrekkelig tid til a oppfylle p81egget.

(3) Hvis en forpliktelse er betinget, fastsetter retten hvilken betingelse som rna inntre fm avgjmelsen kan fullbyrdes.

Ill Retting, tilleggsdom og omgjsring

§ 19-8. Betting av feil (1) Retten kan beslutte a rette en avgjmelse som pa grunn av skrive- eller regnefeil, misforstaelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fatt en utforming som ikke stemte med rettens mening.

(2) Retten plikter a behandle en begja:ring om retting som settes fram fm avgjmelsen er rettskraftig. Beslutning om retting skal sa vidt mulig treffes av den dommer som avsa avgjmelsen. Hadde retten flere medlemmer, kan lederen treffe avgjmelsen dersom det ikke er tvil om hvordan rettingen skal utfmes.

(3) Beslutning om retting skal tilfeyes avgjmelsen slik at det framgar hva som er rettet. § 19-5 fmste ledd

gjelder tilsvarende.

(4) At avgj0relsen rettes, eller begjreres rettet, er uten betydning for ankefristen.

§ 19-9. TilleggsavgjBrelse (I) Er det ikke truffet avgj0relse om noe som slrulle vrert avgjort, kan tilleggsavgj0relse avsies dersom det settes fram begjrering om det innen ankefristen. § 19-8 annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.

(2) Ved begjrering om tilleggsavgj0relse stopper ankefristen. Blir tilleggsavgj0relse avsagt, l0per en ny ankefrist. Blir begjreringen ikke ta1t til f121lge, fortsetter fristen sitt !0p.

§ 19-10. OmgjBring (1) Beslutninger og saksstyrende kjennelser kan omgj0res av den rett som har avsagt dem hvis hensynet til !ovens formal tilsier det, og omgj0ring ikke er uforholdsmessig tyngende for en part som bar innrettet seg etter avgj0relsen. Avgj0relser under saksforberedelsen er ikke bindende ved hovedforhandlingen eller annet rettsm121te hvor saken avgj0res.

(2) En kjennelse avsagt av ankeinstans i sp0rsmal som gjelder saksbehandlingen ved underordnet domstol, er ikke bindende ved senere avgj0relser om samme sp0rsmal i ankeinstansen.

(3) En avgj0relse av overordnet domstol kan bare fravikes hvis det foreligger vesentlig nye opplysninger.

(4) Retten kan foreta omgj0ring av eget tiltak eller etter begjrering fra en part. Retten behandler bare en begjrering om omgj0ring hvis den finner grunn til det. Avgj0relse om ikke a foreta omgj0ring treffes ved beslutning ogsa om den f0rste avgj0relsen er en kjennelse.

IV Rettsforlik

§ 19-11. Inngii.else av rettsforlik (1) Rettsforlik f0res inn i rettsboken.

(2) Rettsforliket skat undertegnes av partene og rettens medlemmer.

(3) Retten paser at forliket neyaktig angir det partene er enige om, og at det ikke er i strid med offentlige hensyn som begrenser partenes radighet i S121ksmalet, jf. § 11-4. Skat forliket kunne fullbyrdes, paser retten at det blir fastsatt oppfyllingsfrist. Partene skat f0r inngaelsen orienteres om virkningen av rettsforlik, jf. § 11-5 f0rste ledd.

(4) Har forliket ikke bestemmelser om fordeling av sakskostnadene, skat retten pa begjrering fra partene avgj0re sp0rsmalet etter skj0nn.

§ 19-12. Virkninger av rettsforlik. Adgang til 6. sette rettsforlik til side (1) Rettsforlik har rettskraftvirkning etter § 19-15.

(2) Rettsforlik kan ved dom kjennes ugyldig eller endres etter de samme regler som gje1der for ugyldighet og endring av avtaler.

(3) S121ksmai etter annet ledd reises ved tingrett. Det kravet forliket gjelder, kan bringes inn i saken for pad0rnmelse etter reglene i § 15-4.

(4) S121ksmal rna reises innen seks maneder fra parten ble kjent med det forhold ugyldighet er begrunnet

med, eller burde ha skaffet seg kurmskap om dette. Det kan gis oppfriskning for oversitting av denne fristen etter reglene i kapittel 16 III. Etter ti ar fra inngaelsen av rettsforliket kan det ikke reises S0ksmai om gyldigbeten basert pa forhold som forela da forliket ble inngatt.

V Tvangskraft og rettskraft

§ 19-13. FuUbyrdelse (1) Rettslige avgjm-elser som pwegger noen en plikt til a foreta, unnlate eller tale en handling, kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.

(2) En avgjm-else som palegger andre enn partene plikt til a gi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjm-e tjeneste som sakkyndig, kan ikke fullbyrdes fm- den er rettskraftig.

(3) Angripes en tvangskraftig avgjm-else med rettsmidler, kan retten pa begjrering beslutte at adgangen til a fullbyrde eller Mndheve avgjm-elsen helt eller delvis skal utsettes til spm-smwet er avgjort. Retten kan beslutte sikkerhetsstillelse som vilkar for a gjennomfure eller utsette fullbyrdelsen.

(4) Beslutning om a utsette fullbyrdelsen etter tredje ledd treffes av den domstol som behandler saken. Avgjm-elsen kan omgjm-es av overordnet domstol hvis saken bringes inn for den.

§ 19-14. Nlu en avgj11relse er rettskraftig (1) En avgjm-else er rettskraftig nar den ikke Ienger kan angripes med ordinrere rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedmnmes srerskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

(2) Angripes en rettskraftig avgjm-else ved rettsmidler, kan den rett som avgjm-elsen bringes inn for, pa begjrering beslutte at rettskraften forel0pig skal bortfalle.

§ 19-15. Hva rettskraft innebfl!l'er (1) En rettskraftig avgjm-else er bindende for partene. Avgjm-elsen er dessuten bindende for andre som pa grunn av sitt forhold til parten ville vrere bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden.

(2) En rettskraftig avgjm-else av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten rna ta stilling til kravet for a avgjm-e saken.

(3) Retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som er rettskraftig avgjort, om ikke sakS0keren pa grunn av tvist om avgjm-elsens bindende virkning eller andre srerlige forhold likevel har S0ksmalsinteresse etter § 1-3.

(4) Haren domstol eller offentlig myndigbet innen ti ar truffet en endelig avgjm-else som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjm-es gjeldende i ny sak om samme eller andre krav.

§ 19-16. Rettskraftfor utenlantlske avgj11relser (I) Er et sivilt krav rettskraftig avgjort i fremmed stat av deres domstoler eller forvaltningsmyndigbeter, ved voldgift eller ved inngaelse av rettsforlik, har avgjm-elsen eller forliket rettskraft ogsa i Norge i den utstrekning deter bestemt ved lov eller overenskomst med vedkommende stat. Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov, jf. § 4-8. Dommer som ikke belwver a anerkjennes eller fullbyrdes etter Luganokonvensjonen 2007 artikkel 61, har ikke rettskraft og tvangskraft her i riket.

(2) Rettskraftige avgjm-elser av sivile krav truffet av utenlandsk domstol har rettskraft i Norge dersom

domsmyndighet er vedtatt i samsvar med § 4-6 for et bestemt SI!Jksmill eller for de SI!Jksmill som springer ut av et bestemt rettsforhold.

(3) Avgjmelser som nevnt i fmste og annet ledd anerkjennes ikke dersom dette ville stride mot ufravikelige rettsregler eller virke stmende pa rettsordenen.

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 79 (ikr. I jan 2010 iflg. res. 16 okt 2009 nr. 1279).

Kapittel 20. Sakskostnader

§ 20-1. VU'keomrtide (1) Kapitlet gje1der parters krav pa erstatning for sakskostnader i rettssaker. Rettsgebyr1oven gjelder for partenes plikt til a betale det offentlige for rettergangsskritt.

(2) Erstatning for sakskostnader etter kapitlet kan bare kreves nilr det er bestemt eller er avtalt.

(3) Reglene om parter gjelder tilsvarende for partshjelpere og nilr staten opptrer i saken etter § 30-13.

§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet (1) En part som har vunnet saken, har krav pa full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.

(2) Saken er vunnet hvis parten har tatt medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke h0rer under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjmende.

(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjm det rimelig. Det legges sa:rlig vekt pa

a) om det var god grunn til a ta saken pr~<Wd fordi den var tvilsom eller fmst ble bevismessig avklart etter saksanlegget,

b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslilli et rimelig forlikstilbud, eller c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

§ 20-3. Sakskostnader til en part som harfdtt medhold av betydning

En part som har filli medhold av betydning uten a vinne saken, jf. § 20-2, kan helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av motparten hvis tungtveiende grunner tilsier det. I tillegg til momentene i § 20­ 2 tredje ledd annet punktum skat det legges sa:rlig vekt pa hvor mye parten har filli medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken.

§ 20-4. Sakskostnader uavhengig av utfallet

En part kan uavhengig av sakens utfall helt eller delvis tilkjennes sakskostnader

a) nar saken er reist uten fyllestgjmende grunn, og parten snarest godtar kravet, b) nar saken heves pa grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde

vunnet saken, eller c) i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forSI!Jmmelser.

§ 20-5. Utmdling av erstatningfor sakskostnader (1) Full erstatning for sakskostnader skal dekke aile partens oodvendige kostnader ved saken som ikke srerlige regler gir grunnlag for a unnta Ved vurderingen av om kostnadene bar vrert oodvendige, legges det vekt pa om det ut fra betydningen av saken bar vrert rimelig a piidra dem. Parten kan kreve rimelig godtgj01"ing for eget arbeid med saken niir det bar vrert srerlig omfattende eller det ellers matte ha vrert utf01"t av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper.

(2) I forliksriidet gis erstatning for sakskostnader bare innenfor rammen av § 6-13, og for saker behandlet etter reglene for smiikravprosess bare innenfor rarnmen av § 10-5. Tredje til sjette ledd gjelder ikke for forliksriidet.

(3) I saker som avgj01"es etter muntlig forhandling, skal en part inngi oppgave over sakskostnader niir de kreves erstattet. Oppgaven skai inngis ved rettsrrwtets avslutning. Dersom st01"relsen pa noen av postene ikke er kjent, skal oppgaven suppleres innen den frist retten fastsetter. Utgiftspostene skal spesifiseres slik at retten har tilstrekkelig grunnlag for a foreta utmwingen. For salrerutgifter skal det ailtid angis hvor store bel0p og hvor mange timers arbeid som knytter seg til disse stadier av saken:

a)fram til det blir inngitt stevning eller tilsvar, eventuelt anke eller anketilsvar, b) fram til hovedforhandling eller muntlig sluttbehandling, eventuelt ankeforhandling, tar til, og c) fram til sakens avslutning for instansen.

(4) I saker uten muntlig forhandling kan ikke salrerutgifter erstattes med mer enn kr 15 000 uten at deter inngitt kostnadsoppgave etter tredje ledd.

(5) Retten pr0Ver ogsii poster i oppgaven som motparten bar godkjent. Overveier retten a nedsette kravet uten innsigelse fra motparten, skal partene gis adgang til a uttale seg.

(6) En part som ikke har inngitt pliktig kostnadsoppgave etter tredje ledd, tilkjennes ikke sakskostnader.

§ 20-6. Saker medflere parterpd samme side (1) Er det flere parter pa samme side, avgj01"es rett og plikt til sakskostnader i forhold til motparten srerskilt for hver part.

(2) PMegges flere parter sakskostnader, kan retten bestemme at de skal hefte felles for hele eller deler av bel0pet. Det legges blant annet vekt pa nrerheten mellom de krav som er behandlet, og motpartens muligheter for a Ia dekning. Retten fordeler ansvaret innbyrdes mellom parter som hefter felles, dersom dette er begjrert.

§ 20-7. Kostnadsansvaret for partenes representanter (1) Ansvaret for sakskostnader piihviler parten. Blir en sak anlagt av en sammenslutning avvist pa grunn av manglende partsevne, piihviler ansvaret den som er oppgitt som stedfortreder for sammenslutningen.

(2) Krav om erstatning for sakskostnader som gj01"es gjeldende mot andre enn motparten etter regler utenfor dette kapittel, kan inndras i saken. Reises kravet for tingretten, gjelder § 15-2 tredje og fjerde ledd. Reises kravet for ankeinstansen, kan det nektes behandlet hvis det mer hensiktsmessig kan behandles i egen sak, eller saken vii bli vesentlig forsinket.

§ 20-8. Alminnelige reglerfor sakskostnadsavgjBrelser (1) Krav pa sakskostnader avgj01"es for hver instans i den avgj01"elsen som avslutter saken i instansen.

(2) Kostnader ved avgj01"elser av annet enn krav som er tvistegjenstand, inngiir i de sakskostnader som skal avgj01"es etter f01"ste ledd. Ved srerskilt anke over disse avgj01"elsene skai kostnadene ved dem for aile

instanser fastsettes sa:rskilt av ankeinstansen.

(3) Dersom kostnadsavgjerelsen avhenger av utfallet av deler av saken som ikke er avgjort, utsettes denne til den senere avgjerelse.

§ 20-9. Ovetpmving av sakskostnadsavgjBrelser (1) En ankedomstol kan overpr0Ve sakskostnadsavgjerelser av Iavere domstoler i den saken som er anket. Begrensninger i ankedomstolens kompetanse gjelder ogsa ved denne pr0Vingen.

(2) Ankedomstolen legger sitt resultat til grunn nar den avgjer krav pa sakskostnader for Iavere instanser.

(3) Overpr0Ves ikke sakskostnadsavgjerelsen etter ferste ledd, kan den ankes sa:rskilt etter reglene for anke over kjennelser. Ankedomstolen kan bare pr0Ve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen sa langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjerelsen. Ank:edomstolen kan selv treffe ny avgjerelse om kostnadene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.

§ 20-10. Prosessfullmektigensfortrinnsrett til tilkjente sakskostnader

I forhold til sin parts 0Vfige fordringshavere har prosessfullmektigen fortrinnsrett til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende. Prosessfullmektigen kan kreve kostnadsbelepet utbetalt direkte til seg.

§ 20-11. Sikkerhetsstillelsefor sakskostnadsfliiSVfl1' (1) Saksekte kan kreve at en sakwker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen. Sikkerhet kan ikke kreves hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til a likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for 0Vfig.

(2) Sikkerhet etter ferste ledd kan ikke kreves av sakookte ved fremme av krav etter § 15-1 annet ledd, ved avledet anke etter § 29-7, eller i saker hvor offentlige hensyn medferer at partenes radighet er begrenset.

(3) Nar det kreves sikkerhet for kostnadene, rna kravet settes fram innen den furste frist parten har til a uttale seg om sakens realitet i den aktuelle instans.

(4) Retten fastsetter sterre1sen av det be1ep det skal gis sikkerhet for. Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 ferste ledd gjelder tilsvarende for hva som godtas som sikkerhet. Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, skal saken avvises, jf. § 16-9 ferste ledd. Sikkerheten skal frigis hvis det ikke Ienger er grunnlag for den.

(5) Avgjerelse av krav om sikkerhetsstille1se eller om frigive1se av sikkerhet treffes ved kjennelse. Anke over kjennelse som gir pa!egg om sikkerhetsstillelse, eller som frigir sikkerhet, har oppsettende virkning.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 20-12. Statens ansvarfor partenes sakskostnader (1) En part som er pafurt sakskostnader pa grunn av fei1 ved rettens behandling av saken, kan kreve tapet erstattet av staten dersom feilen

a) ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, eller

b) skyldes at retten er vesentlig a bebreide. (2) Er partens sakskostnader p3frot ved at feilen bar f1rtt virkning for en avgjm-else i saken, rna ogsa vilkfu"ene i domstolloven § 200 tredje ledd vrere oppfylt.

(3) Krav om erstatning etter furste ledd rna settes fram innen tre maneder etter at saken er rettskraftig avgjort. Er det avsagt dom i straffesak etter domstolloven § 200 tredje ledd bokstav c, l0per fristen fra dommen er rettskraftig. Det kan begjreres oppfriskning etter kapittel 16 III ved oversitting av fristen. Staten ved Domstoladministrasjonen er motpart.

(4) Kravet settes fram for den domstol som bar saken til behandling, eller som traff avgjm-elsen i siste instans. Nar feilen anfm-es a vrere beg{ltt i den domstolen, settes kravet fram for overpmvingsinstansen. H0yesterett kan overlate avgjm-elsen til H0yesteretts ankeutvalg. Gjelder kravet feil began av forliksnldet eller tingretten, kan H0yesterett eller ankeutvalget bestemme at kravet i stedet skal avgjm-es av lagmannsretten.

(5) For behandlingen av kravet gjelder reglene om anke over kjennelser tilsvarende sa langt de passer. Fremmes kravet mens saken verserer, kan det forenes med denne hvis deter hensiktsrnessig.

Femte del - Bevis

Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis

§ 21-1. Virkeomriuletfor bevisreglene

Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjm-elsesgrunnlaget i saken.

§ 21-2. Bevisvurderingen (I) Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjm-elsen skal bygges pa.

(2) Bevisvurderingen baseres pa det som framkommer om de faktiske forhold i det som skal utgjm-e grunnlaget for avgjm-elsen. De bevis som fm-es, er felles for aile parter i saken eller i saker forent til felles behandling.

(3) I bevisvurderingen kan retten, uten at det er forhandlet om det, trekke inn faktiske forhold som er erkjent av en part, vitterlige kjensgjerninger og den viten og det erfaringsgrunnlag retten bar generelt og pa vedkommende fagomrade. Hvis slik kunnskap kan vrere usikker eller omtvistet, gjelder § Il-l tredje ledd.

§ 21-3. Rett og plikt til bevisj11ring (I) Partene barrett til a fm-e de bevis de oosker. Unntak fra retten til a fm-e bevis f0lger av §§ 21-7 og 21­ 8, kapittel 22 og 11JVrige bevisregler i Ioven her.

(2) I saker hvor offentlige hensyn medfm-er begrensninger i partenes radighet, jf. § 11-4, har retten plikt til a serge for at bevisfm-ingen gir et forsvarlig faktisk avgjm-elsesgrunnlag. I andre saker kan retten serge for bevisfm-ing med mindre partene motsetter seg dette.

§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt (I) Partene skal serge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjm-elser og tilby de bevis som er oodvendig for a oppfylle plikten, og bar plikt til a gi forklaringer og bevistilgang i henhold

til§ 21-5.

(2) En part skal ogsa opplyse om viktige bevis som parten ikke bar hand om, og som parten ikke bar grunn til il regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til sWtte for parten selv eller den annen part.

§ 21-5. Allmennforklarings- og bevisplikt

Enhver plikter il gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjme bevis i en rettssak, med de begrensninger som f0lger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i Ioven.

§ 21-6. Bevistilbud (1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vii fme.

(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjme, og skal kort redegj0re for viktig informasjon som vii bli gitt ved beviset, sa langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.

§ 21-7. Alminnelige begrensninger i retten til dfsre bevis (1) Partene kan bare fme bevis om faktiske forhold som kan vrere av betydning for den avgjmelse som skal treffes.

(2) Retten kan nekte f11Jrt bevis som

a) ikke er klarlagt som bestemt i § 21-6 annet ledd, b) ikke er egnet til il styrke avgjmelsesgrunnlaget nevneverdig, eller c) retten finner det oodvendig il fme pil annen mate.

§ 21-8. Begrensning utfra proporsjonalitet (1) Det skal vrere et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har og omfanget av bevisfuringen. Er det varslet bevisfuring av et omfang som gilr ut over dette, kan retten begrense bevisfmingen for il oppnil !ovens formill etter § 1-1, men innenfor rammen av de begrensninger som f0lger av formillet.

(2) Hvis bevisfmingen kan begrenses pil ulike milter, bar parten valget mellom disse.

§ 21-9. Bevisfsringen hvorsaken behandl.es mllntlig

I saker som behandles muntlig, skal bevisene fures direkte for den d01'nmende rett med de unntak som f0lger av §§ 21-10 til21-12 og andre bevisregler. For bevisfmingen i saker som behandles muntlig i Heyesterett, gjelder § 30-11 fmste ledd.

§ 21-10. F}emavhsr (1) Parter, vitner og sakkyndige kan avh01'es for den di1Jmmende rett ved fjernavh01' dersom direkte avh01' ikke Jar seg gjennomfme eller er spesielt byrdefullt eller kostnadskrevende. Fjernavh01' bm ikke foretas om forklaringen kan vrere srerlig viktig, eller hvor andre forhold gj0r det betenkelig. Hvor kostnadene eller ulempene med forklaring direkte for den d01'nmende rett er store i forhold til den betydning tvisten

har for partene, kan fjernavlwr alltid foretas. Sakkyndige som har gitt skriftlig redegjocelse til retteo, kan alltid avlwres ved fjernavlwr n& ikke sa:rlige forhold gjoc det betenkelig.

(2) Fjernavlwr foretas ved bildeavlwr. Er utstyr for bildeavlwr ikke tilgjengelig, kan lydavlwr brukes hvis vilkarene etter focste ledd likevel er oppfylt. Retteo bestemmer hvor avlwret skal foretas. Kongeo kan gi nrermere forskrift om fjernavlwr.

§ 21-11. Bevisopptak (1) Til bruk for avgjocelseo i saker som behandles muntlig, kan det ved bevisopptak etter reglene i kapittel 27 foretas rettslig avlwr av parter, vitner og sakkyndige og under50kelse av realbevis dersom

a) det rna antas at beviset vii bli sikrere eon om det skal fures for deo d.mnmende rett, og det ikke vii pw0pe uforholdsmessige merkostnader,

b) det er eo nrerliggende risiko for at beviset ikke vii kunne foces for den d.mnmende rett, eller c) focing av beviset for deo d.mnmeode rett vii medfoce kostnader eller ulemper som ikke star i et

rimelig forhold til bevisets eller sakeos betydning. (2) Bevisopptak etter focste ledd kan foces ved deo muntlige forhandling hvis partene har hatt muligheter for a ivareta sine interesser eller vilkareoe i § 21·12 er oppfylt. Bevis som pa annet grunnlag er opptatt eller sikret i sarnme sak, kan foces hvis ingeo av partene har krevd beviset f0rt direkte for den d.mnmende rett, eller hvis vilkareoe i § 21-12 er oppfylt.

§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis (1) Skriftlig erklrering i saken fra sakkyndig etter § 25-5 kan foces som bevis.

(2) Skriftlig forklaring i saken fra andre kan foces som bevis hvis partene er eoige om det, eller hvis de gis adgang til a avlwre deo som har gitt forklaringen. Beviset foces ikke foc det er klart at vedkommende mmer. Hvis deter umulig a avlwre deo som har gitt forklaringen, kan deo foces som bevis hvis det ikke strider mot loveos formal etter § 1-1.

§ 21-13. Bevisferingen i saker som behandles skriftlig (1) I saker som behandles skriftlig, foces bevisene ved dokumentasjon i henhold til § 26-2.

(2) Nar bevis ikke kan fures for den d.mnmende rett, kan det til bruk for avgjocelsen ved bevisopptak foretas avlwr av parter, vitner og sakkyndige og under50kelse av realbevis. Skriftlige forklaringer kan brukes etter regleoe i § 21·12.

Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak

§ 22-1. Bevisforbud om opplysninger av betydningfor rikets sikkerhet ellerforhold tilfremmed stat (1) Det kan ikke foces bevis om noe som hoides hemmelig av heosyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.

(2) Kongen kan sarntykke i at beviset foces.

§ 22-2. Bevisforbud om dl'llftelser i regjeringskonferanser

Det kan ikke foces bevis om dr0ftelser i regjeringskonferanser.

§ 22-3. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt (1) Det kan ikke foces bevis nar dette vii krenke lovbestemt tausbetsplikt for den som bar opplysningene som f01ge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, tilbyder av posttjenester, tilbyder eller installat!M av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens lufthavnselskap.

(2) Departementet kan samtykke i at beviset foces. Samtykke kan bare nektes nar bevisfuring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som bar krav pa bernmelighold.

(3) Etter en avveining av bensynet til tausbetsplikten og bensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal foces selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet bar samtykket. Departementet skal Ia redegjoce for sitt standpunkt foc retten treffer avgjocelse. Redegjocelsen meddeles partene.

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. I jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027). Endres ved lov 15 apr 2011 nr. 11 (ikr. fia den tid Kongen bestemmer).

§ 22-4. Bevisforbud om rettsforhandlinger og rettsavgjBrelser (1) Det kan ikke foces bevis om innholdet av forhandlinger eller forklaringer som en domstol med bjemmel i lov bar paJagt de tilstedevrerende tausbet om. Den som bar krav pa bemmelighold, kan samtykke i at beviset fures.

(2) Det kan ikke foces bevis med opplysninger fra dommere og lagrettemedlemmer om grunnlaget for avgjocelser de bar truffet.

(3) For bevis om noe som er kommet fram under utenrettslig mekling eller rettsmekling gjelder § 7-3 sjette ledd og § 8-6.

§ 22-5. Bevisforbud og bevisfritakfor betroelser til sremge yrkesutBvere (1) Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker, Ieger, psykologer, apotekere, jordm0dre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfoc er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.

(2) Retten kan frita en part eller et vitne fra a gi tilgang til bevis om noe som er betrodd under sjelesorg, sosialt bjelpearbeid, medisinsk bebandling, rettsbjelp etter domstolloven § 218 annet ledd eller lignende virksomhet, selv om forboldet ikke omfattes av focste ledd.

(3) Den som bar krav pa bemmelighold etter denne paragraf, kan samtykke i at beviset foces.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet (1) Det kan ikke foces bevis om en parts eller et vitnes vandel, seksuelle atferd eller alminnelige troverdighet. Retten kan likevel tillate bevisfuring som er av vesentlig betydning for avgjocelsen, og bestemmer bvordan og i bvilken utstrekning dette kan skje.

(2) SpocsmaJ om parten eller vitnet bar vrert straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig. Sarnme framgangsmate kan brukes ved andre spocsmaJ om partens eller vitnets person eller privatliv.

(3) Skriftlige erklreringer om en part eller et vitnes gode eller darlige navn eller rykte kan ikke brukes.

(4) Det kan ikke fmes bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet pa testing av fysiologiske reaksjoner.

§ 22-7. Forbud nwt bevisframskaffet pd utilbBrlig mille

Retten kan i srerlige tilfeller nekte fming av bevis som er skaffet til veie pa utilbmlig mate.

§ 22-8. Bevisfritakfor nrerstdendefor opplysninger meddelt av parten (1) Partens nilva::rende og tidligere ektefelle eller samboer, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og smsken kan nekte a gi tilgang til bevis om det som er meddelt dem av parten.

(2) Retten kan frita en parts forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersmsken for bevisplikt om forhold som nevnt i fmste ledd.

§ 22-9. Bevisfritakfor belastendepersonopplysninger (1) En part eller et vitne kan nekte a gi tilgang til bevis som kan medfme straff for

a)vedkommende selv, b) slektning nevnt i § 22-8 fmste ledd og dennes ektefelle eller samboer, c) nilva::rende og tidligere ektefelle eller samboer og dennes slektninger i rett opp- og nedstigende linje

samt smsken, eller d) person som er gift eller samboer med noen som er omfattet av bokstav c.

(2) Retten kan gi pA!egg til en part eller vitne om Aforklare seg i tilfelle som nevnt i fmste ledd, nAr det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og felgene for parten eller vitnet av a gi forklaring.

(3) Retten kan frita for a gi tilgang til bevis ved fare for vesentlig tap av sosialt omdemme eller vesentlig velferdstap av annen art for parten eller vitnet eller noen av hans eller hennes namneste etter furste ledd, nilr det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville va::re urimelig ApA!egge parten eller vitnet Agi tilgang til beviset.

(4) Retten kan frita for plikt til Agi tilgang til bevis som bermer vedkommendes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersmsken som nevnt i fmste til tredje ledd.

§ 22-10. Bevisfritakfor drifts- eUerforretningshemmeligheter

En part eller et vitne kan nekte a gi tilgang til bevis som ikke kan gjmes tilgjengelig uten a repe en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan likevel gi pA!egg om at beviset skal gjmes tilgjengelig nAr den etter en avveining finner det pilkrevd.

§ 22-11. Bevisfritakfor mossemedia - kildevem (1) Redaktli!fen av et trykt skrift kan nekte a gi tilgang til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilden for opplysninger i det. Det samme gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplysninger som er betrodd redaktli!fen til bruk i dennes virksomhet.

(2) Nilr vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysning etter fmste ledd gis, og det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel gi pA!egg om at beviset skal

framlegges eller at navnet skal opplyses. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning a Ia gjort kjent, kan slikt pwegg bare gis nar det er srerlig pilkrevd at navnet gj0fes kjent.

(3) Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for

a) andre som har ratt kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyra eller trykkeri, og

b) medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formw som aviser og kringkasting.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dBrer (I) Nar et bevis omhandlet i dette kapittel f0fes med vedkommendes samtykke, skal retten pwegge de tilstedva:rende1 taushetsplikt, hvis ikke samtykket bestemmer noe annet. Har retten pwagt taushetsplikt, skjer muntlig forhandling om beviset for lukkede diMer.

(2) Blir beviset fiMt i henhold til pMegg fra retten, kan retten pMegge taushetsplikt og bestemme at muntlig forhandling om beviset skal skje for lukkede diMer. Det samme gjelder hvor retten ikke har fritatt for bevisplikt etter § 22-5 annet ledd, § 22-8 annet ledd eller § 22-9 tredje og fjerde ledd.

1 Skal vel vzre «tilstedevzrende».

Kapittel 23. Parters mete- og forklaringsplikt

§ 23-1. Parters 11U1teplikt (I) En part som ikke har gyldig frava:r, har plikt til a mme personlig i rettsm0te parten innkalles til etter reglene i § 13-2. Personlig m0teplikt pwegges pa begja:ring fra en annen part eller nilr retten finner det oodvendig at parten deltar. Retten kan frita en part for a m0te etter begja:ring hvis vilkilrene for fjernavhiM er til stede eller retten ikke finner tilstrekkelig grunn til at parten er til stede.

(2) Parten har plikt til a va:re til stede under hele rettsm0tet med mindre retten fritar for det. Retten kan bestemme at en part som er fritatt for a mme, skal holde seg tilgjengelig for kontakt i den tiden rettsm0tet pagar.

(3) Inokalles en part som er undergitt frihetsber0Velse i institusjon, gjelder § 24-2 tilsvarende.

(4) I saker hvor retten etter § 21-3 annet ledd har plikt til a SIMge for et forsvarlig faktisk avgjiMelsesgrunnlag, kan den i samsvar med § 24-5 bestemme at en part som uteblir uten gyldig frava:r, skal avhentes, og at en part som m0ter beruset, skal fengsles.

§ 23-2. PartsavhBr (I) En part plikter personlig a avgi partsforklaring hvis en annen part eller retten krever det. Forklaringen skal gis direkte for retten om parten er til stede i rettsm0tet. Ellers gis forklaringen ved fjernavhiM etter § 21-10 eller ved bevisopptak etter § 21-11.

(2) En part avhiMes fiMst av sin prosessfullmektig, sa av andre parter og deretter av retten. En part som ikke har prosessfullmektig, avhiMes fiMst av retten. Retten kan endre rekkef0lgen om deter hensiktsmessig. For 0Vfig gjelder reglene om vitneavhiM i §§ 24-4, 24-7, 24-8, § 24-9 annet til femte ledd og §§ 24-10 og 24-11 tilsvarende for partsavhiM.

(3) Nar parter forklarer seg om krav de ikke har partsstilling for, tar reglene om vitner anvendelse.

Kapittel 24. Vitnebevis

§ 24-1. Vllneplikt (1) Enhver som kan ha noe a forklare av betydning for det faktiske avgjmelsesgrunnlaget i saken, har plikt til a nwte som vitne i rettsnwte etter innkalling i henhold til § 13-3.

(2) Vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravrer etter § 13-4 fmste ledd. For personer som er bosatt eller oppholder seg ide andre nordiske land gjelder lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt. Om vitneplikten for barn, sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder §§ 24-10 og 24-11.

(3) Om vitnet skal innkatles til a avgi fork:laring direkte for den diMnmende rett, ved fjernavhiM eller ved bevisopptak, bestemmes etter reglene i §§ 21-10 og 21-11.

§ 24-2. MtJteplikt for vitner som er bemvetfriheten

Er vitnet undergitt frihetsberl'!Velse i institusjon, plikter institusjonen a S~Mge for at vitnet tar nwte for om mulig a avgi forklaring. Dersom forklaringen rna avgis pa annen mate enn forutsatt i innkallingen, skal institusjonen straks gi melding om dette til retten.

§ 24-3. MtJteplikt for vitner ved bevisforbud og bevisfritak (I) Et vitne som bare skal fork:lare seg om spmsmM som etter det som er oppgitt, ikke kan besvares uten samtykke eller pMegg fra retten, bm som regel ikke katles inn sa lenge samtykke ikke er gitt, eller det ikke er grunn til a anta at vitnet kan bli pMagt a fork:lare seg.

(2) Innkalles et vitne som har rett til anekte agi fork:laring om det forhold det skat sp0rres om, kan det i vitnestevningen tilfeyes at framnwte er 11Il0dvendig dersom vitnet er bestemt pa a nekte a forklare seg. Melder vitnet tidsnok fm rettsnwtet at det vii nekte agi fork:laring, skal stevningen tilbakekalles om nektelsen finnes begrunnet.

§ 24-4. Plikt til ti forberede forklaringen og ta med bevis (I) Retten kan pMegge et vitne a ta med dokumenter og andre bevis som det plikter a Iegge fram.

(2) Vitnet plikter etter anmmlning afriske opp sitt kjennskap til saken, blant annet ved aunderS0ke eller gjennomga bevis vitnet har tilgang til, som regnskap, nwtereferater mv., og om oodvendig gjme notater eller ta med gjenstander til retten.

§ 24-5. Vllner som uteblir eUer m~~ter beruset

Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravrer, skat avhentes til samme eller et senere rettsmfi!te, og at et vitne som nwter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.

§ 24-6. Enkeltvis avhBr - retten til ti fBlge forhandlingene (I) Vitnene avhiMes enkeltvis og skal ikke f0lge forhandlingene fm de er avhiMt, med mindre begge parter samtykker og retten firmer det ubetenkelig. Vitner kan stilles mot hverandre nilr deres forklaringer gir

grunn til det.

(2) Et vitne som i vesentlig grad bistar eller har bistAtt en part i det forhold saken gjelder, tillates i alminnelighet a fulge hele forhandlingen nar parten begja:rer det. For sakkyndige vitner gjelder § 25-6 annet ledd.

§ 24-7. Pdbud om ti forlate rettssalen under vitnejorklaring

Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avlwres, nar det er sa:rlig grunn til a frykte at vitnet ellers ikke vii gi en uforbeholden forklaring. Retten skal S0fge for at spiMsma! parten matte ha til vitnet, blir stilt. Etter avlwret skal retten gj0fe en utelukket part kjent med forklaringen.

§ 24-8. Innledning til vitneavhsr (1) Retten spiM vitnet om navn, f121dselsar og -dag, stilling, bopel og forhold til partene. Retten kan sp121ITe vitnet om andre omstendigheter som kan va:re av betydning for a vurdere forklaringen.

(2) I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted, men vitnet kan da pa!egges a oppgi sin bopel til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet star i et slikt forhold til som nevnt i § 22-8, kan bli utsatt for et lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet, eller vesentlig velferdstap av annen art, kan rettens Ieder beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.

(3) Antar retten at vitnet etter regler om bevisforbud eller bevisfritak vii ha begrenset forklaringsplikt i saken, gj0fes vitnet oppmerksom pa dette. Et vitne som pastar at det ikke har rett eller plikt till\ gi forklaring, rna gj0fe grunnen sannsynlig. I mangel av annet bevis er det nok at vitnet bekrefter den med forsikring.

(4) FiM forklaring gis, skal retten formane vitnet till\ forklare seg sannferdig og fullstendig og gj0fe klart for vitnet det ansvar som f121lger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spiM deretter vitnet: «Forsikrer du at du vii forklare den rene og fulle sannhet og ikke Iegge skjul pa noe?» Til dette svarer vitnet stllende: «Det forsikrer jeg pll a:re og samvittighet.»

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 2015).

§ 24-9. Gjennon!{sring av vitneavhsr (1) Vitnet avlwres f0fst av parten som har innkalt det, sa av andre parter og deretter av retten. Retten starter avlwret av vitner den har innkalt av eget tiltak, men kan overlate dette til partene. Nar en part krever det, skal retten avlwre vitnene for ham.

(2) Vitnet skal forklare seg muntlig. Vitnet biM normalt gi en sammenhengende forklaring om hele eller bestemte deler av saksforholdet fiM mer detaljerte spiMsmill stilles.

(3) Notater kan brukes til st121tte for hukommelsen. Vitnet rna opplyse nar, av hvem og til hvilket formal notatet er gjort. I forklaringen kan vitnet vise til skriftlig forklaring som er framlagt etter § 21-12, men skal svare pa spiMsmill fra partene og retten i tillegg.

(4) Retten skal pase at avlwret skjer pa en mate som er egnet til a fa fram en klar og sannferdig forklaring, og som tar hensyn til vitnet. SpiMsma! som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, mil ikke stilles nar det ikke skjer for a prf21Ve pa!iteligheten av opplysninger som vitnet tidligere har gitt, eller andre sa:rlige grunner gjiM det forsvarlig. SpiMsmill som ikke angar saken, skal avvises.

(5) Retten skal overta avlwret dersom det foregar pa en utilfredsstillende mate, eller andre grunner taler for det.

§ 24-10. Bam som vitner (1) Begja:res barn under 12 ar avlwrt som vitne, avgjru retten etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning om avhru skal foretas. Barnet innkalles bare nar det er grunn til atro at det kan avhrues.

(2) Er vitnet et barn under 16 ar, bestemmer retten hvordan avhruet skal gjennomfrues under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Forsikring avgis ikke.

(3) Barnets verge eller en annen foresatt gis mulighet for ava:re til stede under avhruet hvis ikke sa:rlige grunner taler mot det.

§ 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner

For avhru av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 fruste til tredje ledd tilsvarende.

Kapittel 25. Sakkyndigbevis

§ 25-1. Hva sakkyndigbevis er

Sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken.

§ 25-2. Jlilkdrene forti oppnevne sakkyndig (1) Retten kan oppnevne sakkyndig etter begja:ring fra en part eller av eget tiltak etter § 21-3 annet ledd nar det er oodvendig for aIa et forsvarlig faktisk avgjruelsesgrunnlag. (2) Nar saken for en part kan fii betydning ut over den konkrete avgjruelsen, og parten av den grunn vii frue sakkyndige vitner, kan retten oppnevne sakkyndige om det er oodvendig for asikre balanse mellom partene i bevisfruingen.

§ 25-3. AntaR sakkyndige. Valget av sakkyndig. Sakkyndige utvalg (1) Det oppnevnes en sakkyndig. Hvis det ikke fruer til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser, kan det oppnevnes mer enn en sakkyndig dersom karakteren av sakkyndigsprusmMene, sakens betydning eller andre forhold tilsier det. Retten kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av tidligere oppnevnte.

(2) Som sakkyndige velges personer som har den oodvendige kyndighet og erfaring. Er det opprettet utvalg av sakkyndige, skal det oppnevnes fra utvalget nar det ikke er 0IIskelig aoppnevne andre. En sakkyndig som begja:res oppnevnt av begge parter og er villig, oppnevnes hvis ikke sa:rlige grunner taler mot det.

(3) En som ville ha va:rt inhabil som dommer i saken, skal ikke oppnevnes som sakkyndig. Det utelukker ikke oppnevning at vedkommende har va:rt sakkyndig i Iavere instans.

(4) Kongen kan opprette utvalg av sakkyndige for bestemte sakstyper og utvalg for a evaluere sakkyndigerkla:ringer pa bestemte fagfelt.

§ 25-4. Mandat. Instrukser

Retten fastsetter hva den sakkyndige skal utrede, og gir de oodvendige instrukser. Retten kan pwegge partene a utarbeide forslag til mandat for de sakkyndige.

§ 25-5. Sakkyndigerklamngen. Muntlig forklaring (1) Den sakkyndige skal avgi en skriftlig erkla::ring hvis ikke retten har bestemt noe annet. Flere sakkyndige kan avgi felles erkla::ring om ikke retten har bestemt annet. Retten kan bestemme at den sakkyndige skal avgi en tilleggserkla::ring.

(2) Den sakkyndige har plikt til a mlirte for a avgi forklaring i rettsmlirte etter innkalling fra retten i henhold til § 13-3 fjerde ledd. Den sakkyndige inokalles hvis hensynet til utfmingen av oppdraget eller sakens opplysning ellers tilsier det. Retten skal som regel etterkomme begja::ring fra en part om dette.

(3) Den sakkyndige kan f0lge forhandlingene, kan rildfme seg med andre sakkyndige, og skal tillates a stille spmsmw til parter, vitner og andre sakkyndige nAr det er oodvendig for a utfme oppdraget som sakkyndig.

(4) Den sakkyndige skal fm muntlig forklaring i retten bekrefte med forsikring pa a::re og samvittighet at oppdraget som sakkyndig er utfoo og vii bli fullfoo samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. Avh!Met skjer for 0Vfig etter reglene for vitner.

§ 25-6. Sakkyndige vitner (I) En part kan fure vitner som sakkyndigbevis.

(2) Et sakkyndig vitne kan f0lge forhandlingene i sin helhet og kan tillates a stille spmsmw til parter, vitner og sakkyndige. Avh!Met skjer for 0Vfig etter reglene for vanlige vitner.

Kapittel 26. Realbevis

§ 26-1. Realbevis

Realbevis er personer og gjenstander (fast eiendom, l0S1Me, dokumenter, elektronisk lagret materiale mv.) hvor personen eller gjenstanden, eller dens egenskaper, tilstand eller innhold, inneholder informasjon som kan ha betydning for det faktiske avgjmelsesgruonlaget i saken.

§ 26-2. Ft1ring av dokumentbevis

Dokumentbevis fmes ved at beviset gjennomgils, og det som er viktig pilpekes. Gjennomgaelsen skal ikke va::re mer omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisfming tilsier.

§ 26-3. Ft1ring av andre realbevis

Andre realbevis fmes ved at den d0mmende rett selv underooker dem eller Jar dem underooke etter reglene i kapittel 27.

§ 26-4. Personer som bevis

Personer plikter a stille seg til radighet for underookelse i den utstrekning dette kan gjennomfm-es uten uforholdsmessig belastning og ikke er krenkende.

§ 26-5. Gjenstander som bevis (1) Enhver har plikt til a stille til radighet som bevis gjenstander vedkommende har hand om eller kan skaffe til veie.

(2) For a gjennomfm-e plikten etter furste ledd kan partene og andre piL!egges a svare pa spm-smiLI om de kjenner til bevisgjenstander, og foreta 11.0dvendige underookelser i den forbindelse. De kan ogsa piLlegges a utarbeide sammenstillinger, utdrag eller annen bearbeiding av opplysninger som kan hentes ut av bevisgjenstander.

(3) Retten kan nekte bevistilgang etter fm-ste eller annet ledd hvis dette vii medfm-e kostnader som ikke star i rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset, eller som parten har tilnrermet samme mulighet for tilgang til selv. Retten kan sette som vilkar at den som har begja:rt bevistilgang, forskutterer utgiftene.

§ 26-6. Utformingen av begjrering om bevistil.gang (1) En begja::ring om tilgang til eller spm-smiLI om realbevis skal spesifiseres slik at det er klart hvilke bevisgjenstander kravet gjelder.

(2) Retten kan lempe pa kravet til spesifikasjon dersom dette er uforholdsmessig vanskelig a etterkomme, og det er en na::rliggende mulighet for at kravet kan gi tilgang til bevis.

§ 26-7. Tvist om bevistil.gang (1) Ved tvist om tilgang til bevisgjenstander kan retten kreve gjenstanden framlagt til avgjm-else av om den utgjm- bevis.

(2) lllliltegas begja::ringen om bevistilgang med at det foreligger bevisforbud eller bevisfritak, kan ikke bevisgjenstanden framlegges uten at retten i kraft av sa::rlig lovbestemmelse kan bestemme at beviset likevel skal fures. Er bare deler av bevisgjenstanden underlagt bevisforbud eller bevisfritak, skal om mulig det IM"ige framlegges. § 24-8 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

(3) Retten treffer i 11.0dvendig utstrekning nrermere bestemmelser om maten beviset skal gjm-es tilgjengelig pa, hvordan det skal oppbevares og andre forhold av betydning for fm-ingen av beviset. Beviset gjm-es ikke kjent fm- tvisten om bevistilgang er bindende avgjort.

§ 26-8. TvangsjuUbyrdelse (1) Hvis en som ikke er part, nekter a etterkomme rettskraftig kjennelse om tilgang til bevis, kan retten treffe avgjm-else om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.

(2) Det samme gjelder i forhold til en part i saker hvor retten har plikt til a sm-ge for et forsvarlig faktisk avgjm-elsesgrunnlag, jf. § 21-3 annet ledd.

Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak

§ 27-1. Vdktlrfor bevisopptak (1) Bevisopptak med rettslig avhm- av parter, vitner og sakkyndige og underookelse av realbevis til bruk

for avgjmelsen, kan foretas nar det f0lger av § 21-11 fmste ledd i saker som behaodles muntlig, og av § 21-13 i saker som behaodles skriftlig.

(2) Til bruk under saksforberedelsen kao bevisopptak foretas hvis det er sa::rlig viktig a fil tilgaog til beviset pa dette trinnet.

§ 27-2. Begjmring om bevisopptak. Rettens avgjBrelse (1) Retten som har saken, kan beslutte bevisopptak foretatt etter begjrering fra en part eller av eget tiltak i saker hvor retten etter § 21-3 annet ledd har plikt til a S0fge for et forsvarlig faktisk avgjmelsesgrunnlag.

(2) Viser det seg a vrere behov for bevisopptak, rna begjrering om dette settes fram snarest mulig under saksforberedelsen. Begjreringen skal begrunnes og bevistilbudet klarlegges i henhold til § 21-6 annet ledd. Er begjreringen satt fram for sent, kan retten nekte bevisopptaket foretatt etter § 16-6 tredje ledd.

(3) Bevisopptaket kao foretas av den rett som har saken, eller av en annen domstol ved rettsaomodning etter domstolloven §§ 44 til 51. Skal bevisopptaket foretas ved annen domstol, skal rettsaomodningen gi oodvendige opplysninger om saken og det som skal klarlegges.

(4) Hvis sakkyndighet er oodvendig for a utfme en bevisunderS0kelse, kan retten oppnevne sakkyndig etter § 25-2 og overlate underS0kelsen til denne.

§ 27-3. Gjennon!{Bringen av bevisopptak (1) Bevisopptaket gjennomfmes i samsvar med de alminnelige reglene for bevismidlet sillaogt de passer.

(2) Partene varsles til rettslig avh01" og rettslig bevisunderS0kelse, jf. § 13-2 fmste ledd. Bevisopptaket kan foretas selv om partene uteblir. En part som ikke var varslet eller hadde gyldig fravrer, kan kreve nytt bevisopptak. Til bevisunderS0kelse ved sakkyndig skal partene varsles og gis anledning til a ivareta sine interesser sA laogt det Jar seg forene med oppdraget.

(3) Innsigelser om forklaringsplikt, plikt til a gi tilgaog til realbevis og aodre tvister i tilknytning til bevisopptaket avgjmes sA vidt mulig av retten som har saken. Vii det i sA fall oppstil uforholdsmessig forsinkelse eller annen ulempe, kao avgjmelsen treffes av bevisopptaksretten.

(4) Den rett som har saken, kan bringe avgjmelser truffet av bevisopptaksretten inn for sin overordnede domstol. Er det en overordnet domstol som har saken, kao den omgjme avgjmelser etter fmste punktum.

(5) Er det maogler ved bevisopptaket, kan partene kreve at den rett som har saken, retter disse, om oodvendig ved nytt bevisopptak. Retten kan av eget tiltak rette maoglene.

§ 27-4. Direkte avhBr og.DemavhBr

Bevisopptak som er besluttet i medhold av § 21-11 fmste ledd bokstav a, gjennomfmes fortrinnsvis som direkte avh01" ved den rett som foretar bevisopptaket. I aodre tilfelle kan bevisopptak gjennomfmes ved direkte avh01" eller ved fjernavh01" etter § 21-10.

§ 27-5. UtjBring av bevisundersBkelse (1) Den som foretar bevisunderS0kelsen, skal utfme de tiltak som er oodvendige for a oppnil formwet med underS0kelsen.

(2) Forklaringer fra parter eller vitner kan innhentes. I sA fall gjelder § 27-4 annet punktum tilsvarende. Retten kao beslutte at opplysninger til bruk for underS0kelsen skal innhentes ved rettslig avh01" etter § 27­

4.

(3) Hvis det er hensiktsmessig og kan gjennomfmes uten vesentlig ulempe eller kostnad, kan underS0kelsen utvides til a gjelde andre forhold enn det som er gjenstand for underS0kelse.

§ 27-6. Redegj11relsefor unders11kelsen (I) Den som har foretatt underS0kelsen, skal skriftlig eller pa annen hensiktsmessig mate gi en redegjmelse for underS0kelsen og det som framkom ved den. Det skal redegjmes for forklaringer som er innhentet.

(2) Retten kan innhente ytterligere opplysninger om underS0kelsen.

§ 27-7. Bevisopptak utenfor domstolene

Ved enighet mellom partene kan det foretas bevisopptak utenfor domstolene.

Kapittel 28. Bevissikring utenfor rettssak

§ 28-1. Bevissikring

Ved bevissikring utenfor rettssak kan det foretas rettslig avhm av parter og vitner og gis tilgang til og foretas underS0kelse av realbevis.

§ 28-2. Vdktlrene for bevissikring

Bevissikring kan begjreres nAr beviset kan fa betydning i en tvist hvor den som setter fram begja:ringen, vii kunne bli part eller partshjelper, og det enten er en na:rliggende risiko for at beviset vii ga tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er srerlig viktig a fa tilgang til beviset fur sak er reist.

§ 28-3. Begjrering om bevissikring. Rettens avgj11relse (I) Begja:ring om bevissikring fremmes for den domstol der sak i tilfelle kunne vrert reist. Er det klart at bevissikringen bm skje ved annen domstol, kan kravet fremmes for denne. Er det allerede fremmet krav om bevissikring i saksforholdet, fremmes det nye kravet for samme domstol. § 4-7 gjelder tilsvarende.

(2) I tillegg til den begjreringen direkte retter seg mot, angis som motpart den som det er na:rliggende at en eventuell sak vii bli reist mot.

(3) Bevissikring kan iverksettes straks dersom rask gjennomfming er 11.0dvendig for a sikre beviset. Om mulig skal motparten varsles fm bevissikringen slik at motparten kan Ia seg representere under denne. Dersom varsling ikke Jar seg gjennomfme i tide, skal retten sa vidt mulig oppnevne en representant for motparten og snarest underrette motparten om det som er foretatt.

(4) Dersom det er grunn til a frykte at varsel til motparten vii kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjmelse om at bevissikring skal holdes fm motparten varsles. Verken motparten eller allmennheten skal gjmes Iqent med saken fm bevissikringen er gjennomfmt, eller mer enn seks maneder er gatt siden saken ble avsluttet. Den som har framsatt begja:ringen, bm ikke gis tilgang til beviset fm avgjmelsen er endelig, dersom det kan vrere viktig for motparten a hindre det. § 32-8 gjelder tilsvarende.

Fristen for abegjrere muntlig forhandling er to uker fra avholdelsen er meddelt. (5) Dersom det viser seg at den som satt fram begjreringen etter fjerde ledd, ikke har krav eller en rettighet som bevissikringen kunne tjene til asikre, plikter vedkommende aerstatte den skade motparten har lidt som f0lge av bevissikringen. Det samme gjelder dersom det etter etterf0lgende muntlig forhandling viser seg at begjreringen om bevissikringen etter fjerde ledd for 0Vrig var ugrunnet som f0lge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om hvorfor det var grunn til aforeta bevissikringen. (6) Retten kan stille som vilkar for avholdelse av bevissikring etter fjerde ledd at den som har satt fram kravet, dekker eller stiller sikkerhet for de kostnader som pal0per. Retten kan ogsa stille som vilkar at det stilles den sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til motparten.

§ 28-4. Gjennonift~ringen av bevissikring

For gjennomfmingen av bevissikring gjelder reglene om tilgang til realbevis og bevisopptak i rettssak tilsvarende sa langt de passer.

§ 28-5. Kostnader ved bevissikring (I) Den part som begjrerer bevissikring, plikter adekke de kostnader som pal0Per for motparter etter § 28-3 annet ledd, og kostnadene ved at det oppnevnes representant etter § 28-3 tredje ledd.

(2) Dersom begjreringen om bevissikring er oodvendiggjort av at en motpart etter § 28-3 annet ledd uten rimelig grunn har motsatt seg amedvirke til bevissikring og bevistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt begjreringen, kan plikten etter fmste ledd helt eller delvis falle bort. Bade den som har fremmet begjreringen, og andre parter kan i slike tilfeller helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av den part som ikke har villet medvirke.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.

0 Kapitlet tilfuyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 28 A-1. Rett til infornul8jon ved inngrep i immaterialrettigheter nun. (1) Nar det er rimelig grunn til atro at det er gjort inngrep i en immaterialrettighet, kan retten etter begjrering fra rettighetshaveren pruegge inngriperen aopplyse om opprinnelse og distribusjonsnettverk for varer eller tjenester som inngrepet gjelder (informasjonspalegg). Slike opplysninger kan ogsa kreves fra densom:

a) har medvirket til inngrep, b) har vrert i besittelse av en vare som gjm inngrep som ledd i nreringsvirksomhet, c) har brukt en tjeneste som gjm inngrep som ledd i nreringsvirksomhet, d) har ytt en tjeneste som har blitt brukt ved et inngrep som ledd i nreringsvirksomhet, eller e) er utpekt av inngriperen eller noen som nevnt i bokstav a til d, som involvert i produksjon eller

distribusjon av en vare, eller leveringen av en tjeneste, som inngrepet gjelder. (2) Opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk omfatter blant annet:

a)navn og adresse til produsenter, distribut0rer, leverandmer og andre som har hatt varene i sin besittelse, eller Ievert eller mottatt tjenestene,

b)navn og adresse til tiltenkte grossister og detaljhandlere, og c) opplysninger om hvor mye som har blitt produsert, Ievert, mottatt eller bestilt, og om hvilken pris

som er blitt betalt og opprnldd for varene eller tjenestene. (3) lmmaterialrettigheter omfatter opphavsrett og andre rettigheter etter andsverkloven, patent, supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, rett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn, kretsmoosterrett, planteforedlerett,1 designrett, varemerkerett, betegnelse som er beskyttet etter forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt srerpreg pa meringsmidler, samt geografiske betegnelse som er beskyttet etter markedsfruingsloven §§ 25, 26 eller 31. Kapitlet her gjelder tilsvarende ved overtredelse av markedsfruingsloven § 30, og ved overtredelse av markedsfruingsloven §§ 25 og 26 som bestar i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

(4) Fruste og annet ledd gjelder tilsvarende nar noen har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte pa a utfrue en handling som vii utgjrue inngrep, eller pa annen mate har opptradt slik at det er srerlig grunn til a frykte at vedkommende vii gjrue inngrep.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Skal vel vlEre «planteforedlerretb>, jf. lov 12 mars 1993 nr. 32.

§ 28 A-2. Krav tilforholdsmessighet m.m. (1) Informasjonspalegg kan bare gis nar opplysoingene kan ha betydning for hllndhevingen av en rettighet som nevnt i § 28A-1, og rettighetshaverens interesse i a fil opplysningene veier tyngre enn ulempene for den som palegget retter seg mot og andre motstaende interesser.

(2) Bestemmelsene om bevisforbud og bevisfritak i §§ 22-3, 22-5 og 22-7 til 22-12 gjelder tilsvarende for plikten til a gi opplysninger etter dette kapitlet.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 28 A-3. Begjreringen om info17111lSjonsptilegg og behandlingen av den (1) Informasjonspalegg kan begja:res i forbindelse med et seksmal om inngrep eller uavhengig av slikt seksmal. Begja:ringen settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes begja:ringen under en hovedforhandling, rna den fremsettes muntlig.

(2) Begja:ring om informasjonspalegg som fremmes uavhengig av et inngrepsseksmal, fremsettes for den domstol der seksmal om det inngrep som paberopes som grunnlag for begja:ringen, kunne va:rt anlagt. Begja:ringen kan ogsa fremmes for domstolen der den begja:ringen retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begja:ringens1 seg mot flere, kan den fremmes der en av disse har verneting. (3) Begja:ringen skal angi den som det kreves opplysoinger fra som motpart. Nar begja:ringen fremmes i et inngrepsseksmal og retter seg mot en annen enn motparten i S0ksmalet, skal begge angis som motpart. Det skal redegjrues for hva slags opplysninger som kreves og begrunnelsen for det.

(4) I et inngrepsS0ksmal kan begja:ring om informasjonspalegg frernmes inntil saken tas opp til doms. Fremmes begja:ringen under hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot motparten eller et vitne. Er begja:ringen rettet mot et vitne, rna den fremmes fru vitnets forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan det ikke tilbys nye vitnebevis med sikte pa at vitnet skal palegges a gi opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk som er uten betydning for avgjruelsen av inngrepsS0ksmalet. Dersom vitnet ogsa skal forklare seg om forhold som kan va:re av betydning ved avgjruelsen av seksmalet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt a begja:re at et vitne skal palegges a gi opplysninger etter § 28A-1, skal det opplyses om det nar beviset tilbys. (5) Den begja:ringen retter seg mot skal ha anledning til a uttale seg fur den avgjrues.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

I Skal vel vrere «begjreringen>>.

§ 28 A-4. Jrettens avgj11relse (1) Tvist om det skal gis opplysninger etter § 28 A-1 avgjmes ved kjennelse.

(2) I et inngrepsS0ksmM bestemmer retten om begjreringen skal avgjmes ved srerskilt kjennelse, eller om avgjmelsen skal utsta til den dom eller kjennelse som avslutter saken. Avgjmelsen kan i begge tilfeller paankes srerskilt.

(3) Retten avgjm hvordan et informasjonspMegg skal etterkommes. InformasjonspMegget kan ga ut pa at den det retter seg mot skal avgi forklaring i retten eller gi tilgang til realbevis. Reglene i kapittel 23, 24, 26 og 27 gjelder tilsvarende sa langt de passer. Retten kan ogsa beslutte at den som pMegget retter seg mot, skal utarbeide en srerskilt skriftlig erklrering i stedet for a avgi forklaring. Hvis en som ikke er part, nekter aetterkomme en rettskraftig kjennelse som palegger vedkommende autarbeide srerlig skriftlig erklrering, kan retten treffe avgjmelse om at kjennelsen skal tvangsfullbyrdes.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

§ 28 A-5. Sakskostnader og utlegg (1) Nar det begjreres informasjonspalegg uavhengig av et S0ksmal om inngrep eller overfor andre enn motparten i et inngrepSS0ksmM, plikter den som fremmer begjreringen a dekke oodvendige kostnader og utlegg, som pafmes den det blir krevd informasjon fra. Dersom begjreringen er oodvendiggjort av at den det kreves informasjon fra uten rintelig grunn har bestridt kravet, kan plikten etter fmste punktum helt eller delvis falle bort, og den som har frernmet begjreringen helt eller delvis tilkjennes sakskostnader.

(2) Mellom partene i et S0ksmM om inngrep gjelder bestemmelsene om sakskostnader i kapittel 20 for kostnader og utlegg knyttet til behandling og gjennomfming av en begjrering om informasjon.

0 Tilfeyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Sjette del- Rettsmidler

Kapittel 29. Anke til lagmannsrett

§ 29-1. Lagnumnsretten som ankeinstans

Lagmannsretten er ankeinstans for avgjmelser av tingrettene og domstoler som settes med enedommer eller bare har en fagdommer.

§ 29-2. Avgj11relser som kon ankes mv. (1) Dommer, kjennelser og beslutninger kan ankes.

(2) Avgjmelser om saksbehandlingen kan ikke ankes etter at saken er avgjort.

(3) I saker som behandles muntlig, inntrer begrensningen i ankeretten etter annet ledd nar rettsmme for sluttbehandling innledes. Begrensningen bortfaller hvis saken blir utsatt.

(4) Disse begrensningene i ankeadgangen gjelder ikke for avgjmelse om a avvise eller heve saken eller for avgjmelse som er rettet mot andre enn partene.

(5) Annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende for avgjm-elser om deler av saken.

§ 29-3. Ankegrunnene (I) En dom eller kjennelse kan ankes pa grunn av feil i bed0mmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som Jigger til grunn for avgjm-elsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter Ioven skal treffes etter et skjJIJnn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skj=smessige avveiningen bare angripes pa det grunnlag at avgjm-elsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes pa det grunnlag at retten har bygd pa en uriktig generelllovforstaelse av hvilke avgjm-elser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller pa at avgjm-elsen er apenbart uforsvarlig eller urimelig.

§ 29-4. De krav som kan behandles i ankesaken (I) En anke kan gjelde krav som er avgjort ved den avgjm-else som ankes.

(2) Nar kravet kan behandles etter vesentlig de samme saksbehandlingsregler, kan en anke i tillegg til krav etter fm-ste ledd omfatte

a) krav som er knyttet til krav etter fm-ste ledd, og som ikke kan fremmes i egen sak, b) krav som har sammenheng med krav etter furste ledd niir endringen er knyttet til forhold som er

inntruffet sa sent, eller blitt kjent sa sent, at kravet ikke kunne ha vart trukket inn i saken tidligere, c) krav som har sammenheng med krav etter furste ledd niir motparten ikke motsetter seg utvidelsen og

retten ikke finner at vesentlige hensyn taler mot utvidelsen, d) krav ellers som har sammenheng med krav etter fm-ste ledd niir retten finner at det nye kravet kan

behandles forsvarlig i ankesaken, og tungtveiende hensyn tilsier at det bm- tillates behandlet, e) nye krav som settes fram som motregningsinnsigelse niir innsigelsen ikke kunne vart frernmet

tidligere, eller motparten samtykker. (3) Pastanden for et avgjort krav kan bare utvides hvis motparten samtykker, eller endringen er begrunnet i forhold som fm-st er blitt kjent for parten etter hovedforhandlingen i tingretten. For saker som er fm-t etter allmennprosessen, kan endringen ogsa begrunnes i forhold som parten ikke kan bebreides for ikke a ha blitt kjent med fm- etter avslutningen av saksforberedelsen, dersom tingretten har nektet a tillate endringen.

(4) En part kan sette fram krav etter annet ledd og utvide pastanden etter tredje ledd ogsa etter at partens frist for anke eller tilsvar er utl0pt, dersom det er rimelig a tillate endringen. Krav etter annet ledd bokstav a og pastandsendring som det ikke var mulig a fremme tidligere, kan alltid kreves behandlet.

§ 29-5. Ankejrister (I) Fristen for a anke er en maned nar ikke annet er bestemt ved lov.

(2) Retten kan fastsette en ankefrist pa en uke for

a) avgjm-elser som pa!egger eller nekter tilgang til bevis eller spm-srna! om bevis, b) avgjm-elser som gir pa!egg om a avgi forsikring, og c) avgjm-elser om a oppnevne eller ikke oppnevne sakkyndige.

(3) For avgjm-else etter annet ledd bokstav a og b om tilgang til bevis eller avgivelse av forsikring, som etter § 19-13 annet ledd ikke kan fullbyrdes fm- den er rettskraftig, kan retten kreve anke inngitt straks om den som kan anke avgjm-elsen, er til stede i retten.

(4) Dersom det vii vrere sa:rlig store problemer for partene ~ overholde fristen etter f0fste ledd, kan retten ved avsigelsen av en dom fastsette en ankefrist p~ inntil seks uker fra forkynnelse.

§ 29-6. FrafaU av rett til anke (1) Retten til anke kan frafalles. F0f avgj0felsen avsies, kan ankeretten bare frafalles hvis frafallet er gjensidig. Selv om ankeretten er frafalt f0f avgj0felsen, kan den likevel ankes p~ det grunnlag at det foreligger feil etter § 29-21 annet ledd.

(2) Retten til anke m~ frafalles uttrykkelig.

§ 29-7. Avledet anke (1) En part som mangler selvstendig ankerett fordi ankefristen er oversittet, ankeretten er frafalt, eller kravet til ankegjenstandens verdi ikke er oppfylt, tar likevel rett til ~ anke M£ motpartens anke ikke er begrenset til anke over saksbehandlingen.

(2) Anke etter f0fste ledd er ikke IWdvendig dersom parten bare vii kreve sakskostnadsavgj0felsen endret.

(3) Anke etter f0fste ledd m~ inngis innen fristen etter § 29-10 annet ledd.

(4) Anke etter f0fste ledd faller bort hvis motpartens anke ikke blir avgjort i realiteten.

§ 29-8. Partsstilling (1) Partene i Sl'lksmMet kan anke rettslige avgj0felser for~ oppM endring i sin fav0f. Den som vii bli ber0ft av endringen, skal gj0fes til motpart.

(2) Avgj0felser som gjelder prosessuelle plikter eller rettigheter for noen som ikke er parter i Sl'lksmMet, kan ankes og~ av disse. De m~ ved anke fra andre gj0fes til ankernotparter.

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklreringen (1) Anke uttas ved ankeerklrering.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgj0felsen som ankes.

(3) Ankeerklreringen skal angi

a) ankedomstolen, b) navn og adresse p~ parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c) den avgj0felse som ankes, d) om anken gjelder hele avgj0felsen eller bare bestemte deler av den, e)det krav ankesaken gjelder, og enp~d som angir det resultat den ankende part krever, f) de feil som gj0fes gjeldende ved den avgj0felse som ankes, g) den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil, h) de bevis som vii bli f0ft, i) grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan vrere tvil om dette, og j) den ankende parts syn p~ den videre behandling av anken.

(4) Ankeerklreringen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Det skal srerlig papekes hva som bestrides i den paankede avgj0felsen, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. For 0Vfig gjelder § 9-2 tredje ledd ~ langt den passer.

§ 29-10. Forel11pig behandling av ankesaken ved den domstol som mottar anken (1) Ser retten at det er mangler ved anken, eller at fristen for anke kan va:re oversittet, gis den ankende part adgang til a avhjelpe feilen etter §§ 16-5 og 16-6. Avgjro-e1se av om anken skal avvises, eller oppfriskning gis, treffes av lagmannsretten.

(2) Retten forkynner ankeerkla:ringen for ankemotparten og setter frist for anketilsvar. Fristen bro­ normalt va:re tre uker for anker over dommer og en uke for anker over kjenne1ser og beslutninger.

(3) Etter at anketilsvar er inngitt og meddelt den ankende part, sendes saken omgaende ti11agmannsretten. Det samme gjelder hvis fristen er utl0J!t uten at tilsvar er inngitt.

§ 29-11. Anketilsvaret (1) Ankemotparten bro- inngi anketilsvar.

(2) I anketilsvaret bro- ankemotparten redegjro-e for sitt standpunkt til anken. Ankemotparten bro- nedlegge pastand og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for sin pastand og de bevis som vii bli fro-t. Ankemotparten bro- angi sitt syn pa den videre behandling av ankesaken.

(3) Er anketilsvaret etter sitt innhold en avledet anke, gjelder §§ 29-9 og 29-10 for denne.

§ 29-12. Avvisning og opphevelse under saksforberedelsen (1) Lagmannsretten kan under saksforberedelsen

a) avvise en anke hvor det foreligger feil som rna lede til avvisning, b) heve en sak eller en del av den fordi den ikke hro-er under domstolene eller er rettskraftig avgjort, og c) oppheve en avgjro-else som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf.

§ 29-21 annet ledd. (2) I anke over dom etter forenklet domsbehandling eller smakravprosess kan lagmannsretten, i stedet for a fremme anken til behandling, oppheve dommen hvis det foreligger feil i rettsanvendelsen eller vesentlige feil ved saksbehandlingen, og videre behandling av saken heller bro- finne sted i tingretten.

(3) § 9-6 gjelder tilsvarende for behandlingen.

§ 29-13. Krav til samtykke. Nektelse (1) Anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 125 000. Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, de behov partene har for overpmving, og om det synes a va:re svakheter ved den avgjro-else som er anket, eller ved behandlingen av saken.

(2) Anke over dom kan nektes frernmet nar lagmannsretten finner det klart at anken ikke vii fro-e fram. En nektelse kan begrenses til enkelte krav eller ankegrunner.

(3) Er avgjro-else etter fro-ste ledd ikke truffet fro- ankeforhandlingen, kan samtykke likevel nektes hvis det da viser seg at verdien av ankegjenstanden er mindre enn kr 125 000.

(4) Nektelse etter annet ledd kan ikke skje uten at parten er gitt varsel om at anken overveies nektet fremmet. Slikt varsel kan bare gis inntil den videre saksforberedelse er tatt opp med partene etter § 29-14 tredje ledd, og inntil en maned etter at lagmannsretten mottok ankesaken. (5) Avgjro-else etter fro-ste og annet ledd treffes ved beslutning uten muntlig forhandling. Beslutning etter

fl!Tste ledd skal vrere begrunnet nar srerlige grunner tilsier det. Nektelse etter annet ledd krever enstemmighet og skal vrere begrunnet. Beslutningen kan bare ankes pa grunnlag av feil i saksbehandlingen. At en anke ikke er nektet fremmet etter annet ledd, kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

0 Endret ved lov 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574).

§ 29-14. Videre saksforberedelse (1) Dersom ankesaken ikke avgjl!Tes etter §§ 29-12 eller 29-13, fortsetter saksbehandlingen etter annet eller tredje ledd. Saksforberedelsen konsentreres om det som skal pri<!Ves etter anken, og som er omtvistet. §§ 9-6 og 9-7 gjelder tilsvarende.

(2) Anker over kjennelser og beslutninger avgjl!Tes normalt pa det grunnlag som foreligger ved oversending av saken tillagmannsretten, med mindre ytterligere saksforberedelse er oodvendig for a fil et forsvarlig avgjl!Telsesgrunnlag. Om det er behov for a drefte den videre saksforberedelse, gjelder § 9-4 sa langt den passer.

(3) Ved anker over dommer gjelder § 9-4, § 9-5 tredje og fjerde ledd og §§ 9-10 og 9-11 tilsvarende.

§ 29-15. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger (1) Ank:e over kjennelser og beslutninger avgjl!Tes normalt etter skriftlig behandling.

(2) Muntlig forhandling holdes nar hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det. Den muntlige behandling kan begrenses til srerlige spl!TsmaJ. § 29-18 tar tilsvarende anvendelse sillangt den passer for det som behandles muntlig.

§ 29-16. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over dommer (1) Ank:e over dommer avgjl!Tes etter muntlig ankeforhandling etter § 29-18 eller rettsmete etter § 29-14 tredje ledd, jf. § 9-5 fjerde ledd. Faktisk frarnstilling etter annet ledd, redegjl!Telser etter tredje og fjerde ledd og innlegg etter fjerde ledd inngar i avgjl!Telsesgrunnlaget i saken. Etter femte ledd kan det bestemmes at saken skal avgjl!Tes etter skriftlig behandling.

(2) Den faktiske frarnstilling i tingrettens dom kan legges uprli!Vd til grunn i den grad den ikke er bestridt.

(3) Retten kan bestemme at partene skal inngi skriftlige frarnstillinger om deler av de faktiske eller rettslige spl!TsmaJ i saken hvis det kan fl!Te til en mer effektiv og prosessekonomisk behandling, eller hvis det er oodvendig for ll fll et vesentlig sikrere avgjl!Telsesgrunnlag. Hvis en part motsetter seg ll gi skriftlig redegjl!Telse etter dette ledd, avgjl!Tes spl!TsmaJet ved kjennelse.

(4) § 9-9 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Gjelder anken bare saksbehandlingen og rettsanvendelsen, eller reiser den bare i liten grad faktiske spl!TsmaJ hvor umiddelbar bevisfl!Ting vii vrere av vesentlig betydning, kan retten bestemme at anken skal avgjl!Tes etter skriftlig behandling hvis dette vii gi et forsvarlig avgjl!Telsesgrunnlag. Partene skal etter beslutningen inngi skriftlige innlegg, som sarnmen med det som frarnkommer ved eventuelt rettsmete etter fjerde punktum, utgjl!T avgjl!Telsesgrunnlaget i saken. De skal hver inngi minst ett innlegg, men bar adgang til a inngi to. Retten kan bestemme at det etter de skriftlige innleggene skal holdes et rettsmete til muntlig behandling av ett eller flere enkeltspl!Tsm31 i saken.

§ 29-17. Meddommere

Nill" anke over dom ikke skal avgj0res etter en fullt ut skriftlig behandling, kan retten settes med to meddommere. § 9-12 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 29-18. Muntlig ankeforhandling (1) Den muntlige forhandling i ankesaker skjer etter reglene i §§ 9·13, 9-14, 9-16, 9-17 og 16-4. Retten S0Tger for at forhandlingene konsentreres om det som er tatt opp i anken og er omtvistet.

(2) For gjennomf0ringen av ankeforhandlingen gjelder § 9-15 tilsvarende. Den ankende part tar normalt ordet f0r ankemotparten. Ved anke fra begge sider avgj0r retten hvem som skal ha det f0rste innlegget. Retten kan bestemme at partene skal holde sitt hovedinnlegg etter § 9-15 tiende ledd i aile tilfelle hvor det gir en effektiv avvikling av ankeforhandlingen.

(3) Nill" en part har redegjort for, eventuelt klargjort, sine pastander og pastandsgrunnlag, kan retten avskja:re videre forhandlinger sa langt den flnner det klart at de ikke kan f0Te fram.

§ 29-19. Frafall av erldrett anke (1) Den som har erkla:rt anke, kan frafalle anken inntil ankeforhandlingen er begynt, og med motpartens samtykke til kravet er avgjort. I ankesaker som helt ut behandles skriftlig, kan anken trekkes tilbake til kravet er avgjort.

(2) Tilbaketrekking av anke er til hinder for ny anke.

§ 29-20. Rettenspmving av anken (1) Retten kan bare pr0Ve de krav som er anket. Retten skallikevel tillegge feil etter § 29-21 annet ledd virkning for krav mellom ankende part og ankemotpart som ikke er anket, nill" feilen ogsa rammer disse kravene, og det er na:rliggende at feilen har hatt virkninger for avgj0relsen av dem.

(2) Ved anke over saksbehandlingen kan retten bare pr0Ve de saksbehandlingsfeil som er paberopt, og kan ikke pr0Ve sakens realitet. Retten kan utenom anken tillegge feil etter § 29-21 annet ledd virkning.

(3) Ved anke over realiteten er retten bundet av ankegrunnene, og slik at§§ 11-2 og 11-4 gir rammen for rettens pr0Ving. Retten kan ikke pr0Ve saksbehandlingen, likevel slik at den utenom anken kan tillegge feil etter § 29-21 annet ledd virkning.

§ 29-21. Saksbehandlingsfeil (1) Feil ved saksbehandlingen skal tillegges virkning hvis det er na:rliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgj0relse som er anket.

(2) F0lgende feil skal ubetinget tillegges virkning

a) at tvingende vilkill" for afremme saken eller avgj0re kravet var tilsidesatt, b) at retten ikke var lovlig sammensatt, c)at deter mangler ved avgj0relsen som ikke kan rettes etter §§ 19-8 og 19-9, og som hindrer pr0Ving

av anken, eller d) at avgj0relse er avsagt mot en part som ikke har m0tt og som ikke har va:rt lovlig innkalt eller som

har hatt gyldig frava:r.

!i 29-22. Srerskilt behandling og UVJ!.iBnlse av anke over saksbehandlingen

(1) Er det anket bade over saksbehand1ingen og realiteten, avgj0res som regel anken over saksbehandlingen f0rst.

(2) Selv om det foreligger saksbehandlingsfeil som skal tillegges virkning etter § 29-21, kan lagmannsretten fremme saken til realitetsavgj0relse hvis

a) lagmannsretten er rett domstol ved overpmving av det krav ankesaken gjelder, b) tingretten har avgjort kravet i realiteten, og c) hensynet til partene ikke tilsier at kravet b0r pr0Ves pa nytt der.

(3) Fremmes saken til realitetsavgj0relse, kan det ikke ankes sa:rskilt.

§ 29-23. Lagmannsrettens avgj11relser av ankesaken (I) Anken avgj0res ved dom eller kjennelse etter § 19-1.

(2) Kommer lagmannsretten til at anken ikke kan f0re fram, forkastes den.

(3) Hvis en anke over saksbehandlingen tas til f0lge, eller en saksbehandlingsfeil av eget tiltak tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd, oppheves den paankede avgj0relse. Lagmannsretten kan bestemme at den videre behandling av saken etter opphevelse skal foretas av en annen domstol eller andre dommere. Tilsier opphevelsesgrunnen at det ikke er adgang til fortsatt behandling av saken, skal den avvises.

(4) F0rer en anke over avgj0relsens innhold fram, treffer lagmannsretten ny realitetsavgj0relse om den har grunnlag for det. Ellers gjelder tredje ledd tilsvarende.

§ 29-24. Videre behandling etter opphevelse (1) Etter opphevelse sendes saken til den domstol som skal behandle saken videre.

(2) Retten skal av eget tiltak S0fge for fortsatt behandling av saken. Ved den fortsatte behandling skal tingretten f0lge den rettsoppfatning som Ut til grunn for lagmannsrettens opphevelse.

Kapittel 30. Anke til Heyesterett

§ 30-1. Hlljlesterett som ankeinstans (I) Heyesterett er ankeinstans for avgj0relser av lagmannsrettene og for anke over dommer hvor det er gitt tillatelse til direkte anke etter § 30-2.

(2) Anker over kjennelser og beslutninger avgj0res av Heyesteretts ankeutvalg.

§ 30-2. Direkte anke til Hlljlesterett (1) En anke over dom som ellers h0fer under lagmannsrett, kan med tillatelse bringes direkte inn for Heyesterett. Tillatelse kan bare gis hvor saken reiser sa:rlig viktige prinsipielle sp0rsmM som det er av betydning raskt a fA Heyesteretts standpunkt til, og hensynet til forsvarlig behandling av saken ikke taler mot direkte anke. Tillatelse til direkte anke kan ikke gis for anke over dom i smakravprosess eller dom etter forenklet domsbehandling.

(2) Tillatelse til direkte anke rna som regel gis for hele saken. Dersom det etter § 16-1 er adgang til a dele opp behandlingen og pad0mmelsen, og det er klart hensiktsmessig for den videre behandling av saken at et krav eller pastandsgrunnlag skilles ut til sa:rskilt behandling og avgj0relse ved direkte anke etter f0rste ledd, kan det likevel gis tillatelse til dette.

(3) Begjrering om direkte anke kan settes fram av ankende part eller ankemotparten innen fristen for anketilsvaret. § 29-10 gjelder tilsvarende for tingrettens forberedelse av ankesaken, men slik at saken sendes Heyesterett.

(4) Tillatelse til direkte anke kan omgjmes dersom den videre saksforberedelse viser at anken av hensyn til bevisfmingen bm avgjmes av lagrnannsretten.

(5) Dersom det ikke gis tillatelse til direkte anke eller tillatelsen blir omgjort etter fjerde ledd, sendes saken tillagrnannsretten som behandler og avgjfi!f anken etter reglene i kapittel 29. Hvor tillatelse til direkte anke er omgjort etter fjerde ledd, gjelder ikke § 29-13.

(6) Hvis det gis tillatelse til en begrenset direkte anke etter annet ledd annet punktum, sendes anken for mrrig til lagrnannsretten.

(7) Avgjmelse om tillatelse etter fmste eller annet ledd eller omgjming etter fjerde ledd treffes av Heyesteretts ankeutvalg.

§ 30-3. Tilsvarende anvendelse av reglene for anker tillagmannsrett (1) For anker til Heyesterett gjelder §§ 29-2 til29-ll og §§ 29-19 til29-24 tilsvarende med de endringer som f0lger av bestemmelsene i dette kapittel.

(2) Heyesteretts ankeutvalg kan

a) avvise en anke hvor det foreligger feil som rna lede til avvisning, b) heve en sak eller en del av den fordi den ikke hfi!fer under domstolene eller er rettskraftig avgjort, c) oppheve en avgjmelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning, jf.

§ 29-21 annet ledd, og d) oppheve en avgjmelse av andre grunner dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er

grunnlag for oppheving. (3) Ved avgjmelser etter annet ledd gjelder § 9-6 tilsvarende.

0 Endret ved lov II mai 2012 nr. 26.

§ 30-4. Samtykke tilfremme av anke over dommer (I) Anke over dommer kan ikke fremmes uten sarntykke. Samtykke skal bare gis nar anken gjelder spmsmaJ som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er srerlig viktig afa saken avgjort i Heyesterett.

(2) SpmsmaJet om sarntykke avgjmes for hver anke. Samtykke kan begrenses til enkelte krav og til enkelte ankegrunner, herunder til nrermere konkrete paberopte feil i rettsanvendelsen, saksbehandlingen eller det faktiske avgjmelsesgrunnlaget.

(3) Avgjmelsen treffes av Heyesteretts ankeutvalg ved beslutning. Nektelse eller begrensning av sarntykke krever enstemmighet.

§ 30-5. Nektelse av anke over kjennelser og beslutninger

En anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom den ikke reiser spmsmaJ av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bm pr0Ves. Anken kan ogsa nektes frernmet dersom den i det vesentlige reiser omfattende bevisspmsmaJ. § 30-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 30-6. Srerlige begrensninger i retten til videre anke over kjennelser

Nilr en anke tillagmannsrett er avgjort ved kjennelse, kan avgjmelsen ikke ankes videre. Det gjelder likevel ikke nilr

a) den avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke lwrer under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,

b) anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, c) anken gjelder den generelle rettslige forstaelse av en skreven rettsregel, eller d) anken gjelder en avgjmelse om tilgang til bevis etter § 22-11.

§ 30-7. Nye krav, utvidetpdstand, nyttfaktisk grunnlag og nye bevis (1) Nilr det er gitt samtykke til fremme av anken etter § 30-4 eller gitt tillatelse til direkte anke etter § 30­ 2, kan nye krav, utvidelse av pastanden til framsatt krav, nytt faktisk grunnlag eller nye bevis ikke gjmes gjeldende uten at sa:rlige grunner taler for det. Avgjmelsen treffes av lfuyesteretts ankeutvalg.

(2) Ved behandling av anker over kjennelser og beslutninger kan det settes frist for utvidelser eller endringer som nevnt i fmste ledd.

§ 30-8. Vulere saksforberedelse (1) Dersom ankesaken ikke avgjmes ved nektelse etter § 30-4 eller § 30-5 eller ved opphevelse eller avvisning etter § 29-12, jf. § 30-3, vurderer retten om ytterligere saksforberedelse skal foretas. Saksforberedelsen konsentreres om det som skal preves etter anken og som er omtvistet. §§ 9-6 og 9-7 gjelder tilsvarende.

(2) Anke over kjennelser og beslutninger avgjmes normalt pa det grunnlag som foreligger ved oversending av ankesaken til lfuyesterett, med mindre ytterligere saksforberedelse er oodvendig for a ra et forsvarlig avgjmelsesgrunnlag. Om det er behov for a dr11Jfte en videre saksforberedelse, gjelder § 9-4 sa langt den passer. Skal anken avgjmes av lfuyesterett etter belt eller delvis muntlig behandling etter § 30-9 fjerde ledd eller § 30-12, gjelder tredje ledd.

(3) Ved anke over dommer gjelder §§ 9-4 og 9-5 tredje ledd furste punktum tilsvarende. Det kan bestemmes at partene skal inngi sluttinnlegg etter § 9-10 annet ledd. Det kan fastsettes tidsrammer for partenes innlegg under ankeforhandlingen.

§ 30-9. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger (1) Anker over kjennelser og beslutninger avgjmes normalt etter skriftlig behandling.

(2) Dersom lfuyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke kan fme fram, kan den avvises eller forkastes uten annen begrunnelse enn det.

(3) Dersom det er oodvendig for en forsvarlig behandling, kan lfuyesteretts ankeutvalg bestemme at det skal holdes rettsmi1Jter til nrermere behandling av deler av det som er tatt opp i ankesaken. For den muntlige behandling i ankeutvalget gjelder § 30-11 tilsvarende sa langt den passer.

(4) Dersom det treffes bestemmelse etter domstolloven § 5 fmste ledd, jf. § 6 fmste ledd om at saken skal avgjmes i avdeling av fern dommere, bestemmes det samtidig om behandlingen skal vrere skriftlig eller f0lge de regler i §§ 30-10 og 30-11 som gjelder for anke over dommer. Bestemmelse om muntlig behandling kan ogsa senere treffes av forberedende dommer etter § 19-2 annet ledd eller av den rett som behandler saken.

§ 30-10. Behandlingsform og avgj11relsesgrunnlag ved anke over donuner (1) Anke over dommer avgj0res etter muntlig ankeforhandling. Skriftlige redegj0relser etter annet 1edd og faktiske frarnstillinger etter tredje ledd inngar i avgj0relsesgrunnlaget. Etter fjerde ledd kan det besternmes at anken skal avgj0res etter skriftlig behandling.

(2) Retten kan bestemme at partene skal inngi skriftlige frarnstillinger om ruermere angitte faktiske og rettslige sp0rsma! i saken.

(3) De faktiske frarnstillinger i tingrettens og 1agmannsrettens dommer kan legges upmvd til grunn i den grad de ikke er bestridt.

(4) H.eyesteretts ankeutvalg kan besternme skriftlig behandling hvis sakens sp0rsma! egner seg for det. § 29-16 femte ledd annet til fjerde punktum gje1der tilsvarende. Nar det holdes rettsmme etter de skriftlige innleggene, gjelder § 30-11 sa langt den passer.

§ 30-11. Muntlig ankeforhandling (1) Rettsoppnevnte sakkyndige kan avhl'Jfes direkte for H.eyesterett. Bevisf0ringen ellers foregar etter § 26-2.

(2) For ankeforhandlingen gjelder §§ 9-13, 9-14, 9-17, 16-4 og § 29-18 f0rste 1edd annet punktum, annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd sa langt de passer. Partene far ordet to ganger hver. Partenes annet innlegg skal begrenses til det motparten har tatt opp, og til sakkyndiges muntlige redegj0relse. Sakkyndige som forklarer seg direkte for H.eyesterett, gir sin forklaring etter at partene har holdt sitt f0rste innlegg med mindre H.eyesterett bestemmer noe annet.

§ 30-12. Behandlingen av saker som skal avgj11res av mer enn fem donunere

Nar en sak eller et rettssp0rsma! etter domstolloven § 5 fjerde ledd skal avgj0res av H.eyesterett satt med mer enn fern dommere, skal saken eller rettssp0rsma!et alltid behandles etter § 30-10 f0rste ledd til tredje ledd og § 30-11.

§ 30-13. Statens rett til d opptre i saker om Grunnloven eller intemasjonaleforpliktelser (1) Nar det i sak fremmet for H.eyesterett reises sp0rsma! om il sette til side eller fortolke innskrenkende regler gitt ved lov, provisorisk anordning eller stortingsbeslutning fordi reglene kan vrere i konflikt med Grunnloven eller med bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid, skal H.eyesterett varsle staten ved Justisdepartementet om saken. Staten har rett til il opptre i saken sa langt det er rwdvendig for il ivareta det offentliges interesser ved den mulige regelkonflikt.

(2) Dersom staten opptrer, kan retten besternme at staten skal inngi skriftlige frarnstillinger om nrermere angitte faktiske og rettslige sp0rsma! i saken.

§ 30-14. Opphevelse ogfortsatt behandling ved Iavere rett ved manglende avgj11relsesgrunnlag mv. (1) Dersom behandlingen viser at det er eller kan vrere feil i det faktiske eller rettslige grunnlaget for den pilankede avgj0relse, men det ikke er forsvarlig grunnlag for il avgjl'Jfe det krav saken gjelder, skal avgj0relsen oppheves.

(2) Nar det i den pilankede avgj0relsen ikke er vurdert bevis som det er rwdvendig il ta stilling til for il avgjl'Jfe anken, kan avgj0relsen oppheves n8r det av hensyn til en forsvarlig eller hensiktsmessig

saksbehandling er viktig a fit bevisene vurdert i den Iavere rett.

(3) Det kan under saksforberedelsen treffes avgj0relse om at forhandlingene for lfuyesterett skal begrenses slik at det forelepig ikke forhandles om tvistepunkter som det kan va::re aktuelt a henvise til behandling ved Iavere rett etter annet ledd.

§ 30-15. Opphevelse ogsd av avgjsrelsen i tingretten (I) Rammer feil som f0rer til opphevelse ogsa tingrettens avgj0relse, skal begge avgj0relser oppheves. Det gjelder likevel ikke hvis lagmannsretten ved ny behandling kan avgj0re saken i realiteten, og det gir en hensiktsmessig behandling.

(2) Oppheves tingrettens avgj0relse uten at saken ogsa avvises, gjelder § 29-24 for den fortsatte behandling i tingretten.

Kapittel 31. Gjenapning

§ 31-1. Virkeomrtide. Gjen6pningsdomstol (I) Kapitlet gjelder gjenapning av saker som er rettskraftig avgjort.

(2) Avgj0relser av forliksradet kan gjenapnes ved begja::ring til tingretten.

(3) Avgj0relser av tingretten og lagmannsretten kan gjenapnes ved begja::ring til en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den domstol som har truffet avgj0relsen.

(4) Avgj0relser av lfuyesterett, herunder lfuyesteretts ankeutvalg, kan gjenapnes ved begja::ring til lfuyesterett. Begja::ringen avgj0res av lfuyesteretts ankeutvalg.

§ 31-2. Avgjsrelser som kan gjen6pnes (I) Rettskraftige avgj0relser som avslutter behandlingen av et krav, kan gjenapnes. Midlertidige avgj0relser kan ikke gjenapnes.

(2) Har en sak va::rt behandlet i flere instanser, er det bare avgj0relsen i siste instans som kan gjenapnes. Dette gjelder likevel ikke hvis grunnlaget for gjeniipning er forhold som Ia utenfor rammen av behandlingen der.

(3) Beslutninger som nekter anke, og kjennelser som forkaster en begja::ring om oppfriskning, kan bare gjenapnes pa grunn av feil ved rettergangen nevnt i § 31-3.

(4) Dommer og kjennelser som opphever en avgj0relse, kan gjenapnes inntil ny realitetsavgj0relse er truffet. Tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 31-3. Gjen6pning pd grunn avfeil ved rettergangen (I) Gjenapning kan begja::res

a) hvis en dommer som etter Ioven ikke kunne gj0re tjeneste, har deltatt i behandlingen av saken, b)hvis en dommer, noen som har utf0ft arbeid eller oppdrag for domstolen, motparten eller noen som

har handlet i saken for motparten, med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken,

c) hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring, d) hvis det i klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastslatt at saksbehandlingen har krenket en

konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov, eller e) n8r parten ikke lll0tte ved behandlingen av saken fordi parten ikke var lovlig innkalt eller hadde

gyldig fravrer. (2) Et straffbart forhold som siktede er frifunnet for, kan ikke pilberopes med mindre retten har funnet det bevist at siktede har foretatt den rettsstridige handlingen.

0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. I okt 2015).

§ 31-4. Gjentipning pii gnmn avfeil ved avgjerelsen

Gjenilpning kan begjreres

a) hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjocelsen heyst sannsynlig ville blitt en annen, eller

b)hvis en bindende avgjocelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomite i samme saksforhold tilsier at avgjocelsen var basert pil uriktig anvendelse av folkeretten.

§ 31-5. Alminnelige begrensninger i retten til gjentipning (1) Gjenilpning kan ikke begjreres av en grunn som er forkastet ved sakens behandling. En grunn anses ikke som forkastet ved beslutning om il nekte anke etter § 29-13 focste ledd, § 30-4 og § 30-5.

(2) Gjenilpning kan heller ikke begjreres av en grunn som parten burde ha gjort gjeldende under sakens ordinrere behandling, ved anke eller ved begjrering om oppfriskning.

(3) Gjenilpning finner ikke sted dersom det er rimelig sannsynlighetsovervekt for at en ny behandling av saken ikke villede til en endring av betydning for parten.

§ 31-6. Fristene for gjentipning (1) Begjrering om gjenilpning mil settes fram innen seks milneder etter at parten ble kjent med det forhold begjreringen bygger pit, eller burde ha skaffet seg kunnskap om dette. Bygger begjreringen pil en straffbar handling, l0per det ny frist fra det tidspunkt siktede er domfelt ved rettskraftig dom.

(2) Etter ti ilr kan saken ikke gjenilpnes. Det kan ikke gis oppfriskning mot forS011lillelse av denne fristen.

§ 31-7. Begjreringen omgjentipning (1) Begjrering om gjenilpning inngis til en domstol som etter § 31-1 annet til fjerde ledd kan behandle begjreringen.

(2) Begjreringen skat angi

a) domstolen, b) navn og adresse pil parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c) den avgjocelse som kreves gjenapnet, d) om begjreringen gjelder hele avgjocelsen eller bare deter av den, e)grunnlaget for gjenapning etter §§ 31-3 og 31-4, f) en faktisk og rettslig begrunnelse for at grunnlaget gir rett til gjenilpning, g) de bevis som vii bli fiMt for retten til gjenilpning, h) det krav som vii bli gjort gjeldende i gjenilpningssaken, og en pilstand som angir det resultat

sakSJilkeren krever for begjreringen og for gjenapningssaken,

i) de bevis som vii bli f011: i gjenApningssaken, j) grurmlaget for at retten kan behandle begjreringen dersom det kan vrere tvil om dette, og k) sakSl'lkerens syn pa den videre behandling av saken.

(3) § 9-2 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 31-8. Rettens behandling av begjreringen (1) Begjreringen om gjenapning behandles etter reglene om anke over beslutninger og kjennelser sa langt disse passer. § 30-5 og § 30-9 annet ledd f'ar ikke anvendelse.

(2) Retten pr0Ver av eget tiltak om vilkarene for gjenapning er til stede. Er som grunn angitt et mulig straftbart forhold uten at forf0lgning er innledet, kan retten anmode patalemyndigheten om a foreta etterforskning.

(3) Hvis begjreringen tas til f0lge, behandles gjenapningssaken etter de alminnelige regler for sakstypen.

(4) Retten kan bestemme at det etter reglene i tredje ledd skal fmne sted felles behandling av begjreringen og av det krav eller rettsforhold som er gjenstand for denne.

(5) H.eyesteretts ankeutvalg kan besternme at en begjrering om gjenapning eller en gjenapningssak belt eller delvis skal henvises tillagmannsrett hvis utvalget enstemmig finner det klart at hensynet til bevisf0ringen gj0r det hensiktsmessig.

(6) En dommer som bar vrert med pa a treffe den avgj0relse som er angrepet, kan ikke delta i sak om gjenapning av denne.

§ 31-9. Forenklet avgjBrelse av begjreringen (1) Retten kan avgj0re begjreringen uten videre behandling dersom det er ilpenbart at den rna avvises av grunner som ikke kan avhjelpes, eller forkastes fordi grurmlaget er utilstrekkelig.

(2) I lagmannsretten og i H.eyesteretts ankeutvalg rna avgj0relse av begjreringen etter f0rste ledd vrere enstemmig.

Sjuende del- Midlertidig sikring

Kapittel32. Alminnelige bestemmelser

§ 32-1. Innledning (I) Midlertidig sikring omfatter arrest og midlertidig forf0yning.

(2) Den som baret pengekrav mot en annen, kan begjrere sikring av dette kravet ved arrest etter kapittel 33 dersom det foreligger en sikringsgrunn.

(3) Den som bar et krav som gar ut pa annet enn betaling av penger, kan begjrere midlertidig forf~~yning etter kapittel 34 dersom det foreligger en sikringsgrunn.

§ 32-2. Forholdet tillovens alminnelige regler nun.

Reglene i kapittel 1 til 3, §§ 4-1, 4-3, 4-4 og 4-7, kapitte1 7 og 8, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt §§ 16-2, 16-4 og 16-8, kapittell8, kapittell9 unntatt § 19-13 fmste og annet ledd og kapittel20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring sa langt de passer og nar ikke annet felger av reglene i kapittel 32 til 34. Fm retten avsier en kjennelse, skat den sa vidt mulig gi partene anledning til a uttale seg.

0 Endret ved 1ov 21 des 2007 nr. 127.

§ 32-3. Norske og utenlandske skip og utenlandske statlige lufifartByer (1) For arrest i skip og midlertidig forfuyning som gar ut pa tilbakeholding av et skip, gjelder ogsa reglene i sjeloven kapittel 4.

(2) Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 1-5 til 1-7 gjelder tilsvarende for midlertidig sikring.

(3) Reglene for skip gjelder ogsa for flyttbare innretninger som ikke er skip, men som kan registreres i norsk skipsregister eller i tilsvarende utenlandske registre.

§ 32-4. Kompetent domstol (1) Begjllll"ing om midlertidig sikring skat settes fram for tingretten i den krets der sakS0kte har alminnelig verneting. En begjl!ll"ing om arrest kan ogsa settes fram for tingretten i en annen krets hvor et formuesgode som tilhmer sakSI!Jkte er, eller hvor leS0Te som tilhmer sakSI!Jkte kan ventes a komme i nllll" fremtid. En begjl!ll"ing om midlertidig forfeyning som gjelder et formuesgode eller en annen gjenstand, kan ogsa settes fram for tingretten pa det stedet hvor godet eller gjenstanden er eller ventes a komme i nllll" framtid. Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9 gjelder tilsvarende. Begjllll"ing om utreiseforbud settes fram for tingretten i den krets hvor sakS0kte bor eller oppholder seg.

(2) Begjl!ll"ing om midlertidig forfeyning mot staten eller fylkeskommuner kan ogsa settes fram for sakSI!Jkerens alminnelige verneting.

(3) Er SI!JksmM om det kravet som det begjl!ll"es midlertidig sikring for, reist for en annen domstol enn forliksradet, skat begjl!ll"ingen settes fram for denne domstolen.

§ 32-5. Begjreringen (1) Begjl!ll"ing om midlertidig sikring settes fram gjennom prosesskriv eller muntlig.

(2) I begjl!ll"ingen skat oppgis det krav som det begjl!ll"es midlertidig sikring for, og sikringsgrunnen. I en begjllll"ing om arrest oppgis ogsa kravets stmrelse med et bestemt maksimum. Begjllll"ingen skat videre inneholde en redegjmelse for de forhold som sakS0keren paberoper.

(3) De dokumenter som paberopes og som sakSI!Jkeren er i besittelse av, bm felge med begjllll"ingen.

§ 32-6. ForelBpig pmving

Dersom retten av eget tiltak skat avvise saken, treffer den straks avgjmelse om det. Kan feilen rettes, skat sakSI!Jkeren fa en frist til a rette den. Blir feilen ikke rettet, skat saken avvises.

§ 32-7. Rettensforhandlinger (1) Retten treffer avgjmelse om midlertidig sikring ved kjennelse etter at partene har vllll"t innkalt til

muntlig forhandling. Dersom saksekeren uteblir fra rettsmmet og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravrer, avvises begjreringen. Er det opplyst eller sannsynlig at saksekeren har gyldig fravrer, utsettes saken. Uteblir sakS0kte og deter opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravrer, kan retten utsette saken.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan kjennelse som beslutter midlertidig sikring treffes uten muntlig forhandling.

(3) Dersom det, bed0mt pa grunnlag av saksframstillingen i begjreringen, ikke er adgang til a ta begjreringen til felge, kan den forkastes straks.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 32-8. EtterfBlgende muntligforhandling (1) Har retten besluttet midlertidig sikring uten muntlig forhandling, kan partene og enhver annen som rammes, kreve etterfelgende muntlig forhandling om sikringen. Det kan ogsa kreves etterfelgende muntlig forhandling om sakskostnader som er ilagt. Dersom etterfelgende muntlig forhandling kan kreves etter denne paragrafen, kan avgjerelsen ikke ankes.

(2) Retten kan helt eller delvis stadfeste, endre eller oppheve sin ferste beslutning og gjere stadfestelsen eller endringen avhengig av sikkerhetsstillelse. Avgjerelsen treffes ved kjennelse.

§ 32-9. Samtidig ptid11mmelse av hovedkravet (1) I sak om midlertidig sikring kan saksekeren eller saksekte for tingretten trekke inn hovedkravet til padernmelse dersom dette

a) forsvarlig kan avgjeres samtidig med begjreringen om midlertidig sikring, b) ikke vii forsinke avgjerelsen av den midlertidige sikringen og c) det ikke oodvendiggjer annen saksforberedelse.

(2) En begjrering om a trekke inn hovedkravet til padernmelse avgjeres ved beslutning. En beslutning som tillater kravet trukket inn, kan senere omgjeres om det viser seg at vilkarene etter ferste ledd ikke er til stede.

(3) Retten skal normalt nekte samtidig padernmelse av hovedkravet dersom det ved avgjerelsen av den midlertidige sikringen legges til grunn at sikringsgrunn ikke foreligger og det bare er saksekeren som har begjrert hovedkravet padernt. Retten kan ogsa ellers nekte padernmelse av hovedkravet om den finner grunn til det.

(4) Dersom hovedkravet ikke kommer til pad0rnmelse etter beslutning om omgjering etter annet ledd, eller fordi det nektes padernt etter tredje ledd, kan den som begjrerte padernmelse, innen en frist satt av retten kreve det behandlet i egen sak. Ville srerskilt S0ksma! om hovedkravet h0rt under en annen domstol, kan retten bestemme at hovedkravet skal behandles ved denne domstol.

§ 32-10. Kostnadsansvaret ved midlertidig sikring

Retten kan ilegge sakskostnader ogsa i en sak som avgjeres uten innkalling til muntlig forhandling. Pa!egges sakS0kte kostnader i en sak om arrest, tas kostnadene med i det belepet som det tas arrest for.

§ 32-11. Erstatning ved midlertidig sikring (1) Dersom midlertidig sikring er opphevet eller fait bort og det viser seg at sakS0kerens krav ikke bestod

da sikringen ble besluttet, plikter saksekeren a erstatte den skade sakS0kte har lidt som fulge av sikringen eller ved de skritt som har va:rt oodvendige for a avverge sikringen eller a ra den opphevet. Det samme gjelder om det viser seg at begjreringen for 0VTig var ugrunnet som f0lge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen. Ved midlertidige forfeyninger til sikring av hovedkrav som bygger pa at bestemmelser som ivaretar milj0hensyn, er overtrildt, og som er besluttet pa grunnlag av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34-2 f0rste ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32-7 f0rste ledd, plikter saksekeren bare a erstatte skade som nevnt i f0rste punkturn, dersom denne visste eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.

(2) Dersom sikringen er skjedd ved utreiseforbud, kan retten, i stedet for eller i tillegg til erstatning for 0konomisk tap, pillegge sakS0keren a yte saksekte et rimelig pengebel0p i erstatning (oppreisning) for tort og annen skade av ikke-0konomisk art. Det samme kan retten gj0re i andre tilfeller dersom sikringen ble besluttet som f0lge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger.

(3) Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gj0res gjeldende for tingretten i en sak om opphevelse av sikringen, eller ved ordina:rt S0ksmaJ.

0 Endret ved lov 21 des 2007 nr. 3.

§ 32-12. Sikkerhetsstillelse

Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring.

0 Endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.

§ 32-13. Bortfall av stilt sikkerhet (1) Dersom saksekeren i en sak om midlertidig sikring har stilt sikkerhet for mulig erstatning til saksekte, kan sikkerheten pa begjrering kreves frigitt nilr det er gatt mer enn tre maneder etter at sakS0kte fikk underretning om at sikringen er fait bort eller opphevet uten at S0ksma! om erstatning er reist.

(2) Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-5 annet ledd gjelder tilsvarende.

0 Endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.

Kapittel 33. Arrest

§ 33-1. Innledning (I) Arrest besluttes i skyldnerens formuesgoder eller, i srerlige tilfeller, ved at skyldneren blir pillagt utreiseforbud. For arrest i formuesgoder gjelder §§ 33-2 til 33-10. For utreiseforbud gjelder §§ 33-11 til 33-14 og ellers §§ 33-2 til 33-10 sa langt de passer. (2) Pengekrav mot staten, en kommune, en fylkeskommune, en samkommune, et interkommunalt selskap, et regionalt helseforetak eller et helseforetak kan ikke sikres med arrest.

0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. I juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

§ 33-2. Sikringsgrunn for arrest i jormuesgoder (1) Arrest i formuesgoder kan besluttes nilr skyldnerens adferd gir grunn til a frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vii bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller rna skje utenfor riket.

(2) At et pengekrav ikke er forfalt eller betinget, er ikke til hinder for sikring av kravet, hvis ikke dette fm-er til at kravet er uten verdi.

(3) Arrest i besternt skip og luftfartey kan besluttes uten srerlig arrestgrunn nar det begjreres av en fordringshaver med et forfalt pantekrav i skipet eller luftfarteyet. For luftfarteyer gjelder dette likevel bare dersom fordringshaveren har tvangsgrunnlag for pantekravet.

§ 33-3. Sannsynliggj11ring av krav og sikringsgrunn (1) Arrest kan bare besluttes dersom kravet det begjreres arrest for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Retten kan bestemme at sakSJilkeren som vilkar for gjennomfm-ingen skal stille slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til sakSJilkte.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan arrest besluttes selv om sak50kerens krav ikke er sannsynliggjort. Retten skal i tilfelle bestemme at sakSl'lkeren som vilkar for gjennomfuringen skal stille sikkerhet.

§ 33-4. Avgj11relsen om arrest (1) Rettens avgjm-else skal nevne partene, kravet med et bestemt maksimum og sikringsgrunnen. Blir det besluttet arrest, kan retten ogsa fastsette hvilket formuesgode som det tas arrest i. Dersom sakSJilkeren pwegges a stille sikkerhet for gjennomfm-ingen og retten har fastsatt hvilket formuesgode det tas arrest i, skal retten fastsette en frist for a stille sikkerheten.

(2) Retten skal pa sakSl'lktes begjrering i avgjm-elsen eller i en senere avgjm-else sette en frist for sakSl'lkeren for a reise S0ksmw om kravet, eller for a begjrere tvangsfullbyrdelse dersom sakSl'lkeren allerede har tvangsgrunnlag for sitt krav. Seksmw i utlandet regnes likt med S0ksmal i Norge dersom avgjm-elsen av den utenlandske domstol er bindende her i riket.

(3) SakSl'lkte skal opplyses om sin adgang til a avverge gjennomfm-ingen ved a stille sikkerhet for sakSl'lkerens krav. Er det besluttet arrest uten at muntlig forhandling har vrert holdt, skal partene opplyses om sin rett til a !creve etterfelgende muntlig forhandling.

§ 33-5. Gjennon!{11ring av arrest (1) En arrest skal gjennomfm-es straks. Er sakSJilkeren pwagt a stille sikkerhet, skal den gjennomfm-es straks retten er meddelt at sikkerhet er stilt. Det hm-er under gjennomfm-ingen a beslutte hvilket formuesgode det skal tas arrest i, hvis dette ikke allerede er gjort etter § 33-4 fm-ste ledd, og a etablere rettsvern for arresten og gi partene meddelelse om utfallet av gjennomfm-ingen. Retten kan helt eller delvis overlate gjennomfm-ingen til namsmannen i et hvilket som heist distrikt. Dersom retten overlater til namsmannen a bestemme formuesgodet, kan den bestemme hvilket formuesgode namsmannen fortrinnsvis skal Sl'lke etter.

(2) Om gjennomfm-ingen av arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§5-5 til5-10, 5-13 til5-16 og 5-19 og §§ 7-8, 7-9 og 7-12 tilsvarende. Skal arrestgjenstand utpekes, gjelder ogsa tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-18, 7-19 og 7-25. Er avgjm-elsen ikke forkynt for sakSl'lkte pa forhand, forkynnes den under forretningen, eller hvis det ikke Jar seg gjm-e, straks etter.

(3) SakSl'lkte kan alltid avverge gjennomfm-ingen veda stille sikkerhet for sakS0kerens krav.

§ 33-6. Valget av fonnuesgode (1) Arrest kan tas i ethvert formuesgode som det kan tas utleggspant i. Arrest kan ogsa tas i pengekrav som det kan besluttes utleggstrekk i etter dekningsloven § 2-7 nar det er gatt minst en maned siden

saksekte kunne f'att betaling. Det skal velges et formuesgode som vii gi saksekeren tilstrekkelig sikkerhet for arrestkravet og som i tilbl!l'lig utstrekning tar hensyn til saksektes interesser. Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-13 til 7-16 gjelder tilsvarende.

(2) Dersom en arrest blir besluttet uten muntlig forhandling og arrest er begjrert i et bestemt formuesgode som det kan tas arrest i, ska1 det tas arrest i dette. Det gjelder likevel ikke dersom det finnes klart at saksekeren vii va:re tilstrekkelig sikret med arrest i et armet formuesgode, og det rna antas a va:re i saksektes interesse a velge dette.

§ 33-7. Virkningen av arresten, rettsvem m. m. (1) Arresten medfl!l'er at skyldneren mister retten til a rade over de arresterte formuesgoder til skade for arresthaveren. Om skyldnerens raderett gjelder for 0Vrig de sarnme regler som for utleggspant.

(2) Arrest tar rettsvern mot saksektes rettslige disposisjoner etter reglene for utleggspant i panteloven. Om etablering av rettsvern m.m. gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20.

(3) Arrest i et formuesgode gir ikke arresthaveren rett til a kreve tvangsdekning. Dersom det er oodvendig for a forebygge vesentlig verdiforringelse, kan retten pa arresthaverens begja:ring ved kjennelse bestemme at arresthaveren ska1 gis adgang til a begja:re tvangsdekning. For andel av utbytte som faller pa arrestkravet gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 8-19 tredje ledd og § 11-36 tredje ledd.

§ 33-8. Srerregler om arrest i luftfarttl)l

Sj0loven § 95 armet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved arrest i luftfartey. Dette gjelder likevel ikke dersom luftfarteyet er satt inn i regelmessig rute som er apen for allmennheten, eller dersom luftfarteyet ellers nyttes til befordring av personer eller gods mot betaling nAr luftfarteyet er klart til avgang og arrestkravet ikke gjelder krav som er stiftet til gjennomfl!l'ing av reisen.

§ 33-9. Opphevelse av arrest m. m. (I) Saksekte kan begja:re arresten helt eller delvis opphevet nAr det settes fram nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgjl!l' at kravet eller sikringsgrunnen ikke er til stede. Det samme gjelder hvis arresthaveren etter at seksmai er reist om kravet eller tvangsfullbyrdelse er begjrert, utilbl!l'lig forhaler saken.

(2) En begja:ring om opphevelse etter fl!l'ste ledd framsettes for den rett som har besluttet arresten. Er seksmai reist, kan begja:ringen alltid framsettes for den rett som behandler seksmaiet. Avgjl!l'elsen treffes ved kjennelse. Kjennelse som opphever arrest har ikke virkning fl!l' den er rettskraftig, med mindre saksekte stiller sikkerhet for kravet.

(3) Saksekte kan begja:re gjennomfl!l'ingen av en arrest opphevet ved a stille sikkerhet for kravet. Annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 33-10. Bortfall av arrest ogforl.engelse avfrister (1) Arresten faller bort uten opphevelse:

a) nAr det blir tatt utiegg for saksekerens krav i det arresterte formuesgode, b)nar saksekeren er gitt en frist for a stille sikkerhet eller for a reise seksmai om eller begja:re

tvangsfullbyrdelse av kravet, og fristen oversittes, c) nAr det ikke er satt frist for seksmai eller begja:ring om tvangsfullbyrdelse, og seksmai ikke er reist

eller tvangsfullbyrdelse begjm ett 3r etter avsigelsen av arrestkjennelsen, d) n3r sakS0kte oppfyller pengekravet, eller det faller bort pa annen mate, eller sakS0kte rettskraftig er

frifunnet for kravet, e) n3r sakS0keren gir avkall pa sin rett etter arresten, eller f) n3r sakS0keren har fatt fullbyrdelsesdom for kravet og utiegg ikke blir begjmrt innen en maned etter

at dommen ble rettskraftig. (2) Fristene i f0rste ledd bokstav b, cog f kan pa begjrering forlenges. § 33-9 annet ledd gjelder tilsvarende. Forlengelse kan bare gis dersom begjreringen kommer inn innen utl0pet av fristen. Forlengelse kan etter sarnme regler gis pa ny.

(3) Er arresten fait bort, plikter sakS0keren skriftlig a gi avkall pa sin rett etter arresten. Saks0kte kan kreve at retten treffer avgj0relse om at arresten er fait bort. § 33-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 33-11. Sikringsgnmn for utreiseforbud (I) Utreiseforbud kan besluttes n3r skyldneren er i ferd med a forlate riket under slike forhold at det er usikkert om skyldneren vii vende tilbake. Et slikt forbud kan bare besluttes n3r det er oodvendig for a sikre tvangsfullbyrdelse, og arrest i formuesgoder ikke gir tilstrekkelig sikring. Utreiseforbud kan ikke besluttes n3r det etter sakens art og forholdene ellers vii vrere et uforholdsmessig inngrep.

(2) Utreiseforbud kan ikke besluttes overfor en person uten fast bosted i Norge for krav som ikke kan bringes inn for norsk domstol.

§ 33-12. Rettens avgjBrelse, ettetfBlgende muntligforhandling (I) Avgj0relse om utreiseforbud skal istedenfor opplysning om arrestgjenstanden etter § 33-4, nevne at skyldneren er underlagt utreiseforbud og ikke rna forlate riket. Det skal besluttes beslag i skyldnerens pass.

(2) Om oodvendig kan det under srerlig graverende forhold besluttes at skyldneren skal settes i fengslig forvaring eller undergis andre innskrenkninger i sin personlige frihet. Har det i disse tilfellene ikke vm muntlig forhandling innkaller retten av eget tiltak til etterf0lgende muntlig forhandling.

§ 33-13. Forretning for gjennon!{Bring av utreiseforbud

Dersom det under gjennomf0ringen av en avgj0relse om utreiseforbud blir oppdaget at sakSIIIkte har formuesgoder som det kan tas arrest i, skal den myndighet som star for gjennomf0ringen, isteden ta arrest i formuesgodet.

§ 33-14. Bortfall av utreiseforbud

Foruten etter bortfallsgrunnene i § 33-10 furste ledd bokstav b, c, d, e og ffaller fengslig forvaring eller andre frihetsinnskrenkninger bort etter tre maneder hvis ikke retten har besluttet at den skal falle bort f0f dette tidspunkt.

Kapittel 34. Midlertidig forfeyning

§ 34-1. Sikringsgmnn (1) Midlertidig forf~~~yning kan besluttes:

a) n3r sakS0ktes adferd gjm det oodvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfelgningen eller gjennomfmingen av kravet ellers vii bli vesentlig vanskeliggjort, eller

b) n3r det finnes nedvendig for a fa en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for a avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for a hindre voldsomheter som saksektes adferd gir grunn til a frykte for.

(2) Midlertidig forfeyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksekte blir pafert star i apenbart misforhold til den interesse saksekeren har i at forfeyning blir besluttet.

§ 34-2. Sannsynliggj11ring av krav og sikringsgmnn (1) Midlertidig forfeyning kan bare besluttes dersom kravet det begjreres forfeyning for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Retten kan bestemme at saksekeren som vilkar for ikrafttredelse og gjennomfming av forfuyningen skal stille slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til saksekte.

(2) Dersom det er fare ved opphold, kan midlertidig forfeyning besluttes selv om kravet ikke er sannsynliggjort.

(3) Ved midlertidige forfeyninger til sikring av hovedkrav som bygger pa at bestemmelser som ivaretar miljehensyn, er overtradt, kan saksekeren ikke palegges a stille sikkerhet som nevnt i fmste ledd dersom den midlertidige forfeyningen er besluttet etter muntlig forhandling og kravet er sannsynliggjort.

§ 34-3. Avgjt~n!lse om midlertidigforfuyning (I) Midlertidig forfeyning kan ga ut pa at sakS0kte skal unnlate, foreta eller tale en handling, eller pa at et formuesgode skal settes ut av sakS0ktes besittelse og tas under forvaring eller bestyrelse. Midlertidig forfeyning kan ikke ga ut pa fengslig forvaring eller andre innskrenkninger i den personlige frihet.

(2) Rettens avgjmelse om midlertidig forfeyning skal nevne partene, sakS0kerens krav og sikringsgrunnen. Beslutter retten midlertidig forfeyning, skal den fastsette de forholdsregler som den finner pakrevet. Retten kan samtidig fastsette hvordan forfeyningen skal gjennomfmes. Retten kan gi bestemmelser om n3r forfeyningen skal tre i kraft og hvor lenge den skal vare. Pwegges saksekeren a stille sikkerhet som vilkar for ikrafttredelse og gjennomfming av forfuyningen, skal retten fastsette en frist for a stille sikkerheten. Retten kan bestemme at sakS0kte kan avverge ikrafttredelse og gjennomfmingen av forfeyningen ved a stille sikkerhet for mulig erstatning til saksekeren.

(3) Retten kan i avgjmelsen, eller pa saksektes begjrering i en senere avgjmelse, sette en frist for saksekeren for a reise seksmM om kravet. SeksmM i utlandet regnes likt med seksmM i Norge dersom avgjmelsen av den utenlandske domstol er bindende her i riket.

(4) Er det besluttet midlertidig forfeyning uten at muntlig forhandling har vrert holdt, skal partene opplyses om sin rett til a kreve etterfulgende muntlig forhandling.

§ 34-4. Gjennomft~ring av midlertidigforjuyning (1) En midlertidig forfeyning gjennomfmes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 II til Vl. Forfeyningen skal gjennomfmes straks saksekeren begjrerer det. Begjreringen framsettes for retten. Begjrering om gjennomfmingstiltak som skal utfmes av namsmannen, kan framsettes direkte for den namsmannen som utfmelsen h0rer under. Framsettes begjreringen for retten, kan retten overlate til den namsmannen som utfmelsen h0rer under, a utfme gjennomfmingstiltak som krever at det holdes en forretning pa annet sted enn rettens kontor.

(2) Er saksekeren palagt a stille sikkerhet for en midlertidig forfeyning, trer forfeyningen ikke i kraft og

kan ikke gjennomf0fes f0f retten bar meddelt saks0kte at sikkerhet er stilt, dersom retten ikke bar bestemt annet.

(3) For forretninger for gjennomf0fing som holdes pa annet sted enn rettens kontor, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-l0, 5-13 til 5-16 og 5-19 tilsvarende. Er forfeyningskjennelsen ikke forkynt for saks0kte pa forhand, forkynnes den under forretningen, eller hvis det ikke Jar seg gj0fe, straks etter.

(4) Gjelder en midlertidig forfeyning en rettighet i et realregistrert formuesgode, eller begrenser den saks0ktes radighet over et realregistrert formuesgode, kan retten bestemme at forfeyningen ska1 registreres som ledd i gjennomf0fingen. Tilsvarende gjelder for rettigheter registrert i et verdipapirregister eller i et srerskilt register for immaterialrettigheter.

(5) Gar en midlertidig forfeyning ut pa a sette et formuesgode i forvaring og det er tvist om eiendomsretten til gjenstanden, ska1 avkastning av formuesgodet utbetales til retten, som plasserer midlene pa best mulige rentebrerende vilkar i norsk bank inntil saken er avgjort.

§ 34-5. Opphevelse av midlertidigfo'ljsyning m.m. (I) Saksekte kan begjrere forfeyningen opphevet eller innskrenket nar det settes fram nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgj0f at kravet eller sikringsgrunnen ikke er til stede. Det samme gjelder hvis sakSl'lkeren etter at Sl'lksmM om kravet er reist, utilb0flig forhaler saken.

(2) Begge parter kan begjrere at det treffes nye besternmelser om hvordan en midlertidig forfeyning ska1 gjennomf0fes, om nAr den skal tre i kraft og om sikkerhetsstillelse.

(3) En begjrering etter f0fste og annet ledd framsettes for den rett som bar besluttet forfeyningen. Er Sl'lksmal reist, kan begjreringen alltid framsettes for den rett som behandler Sl'lksmalet. Avgj0felsen treffes ved kjennelse. Kjennelse som opphever midlertidig forfeyning bar ikke virkning f0f den er rettskraftig, med mindre saks0kte stiller sikkerhet for kravet.

§ 34-6. Bottfall av midlertidigfoifBYning ogforlengelae avfrister (I) Midlertidig forfeyning faller bort uten opphevelse:

a) nAr en fastsatt tid for forfeyningen er l0pt ut, b) nAr sakSl'lkeren er gitt en frist for a stille sikkerhet eller for a reise Sl'lksmai om kravet, og fristen

oversittes, c) nAr kravet er avgjort ved rettskraftig dom, d) nAr sakSl'lkte oppfyller kravet, eller det faller bort pa annen mate, eller e) nAr sakSl'lkeren gir avkall pa sin rett etter forfeyningen.

(2) Fristene i f0fste ledd bokstav a og b kan pa begjrering forlenges. § 34-5 tredje ledd gjelder tilsvarende. Forlengelse kan bare gis dersom begjrering kommer inn innen utl0pet av fristen. Forlengelse kan etter samme reg!er gis pa ny.

(3) Er midlertidig forfeyning fait bort, plikter saks0keren skriftlig a gi avkall pa sin rett etter forfeyningen. Saksekte kan kreve at retten treffer avgj0felse om at forfeyningen er fait bort. § 34-5 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 34-7. Srerregler om midlertidigefoifBYninger til sikring av immaterialrettigheter (I) Retten kan som midlertidig forfeyning mot mottakeren eller dennes representant, beslutte at tollmyndighetene ska1 holde tilbake varer som er under deres kontroll, nAr innf0fsel eller utf0fsel av varene vii utgj0fe et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28 A-I tredje ledd f0fste

punktwn. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes representant er ukjent. Forfuyningen skat i sa fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skat ikke fastsettes en frist for saks0keren til a reise S0ksmat om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndigbetene holder varer tilbake i samsvar med forf0}'Ilingen, f'ar mottakeren eller dennes representant stilling som saks0kt.

(2) For midlertidige forf0}'Ilinger etter paragrafen her gjelder i tillegg tilloven her reglene i tolloven §§ 15-1 til 15-5. § 34-4 gjelder ikke.

(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innfersel eller utfursel av varer som krenker markedsferingsloven § 30, og ved innfersel eller utfersel av varer som krenker markedsferingsloven §§ 25 og 26, nar krenkelsen bestar i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

0 Endret ved lover 29 juni 2007 nr. 68 (ikr. I sep 2007), 21 des 2007 nr. 119 (ikr. I jan 2009 iflg. res. 7 nov 2008 nr. 1206), 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. I juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543).

Attende del - Scerlige prosessformer

Kapittel 35. Gruppeseksmal

§ 35-1. VU'keomrtide. Defmisjoner (1) Kapitlet gir srerlige regler om behandlingsmaten for gruppeS0ksmat i tingretten og anke over avgjerelser i gruppeS0ksmat.

(2) GruppeS0ksmat er S0ksmat som fures av eller mot en gruppe pa samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag, og som er godkjent av retten som gruppeS0ksmat.

(3) Gruppeprosess er de srerlige prosessregler for gruppeS0ksmat.

(4) Gruppen er de rettssubjekter som har krav eller forpliktelser som faller innenfor den ramme retten har trukket opp for gruppeS0ksmalet, og som omfattes av S0ksmalet etter § 35-6 eller § 35-7.

(5) Gruppemedlemmer er de enkelte rettssubjekter innenfor gruppen.

(6) Grupperegisteret er det register som fares over gruppemedlemmene etter § 35-6.

(7) Grupperepresentant er den som handler pa gruppens vegne i S0ksmatet etter § 35-9 ferste til tredje ledd.

§ 35-2. Vdkllrfor gruppes11ksmlll (1) GruppeS0ksmat kan bare reises hvis

a) flere rettssubjekter har krav eller forpliktelser pa samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag,

b) kravene ellers kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler,

c) gruppeprosess er den beste behandlingsmaten, og d) deter grwmlag for a utpeke grupperepresentant etter § 35-9.

(2) Bare de som kunne reist eller sluttet seg til et ordinrert S0ksmat for norske domstoler, kan vrere gruppemedlemmer.

§ 35-3. Saken reises

(1) Gruppeseksmw kan reises av

a) enhver som fyller vilkarene for a vrere gruppemedlem hvis seksmwet fremmes, eller b)foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave a frernme srerskilte interesser, nar

seksmMet Jigger innenfor deres formM og naturlige virkeomril.de etter § 1-4. (2) Saken innledes ved stevning til en tingrett der en som kan vrere gruppemedlem, kunoe ha reist et vanlig seksmw.

(3) Stevningen skat gi retten de opplysninger som er oodvendige for a vurdere om vilkdrene for gruppeseksmw er oppfylt og treffe avgjmelser etter § 35-4 annet ledd. Det skat angis om gruppeseksmwet begjreres fremmet etter § 35-6 eller § 35-7.

§ 35-4. Godkjenning av gruppes11ksnWl (1) Retten skat sa tidlig som mulig avgjme om gruppeseksmMet skat fremmes eller avvises. (2) Frernmes gruppeseksmMet, skat retten i avgjmelsen om dette

a) beskrive rammen for krav som kan omfattes av gruppeseksmMet, b)avgjme om gruppeseksmMet skat fremmes etter § 35-6 eller § 35-7, c) i gruppeseksmM etter § 35-6 fastsette en frist for registrering i grupperegisteret, d) fastsette et eventuelt maksimatt ansvar og eventuell forskuddsbetating etter § 35-6 tredje ledd, og e) utpeke grupperepresentant.

(3) Viser sakens videre behandling at det er klart uhensiktsmessig at seksmMet fmes etter reglene for gruppeprosess, eller at rammen for de krav som omfattes av gruppeseksmwet bm fa en annen avgrensning, kan retten av eget tiltak omgjme eller endre avgjmelsen. De som ikke Ienger omfattes av gruppeseksmwet, kan innen en maned etter at avgjmelsen om omgjming eller endring er rettskraftig, kreve at retten fortsetter behandlingen av deres krav som individuelle seksmM.

(4) Avgjmelser etter fmste til tredje ledd treffes som kjennelse. Ved anke gjelder ikke § 29-3 annet ledd.

§ 35-5. Vanel om godkjent gruppes11ksnWl (1) Nar et gruppeseksmM er godkjent, skat retten gjennom varsel, kunogjming eller pa annen mate S0fge for at gruppeseksmwet gjmes kjent overfor dem som kan slutte seg til det, eller som er gruppemedlemmer etter § 35-7.

(2) Varslet eller kunogjmingen skat gjme det klart hva gruppeseksmwet og gruppeprosessen innebrerer, herunder konsekvensene av a registrere seg eller tre ut som gruppemedlem, mulig ansvar for kostnader som kan pwepe, og grupperepresentantens fullmakt til a innga forlik. Frist for registrering i grupperegisteret skat framga av varslet.

(3) Varslets innhold, varslingsmate mv., bestemmes av retten, herunder om grupperepresentanten skat beS0fge varsel eller kunogjming og dekke kostnadene forbundet med dette.

§ 35-6. Gruppes11ksnWl som krever registrering av gruppemedl.emmer (1) Gruppeseksmwet omfatter bare dem som er registrert som gruppemedlemmer, hvis ikke seksmwet er fremmet etter § 35-7. De som har krav innenfor rammen av gruppeseksmMet, kan registreres som gruppemedlem.

(2) Begjrering om registrering rna settes fram innen fristen for dette. Inntil hovedforhandlingen kan retten i srerlige tilfeller godkjenne en forsinket registrering ndr ikke hensynet til de 0Vfige parter i vesentlig grad taler mot det.

(3) Etter begjrering fra den som reiser gruppeseksma!et, eller grupperepresentanten kan retten bestemme at det skal vrere et vilkar for registrering at gruppemedlemmene skal ha ansvar for et fastsatt maksimalbel0p for kostnader etter § 35-14. Retten kan etter begjrering besternme at hele eller deler av bel0pet skal innbetales til gruppens prosessfullmektig fm registrering.

(4) Grupperegisteret fmes av retten. Domstoladministrasjonen kan gi nrermere regler om grupperegisteret ved forskrift.

§ 35-7. Gruppes11ksmlll som ikke krever registrering av gruppemedle1111111!1' (I) Retten kan bestemme at de som har krav innenfor rammen for gruppeseksma!et, skal vrere gruppemedlemmer uten registrering i grupperegisteret dersom kravene

a) enkeltvis gjelder sa sma verdier eller interesser at et betydelig flertall av dem ikke kan forventes fremmet ved individuelle seksmaJ, og

b) ikke antas a reise spmsmaJ som krever individuell behandling. (2) De som ikke vii delta i gruppeseksma!et, kan tre ut etter § 35-8. Det fmes utrneldingsregister. Reglene i § 35-6 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 35-8. Uttreden som gruppemedlem (I) Enhver kan tre ut som gruppemedlem. Det gjmes ved sletting i grupperegisteret eller ved innfming i utrneldingsregisteret. Utrneldingen er virksom fra det tidspunkt retten mottar meldingen. Utrnelding kan ikke skje etter at gruppemedlernmets krav er rettskraftig avgjort.

(2) Utrnelding fm deter avsagt dom som binder gruppemedlernmene etter § 35-11, kan skje uten at vedkommende taper det materielle krav som var fremmet.

(3) Ved utrnelding etter at deter avsagt dom som binder gruppemedlemmet etter § 35-11 annet ledd annet punktum, fortsetter oodvendig videre behandling i instansen etter reglene for allmennprosess eller smii.kravprosess. Dersom gruppemedlemmets krav er avgjort i instansen, rna den som har triidt ut, erklrere se1vstendig anke om overpr0Ving. Anke kan inngis innen en maned etter utl0pet av ankefristen for gruppen. Selv om denne fristen er ut10pt, kan vedkommende likevel anke hvor gruppen har anket. Anke rna da inngis samtidig med utrneldingen av gruppeseksma!et, og den rna ligge innenfor den ramme for anke som er trukket opp i anken fra gruppen.

(4) En anke fra gruppens motpart omfatter alle som var gruppemedlemmer da det ble avsagt dom som binder gruppemedlemmene etter § 35-11, hvis ikke noe annet framgar av ankeerklreringen.

(5) En som har fremmet krav ved individuelt seksmaJ, betraktes i forhold til reglene foran som utrneldt av gruppeseksma!et. For seksmaJ etter § 35-7 opphmer denne virkningen om det individuelle seksmaJ heves.

§ 35-9. Ivaretaking av rettigheter og plikter i gruppes11ksmlllet. Rqresentllsjon (I) Gruppens rettigheter og plikter i gruppeseksma!et ivaretas av grupperepresentanten. Grupperepresentanten har plikt til a pase at gruppemedlemmene holdes forsvarlig orientert om gruppeseksma!et. Srerlig gje1der dette for prosesshandlinger og avgjmelser som tar betydning for gruppemedlemmenes krav.

(2) Den som kan reise gruppeseksmaJ etter § 35-3 fmste ledd, og som er villig til det, kan vrere grupperepresentant.

(3) Grupperepresentanten skal utpekes av retten. Representanten skal kunne ivareta gruppens interesser pa en god mate, og kunne svare for gruppens mulige kostnadsansvar overfor motparten. Retten kan om oodvendig tilbakekalle en oppnevning som grupperepresentant og oppnevne en ny. § 35-4 fjerde ledd

gjelder tilsvarende for avgj0relser om tilbakekall og ny oppnevning av grupperepresentaot.

(4) Gruppen skal ha prosessfullmektig som er advokat. Retten kan i srerlige tilfeller gj0re unntak fra dette.

§ 35-10. Tvistepunkter som kun gjelder en eUerfa gmppemedlemmer. Undergmpper (1) Retten kan bestemme at reglene for gruppewksmM ikke skal gis anvendelse for behandlingen av tvistepunkter som bare gjelder et lite antall gruppemedlernmer. I sa fall rader gruppemedlemmene selv over disse sp0rsmMene. Retten avgj0r rekkefulgen de forskjellige sp0rsmM skal behandles i. Normalt b0r retten behandle de sp0rsmM som gjelder gruppen som helhet, f0r den behandler srersp0rsmM knyttet til en eller noen fl parter.

(2) Hvor gruppen bestar av et stort antall gruppemedlernmer, og det for flere av disse oppstar samme eller vesentlig like rettslige eller faktiske sp0rsmM som skiller seg fra de sp0rsmM som er felles for gruppen som helhet, kan retten besternme at det skal opprettes undergrupper. For opprettelse av undergrupper og behandlingen av srersp0rsmMene for dem, gjelder reglene i dette kapittel tilsvarende.

§ 35-11. AvgjBrelse av gmppesBksmiilet. Forlik (1) Avgj0relser av krav i gruppewksmM binder dem som er gruppemedlemmer pa avgj0relsestidspunktet.

(2) Retten kan dele pad0fnmelsen slik at den f0rst avgj0r kravene fra ett eller noen gruppemedlemmer nar innsigelser og anf0fsler gj0f det upraktisk a treffe realitetsavgj0felse for kravene fra aile gruppemedlemmene under ett. Denne f0rste dommen legges upmvd til grunn ved senere pad0fnmelser, sa langt det ikke er anfurt at det foreligger srerlige grunnlag for avvikende avgj0relse. Denne virkningen gjelder ikke for fastlegging av faktiske og rettslige forhold som gruppemedlernmene vii vrere avskaret fra a ra overpriiWd ved anke. (3) Forlik i gruppewksmM etter § 35-7 rna godkjennes av retten. For avgj0relsen om godkjenning gjelder § 35-4 fjerde ledd tilsvarende.

§ 35-12. Sakskostnader (1) Grupperepresentaoten har rett og plikt i forhold til sakskostnader i gruppewksmMet.

(2) Ved skifte av grupperepresentaot bestemmer retten hvordan rett og plikt til sakskostnader skal fordeles mellom disse.

(3) F0rste og annet ledd gjelder ikke for sakskostnader ved tvistepunkter etter § 35-10 furste ledd.

§ 35-13. GodtgjBring (1) Grupperepresentaoten har krav pa godtgj0ring for sitt arbeid og dekning av sine utgifter, herunder godtgj0ring til gruppens prosessfullmektig og dekning av dennes utgifter. Godtgj0ring og utgiftsdekning til grupperepresentaoten og gruppens prosessfullmektig fastsettes av retten. § 20-9 far anvendelse.

(2) Grupperepresentaotens krav kan kreves dekket av gruppens motpart i den utstrekning denne ilegges ansvar for sakskostnader, og ellers av gruppemedlemmene innen den ramme som f0lger av § 35-14.

§ 35-14. Gmppemedlemm.ers Bkonomiske ll1ISVIl1' mv. (1) Gruppemedlemmer i S0ksmM etter § 35-6 er ansvarlig overfor grupperepresentanten for kostnader denne ilegges etter § 35-12, og for godtgj0ring og utgiftsdekning som er fastsatt etter § 35-13, i den

utstrekning slikt ansvar er satt som vilkilr for registrering. Belep som tidligere ikke er innbetalt, ska1 innbetales til gruppens prosessfullmektig.

(2) Tidligere gruppemedlemmer som er utelukket fra gruppen etter § 35-4 tredje ledd, er ikke ansvarlig for kostnader etter ferste ledd. Innbetalt belep etter § 35-6 tredje ledd ska1 tilbakebetales. Tidligere gruppemedlemmer som har trildt ut av gruppen ved utrnelding, har ansvar etter ferste ledd hvis ikke retten bestemmer noe annet. Ved avgjerelsen ska1 retten Iegge vekt pa de 0konomiske konsekvensene fritak fra ansvar vii fa for grupperepresentanten, og om ansvaret vii va:re urimelig tyngende for det utrneldte gruppemedlemmet, blant annet under hensyntaken til tidspunktet for utrneldingen.

(3) Etter dekning av eget tilgodehavende plikter prosessfullmektigen a viderefure innbetalte belep etter ferste ledd til dekning av kostnadsbelep som gruppens motpart er tilkjent, fer det skjer utbetaling til dekning av grupperepresentantens tilgodehavende.

§ 35-15- Gruppe pil saksBktesiden

§§ 35-1 til 35-14, med unntak av § 35-7, gjelder tilsvarende sa langt de passer, nar gruppen utgjeres av parter pa sakSI1Jktesiden.

Kapittel 36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren

§ 36-1. VU'keomrilde (1) Reglene i dette kapitlet gjelder SI1Jksma! som etter sa:rskilt lovbestemmelse kan reises for rettslig pri1JVing av administrative vedtak om tvang mot personer. Andre krav kan ikke trekkes inn i saken.

(2) S0ksma! etter reglene her kan ikke reises etter at vedtaket er fait bort. Faller vedtaket bort etter at det er krevd rettslig pr0Ving, heves saken.

(3) Ny rettslig pr0Ving kan bare skje etter at saken pa nytt er behandlet administrativt.

§ 36-2. Hvordan og hvor sBksmill reises. Virkningene av sBksmill (1) S0ksma! reises ved at det settes fram krav om rettslig pr0Ving overfor den myndighet som har truffet vedtaket. Vedkommende myndighet ska1 straks sende kravet om rettslig pr0Ving og sakens dokumenter til retten.

(2) Saken skal behandles ved tingretten i den rettskrets der den private part er i samsvar med vedtaket eller der denne har alminnelig verneting eller hadde alminnelig vemeting fer vedtaket ble satt i verk.

(3) S0ksma! er ikke til hinder for at vedtaket settes i verk eller opprettholdes med mindre retten ved kjennelse bestemmer noe annet. At det gis oppsettende virkning, ferer ikke til at vedtaket faller bort.

§ 36-3. Partsforhold og prosessdyktighet (1) S0ksma! reises av den vedtaket retter seg mot, eller av den som etter sa:rskilt lovbestemmelse er gitt adgang til a reise sak.

(2) Den vedtaket retter seg mot, kan reise SI1Jksma! pa egen hand dersom vedkommende er i stand til a forsta hva saken gjelder. Likevel kan mindrearige under 15 ar bare reise sak hvis det fulger av sa:rskilt lovbestemmelse.

(3) S121ksma!et rettes mot staten ved departementet. I saker som gjelder vedtak truffet av fylkesnemnda for sosiale saker, rettes S121ksma!et mot kommunen. Er det kommunen som reiser S121ksma!et, rna dette rettes mot den eller de private parter i det vedtak som blir angrepet.

§ 36-4. Tingrettens sammensetning. Fagkyndige utvalg (I) Tingretten settes med to meddommere, hvorav en lek og en fagkyndig. I srerlige tilfeller kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere, hvorav en eller to skal va::re fagkyndige. Nar retten skal settes med bare en lek meddommer, avgj121fes det ved loddtrekning hvilket kj1211lll denne skal ha. (2) Kongen kan opprette ett eller flere utvalg av personer med fagkyndighet i saker som skal behandles etter dette kapitlet.

0 Endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. I juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

§ 36-5. Rettens behandling og proving (I) Hovedforhandling skal berammes straks.

(2) Saken skal prioriteres og behandles sa hurtig som hensynet til en forsvarlig saksbehandling gj121f mulig. (3) lnnenfor rammene av vedkommende lov skal retten pr121Ve aile sider av saken.

§ 36-6. Partsrett.igheter mv. for den private part (I) Retten kan unnlate amotta forsikring fra den private part. (2) Personlig avh121f av den private part kan unnlates dersom retten fmner dette ubetenkelig.

(3) Retten kan bestemme at den private part ikke skal f{l dokumentinnsyn eller skal utelukkes fra forhandlingene, i den utstrekning partens helsetilstand eller lave alder gj121f dette pllievd. I sa fall skal rettens Ieder, den private partens prosessfullmektig eller representant gj121fe parten kjent med hovedinnholdet i dokumentene eller forhandlingene sa langt opplysningene er av interesse for saken. (4) Den private part gj121fes kjent med rettens avgj121felser og reglene for anke pll den mllten retten bestemmer.

§ 36-7. OffentUghet og dokumentinnsyn (I) Sakens dokumenter er unntatt offentlighet.

(2) Rettsm121ter holdes for lukkede d121fer. Rettsml!lter kan likevel holdes helt eller delvis for apne d121fer dersom den private part begja::rer det, og retten finner dette ubetenkelig ut fra hensynet til sakens opplysning, til den private part selv og andre.

§ 36-8. Kostnadene ved saken

Staten ba::rer aile kostnadene ved saken nilr ikke annet fulger av srerskilt Iovbestemmelse.

§ 36-9. Foregrepet virkning mv. (1) Gar dommen ut p{l at tvangsvedtaket skal opph121fe, tar dette virkning straks.

(2) Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan retten i dommen likevel bestemme at den ikke skal fil. foregrepet virkning. Avgj0relsen kan bare ankes med de begrensninger som f0lger av § 29-3 tredje ledd.

§ 36-10. Anke (1) Ved anke fra den private part gjelder ikke § 29-9 tredje og fjerde ledd.

(2) Ved anke over dom gjelder § 36-2 tredje ledd om oppsettende virkning tilsvarende. Ved anke over dom som gar ut pa at tvangsvedtaket skal opplwre, kan den rett som har ankesaken, ved kjennelse bestemme at tvangsvedtaket likevel skal stil. ved lag til det foreligger en rettskraftig avgj0relse. Avgj0relse etter § 36-9 annet ledd kan ved kjennelse omgj0res av den rett som har ankesaken.

(3) Anke over tingrettens dom i sak om fylkesnemndas vedtak etter lov om barneverntjenester kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Samtykke kan bare gis nilr

a) anken gjelder sp0rsrnM som har betydning utenfor den foreliggende sak, b)det er grunn til il. behandle saken pil.ny fordi deter framkommet nye opplysninger, c) det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgj0relse eller saksbehandling, eller d) dommen gar ut pil. tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda

(4) Under muntlig ankeforhandling i lagmannsretten settes retten med to meddommere, hvorav en lek og en fagkyndig. For ankebehandlingen gjelder for 0Vrig reglene i kapitlet her sa langt de passer.

0 Endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Niende del - lkraftsetting og endringer i andre lover

Kapittel 37. lkraftsetting og endringer i andre lover

§ 37-1. Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.

Fra den tid Ioven trer i kraft oppheves lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsrnilten i tvistemill (tvistemMsloven).

0 Ikr. I jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88.

§ 37-2. Overgangsregler

Kongen kan gi forskrift om overgangsregler.

§ 37-3. Endringer i andre lover

0 Endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 29 juni 2007 nr. 80 (ikr. I jan 2008 iflg. re~ 14 des 2007 nr. 1415), 21 des 2007 nr. 127.

Konvensjon om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, vedtatt i Lugano 30 okt 2007.

Fortale

DE KONTRAHERENDE PARTER I KONVENSJONEN HER,

ER FAST BESTEMf PA a styrke rettsvemet i sine territorier for personer med tilhold der,

MENER at det for dette formM er rwdvendig a fastlegge domstolenes internasjonale domsmyndighet, a gjere anerkjennelse lettere samt a innfere en hurtig prosedyre for fullbyrdelse av dommer, autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik,

ER KLAR OVER de band som forener dem og som pa det 0konomiske omrade er befestet gjennom frihandelsavtalene mellom Det europeiske fellesskap og visse medlemsstater i Det europeiske frihandelsforbund,

TAR HENSYN TIL:

- Brusselkonvensjonen av 27. september 1968 om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, slik denne konvensjon er blitt endret gjennom tiltredelseskonvensjonene ved de forskjellige utvidelser av Den europeiske union,

- Luganokonvensjonen av 16. september 1988 om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, som utvider anvendelsen av reglene i Brusselkonvensjonen av 1968 til a omfatte visse medlemsstater i Det europeiske frihandelsforbund,

- RAdsforordning (EF) m. 44/2001 av 22. desember 2000 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, som har erstattet den ovennevnte Brusselkonvensjonen,

- avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005,

ER OVERBEVIST OM at en utvidelse av prinsippene i forordning (EF) m. 44/2001 til a omfatte partene i konvensjonen her, vii styrke det juridiske og 0konomiske samarbeidet,

0NSKER a oppna en sa ensartet tolkning som mulig av konvensjonen her, HAR i denne and BESLUTTET a innga konvensjonen her, og

ER BLITT ENIGE OM F0LGENDE:

Kapittell. Virkeomrade

Art 1. 1. Konvensjonen her gjelder i sivile og kommersielle saker uansett hva slags domstol saken bringes inn for. Den omfatter silledes blant annet ikke skattesaker, tollsaker eller forvaltningsrettslige saker.

2. Konvensjonen gjelder ikke:

a) fysiske personers rettslige status, rettsevne og rettslige handleevne, formuerettigheter som f0lge av ekteskap, testament og arv;

b)konkurs, avvikling av insolvente selskaper, foreninger og stiftelser, offentlige gjeldsforhandlinger

(akkord) og liknende ordninger; c) sosiale trygdesaker; d) voldgift.

3. I konvensjonen her menes med uttrykket «konvensjonsstat», enhver stat som er part i konvensjonen her, eller som er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap. Det kan ogsa bety Det europeiske fellesskap.

Kapittelll. Domsmyndighet

Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser

Art2. 1. Med forbehold for hva som ellers matte f0lge av reglene i konvensjonen her, skal personer med hosted i en konvensjonsstat uansett statsborgerskap sakS0kes ved domstolene i bostedstaten.

2. Personer som ikke er statsborgere i den konvensjonsstat der de bar sitt hosted, skal va:re underlagt de samme vernetingsreglene som denne statens egne statsborgere.

Art3. 1. Personer med hosted i en konvensjonsstat kan bare sakS0kes ved domstolene i en annen konvensjonsstat nar dette f0lger av reglene i avsnitt 2 til 7 i dette kapittel.

2. Sa:rlig skal de nasjonale vernetingsregler oppfurt i vedlegg I ikke kunne gj0res gjeldende mot dem.

Art4. 1. Har sakS0kte ikke hosted i en konvensjonsstat, avgj0res domsmyndigheten i hver konvensjonsstat av rettsreglene i denne staten, likevel slik at bestemmelsene i artiklene 22 og 23 skal gjelde ogsa her.

2. Mot en slik sakS0kt kan enhver med hosted i en konvensjonsstat, uansett sitt statsborgerskap, benytte de vernetingsregler som denne stat bar, herunder dem som er nevnt i vedlegg I, pa samme mate som statens egne statsborgere.

Avsnitt 2. Scerlige vernetingsregler

ArtS.

En person som bar hosted i en konvensjonsstat, kan i en annen konvensjonsstat sakS0kes:

1. a) i saker om kontraktforhold, ved domstolen for det sted hvor den forpliktelse tvisten gjelder,

skal opptylles; b) ved anvendelsen av denne bestemmelse skal, med mindre noe annet er avtalt, oppfYllelsesstedet

for den forpliktelse tvisten gjelder, va:re: - ved kj0p av l0S0re, det sted i en konvensjonsstat der varene er Ievert, eller skulle va:rt

Ievert, i henhold til avtalen, - ved utf0relse av tjenester, det sted i en konvensjonsstat der tjenestene er utf0rt, eller skulle va:rt utf0rt, i henhold til avtalen;

c) dersom hokstav b) ikke f'ar anvendelse, skal bokstav a) gjelde;

2. i saker om underholdsplikt, a) ved domstolen for det sted der den bidragsberettigede har sitt hosted eller faste opphold, eller b) ved den domstolen som if0lge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om en persons

rettslige status, dersom sp0rsrna!et om underholdsplikt avgj0res i en slik sak, unntatt nar kompetansen bare grunner seg pa statsborgerskapet til en av partene, eller

c)ved den domstol som if0lge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om foreldreansvar, dersom sp0rsrna!et om underholdsplikt avgj0res i en slik sak, unntatt n8r kompetansen bare grunner seg pa statsborgerskapet til en av partene;

3. i saker om erstatning utenfor kontraktforhold, ved domstolen for det sted der skaden ble voldt eller oppsto, eller der dette kan komme til a skje;

4. n8r det gjelder sivile krav som f0lge av en straffbar handling, ved den domstol som avgj0r straffesaken, forutsatt at den domstolen if0lge sine egne rettsregler er kompetent til a behandle sivile krav;

5. i saker som gjelder tvist vedr0rende virksomheten til en filial, agentur eller liknende forretningskontor, ved domstolen for det sted hvor filialen, agenturet eller forretningskontoret ligger;

6. i egenskap av stifter, styrer («trustee») eller begunstiget av en «trust» opprettet i medhold av lov eller skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, ved domstolene i den konvensjonsstat hvor trusten har sitt hosted;

7. i saker om bergel0nn for berging av skipslast eller frakt, ved den domstol som: a) har besluttet arrest i vedkommende last eller frakt til sikkerhet for kravet, eller b) kunne ha besluttet en slik arrest om det ikke var blitt stilt kausjon eller annen sikkerhet,

men bare n8r det hevdes at sak50kte har en interesse i lasten eller frakten eller hadde en slik interesse pa bergingstidspunktet.

Art6.

En person som har hosted i en konvensjonsstat kan ogsa sak50kes:

1. om han er en av flere sakS0kte, ved domstolene for det sted hvor en av de sak50kte har hosted, forutsatt at kravene er sa nrert forbundet at det er ooskelig a forene dem til felles behandling og til felles avgj0relse for a unnga risiko for uforenlige avgj0relser som en f0lge av separat behandling;

2. n8r han pa grunn av regressplikt eller av andre grunner innstevnes som tredjemann i en sak av noen av de opprinnelige parter, ved den domstol som behandler det opprinnelige S0ksrna! - forutsatt at dette ikke ble reist utelukkende for a unndra saken fra den domstol som ellers ville ha va:rt kompetent i hans sak;

3. n8r det gjelder et motkrav vedr0rende det samme kontraktforhold eller saksforhold som det opprinnelige krav var basert pli, ved den domstol som behandler det opprinnelige krav;

4. i saker om kontraktforhold, nar S0ksrna!et kan forenes med et S0ksrna! vedr0rende tinglige rettigheter i fast eiendom og er rettet mot samme sak50kte, ved domstolen i den konvensjonsstat der den faste eiendom ligger.

Art?.

Nar en domstol i en konvensjonsstat if0lge konvensjonen her er kompetent i saker om ansvar pa grunn av bruken eller driften av et skip, er denne domstol, eller enhver annen domstol som etter statens interne rett trer i stedet for denne domstol, ogsa kompetent til a behandle krav om begrensning av dette ansvar.

Avsnitt 3. Verneting i forsikringssaker

ArtS.

I forsikringssaker bestemmes vernetinget av reglene i avsnittet her, men likevel slik at artikkel 4 og artikkel 5 m. 5 f'ar anvendelse.

Art9. I. En forsikringsgiver med hosted i en konvensjonsstat kan saksi'Jkes:

a) ved domstolene i bostedsstaten, eller b) i en annen konvensjonsstat, i tilfeller der S0ksmalet anlegges av forsikringstakeren, den forsikrede

eller en begunstiget, ved domstolene der saksi'Jkeren har sitt hosted, eller c)om han er en koassurand0r, ved domstolene i en konvensjonsstat der det reises S0ksma! mot den

!edende assurand0r. 2. En forsikringsgiver uten hosted i noen konvensjonsstat, men med en filial, agentur eller liknende forretningskontor i en konvensjonsstat, skal regnes aha hosted i den sistnevnte stat nar det gjelder tvister oppstatt som f0lge av driften av filialen, agenturet eller forretningskontoret.

Art 10.

Gjelder saken ansvarsforsikring eller forsikring av fast eiendom, kan forsikringsgiveren dessuten sakS0kes ved domstolene for skadestedet. Det samme gjelder om forsikringen dekker bade fast eiendom og l0S0re, og begge deler er ber0rt av samme skadetilfelle.

Art 11. I. Ved ansvarsforsikring kan forsikringsgiveren ogsa innstevnes i sak som skadelidte har anlagt mot skadevolderen, dersom de rettsregler som gjelder for vedkommende domstol tillater det.

2. Artiklene 8, 9 og I0 gjelder for S0ksmal som skadelidte reiser direkte mot forsikringsgiveren, nar slike direkte S0ksmal er tillatt.

3. Dersom de rettsregler som regulerer slike direkte S0ksmal, tillater at forsikringstakeren eller den forsikrede innstevnes som part i saken, skal samme domstol va:re kompetent ogsa i forhold til dem.

Art 12. I. Med unntak for det som f0lger av artikkel II m. 3, kan en forsikringsgiver bare anlegge S0ksmal ved domstolene i den konvensjonsstat der sakS0kte har sitt hosted, uansett om denne er forsikringstaker, den forsikrede eller en begunstiget.

2. Reglene i avsnittet her hindrer ikke at motkrav reises ved den domstol som i samsvar med avsnittet her behandler det opprinnelige krav.

Art 13.

Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en avtale:

1. som er inngatt etter at tvisten oppsto, eller 2. som tillater forsikringstakeren, den forsikrede eller en begunstiget a reise SI1Jksm81 ved andre

domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her, eller 3. som er inngatt mellom en forsikringstaker og en forsikringsgiver som begge pa avtaletiden har

hosted eller fast opphold i den samme konvensjonsstat, niir avtalen gar ut pa at domstolene i denne stat skal va:re kompetente selv om skaden skulle oppstii i utlandet, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreg!ene i denne staten, eller

4. som er inngatt med en forsikringstaker som ikke har hosted i noen konvensjonsstat, unntatt niir forsikringen er tvungen eller gjelder fast eiendom i en konvensjonsstat, eller

5. som gjelder en forsikringsavtale som dekker en eller flere av de risikoer som er nevnt i artikkel 14.

Art 14.

Artikkel 13 nr. 5 viser til f0lgende risikoer:

I. ethvert tap av eller skade pa: a)sj0giiende skip, installasjoner offshore eller pa det apne hav, eller luftfarteyer, niir tapet eller

skaden har sammenheng med fare ved deres bruk for kommersielle formaJ; b) gods under forsendelse, unntatt passasjerers bagasje, niir forsendelsen helt eller delvis skjer med

slikt skip eller luftfartey; 2. ethvert ansvar, unntatt personskade pa passasjer eller tap av eller skade pa passasjerbagasje:

a) som oppstiir ved broken eller driften av skip, installasjoner eller luftfartey som nevnt i nr. I bokstav a) siiframt, hva angiir sistnevnte, rettsreg!ene i den konvensjonsstat hvor luftfarteyet er registrert ikke forbyr vernetingsavtaler i forbindelse med forsikring mot slike skaderisikoer;

b) for tap eller skade foriirsaket av gods under forsendelse som nevnt i nr. I bokstav b); 3. ethvert 0konomisk tap i forbindelse med bruk eller drift av skip, installasjoner eller luftfartflly som

nevnt i nr. I bokstav a), herunder sa:rlig tap av frakt eller befraktningsinntekter; 4. enhver risiko eller interesse i forbindelse med dem som er nevnt i nr. 1 til 3; 5. uansett nr. 1 til 4, aile store risikoer.

Avsnitt 4. Verneting i saker om forbrukerkontrakter

Art 15. I. I saker om kontrakt sluttet av en person, forbrukeren, for formaJ som rna anses a ligge utenfor hans yrke eller ervervsmessige virksomhet, bestemmes vernetinget av reglene i avsnittet her, med forbehold for artikkel 4 og artikkel 5 nr. 5, dersom:

a) det gjelder en kontrakt om kjep av ifiJSfllfe hvor kjepesummen skal betales i rater, eller b) det gjelder en kontrakt om Ian som skal betales tilbake i rater, eller om noen annen form for kreditt,

gitt for a finansiere ifiJSfllfekjep, eller c) i aile andre tilfeller, niir kontrakten er inngatt med en person som utfllver kommersiell eller

ervervsmessig virksomhet i den konvensjonsstat der forbrukeren har hosted, eller pa en hvilken som heist annen mate retter slik virksomhet mot denne stat eller mot flere stater inklusive denne stat, og kontrakten er omfattet av denne virksomhet.

2. Har forbrukerens medkontrahent ikke hosted i noen konvensjonsstat, men har en filial, et agentur eller liknende forretningskontor i en konvensjonsstat, skal medkontrahenten anses aha hosted i den sistnevnte stat i forhold til tvister som springer ut av driften av filialen, agenturet eller forretningskontoret.

3. Avsnittet her gjelder ikke for transportkontrakter, bortsett fra kontrakter som har bestemmelser om en kombinasjon av reise og opphold til en samlet pris.

Art 16. 1. En forbruker kan reise S!1lksmM mot den andre kontraktpart enten ved domstolene i den konvensjonsstat der denne part har hosted eller ved domstolene i den konvensjonsstat der forbrukeren har sitt hosted.

2. Den andre kontraktpart kan reise S!1lksmM mot forbrukeren bare ved domstolene i den konvensjonsstat der forbrukeren har sitt hosted.

3. Denne artikkel er ikke til hinder for a reise motkrav ved den domstol hvor det opprinnelige krav er innbrakt i sarnsvar med avsnittet her.

Art 17.

Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en avtale:

1. som er inngatt etter at tvisten oppsto, eller 2. som tillater forbrukeren a reise S!1lksmM ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her,

eller 3. som er innglltt mellom en forbruker og en kontraktpart som begge pll avtaletiden har sitt hosted eller

faste opphold i den sarnme konvensjonsstat, nllr avtalen gllr ut pll at domstolene i denne stat skal vrere kompetente, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreglene i denne staten.

Avsnitt 5. Verneting i saker om individuelle arbeidsavtaler

Art 18. 1. I saker om individuelle arbeidsavtaler bestemmes vemetinget av reglene i avsnittet her, med forbehold for artikkel 4 og artikkel 5 nr. 5.

2. Nllr en arbeidstaker inngllr en individuell arbeidsavtale med en arbeidsgiver som ikke har hosted i noen konvensjonsstat, men har en filial, et agentur eller liknende forretningskontor i en konvensjonsstat, skal arbeidsgiveren, i tvister som springer ut av driften av denne virksomhet, anses ll ha hosted i sistoevnte stat.

Art 19.

En arbeidsgiver med hosted i en konvensjonsstat kan sakS!1lkes:

1. ved domstolene i bostedstaten, eller 2. i en annen konvensjonsstat:

a) ved domstolene for det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utf0rer sitt arbeid, eller ved domstolene for det siste sted han gjorde det, eller

b) dersom arbeidstakeren til vanlig ikke utf0rer eller har utf0ft sitt arbeid i et bestemt land, ved domstolene for det sted hvor virksomheten som ansatte arbeidstakeren, Jigger eller har ligget.

Art 20. 1. En arbeidsgiver kan kun anlegge S!1lksmM ved domstolene i konvensjonsstaten der arbeidstakeren har sitt hosted.

2. Reglene i avsnittet her er ikke til hinder for a reise motkrav ved den domstol hvor det opprinnelige krav er innbrakt i sarnsvar med avsnittet her.

Art 21.

Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en vernetingsavtale:

1. som er inngatt etter at tvisten oppsto, eller 2. som tillater arbeidstakeren a reise seksmw ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her.

Avsnitt 6. Eksklusivt verneting

Art 22.

Felgende domstoler skal va:re enekompetente, uten hensyn til bosted:

1. i saker om tinglige rettigheter i fast eiendom eller om leie av fast eiendom, domstolene i den konvensjonsstat der eiendommen Jigger.

Men i saker om midlertidig leie av fast eiendom til privat bruk for lwyst seks pa hverandre felgende maneder er ogsa domstolene i den konvensjonsstat der saksekte har sitt bosted kompetente, forutsatt at leietakeren er en fysisk person og at utleier og leietaker har bosted i samme konvensjonsstat;

2. i saker om gyldigheten, ugyldigheten eller opplesningen av selskaper eller andre juridiske personer eller sammenslutninger av fysiske eller juridiske personer eller om gyldigheten av vedtak i deres styrende organer, domstolene i den konvensjonsstat der selskapet, foreningen eller den juridiske person eller sammenslutningen har sitt sete. For a avgjere hvor setet er, skal domstolen anvende sin egen internasjonale privatrett;

3. i saker om gyldigheten av en innfering i et offentlig register, domstolene i den konvensjonsstat der registeret fares;

4. i saker om registrering eller gyldigheten av patenter, varemerker, design eller liknende rettigheter som forutsetter deponering eller registrering, uansett om spersmwet reises som seksmw eller forsvar, domstolene i den konvensjonsstat der det sekes om deponering eller registrering, eller der deponering eller registrering er skjedd eller ifelge en fellesskapsrettsakt eller en internasjonal konvensjon skal anses aha skjedd.

Med forbehold for den kompetanse som Det europeiske patentverket er tillagt i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter undertegnet i Mllnchen 5. oktober 1973, skal domstolene i den enkelte konvensjonsstat ha eksklusiv kompetanse, uansett bosted, i saker som gjelder registrering eller gyldighet av et europeisk patent som er meddelt i denne stat, og uansett om spersmwet reises som seksmw eller forsvar.

5. i saker om fullbyrdelse av dommer, domstolene i den konvensjonsstat der dommen skal fullbyrdes eller er blitt fullbyrdet.

Avsnitt 7. Vernetingsavtaler

Art 23. 1. Har partene, nar minst en av dem har bosted i en konvensjonsstat, avtalt at en domstol eller domstolene i en konvensjonsstat ska1 va:re kompetente til a avgjere noen tvist som har oppstatt eller matte oppsta i et bestemt rettsforhold, er den eller disse domstolene kompetente. En slik kompetanse skal va:re eksklusiv, med mindre partene har avtalt noe annet. En slik vernetingsavtale skal va:re enten:

a) skriftlig eller muntlig og bekreftet skriftlig, eller b) inngatt i en form som er i samsvar med en praksis som disse parter har etablert seg imellom, eller c) i internasjonal handel, i en form som er i samsvar med en handelsbruk som partene kjente eller burde

ba kjent, og som i slik handel er aliment kjent blant og regelmessig fulgt av dem som inngiir slike kontrakter i tilsvarende type handelsforhold.

2. Enhver elektronisk meddelelse som gir en varig dokumentasjon av avtalen om verneting, skal sidestilles med «skrift!ig>>.

3. Har ingen av partene i en slik avtale hosted i en konvensjonsstat, skal domstolene i andre konvensjonsstater ikke ha kompetanse i saken, med mindre den eller de domstoler som er valgt, har avvist saken.

4. Den eller de domstoler i en konvensjonsstat som er tillagt kompetanse i et «trust instrument», er enekompetente i seksmiil reist mot stifteren, en styrer («trustee») eller en begunstiget, dersom saken gjelder forholdet mellom disse personer eller deres rettigheter eller plikter i henhold til trusten.

5. Vernetingsavtaler eller vernetingsklausuler i et «trust instrument» er ugyldige dersom de strider mot reglene i artiklene 13, 17 eller 21, eller dersom de tar sikte pa a utelukke domstoler som har eksklusiv kompetanse i henhold til artikkel 22.

Art 24.

Dersom domstolen i en konvensjonsstat ikke allerede er kompetent etter andre bestemmelser i konvensjonen her, blir den kompetent niir saksekte nwter fram for den. Dette gjelder likevel ikke niir saksekte mfi!tte fram for a bestride domstolens kompetanse, eller niir en annen domstol har eksklusiv kompetanse i medhold av artikkel 22.

Avsnitt 8. Preving av domsmyndighet og mottakelighet

Art 25.

Reises seksmiil ved en domstol i en konvensjonsstat og seksmiilets gjenstand hovedsakelig er et saksforhold som domstolene i en annen konvensjonsstat har eksklusiv kompetanse over i medhold av artikkel 22, skal fmstnevnte domstol av eget tiltak avvise saken.

Art 26. 1. Blir en saksekt med hosted i en konvensjonsstat stevnet for retten i en annen konvensjonsstat og vedkommende uteblir, skal retten av eget tiltak erkla:re seg inkompetent, med mindre dens kompetanse felger av bestemmelsene i konvensjonen her.

2. Domstolen skal utsette forhandlingene til det er fastslatt at saksekte er blitt satt i stand til a motta det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, i tilstrekkelig tid for a forberede sitt forsvar, eller at aile oodvendige skritt i sa mate er blitt tatt. 3. I stedet for bestemmelsene i nr. 2 skal artikkel 15 i Haagkonvensjonen 15. november 1965 om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile og kommersielle saker gjelde saframt det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skulle oversendes i samsvar med den konvensjonen.

4. Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som er bundet av radsforordning (EF) nr. 1348/2000 av 29. mai 2000 eller av avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om forkynnelse av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile eller kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober

2005, skal i forbindelsene seg imellom anvende bestemmelsen i forordningens artikkel 19 sMramt det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skulle oversendes i samsvar med den forordningen eller den avtalen.

Avsnitt 9. Litispendens - konnekse krav

Art 27. 1. Dersom ooksmw som bar samme tvistegjenstand, hviler pa samme grunnlag, og som reises mellom de samme parter, anlegges ved domstoler i ulike konvensjonsstater, skal aile andre domstoler enn den som saken f0rst er reist ved, av eget tiltak utsette forhandlingene til det er avgjort om den f0rste domstol er kompetent.

2. Niir det er avgjort at den f0rste domstol er kompetent, skal aile andre domstoler erkla::re seg inkompetente til fordel for denne domstol.

Art 28. 1. Er konnekse krav til behandling ved domstoler i ulike konvensjonsstater, kan enhver annen domstol enn den som ooksmw furst ble reist ved, utsette behandlingen.

2. Sa lenge sakene behandles i f0rste instans, kan etter begja::ring fra en av partene enhver annen domstol enn den som ooksmw f0rst er reist ved, ogsii erk:la::re seg inkompetent dersom den f0rste domstolen er kompetent til a behandle de aktuelle krav og dens rettsregler tillater forening av kravene.

3. Med konnekse krav forstiis i artikkelen her krav som er sii na::rt beslektete at det vii va::re 011skelig med felles behandling og avgj0relse for a unnga motstridende avgj0relser som kunne bli resultatet av atskilt behandling ved forskjellige domstoler.

Art 29.

H0rer kravene inn under flere domstolers eksk:lusive kompetanse, skal aile andre domstoler enn den som ooksma! f0rst er reist ved, erk:la::re seg inkompetente til fordel for den f0rste domstol.

Art 30.

I avsnittet her anses en sak som reist ved en domstol:

1. pa det tidspunktet da det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument inngis til domstolen, forutsatt at sakooker ikke deretter bar unnlatt a treffe de tiltak som krevdes av ham for a ta dokumentet forkynt for sakookte, eller

2. dersom det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skal forkynnes f0r det inngis til domstolen, pa det tidspunktet da det mottas av den myndighet som bar ansvaret for forkynnelsen, forutsatt at sakooker ikke deretter bar unnlatt a treffe de tiltak som krevdes av ham for a fa dokumentet inngitt til domstolen.

Avsnitt 10. Midlertidig sikring m.m.

Art 31.

Det kan for domstolene i en konvensjonsstat begjreres slike bevarende og andre midlertidige sikringstiltak som er tilgjengelige etter rettsreglene i denne staten, selv om en annen konvensjonsstats domstoler er kompetente etter konvensjonen her til a avgjm-e det materielle rettsforhold.

Kapittellll. Anerkjennelse og fullbyrdelse

Art 32.

I konvensjonen her menes med «dom» enhver avgjm-else truffet av en domstol i en konvensjonsstat, uten hensyn til hva den kalles, herunder kjennelse, fullbyrdelsesordre eller avgjm-else om sakskostnader truffet av en tjenestemann ved domstolen.

Avsnitt 1. Anerkjennelse

Art 33. 1. En dom avsagt i en konvensjonsstat (opphavsstaten) skal anerkjennes i de andre konvensjonsstater (mottakerstater) uten noen srerskilt prosedyre.

2. Bestrides et krav, kan enhver med rettslig interesse og som prinsipalt krever dommens anerkjennelse, begjrere a fa avgjort etter framgangsrnaten i kapitlet her avsnitt 2 og 3 om dommen skal anerlqennes.

3. Har anerkjennelsen betydning for utfallet av en sak som verserer for en domstol i en konvensjonsstat, er denne domstol kompetent til a avgjm-e spm-srna!et om anerkjennelse.

Art 34.

En dom skal ikke anerkjennes dersom:

1. anerkjennelse apenbart vii virke stmende pa rettsordenen («ordre public») i mottakerstaten; 2. den er en fravrersdom og saks0kte ikke fikk forkynt det innledende prosesskriv, eller et tilsvarende

dokument i tilstrekkelig tid og pa en slik mate at han bar kunnet forberede sitt forsvar, med mindre sakS0kte unnlot a paklage dommen mens han hadde mulighet til det;

3. den er uforenlig med en dom avsagt i en tvist mellom de samme parter i mottakerstaten; 4. den er uforenlig med en tidligere dom som bar den samme tvistegjenstand, hviler pa det samme

grunnlag og er avsagt i en annen konvensjonsstat eller i en tredjestat mellom de samme parter, saframt den tidligere dommen fyller vilkarene for anerkjennelse i mottakerstaten.

Art 35. 1. En dom skal videre ikke anerkjennes dersom den strider mot reglene i kapittel II avsnitt 3, 4 eller 6, eller i tilfelle som nevnt i artikkel 68. En dom kan dessuten nektes anerkjent i tilfelle som nevnt i artikkel 64 m. 3 eller artikkel 67 m. 4.

2. Ved pmvingen av de kompetanseregler som er nevnt i foregaende ledd, er den domstol eller annen myndighet som begjreringen om anerkjennelse er rettet til, bundet av det faktiske forhold som domstolen i opphavsstaten bar lagt til grunn.

3. Med unntak av de tilfelle som er nevnt i m. I, kan ikke den stedlige kompetanse til domstolen i opphavsstaten etterpr~Wes. Det forbehold om mottakerstatens rettsorden («ordre public») som er nevnt i artikkel 34m. 1, kan ikke gjm-es gjeldende mot regler om domstolens stedlige kompetanse.

Art 36.

Ikke i noe tilfelle kan den utenlandske dommen etterpmves nar det gjelder realiteten.

Art 37. 1. Den domstol i en konvensjonsstat som behandler spmsmwet om anerkjennelse av en dom avsagt i en annen konvensjonsstat, kan utsette behandlingen dersom en ordinrer innsigelse (appell) mot dommen er inngitt.

2. Den domstol i en konvensjonsstat som behandler spmsmwet om anerkjennelse av en dom avsagt i Irland eller Storbritannia, kan utsette behandlingen dersom tvangskraften er utsatt i opphavsstaten fordi deter anvendt rettsmidler mot dommen.

Avsnitt 2. Fullbyrdelse

Art 38. 1. En dom som er avsagt i en konvensjonsstat og som er tvangskraftig der, skal fullbyrdes i en annen konvensjonsstat (mottakerstaten) nar den er blitt erkla:rt tvangskraftig i denne staten etter begja::ring fra en part med rettslig interesse.

2. Men i Storbritannia skal en dom fullbyrdes i England og Wales, i Skottland eller i Nord-Irland nar den er blitt registrert som tvangskraftig i den delen av Storbritannia etter begja::ring fra en part med rettslig interesse.

Art 39. 1. Begja::ringen skal rettes til den domstol eller kompetente myndighet som er oppf0Tt i listen i vedlegg II.

2. Den stedlige kompetanse bestemmes av bostedet til den part det begja::res fullbyrdelse overfor, eller av det sted der fullbyrdelsen skal skje.

Art 40. 1. Framgangsmaten ved begja::ring om fullbyrdelse bestemmes av rettsreglene i den stat der fullbyrdelse begja::res.

2. Den som fremmer begja::ringen rna oppgi en prosessuell adresse i distriktet til den domstol begja::ringen fremmes for. Dersom mottakerstaten ikke har rettsregler om en slik adresse, skal den som fremmer begja::ringen isteden utpeke en prosessfullmektig.

3. De dokumenter som er nevnt i artikkel 53 skal vedlegges begja::ringen.

Art 41.

Dommen skal erkla::res tvangskraftig sA snart formalitetene omhandlet i artikkel 53 er oppfylt, uten pr0Ving etter artiklene 34 og 35. Den part som fullbyrdelse begja::res overfor har ikke rett til a sette fram merknader pa dette stadium.

Art 42. 1. Etter rettsreglene om framgangsrmlten i mottakerstaten, skal avgjmelsen om en begjrering om en avgjmelse som erklrerer en dom for tvangskraftig, straks meddeles den som bar framsatt begjreringen.

2. Avgjmelsen som erklrerer en dom for tvangskraftig skal forkynnes for den part deter begjrert fullbyrdelse overfor, sammen med dommen dersom vedkommende ikke allerede bar fatt den forkynt.

Art 43. 1. Begge parter kan reise innsigelse (appell) mot avgjmelsen om en begjrering om en avgjmelse som erklrerer en dom for tvangskraftig.

2. Innsigelsen (appellen) inngis til den domstol som er oppfmt i listen i vedlegg III.

3. Innsigelsen (appellen) bebandles i samsvar med reglene om kontradiktorisk saksbebandling.

4. Dersom den part som fullbyrdelse begjreres overfor, unnlater a mme for domstolen som bebandler innsigelsen (appellen), far reglene i artikkel 26 nr. 2 til 4 anvendelse selv om den som fullbyrdelsen begjreres overfor, ikke har hosted i noen av konvensjonsstatene.

5. Innsigelse (appell) mot avgjmelsen som erk:lrerer en dom for tvangskraftig skal inngis innen en maned etter at den er blitt forkynt. Har den part som fullbyrdelse begjreres overfor hosted i en annen konvensjonsstat enn den hvor avgjmelsen som erklrerer en dom for tvangskraftig ble avsagt, skal fristen for a reise innsigelse (appell) vrere to maneder og l0pe fra den dag avgjmelsen ble forkynt for ham personlig eller pa hans faste oppholdssted. Det kan ikke gis fristutsettelse pa grunn av avstanden.

Art 44.

Appellinstansens avgjmelse kan bare overpmves pa den mate som er ombandlet i vedlegg IV.

Art 45. 1. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel43 eller artikkel44 skal avvise eller oppheve en avgjmelse som erklrerer en dom for tvangskraftig utelukkende av en av de grunnene som er angitt i artik:lene 34 og 35. Avgjmelsen skal treffes uten opphold.

2. Ikke i noe tilfelle kan den utenlandske dom etterpmves nar det gjelder realiteten.

Art 46. 1. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel43 eller artikkel44 kan pa begjrering fra den part som fullbyrdelse begjreres overfor utsette bebandlingen dersom det er inngitt en ordinrer innsigelse (appell) mot dommen i opphavsstaten, eller dersom fristen for en slik innsigelse (appell) enna ikke er ute; i sistnevnte fall kan domstolen sette en frist for a inngi slik innsigelse (appell).

2. Er dommen avsagt i Irland eller Storbritannia, skal ethvert tilgjengelig rettsmiddel i opphavsstaten anses som et ordinrert rettsmiddel ved anvendelsen av nr. 1.

3. Domstolen kan ogsa sette som vilkllr for fullbyrdelse at det stilles slik sikkerhet som domstolen bestemmer.

Art 47. 1. Nar en dom rna anerkjennes etter konvensjonen her, skal intet va:re til hinder for at den som fremmer begja:ringen, kan benytte seg av bevarende og andre midlertidige sikringstiltak i samsvar med rettsreglene i mottakerstaten uten at det kreves en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig etter artikkel 41.

2. Avgjmelsen som erkla:rer en dom for tvangskraftig skal inneba:re rett til a beslutte midlertidig sikring.

3. Sa lenge fristen l0per etter artikkel43 nr. 5 for innsigelse (appell) mot en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig, og inntil innsigelsen (appellen) som der er nevnt er avgjort, kan annen fullbyrdelse enn midlertidig sikring mot formuesgoder til den part som fullbyrdelse kreves overfor, ikke foretas.

Art 48. 1. Nar en utenlandsk dom avgjm flere krav, og en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig ikke kan gis for dem aile, skal domstolen eller kompetent myndighet gi slik erkla:ring for ett eller flere av kravene.

2. Den som frernmer krav om en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig, kan begrense kravet til deler av dommen.

Art 49.

En utenlandsk dom pa tvangsmulkt kan bare fullbyrdes i mottakerstaten hvis mulktens stl'l!"relse er endelig avgjort av domstolene i opphavsstaten.

Art 50. 1. Har den som begja:rer fullbyrdelse, helt eller delvis nytt godt av fri sakfmsel eller rettshjelp, herunder eventuelt ogsa helt eller delvis gebyrfritak i opphavsstaten, skal han ved saksbehandlingen etter reglene i avsnittet her nyte godt av friest mulig sakfmsel eller rettshjelp, eller i tilfelle ogsa videst mulig gebyrfritak, etter rettsreglene i mottakerstaten.

2. Den som begja:rer fullbyrdelse av en avgjmelse om underholdsplikt truffet av et forvaltningsorgan i Danmark, Island eller Norge skal i mottakerstaten nyte godt av den stmte og de fritak som er nevnt i fmste ledd dersom han legger fram en erkla:ring fra henholdsvis det danske, det islandske eller det norske justisministerium om at han oppfyller vilk3rene for helt eller delvis fri sakfmsel eller rettshjelp, herunder eventuelt gebyrfritak.

Art 51.

En part som begja:rer fullbyrdelse i en konvensjonsstat av en dom avsagt i en annen konvensjonsstat, kan ikke p81egges noen form for sikkerhetsstillelse, depositum eller liknende, bare fordi han er utenlandsk statsborger eller ikke har hosted eller opphold i mottakerstaten.

Art 52.

Det rna i fullbyrdelsesstaten ikke p8legges gebyr, avgift eller liknende betaling beregnet ut fra tvistegjenstandens verdi for behandling av en begja:ring om en avgjmelse som erkla:rer en dom for tvangskraftig.

Avsnitt 3. Alminnelige bestemmelser

Art 53. 1. En part som begjrerer anerkjennelse eller avgj01'else som erklrerer en dom for tvangskraftig, skallegge fram en bekreftet kopi av dommen.

2. Den part som begjrerer avgj01'else som erklrerer en dom for tvangskraftig, skat ogsA Iegge fram den bekreftelse som er nevnt i artikkel 54, med forbehold for artikkel 55.

Art 54.

Domstolen eller kompetent myndighet i en konvensjonsstat der en dom er avsagt, skal pa anmodning fra enhver med rettslig interesse utstede en bekreftelse som utferdiges pa standardskjemaet i vedlegg V til konvensjonen her.

Art 55. I. Dersom det ikke utstedes bekreftelse som nevnt i artikkel 54, kan retten eller kompetent myndighet sette en frist for framleggelse eller godta tilsvarende dokumenter eller frita fra kravet om framleggelse nar den mener den att har tilstrekkelige opplysninger.

2. Retten eller kompetent myndighet kan kreve at det legges fram en oversettelse av dokumentene. Oversettelsen skal bekreftes av en person med myndighet til dette i en av konvensjonsstatene.

I Jf. dl. § 136, lov 10 juni 1977 nr. 71 § 9 nr. 6.

Art 56.

Det skat ikke kreves legatisering eller tilsvarende formatitet med hensyn til de dokumenter som er nevnt i artikkel 53 eller artikkel 55 nr. 2, eller med hensyn til prosessfullmakt.

KapitteiiV. Autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik

Art 57. 1. Et offentlig bekreftet dokument som er utstedt som autentisk og er tvangskraftig i en konvensjonsstat, skat pa begjrering erklreres tvangskraftig i en annen konvensjonsstat etter reglene i artikkel 38 falgende. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel 43 eller artikkel 44 kan bare avvise eller oppheve en avgj01'else som erklrerer en dom for tvangskraftig dersom fullbyrdelse pa grwmlag av dokumentet apenbart vii virke sti'Jtende pa rettsordenen («ordre public») i mottakerstaten.

2. Avtaler om underholdsplikt inngatt overfor en forvattningsmyndighet eller bekreftet av en slik myndighet skal ogsA betraktes som autentiske offentlig bekreftede dokumenter i henhold til nr. I.

3. Dokumentet rna oppfylle de vilkar som er satt for a kunne fastsla at deter autentisk etter reglene i utstedelsesstaten.

4. Bestemmelsene i kapittel III avsnitt 3 far anvendelse sA langt de passer. Kompetent myndighet i den konvensjonsstat der et autentisk offentlig bekreftet dokument ble utarbeidet eller registrert, skal pa begjreri.ng fra enhver med rettslig interesse, utstede en bekreftelse utferdiget pa standardskiemaet i vedlegg

VI til konvensjonen her.

Art 58.

Et forlik som er inngatt for retten under hehandlingen av tvistemalet og som har tvangskraft i den konvensjonsstat hvor det hie inngatt, har tvangskraft i mottakerstaten pa samme vilkar som et autentisk offentlig hekreftet dokument. Domstolen eller kompetent myndighet i den konvensjonsstat der det hie inngll.tt rettsforlik, skal pa hegjrering fra enhver med rettslig interesse, utstede en hekreftelse utferdiget pa standardskjemaet i vedlegg V til konvensjonen her.

Kapittel V. Alminnelige bestemmelser

Art 59. I. Ved avgj0relsen av om en part har hosted i den konvensjonsstat hvor ooksmal er reist for domstolene, skal retten anvende sin egen interne rett.

2. Har en part ikke hosted i den stat hvor ooksmal er reist for domstolene, skal retten ved avgj0relsen av om han har hosted i en annen konvensjonsstat, anvende rettsreglene i denne staten.

Art 60. I. I konvensjonen her har et selskap eller annen juridisk person eller sammenslutning av fysiske eller juridiske personer hosted der hvor det har sitt:

a) vedtektshestemte sete, eller h) hovedadministrasjon, eller c) hovedforretningssted.

2. For Storhritannia og Irland menes med «vedtektshestemt sete» registrert forretningskontor eller, dersom det ikke finnes, stedet der selskapet er registrert eller, dersom det ikke finnes, stedet i henhold til hvis rettsregler stiftelsen fant sted.

3. For a avgj0re om en «trust>> har hosted i den konvensjonsstat hvor saken er reist, skal retten anvende sin egen internasjonale privatrett.

Art 61.

Med forhehold for gunstigere regler i nasjonal rett kan personer med hosted i en konvensjonsstat og som hlir straffeforfulgt for en ikke-forsettlig overtredelse ved straffdomstolene i en annen konvensjonsstat hvor de ikke er statshorgere, Ia seg forsvare av personer med myndighet til dette, selv om de ikke nwter personlig. Domstolen som hehandler saken kan imidlertid paby personlig framnwte; ved fravrer helwver ikke en dom avsagt om horgerlige krav uten at vedkommende hadde lwve til a forsvare seg, a anerkjennes eller fullbyrdes i andre konvensjonsstater.

Art 62.

I konvensjonen her omfatter uttrykket «domstol» enhver myndighet som en konvensjonsstat har utpekt til aha domsmyndighet i saker som h0Ter under virkeomradet for konvensjonen her.

Kapittel VI. Overgangsbestemmelser

Art 63. 1. Konvensjonen her far bare anvendelse pa S0ksmal som er reist og offentlig bekreftede dokumenter som er utstedt som autentiske etter at konvensjonen har tradt i kraft i opphavsstaten, og ved anerkjennelse eller fullbyrdelse av en dom eller et autentisk offentlig bekreftet dokument, i mottakerstaten.

2. Om saken ble reist i opphavsstaten fm konvensjonen her tradte i kraft, skal dommer avsagt etter det tidspunkt anerk:jennes og fullbyrdes i samsvar med reglene i kapittel III:

a)dersom saken ble reist i opphavsstaten etter at Luganokonvensjonen av 16. september 1988 tradte i kraft bade i opphavsstaten og i mottakerstaten;

b) i aile andre tilfeller, dersom domstolenes kompetanse bygde pa regler som er i samsvar med reglene i enten kapittel II eller i en konvensjon som var i kraft mellom opphavsstaten og mottakerstaten da saken ble reist.

Kapittel VII. Forholdet til radsforordning (EF) nr. 44/2001 og andre instrumenter

Art 64. 1. Konvensjonen her er ikke til hinder for at medlemsstatene i Det europeiske fellesskap anvender radsforordning (EF) m. 44/2001 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, med eventuelle endringer, konvensjonen om jurisdiksjon og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, inngatt i Brussel27. september 1968, samt protokollen om tollcing av den konvensjonen ved De europeiske fellesskaps domstol, inngatt i Luxembourg 3. juni 1971, som endret ved konvensjoner om tilslutning til nevnte konvensjon og protokoll inngatt mellom medlemsstatene i De europeiske fellesskap, sa vel som avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussell9. oktober 2005.

2. Konvensjonen her skallikevel alltid anvendes:

a) i spmsmat om domstolenes kompetanse, nar sakS0kte har hosted i en stat der konvensjonen her tar anvendelse, men ikke et instrument nevnt i m. 1, eller der artiklene 22 eller 23 i konvensjonen her overfurer kompetansen til domstolene i en slik stat;

b) i spmsmat om litispendens eller konnekse krav som nevnt i artiklene 27 og 28, n3r sak reises i en stat der konvensjonen her f'ar anvendelse, men ikke et instrument nevnt i m. 1, og i en stat der konvensjonen her tar anvendelse, sa vel som et instrument nevnt i m. 1;

c) i spmsmat om anerkjennelse og fullbyrdelse, n3r enten opphavsstaten eller mottakerstaten ikke anvender et instrument nevnt i m. 1.

3. Foruten av de grunner som er nevnt i kapittel III kan anerkjennelse eller fullbyrdelse nektes n3r det kompetansegrunnlag dommen bygger pa, avviker fra det som ville felge av konvensjonen her, og anerkjennelse eller fullbyrdelse begjl!ll"es overfor en part som har hosted i en stat der konvensjonen her, men ikke et instrument nevnt i m. 1 far anvendelse, med mindre dommen etter de rettsregler som ellers matte gjelde i mottakerstaten likevel kan anerkjennes eller fullbyrdes.

Art 65.

Nar ikke annet f0lger av artiklene 63 m. 2, 66 og 67, skal konvensjonen her erstatte de konvensjoner som er inngatt mellom to eller flere konvensjonsstater, og som dekker de samme saker som konvensjonen her. Sa:rlig skal konvensjonene nevnt i vedlegg VII erstattes.

Art 66. I. Konvensjonene nevnt i artikkel65 skal fortsatt gjelde i saker som konvensjonen her ikke omfatter.

2. De skal fortsatt gjelde for dommer avsagt og offentlig bekreftede dokumenter som er utstedt som autentiske fl!fr konvensjonen her trer i kraft.

Art 67. 1. Konvensjonen her berl!Jrer ikke konvensjoner som konvensjonspartene og/eller konvensjonsstatene er bundet av, og som regulerer domsmyndighet eller anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer pa sa:rskilt avgrensede saksfelter. Med forbehold for de forpliktelser som f0lger av andre avtaler mellom visse konvensjonsparter, skal konvensjonen her ikke va:re til hinder for at konvensjonspartene inngar slike konvensjoner.

2. Konvensjonen her hindrer ikke en domstol i en stat bundet av konvensjonen her, og av en konvensjon om et sa:rskilt avgrenset saksfelt, i a ta domsmyndighet i henhold til sistnevnte konvensjon, selv om saksl!Jkte har hosted i en annen konvensjonsstat som ikke har sluttet seg til den konvensjonen. Den domstol som behandler saken, skallikevel alltid anvende artikkel 26 i konvensjonen her.

3. Dommer avsagt i en konvensjonsstat av en domstol som var kompetent i kraft av en konvensjon om et sa:rskilt avgrenset saksfelt skal anerkjennes og fullbyrdes i de andre konvensjonsstatene etter reg!ene i kapittel III i konvensjonen her.

4. Foruten av de grunner som er nevnt i kapittel III kan anerkjennelse eller fullbyrdelse nektes dersom mottakerstaten ikke er bundet av konvensjonen pa et sa:rskilt avgrenset saksfelt og den person som anerkjennelse eller fullbyrdelse begja:res overfor, har hosted i den staten eller, dersom mottakerstaten er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap og med hensyn til konvensjoner som vii matte inngas av Det europeiske fellesskap, i en av dets medlemsstater, med mindre dommen likevel kan anerkjennes eller fullbyrdes etter de rettsregler som ellers matte gjelde i mottakerstaten.

5. Har bade opphavsstaten og mottakerstaten sluttet seg til en konvensjon om et sa:rskilt avgrenset saksfelt og den konvensjonen inneholder egne vilkiir for anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer, skal disse vilkiir anvendes. I aile tilfelle kan bestemmelsene i konvensjonen her om framgangsmaten ved anerkjennelse og fullbyrdelse anvendes.

Art 68. 1. Konvensjonen her skal ikke berl!fre avtaler der konvensjonsstatene, fl!fr konvensjonen trer i kraft, har forpliktet seg til ikke a anerkjenne dommer avsagt i en annen konvensjonsstat mot saksl!Jkte med hosted eller fast opphold i en tredjestat, nar det gjelder tilfelle som nevnt i artikkel 4 og dommen bare kunne avsies pa grunnlag av en kompetanseregel som angitt i artikkel 3 m. 2. Med forbehold for de forpliktelser som f0lger av andre avtaler mellom visse konvensjonsparter, skal konvensjonen her ikke va:re til hinder for at konvensjonspartene inngar slike konvensjoner.

2. En konvensjonspart kan likevel ikke forplikte seg overfor en tredje stat til ikke a anerkjenne en dom avsagt i en annen konvensjonsstat av en domstol som har bygd sin domskompetanse pa at saksl!Jkte har et formuesgode i den staten, eller pa at sakSl!Jker har fatt utlegg eller arrest i et formuesgode som befant seg der:

a) dersom Sl!JksmMet gjaldt eiendomsretten eller besittelsesretten til formuesgodet, raderetten over det

eller en annen tvist vedmrende formuesgodet, eller b) dersom formuesgodet er stilt til sikkerhet for en gjeld som er sakens gjenstand.

Kapittel VIII. Sluttbestemmelser

Art 69. 1. Konvensjonen skal vrere apen for undertegning av Det europeiske fellesskap, Danmark og stater som nilr konvensjonen apnes for undertegning, er medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund.

2. Konvensjonen skal undergis ratifikasjon av de undertegnende stater. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos Forbundsrildet i Sveits, som skal vrere depositar for konvensjonen.

3. Pa tidspunktet for ratifikasjon kan konvensjonspartene avgi erklreringer i samsvar med artikkel I, II og III i protokoll 1.

4. Konvensjonen trer i kraft den fwste dag i den sjette maned som f0lger etter den dag da Det europeiske fellesskap og et medlem av Det europeiske frihandelsforbund har deponert sine ratifikasjonsdokumenter.

5. Konvensjonen skal tre i kraft i forhold til enhver annen part den fwste dag i den tredje maned som f0lger etter deponeringen av dens ratifikasjonsdokument.

6. Med forbehold for artikkel 3 nr. 3 i protokoll 2 skal konvensjonen her erstatte konvensjonen om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker vedtatt i Lugano 16. september 1988, fra sin ikrafttredelse i samsvar med nr. 4 og 5 ovenfor. Enhver henvisning til Luganokonvensjonen av 1988 i andre instrumenter, skal forstas som en henvisning til konvensjonen her.

7. Hva angar forholdet mellom medlemsstatene i Det europeiske fellesskap og territorier utenfor Europa omhandlet i artikkel 70 nr. 1 bokstav b), skal konvensjonen erstatte konvensjonen om jurisdiksjon og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, inngatt i Brussel27. september 1968, samt protokollen om tollcing av den konvensjonen ved De europeiske fellesskaps domstol, inngatt i Luxembourg 3. juni 1971, endret ved konvensjoner om tiltredelse til nevnte konvensjon og protokoll av de stater som har tiltrildt De europeiske fellesskap, fra den dag konvensjonen her trer i kraft for disse territorier i samsvar med artikkel 73 nr. 2.

Art 70. 1. Etter at konvensjonen har trildt i kraft, er den apen for tiltredelse av:

a) De stater som etter at konvensjonen er apnet for undertegning, blir medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund, pa de vilkilr som er fastlagt i artikkel 71;

b) Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som handler pa vegne av visse territorier utenfor Europa som er en del av vedkommende medlemsstats territorium, eller for hvis internasjonale forbindelser vedkommende medlemsstat er ansvarlig, pa de vilkilr som er fastlagt i artikkel 71;

c) enhver annen stat, pa de vilkar som er fastlagt i artikkel 72. 2. Stater nevnt i nr. 1 som lilnsker a bli part i konvensjonen her, skal rette Slilknaden til depositaren. Med Slilknaden, herunder informasjon som er nevnt i artiklene 71 og 72, skal det f0lge en oversettelse til engelsk og fransk.

Art 71. 1. Enhver stat som er nevnt i artikkel 70 nr. 1 bokstav a) og b), og som lilnsker a bli part i konvensjonen her,

a) skal sende inn de opplysninger som kreves i henhold til konvensjonen her;

b) kan avgi erklreringer i samsvar med artiklene I og III i protokoll 1. 2. Depositaren skal oversende all informasjon mottatt i henhold til nr. 1, til de 0Vrige konvensjonsparter f0r vedkommende stat deponerer tiltredelsesdokumentet.

Art 72. 1. Enhver stat som er nevnt i artikkel 70 nr. 1 bokstav c), og som oosker ll bli part i konvensjonen her,

a) skal sende inn den informasjonen som kreves for aanvende konvensjonen her; b) kan avgi erklreringer i samsvar med artiklene I og III i protokoll 1; og c) skal isrer gi depositaren informasjon om:

(I) sitt rettssystem, herunder informasjon om utnevnelse av dommere og om deres uavhengighet; (2) sin interne rett hva angar sivil rettergang og fullbyrdelse av dommer; og (3) sin internasjonale privatrett hva angar sivil rettergang.

2. Depositaren skal oversende all informasjon mottatt i henhold til nr. 1, til de 0Vrige konvensjonsparter f0r vedkommende stat innbys till\ tiltre i samsvar med nr. 3.

3. Med forbehold for nr. 4 skal depositaren bare innby vedkommende stat till\ tiltre dersom den har tatt enstemmig samtykke av konvensjonspartene. Konvensjonspartene skal bestrebe seg pii agi sitt samtykke innen ett llr etter depositarens innbydelse.

4. Konvensjonen skal tre i kraft bare i forholdet mellom den tiltredende staten og de konvensjonsparter som ikke har reist noen innvendinger mot tiltredelsen f0r den f0rste dag i den tredje maned som f0lger etter at tiltredelsesdokumentet er deponert.

Art 73. 1. Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos depositaren.

2. For en tiltredende stat nevnt i artikkel 70 skal konvensjonen tre i kraft den f0rste dag i den tredje maned som fulger etter at dens tiltredelsesdokument er deponert. Deretter skal den tiltredende stat anses som en part i konvensjonen.

3. Enhver konvensjonspart kan oversende depositaren en tekst til konvensjonen her pii sitt eller sine spriik, som skal ha gyldighet dersom konvensjonspartene samtykker, i samsvar med protokoll 2 artikkel 4.

Art 74. 1. Konvensjonen her er innglltt for et ubegrenset tidsrom.

2. Enhver konvensjonspart kan nllr som heist si opp konvensjonen her ved ll sende en meddelelse til depositaren.

3. Oppsigelsen f'ar virkning ved ut10pet av det kalenderar som f0Iger etter at deter giitt seks maneder fra den dag da depositaren mottok meddelelsen om oppsigelse.

Art 75.

Med konvensjonen her f0lger:

-en protokoll 1, om visse sp0rsma! om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse; -en protokoll 2, om domstolenes ensartete tolking av konvensjonen her og om den permanente

komite; -en protokoll 3, om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen her;

- vedlegg I til IV og vedlegg VII, med informasjon om anvendelsen av konvensjonen her; - vedlegg V og VI, som inneholder de bekreftelser som er nevnt i artiklene 54, 58 og 57 i konvensjonen her;

- vedlegg VIII, som angir gyldige sprilk som nevnt i artikkel 79 i konvensjonen her; og - vedlegg IX, om anvendelsen av artikkel II i protokoll 1.

Disse protokoller og vedlegg skal utgjare en integrert del av konvensjonen her.

Art 76.

Med forbehold for artikkel 77 kan enhver konvensjonspart be om revisjon av konvensjonen her.

For det forma! skal depositaren sammenkalle den permanente komite som fastsatt i protokoll 2 artikkel 4.

Art 77. 1. Konvensjonspartene skal oversende depositaren teksten til enhver besternmelse i sin lovgivning som endrer listene i vedlegg I til IV, samt enhver sletting eller tilfeyelse i listen i vedlegg VII, med ikrafttredelsesdato. Oversendelsen skal finne sted i rimelig tid far ikrafttredelsen og vrere ledsaget av en oversettelse til engelsk og fransk. Depositaren skal endre de berarte vedlegg i samsvar med dette, etter a ha riidffMt seg med den permanente komite i samsvar med protokoll 2 artikkel 4. For dette forma! skal konvensjonspartene sarge for en oversettelse av endringene til sine sprilk.

2. Enhver endring av vedlegg V til VI og vedlegg VIII til IX til konvensjonen her skal vedtas av den permanente komite i samsvar med protokoll 2 artikkel 4.

Art 78. 1. Depositaren skal underrette konvensjonspartene om:

a) deponeringen av ethvert ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument; b) datoene for ikrafttredelsen av konvensjonen her i forhold til konvensjonspartene; c) enhver erklrering mottatt i henhold til artiklene I til IV i protokoll 1; d) enhver meddelelse etter artikkel 74 nr. 2, artikkel 77 nr. 1 og punkt 4 i protokoll 3.

2. Meddelelsene skalledsages av oversettelser til engelsk og fransk.

Art 79.

Konvensjonen her, utferdiget i ett enkelt originaleksemplar pa de sprilk som er oppfart i vedlegg VIII, med samme gyldighet for alle tekster, skal deponeres i arkivene til Forbundsriidet i Sveits. Forbundsriidet i Sveits skal sende en bekreftet kopi til hver konvensjonspart.

TIL VITTERLIGHET DERAV har de befullmektigede undertegnet denne konvensjonen.

Protokoll 1 om visse spersmal om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse

KONVENSJONSPARTENE ER ENIGE OM F0LGENDE:

ArtL 1. Rettslige og utenrettslige dokumenter som er satt opp i en konvensjonsstat og som skal forkynnes for personer i en annen konvensjonsstat, skal formidles i samsvar med framgangsmaten fastsatt i konvensjoner og avtaler inngatt mellom disse stater.

2. Med mindre den konvensjonspart pii hvis territorium forkynnelsen skal skje reserverer seg ved en erklrering til depositaren, kan slike dokumenter ogsii sendes fra vedkommende offentlige tjenestemann i den stat hvor dokumentet er satt opp, direkte til vedkommende offentlige tjenestemann i den stat der adressaten befinner seg. Tjenestemannen i opphavsststen skal i sii fall sende en kopi av dokumentet til den tjenestemann i mottakerststen som har kompetanse til ii presentere det for adressaten. Dokumentet skal sendes i samsvar med rettsreglene i mottakerststen. Sendingen skal fastslas ved en bekreftelse som sendes direkte til tjenestemannen i opphavsstaten.

3. Medlemsstater i Det europeiske fellesskap som er bundet av riidsforordning (EF) nr. 1348/2000 av 29. mai 2000 eller av avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om forkynnelse av rettslige og utenrettslige dokumenter i sivile eller kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005, skal i forbindelsene seg imellom anvende den forordningen ogden avtalen.

Art II. 1. Den kompetanse som er fastsatt i artiklene 6 nr. 2 og 11 for Sf21ksmru om regressplikt og andre saker hvor tredjemann trekkes inn, kan ikke gjm-es fullt ut gjeldende i konvensjonsstater nevnt i vedlegg IX. Enhver person med hosted i en annen konvensjonsstat kan sakSiilkes for domstolene i disse ststene i henhold til reglene nevnt i vedlegg IX.

2. Det europeiske fellesskap kan pii ratifikasjonstidspunktet erklrere at framgangsmatene nevnt i artiklene 6 nr. 2 og 11 ikke kan gjm-es gjeldende i enkelte andre medlemsstater, og opplyse om hvilke regler som skal gjelde.

3. Dommer avsagt i de fi!VTige konvensjonsstster i henhold til artiklene 6 nr. 2 eller 11, skal anerkjennes og fullbyrdes i de stater som er nevnt i nr. 1 og 2, i samsvar med kapittel III. De rettsvirkninger som dommer avsagt i disse stater matte ha overfor tredjeperson ved anvendelse av bestemmelsene i nr. 1 og 2, skal ogsii anerkjennes i de 0Vrige konvensjonsstater.

Art IlL 1. Sveits forbeholder seg rett til a erklrere pa ratifikasjonstidspunktet at det ikke vii anvende f0lgende del av bestemmelsen i artikkel 34 nr. 2:

«med mindre sakSiilkte unnlot a pilklage dommen mens han hadde mulighet til deb>.

Dersom Sveits avgir en slik erklrering, skal de fi!VTige konvensjonsparter ta det samme forbeholdet med hensyn til dommer avsagt ved domstolene i Sveits.

2. Konvensjonspartene kan, med hensyn til dommer avsagt i en tiltredende stat som nevnt i artikkel 70 nr. 1 bokstav c), ved erklrering forbeholde seg:

a) den rett som er nevnt i nr. 1, og b)retten for en myndighet som nevnt i artikkel 39, uten hensyn til bestemmelsene i artikkel41, til a

underSf21ke av eget tiltak om noen av grunnene til a nekte anerkjennelse og fullbyrdelse av en dom er til stede eller ikke.

3. Dersom en konvensjonspart har tatt et slikt forbehold overfor en tiltredende stat som nevnt i nr. 2, kan denne tiltredende stat ved erklrering forbeholde seg den samme retten med hensyn til dommer avsagt ved vedkommende konvensjonsparts domstoler.

4. Med unntak av det forbehold som er nevnt i m. I, gjelder erkla:ringene for en femarsperiode og kan fomyes ved utl0J!et av en slik periode. Konvensjonsparten skal melde fra om en fomyelse av en erkla:ring som nevnt i m. 2 senest seks maneder fur utl0J!et av perioden. En tiltredende stat kan bare fomye en erkla:ring avgitt i henhold til m. 3 etter at vedkommende erkla:ring som nevnt i m. 2 er fomyet.

Art IV.

De erkla:ringer som er nevnt i denne protokoll, kan pa ethvert tidspunkt trekkes tilbake ved meddelelse til depositaren. Med meddelelsen skal det fulge en oversettelse til engelsk og fransk. Konvensjonspartene sruger for oversettelser til sine sprak. En tilbaketrekking skal ta virkning fra den f01'ste dag i den tredje maned som falger etter meddelelsen.

Protokoll 2 om ensartet tolking av konvensjonen og om den permanente komite

Fortale

KONVENSJONSPARTENE,

SOM VISER TIL konvensjonen artikkel 75,

SOM TAR I BETRAKTNING den viktige sammenhengen mellom konvensjonen her, Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 m. I i konvensjonen her,

SOM TAR I BETRAKTNING at De europeiske fellesskaps domstol har kompetanse til a avgj01'e sp01'sm31 om tolkingen av de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. I i konvensjonen her,

SOM TAR I BETRAKTNING at konvensjonen her blir en del av fellesskapsreglene, og at De europeiske fellesskaps domstol derfor har kompetanse til a avgj01'e sp01'sm31 om tolkingen av besternmelsene i konvensjonen her med hensyn til anvendelsen ved domstolene i Det europeiske fellesskaps medlemsstater,

SOM KJENNER TIL de avgj01'elser De europeiske fellesskaps domstol har truffet om tolkingen av de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 m. I i konvensjonen her fram til undertegningen av konvensjonen her, og til de avgj01'elser som domstolene hos partene i Luganokonvensjonen av 1988 har truffet om sistnevnte konvensjon fram til tiden for undertegningen av konvensjonen her,

SOM TAR I BETRAKTNING at den parallelle revisjonen av bade Luganokonvensjonen av 1988 og Brusselkonvensjonen, som farte til inngaelsen av en revidert tekst til disse konvensjonene, i det vesentlige var basert pa ovennevnte avgj01'elser om Brusselkonvensjonen av 1968 og Luganokonvensjonen av1988,

SOM TAR I BETRAKTNING at den reviderte teksten til Brusselkonvensjonen er blitt innarbeidet i forordning (EF) m. 44/2001 etter Amsterdamtraktatens ikrafttredelse,

SOM TAR I BETRAKTNING at denne reviderte teksten ogsa utgjorde grunnlaget for teksten til konvensjonen her,

SOM 0NSKER a unng8, under full aktelse for domstolenes uavhengighet, motstridende tolkinger, og a oppna en sa ensartet tolking som mulig av bestemmelsene i konvensjonen her, og av bestemmelsene i forordning (EF) m. 44/2001 som i det alt vesentlige er gjengitt i konvensjonen her, og av andre instrumenter som nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her,

ER BLITT ENIGE OM F0LGENDE:

Art 1. 1. Enhver domstol som anvender og tolker konvensjonen her, skal ta tilbmlig hensyn til de prinsipper som f0lger av enhver relevant avgjmelse om vedkommende bestemmelse(r) eller liknende bestemmelse(r) i Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her, truffet av domstolene i konvensjonsstatene og De europeiske fellesskaps domstol.

2. For domstolene i medlemsstatene i Det europeiske fellesskap skal forpliktelsen i m. I gjelde med forbehold for deres forpliktelser i forhold til De europeiske fellesskaps domstol, som f0lger av traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap eller avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005 .

Art2.

Enhver konvensjonsstat som ikke er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap, har rett til a komme med innlegg eller skriftlig uttalelse, i sarnsvar med artikkel 23 i protokollen om vedtektene for De europeiske fellesskaps domstol, nAr en domstol eller en srerdomstol i en medlemsstat i Det europeiske fellesskap henviser en sak til De europeiske fellesskaps domstol for prejudisiell avgjmelse om fortolkningen av konvensjonen her eller de instrurnenter som er nevnt i artikkel64 m. I i konvensjonen her.

Art3. 1. Kommisjonen for De europeiske fellesskap skal etablere et system for utveksling av informasjon om relevante dommer avsagt etter konvensjonen her, sa vel som relevante dommer avsagt etter Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her. Systemet skal vrere Apent for allmennheten og inneholde dommer avsagt av domstoler i siste instans og av De europeiske fellesskaps domstol sa vel som dommer av srerlig betydning som er blitt endelige og er avsagt i henhold konvensjonen her, Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel64 m. 1 i konvensjonen her. Dommene skal klassifiseres og vrere forsynt med et sammendrag.

Systemet skal besta av dommer som omhandlet ovenfor som Kommisjonen mottar fra de kompetente myndigheter i konvensjonsstatene og som er avsagt av domstolene i disse stater.

2. Rettsskriveren ved De europeiske fellesskaps domstol vii foreta et utvalg av saker av srerlig interesse for at konvensjonen skal virke pa en tilfredsstillende mate, og presentere denne rettspraksis pa ekspertm0ter i sarnsvar med artikkel 5 i denne protokoll.

3. Fram til De europeiske fellesskap har innfm1: systemet omhandlet i m. 1, skal De europeiske fellesskaps domstol fortsatt anvende det system for informasjonsutveksling som er etablert ved protokoll 2 i Luganokonvensjonen av 1988, for dommer avsagt etter konvensjonen her og Luganokonvensjonen av 1988.

Art4. I. En permanent komite skal opprettes, sammensatt av representanter for konvensjonspartene.

2. Pa begjrering fra en konvensjonspart skal depositaren for konvensjonen sammenkalle til m0ter i komiteen for a:

- dr0fte forholdet mellom konvensjonen her og andre internasjonale instrumenter; - dr0fte anvendelsen av artikkel 67, herunder tilsiktede tiltredelser til instrumenter om srerskilt

avgrensede saksfelter i samsvar med artikkel 67 nr. 1 og lovforslag i samsvar med protokoll 3; - vurdere tiltredelse av nye stater. Komiteen kan sa:rlig stille tiltredende stater som omhandlet i artikkel 70 nr. 1 bokstav c) sp0rsmAI om deres rettssystem og gjennomf0ringen av konvensjonen. Komiteen kan ogsa vurdere mulige endringer av konvensjonen som eventuelt rna til for at den skal kunne anvendes i de tiltredende stater;

- godkjenne nye, gyldige sprakversjoner i henhold til artikkel 73 nr. 3 i konvensjonen her og de rwdvendige endringer av vedlegg VIII;

- drl'Jfte revisjon av konvensjonen etter artikkel 76; - drl'Jfte endringer av vedlegg I til IV og vedlegg VII etter artikkel 77 nr. 1; - vedta endringer av vedlegg V og VI etter artikkel 77 nr. 2; - trekke tilbake forbehold og erklreringer fra konvensjonspartene etter protokoll 1 og rwdvendige endringer av vedlegg IX.

3. Komiteen skal fastsette en forretningsorden for sin virksomhet og beslutningstaking. Disse reglene skal apne for muligheten for a drl'Jfte og treffe beslutninger ved skriftlig prosedyre.

Art5. 1. Depositaren kan etter behov sammenkalle et ekspertmme som skal utveksle synspunkter pa hvordan konvensjonen virker, og sa:rlig om utviklingen av rettspraksis og nytt lovverk som kan fa innvirkning pa konvensjonens anvendelse.

2. Mmet skal vrere sammensatt av eksperter fra konvensjonspartene, konvensjonsstatene, De europeiske fellesskaps domstol og Det europeiske frihandelsforbund. Det skal vrere apent for andre eksperter nar det anses som hensiktsmessig.

3. Ethvert sp0rsmw som oppstar med hensyn til anvendelsen av konvensjonen, kan henvises til videre behandling i Den permanente komite nevnt i artikkel 4.

Protokoll 3 om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen

KONVENSJONSPARTENE ER ENIGE OM F0LGENDE: 1. I konvensjonen her skal bestemmelser som pa sa:rskilt avgrensede ornrader regulerer domsmyndighet

eller anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer og som inngar eller vii innga i rettsakter fra De europeiske fellesskaps organer, behandles pa samme mate som konvensjoner nevnt i artikkel 67 nr. 1.

2. Dersom en av konvensjonspartene mener at en besternrnelse i et forslag til rettsakt fra De europeiske fellesskaps organer er uforenlig med konvensjonen, skal konvensjonspartene uten opphold overveie a endre konvensjonen etter artikkel 76, men uten fortrengsel for den prosedyre som er fastsatt i protokoll 2.

3. Nar en konvensjonspart eller flere parter sammen innarbeider enkelte eller samtlige bestemmelser som inngar i rettsakter fra Det europeiske fellesskaps organer som nevnt i nr. 1 i sin nasjonale rett, skal disse nasjonale rettsreglene behandles pa samme mate som de konvensjoner som er nevnt i artikkel 67 nr. 1.

4. Konvensjonspartene skal oversende depositaren teksten til de bestemmelser som er nevnt i nr. 3. Med oversendelsen skal det fulge en oversettelse til engelsk og fransk.

Vedlegg I Vemetingsreglene nevnt i konvensjonen artikkel 3 nr. 2 og artikkel 4 nr. 2 er som fulger:

- i Belgia: artikkel 5 til 14 i lov 16. juli 2004 om internasjonal privatrett,

- i Bulgaria: artikkel 4 nr. I og nr. 2 i lov om internasjonal privatrett, - i Danmark: artikkel246 nr. 2 og 3 i lov om rettspleie (Lov om rettens pleje), - i Estland: artikkel 86 i sivilprosessloven (tsiviilkohtumenetluse seadustik), - i Finland: artikkel 18 ferste ledd nr. I og 2 i kapittel 10 i lov om rettspleie

(oikeudenkiiymiskaari/rattegangsbalken), - i Frankrike: artiklene 14 og 15 i sivillovboken (Code civil), - i Hellas: artikkel 40 i sivilprosessloven (Klimu; IloAt 'ttKoc; tl.tKo v J.toac;), - i Irland: reg)ene om verneting basert pa at stevning ble forkynt for eller meddelt sakookte under hans

midlertidige opphold i Irland, - i Island: artikkel 32 nr. 4 i sivilprosessloven (Log urn moofer3 einkamala nr. 91/1991), - i Italia: artiklene 3 og 4 i lov 218 av 31. mai 1995, - i Kypros: paragraf21 nr. 2 i domstolloven nr. 14 av 1960, med endringer, - i Latvia: paragraf 27 og paragraf 28 nr. 3, 5, 6 og 9 i sivilprosessloven (Civilprocesa likums), - i Litauen: artikkel 31 i sivilprosessloven (Civilinio proceso kodeksas), - i Luxembourg: artiklene 14 og 15 i sivillovboken (Code civil), - i Malta: artiklene 742, 743 og 744 i organisasjons- og sivilprosessloven - kap. 12 (Kodii:i ta'

Organizzazzjoni u Procedura Civili - Kap. 12) og artikkel 549 i handelsloven - kap. 13 (Kodici tal­ kummerc - kap. 13),

- i Norge: Paragraf 4-3 nr. 2 annet punktum i tvisteloven, - i Polen: artikkel 1103 nr. 4 i sivilprosessloven (Kodeks postfW<Jwania cywilnego), - i Portugal: artikkel 65 nr. 1b i sivilprosessloven (C6digo de Processo Civil) for sa vidt som den

omfatter eksorbitante grunnlag for domsmyndighet, slik som domstolene der filialen, agenturet eller lignende forretningskontor er (hvis beliggende i Portugal) nar stevningen ble forkynt for hovedadministrasjonen (hvis beliggende i en annen stat), og artikkel 10 i arbeidsprosessloven (C6digo de Processo de Trabalho), for sa vidt som den omfatter eksorbitante grunnlag for domsmyndighet, slik som domstolen der sak:mkeren har sitt hosted i saker om individuelle arbeidskontrakter n3r arbeidstakeren reiser ooksmw mot arbeidsgiveren.

- i Romania: artiklene 148 til 157 i lov nr. 105/1992 om internasjonal privatrettslige forhold, - i Slovakia: artiklene 37 til 37e i Iov 97/1963 om internasjonal privatrett og tilknyttede

prosedyrereg)er, - i Slovenia: artikkel 48 nr. 2 i lov om internasjonal privatrett og rettergang (Zakon o mednarodnem

zasebnem pravu i postopku) sammenholdt med artikke147 nr. 2 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku) og artikkel 58 i lov om internasjonal privatrett og rettergang (Zakon o mednarodnem zasebnem pravu i postopku) sammenholdt med artikkel 59 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku),

- i Storbritannia: reg)ene om verneting basert pa: a) at stevning ble forkynt for eller meddelt sakookte under hans midlertidige opphold i

Storbritannia, eller b) at sak:mkte har eiendeler i Storbritannia; eller c) at namsmyndigheten har tatt beslag i eiendeler i Storbritannia,

- i Sveits: artikkel 4 i den federale Ioven om internasjonal privatrett (Gerichtsstand des Arrestortes/for du lieu du sequestre/foro delluogo del sequestro),

- i Sverige: kapittel 10 paragraf 3 ferste ledd ferste punktum i Iov om rettspleie (rattegangsbalken), - i Tsjekkia: artikkel 86 i Iov 99/1963 Coli., sivilprosessloven (obeanskY soudni i'ad), med endringer, - i Tyskland: artikkel 23 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung), - i Ungarn: artikkel 57 i lovdekret nr. 13 av 1979 om internasjonal privatrett (a nemzetkozi

maganjogr61 sz616 1979. evi 13. torvenyerejii rendelet), - i 0sterrike: artikkel 99 i lov om domsmyndighet (Jurisdiktionsnorm).

Vedlegg II Domstol eller kompetent myndighet som mottar begjrering som nevnt i konvensjonen artikkel 39, er

som f0lger:

- i Belgia: «tribunal de premiere instance» eller «rechtbank van eerste aanleg» eller «erstinstanzliches Gericht»,

- i Bulgaria: «0KphlKifl1liM CbJ1», - i Danmark: «byret», - i Estland: «maakohus» (fylkesretten), - i Finland: «kllr!ijlloikeus/tingsrlttt», - i Frankrike:

a) «greffier en chef du tribunal de grande instance», b) «president de Ia charnbre departementale des notaires» med hensyn til en begjrering om en

avgjmelse som erklrerer et autentisk offentlig bekreftet dokument for tvangskraftig, - i Hellas: «MOVOj.!EAE~ llpOl'tOOtK&io», - i Irland: «tite High Court», - i Island,: «hera3sd6mur», - i Italia: «corte d'appello», - i Kypros: «Exapl(UlK6 Ll.tKoott']pto" eller, for dom pa underholdsbidrag, «0tKoy&V&taK6 Ll.tKaatt']pto», - i Latvia: «rajona (pilsetas) tiesa», - i Litauen: «Lietuvos apeliacinis teismas», - i Luxembourg: rettsformannen i «tribunal d'arrondissement», - i Malta: «Prim' Awla tal-Qorti Civili» eller «Qorti tal-Magistrati ta Ghawdex fil-gurisdizzjoni

superjuri tagliha», eller, for dom pa underholdsbidrag, «Registratur tal-Qorti» ved framsending gjennom «Ministru responsabbli gliall-Gustizzja»,

- i Nederland: «voorzieningenrechter van de rechtbank», - i Norge: «tingrettem>, - i Polen: «Sljd okr~gowy», - i Portugal: «Tribunal de Comarca>>, - i Romania: «Tribunal», - i Slovakia: «okresny sUd>>, - i Slovenia: «okromo sodisce», - i Spania: «Juzgado de Primera lnstancia>>, - i Storbritannia:

a) i England og Wales, «tite High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, <<the Magistrates' Court>> ved framsending gjennom «tite Secretary of State»,

b)i Skottland, «tite Court of Session>> eller, for dom pa underholdsbidrag, «tite Sheriff Court» ved framsending gjennom «tite Scottish MinisterS>>,

c)i Nord-Irland, «tite High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, «tite Magistrates' Court» ved framsending gjennom «tite Secretary of State»,

d) i Gibraltar, «tite Supreme Court of Gibraltar» eller, for dom pa underholdsbidrag, «tite Magistrates' Court>> ved framsending gjennom «Attorney General of Gibraltar»,

- i Sveits: «beint kantonalen Vollstreckungsgericht/tribunal cantonal de l'execution/guidice cantonale dell'esecuzione»

- i Sverige: «Svea hovrlttt», - i Tsjekkia: «okresni soud» eller «soudni exekutor», - i Tyskland:

a) en kammerpresident i «Landgericht>>,

b) en notarius publicus med hensyn til a erklrere et autentisk offentlig bekreftet dokument for tvangskraftig,

- i Ungarn: «megyei bir6sag szekhelyen miik:Odo helyi bir6sag», og i Budapest «Budai KOzponti KerO!eti Bir6sag»,

- i 0sterrike: «Bezirksgericht».

Vedlegg Ill Domstoler som innsigelser (appeller) som nevnt i konvensjonens artikkel43 nr. 2 skal inngis til, er som

f0lger:

- i Belgia: a) med hensyn til innsigelse (appell) reist av sakS0kte, «tribunal de premiere instance» eller

«rechtbank van eerste aanleg»eller «erstinstanzliche Gericht», b)med hensyn til innsigelse (appell) reist av sakS0ker: the «cour d'appei»eller «hofvan beroep»,

- i Bulgaria: «AnerraTHBeH c"b,!l - ColjJIDD>, - i Danmark: «landsret>>, - i Estland: «ringkonnakohUS>>, - i Finland: «hovioikeuslhovriitt>>, - i Frankrike:

a) «cour d'appei» for avgj0relser der begjreringen tas til f0lge, b)rettsformannen i «tribunal de grande instance», for avgj0relser der begjreringen avvises,

- i Helias: «EcpE"ttio », - i Irland: «the High Court>>, - i Island: «hera6sd6mur», - i Italia: «corte d'appello», - i Kypros: «ExapXtaK6 L'itKacrt{]plO" eller, for dom pa underholdsbidrag, «0tKoyEVEtaK6 L'itKacrt{]plO», - i Latvia: «Apgabaltiesa>> via «rajona (pilsetas) tiesa>>, - i Litauen: «Lietuvos apeliacinis teismas>>, - i Luxembourg: «Cour superieure de justice» som appellinstans i sivile saker, - i Malta: «Qorti ta' 1-Appeli» i samsvar med framgangsmaten fastsatt for innsigelser (appeller) i Kodici ta' Organizzazzjoni u Proeedura Civili - kap. 12 eller, for dom pa underholdsbidrag, av «citazzjoni» for «Prim' Awla tal-Qorti ivilijew il-Qorti tal-Magistrati ta' Ghawdex fil-gurisdizzjoni superjuri taghha>>,

- i Nederland: «rechtbank>>, - i Norge: «lagmannsretten », - i Polen: «Sijd apelacyjny» via «Sijd okrc;gowy», - i Portugal: «Tribunal da Rei~», er kompetent domstol. Innsigelsen (appellen) framsettes i samsvar med gjeldende nasjonal rett ved anmodning til den domstol som avsa den bestridte avgj0relsen,

- i Romania: «Curte de Apel», - i Slovakia: Ankedomstolen via distriktsdomstolen som avsa den pilankede avgj0relsen, - i Slovenia: «okrofuo sodisce», - i Spania: den «Juzgado de Primera Instancia» som avsa kjennelsen deter reist innsigelse (appell) mot, til videre behandling i «Audiencia Provincial»,

- i Storbritannia: a) i England og Wales, «the High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, <<the

Magistrates' Court>>, b)i Skottland, «the Court ofSessiom> eller, for dom pa underholdsbidrag, «the Sheriff Court>>, c)i Nord-Irland, «the High Court of Justice» eller, for dom pa underholdsbidrag, «the Magistrates'

Court», d) i Gibraltar, «the Supreme Court of Gibraltar» eller, for dom pil. underholdsbidrag, «the

Magistrates' Court», - i Sveits: «den heyere domstolen i kantonen», - i Sverige: «Svea hovriltt», - i Tsjekkia: ankedomstolen via distriktsdomstolen, - i Tyskland: «Oberlandesgericht», - i Ungarn: den lokale domstolen ved fylkesretten (i Budapest, Buda sentrale distriktsdomstol); innsigelsen (appellen) avgjeres av fylkesretten (i Budapest, Hovedretten),

- i 0sterrike: «Landesgericht» via «Bezirksgericht>>.

Vedlegg IV lnnsigelser (appeller) som kan reises i henhold til konvensjonens artikkel44, er som felger:

- i Belgia: Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg og i Nederland, ved en kassasjonsappell, - i Bulgaria: «o6lKWIBUHe rrpe.!l Bl>pXOBIIHll KI!CliUIIOHeH CD.!l>> - i Danmark: ved en innsigelse (appell) til «oojesteret>>, med tillatelse fra «ProcesbevillingsnliMlet>>, - i Est!and: en «kassatsioonikaebUS>>, - i Finland: ved innsigelse (appell) til «korkein oikeus/hogsta domstolem>, - i Irland: ved en appell om et rettsspersmM til heyesterett, - i Island: ved innsigelse (appell) til «Halstin!ttur», - i Kypros: ved innsigelse (appell) til heyesterett, - i Latvia: ved innsigelse (appell) til «Augstakiis tiesas SeniitS>> via «Apgabaltiesa>>, - i Litauen: ved innsigelse (appell) til «Lietuvos Auk§eiausiasis TeismaS>>, - i Malta: ingen videre innsigelse (appell) kan fremmes for en annen domstol; for dom pa underholdsbidrag, «Qorti ta' !-Appell» i samsvar med framgangsmil.ten fastsatt for innsigelser (appeller) i «kodici ta' Organizzazzjoni u Procedura Civili- kap. 12»,

- i Norge: ved anke til «Heyesterett>>, - i Polen: «skarga kasacyjna>>, - i Portugal: ved en innsigelse (appell) om et rettsspersmM, - i Romania: en «contestatie i anulare» eller en «revizuire», - i Slovakia: «dovolanie», - i Slovenia: ved innsigelse (appell) til «Vrhovno sodi~ Republike Slovenije», - i Storbritannia: ved en enkelt videre innsigelse (appell) om et rettsspersmM, - i Sveits: en «recours devant le Tribunal federal»I«Beschwerde beim Bundesgericht>>l«ricorso davanti

a! Tribunale federale», - i Sverige: ved innsigelse (appell) til «Hogsta domstolem>, - i Tsjekkia: en «dovolam» og en «Zaloba pro zmate~nost>>, - i Tyskland: en «Rechtsbeschwerde», - i Ungarn: «feliilvizsgalati kerelem», - i 0sterrike: en «RevisionsrekurS>>.

0 Retret i henhold til meddelelse fra depositareo 16 jao 2009.

Vedlegg V Bekreftelse pa dom og rettsforlik som omhandlet i artiklene 54 og 58 i konvensjonen om

domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker

1. Opphavsstat

2. Domstol eller kompetent myndighet som utsteder bekreftelsen

2.1. Navn

2.2. Adresse

2.3. Tlf/Faks/E-post

3. Domstol som har avsagt dommen/godkjent rettsforliket 3.1. Type domstol

3.2. Rettssted

4. Dornlrettsforlik

4.1. Dato

4.2. Referansenummer

4.3. Partene i dommen/rettsforliket

4.3.1. Navn pa saks0ker(e)

4.3.2. Navn pa saks0kte

4.3.3. Navn pa eventuelle andre parter

4.4. Dato for forkynnelse av det inn!edende prosesskrift i saken, dersom det er en frava:rsdom

4.5. Dommen/rettsforliket er vedlagt denne bekreftelse

5. Navn pa parter som har tatt fri rettshjelp

Dommen/rettsforliket* er tvangskraftig i opphavsstaten (konvensjonen artikkel 38/58) mot:

Navn:

Utferdiget i ..... , dato .....

Underskrift og!eller stempel

Vedlegg VI Bekreftelse pa autentiske offentlig bekreftede dokumenter som omhandlet i artikkel 57 m. 4 i

konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker

1. Opphavsstat

2. Domstol eller kompetent myndighet som utsteder bekreftelsen

2.1. Navn

2.2. Adresse

2.3. Tlf/Faks/E-post

3. Myndighet som har bekreftet dokumentet 3.1. Myndighet som har va:rt involvert i utstedelsen av det offentlig bekreftede dokumentet (hvis aktuelt)

3.1. 1. Myndighetens navn og betegnelse

3.1.2. Sted for myndigheten

3.2. Myndighet som har registrert det offentlig bekreftede dokumentet (hvis aktue1t) 3.2.1. Type myndighet

3.2.2. Sted for myndigheten

4. Det offentlig bekreftede dokumentet

4.1. Beskrivelse av dokumentet

4.2. Dato

4.2.1. for utstedelse av dokumentet.

4.2.2. for registrering av dokumentet (om deter en annen dato)

4.3. Referansenummer

4.4. Dokumentets parter

4.4. 1. Kreditors navn

4.4.2. Debitors navn

5. Den tvangskraftige forpliktelsen er vedlagt denne bekreftelse.

Det autentiske offentlig bekreftede dokumentet er tvangskraftig overfor debitor i opphavsstaten (konvensjonen artikkel 57 m. 1.

Utferdiget i ..... , dato .....

Underskrift og/eller stempel

Vedlegg VII Konvensjoner som erstattes i henbold til konvensjonen artikkel 65, er sa:rlig f0lgende:

- Traktaten mellom Spania og Sveits om gjensidig fullbyrdelse av dommer pa sivil- og handelsrettens omrade, undertegnet i Madrid 19. november 1896,

- Konvensjonen mellom Den tsjekkoslovakiske republikken og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer med tilleggsprotokoll, undertegnet i Bern 21. desember 1926,

- Konvensjonen mellom Sveits og Det tyske rike om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgj0relser, undertegnet i Bern 2. november 1929,

- Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i K0benhavn 16. mars 1932,

- Konvensjonen mellom ltalia og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i Roma 3. januar 1933,

- Konvensjonen mellom Sverige og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgj0relser, undertegnet i Stockholm 15. januar 1936,

- Konvensjonen mellom Belgia og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgj0relser, undertegnet i Bern 29. april 1959,

- Konvensjonen mellom 0sterrike og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i Bern 16. desember 1960,

- Overenskomst mellom Norge og Storbritannia om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker, undertegnet i London 12. juni 1961,

- Overenskomst mellom Norge og Forbundsrepublikken Tyskland om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgj0relser og andre tvangsgrunnlag i sivile saker og handelssaker undertegnet i Oslo 17. juni 1977,

- Konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om anerkjennelse og fullbyrding av avgj0relser pa privatrettens ornrade, undertegnet i K0benhavn 11. oktober 1977, og

- Overenskomst mellom Norge og 0sterrike om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgj0relser i sivile saker, undertegnet i Wien 21. mai 1984.

Vedlegg VIII Sprakene omhandlet i konvensjonens artikkel 79 er bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, fmsk, fransk,

gresk, irsk, islandsk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk og ungarsk.

Vedlegg IX

De stater og regler som er nevnt i protokoll 1 artikkel II, er som felger:

- Estland: artikkel214 nr. 3 og nr. 4 og artikkel216 i sivilprosessloven (tsiviilkohtumenetluse seadustik) om prosessunderretning,

-Latvia: artikkel 78, 79, 80 og 81 i sivilprosessloven (Civilprocesa likums) om prosessunderretning, - Litauen: artikkel47 i sivilprosessloven (Civilinio proceso kodeksas), -Polen: artikkel 84 og 85 i sivilprosessloven (Kodeks postc;powania cywilnego om prosessunderretning /(przypozwanie),

- Slovenia: artikkel 204 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku) om prosessunderretning, - Tyskland: artikkel 68, 72, 73 og 74 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung) om prosessunderretning, - Ungarn: artikkel 58 til 60 i sivilprosessloven (Polgari perrendtartas) om prosessunderretning, - 0sterrike: artikkel 21 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung) om prosessunderretning.

Unofficial translation – for information purposes only

Act of 17 June 2005 no. 90 relating to mediation and procedure in civil disputes (The

Dispute Act)

The structure of the Act

Part I – The purpose of the Act. Fundamental conditions for hearing civil cases

Chapter 1. The purpose and application of the Act

Section 1­1 The purpose of the Act

Section 1­2 The relevance of international law in the application of the Act

Section 1­3 The subject matter in dispute, the parties’ connection to the dispute and the dispute situation

Section 1­4 Right of action for organisations etc.

Section 1­5 Against whom action concerning the validity of public decisions should be directed

Chapter 2. Parties, procedural capacity and party representatives

Section 2­1 Capacity to sue and be sued

Section 2­2 Procedural capacity

Section 2­3 Party representative

Section 2­4 Party representative of persons adjudged incompetent

Section 2­5 Party representative of artificial persons

Chapter 3. Counsel and co­counsel

Section 3­1 Right to use counsel

Section 3­2 Obligation to use counsel

Section 3­3 Who can act as counsel

Section 3­4 Authority to represent a party in legal proceedings as counsel

Section 3­5 The relationship between the actions of the party and the actions of counsel

Section 3­6 Termination of counsel’s authority

Section 3­7 Co­counsel

Section 3­8 Determination by the court of counsel’s fees

Chapter 4. Substantive and territorial jurisdiction

I Substantive jurisdiction

Section 4­1 Substantive jurisdiction

Section 4­2 Transfer from the district court to the conciliation board

II Territorial jurisdiction (venue)

Section 4­3 International venue

Section 4­4 Ordinary venue

Section 4­5 Venues which may be elected by the claimant

Section 4­6 Agreed venue

1

Section 4­7 Hearing on venue. Referral

Part II – Mediation and clarification of the case

Chapter 5. Obligations before bringing action

Section 5­1 Scope

Section 5­2 Notice of claim and the basis for the claim

Section 5­3 Obligation to provide information about important evidence

Section 5­4 Attempt to reach amicable settlement

Chapter 6. Proceedings before the conciliation board

Section 6­1 Principles governing the work of the conciliation board

Section 6­2 Cases that are heard by the conciliation board

Section 6­3 Application for conciliation proceedings

Section 6­4 Reply

Section 6­5 Notice of meeting

Section 6­6 The duty of the parties to attend

Section 6­7 Counsel and of counsel

Section 6­8 The procedure of meetings

Section 6­9 Public access to meetings, access to information, the court record

Section 6­10 The power of the conciliation board to pass judgement

Section 6­11 Discontinuation of the case

Section 6­12 The rulings of the conciliation board

Section 6­13 Costs

Section 6­14 Remedies against the rulings of the conciliation board

Chapter 7 Out­of­court mediation

Section 7­1 Agreement on out­of­court mediation

Section 7­2 The mediator

Section 7­3 The procedure at mediation

Section 7­4 The mediator’s remuneration

Chapter 8. Mediation and judicial mediation before the ordinary courts

I Amicable settlement and mediation

Section 8­1 Amicable settlement of disputes before the courts

Section 8­2 Mediation

II Judicial mediation

Section 8­3 Judicial mediation

Section 8­4 The judicial mediator

Section 8­5 The proceedings in and the content of judicial mediation

2

Section 8­6 Prohibited evidence and duty of confidentiality

Section 8­7 Further proceedings if no agreement is reached

Part III ­ The proceedings in the court of first instance

Chapter 9. General procedure

I General

Section 9­1 Scope

II Preparation of the case

Section 9­2 Instituting proceedings. The writ of summons

Section 9­3 Written reply

Section 9­4 Management of the case. Plan for further proceedings

Section 9­5 Court hearings during the preparatory stage

Section 9­6 Remarks, objections and rulings on procedural issues

Section 9­7 Rulings based on agreement between the parties

Section 9­8 Simplified judgement proceedings

Section 9­10 Completion of the preparatory stage. Written closing submission

Section 9­11 Preparation for the main hearing

III The main hearing

Section 9­12 The composition of the court at the main hearing

Section 9­13 Administration of the main hearing

Section 9­14 Oral main hearing

Section 9­15 The different stages of the main hearing

Section 9­16 Amendments to the claim, the prayer for relief, the grounds for the prayer and evidence

Section 9­17 The case is closed for judgement. Continued proceedings

Chapter 10. Small claims procedure

Section 10­1 Main rule and scope

Section 10­2 Preparation of the case

Section 10­3 Oral final hearing

Section 10­4 Judgement

Section 10­5 Costs

Section 10­6 Appeal

Part IV – General provisions

Chapter 11. The basis for the court’s rulings, guidance and management of the case

Section 11­1 The basis for the court’s rulings

Section 11­2 The court’s position with regard to the procedural steps of the parties

Section 11­3 The court’s responsibility to apply the law

3

Section 11­4 Exception when the right of disposition of the parties is limited

Section 11­5 The court's duty to give guidance

Section 11­6 The duty of the court to take an active part in the management of a case

Section 11­7 Remedies in the event of poor case management

Chapter 12. Pleadings

Section 12­1 General provisions on pleadings

Section 12­2 The form of pleadings

Section 12­3 Filing pleadings

Section 12­4 Service of pleadings

Chapter 13. Court hearings and court records

I. Court hearings

Section 13­1 Court hearings and distance meetings

Section 13­2 Summoning parties to court hearings

Section 13­3 Summons of witnesses and experts to court hearings

Section 13­4 Lawful absence

II. Court records

Section 13­5 Keeping of court records

Section 13­6 The content of the court record

Section 13­7 Electronic recording of party and witness testimony at the main hearing

Section 13­8 Entering testimony given at the main hearing in the court record

Section 13­9 Party and witness testimony outside the main hearing

Chapter 14. Right of access and inspection

Section 14­1 The parties’ right of access

Section 14­2 The public’s right of access

Section 14­3 Exceptions to the public’s right of access to court records and judicial rulings

Section 14­4 Exceptions to the public’s right of access to other case documents

Section 14­5 The time for the public’s right of access

Section 14­6 Procedure in disputes on the right of access

Section 14­7 Regulations on access

Chapter 15. Joinder of claims and actions. Intervention

Section 15­1 Multiple claims

Section 15­2 Several parties as claimants or defendants

Section 15­3 Joinder of third parties

Section 15­4 Method of bringing new claims into the action and amending the parties

Section 15­5 The relationship between several parties on the same side

4

Section 15­6 Consolidation of cases for joint hearing

Section 15­7 Third party intervention

Section 15­8 Written submission to throw light on public interests

Section 15­9 Third­party notice

Chapter 16 Managing the progress of the case. Special remedies

I Splitting

Section 16­1 Splitting the proceedings and the adjudication

II Relisting and deferral

Section 16­2 Rescheduling or adjournment of court hearings due to absence

Section 16­3 Rescheduling in other cases

Section 16­4 Adjournment at the main hearing

III Omissions and judgement in default

Section 16­5 Deficient procedural steps

Section 16­6 Omitted procedural steps

Section 16­7 Exceeding time limits and time limit orders

Section 16­8 Failure to attend court hearings

Section 16­9 Summary dismissal in case of unlawful absence

Section 16­10 Judgement in default

Section 16­11 Remedies against rulings pursuant to sections 16­9 and 16­10

Section 16­12 The conditions for reinstatement

Section 16­13 The time limit for applying for reinstatement

Section 16­14 Dealing with an application for reinstatement

Section 16­15 The consequences of a stay of proceedings

Section 16­16 Stay of proceedings pursuant to statute

Section 16­17 Stay of proceedings by agreement

Section 16­18 Stay of proceedings for other reasons

Section 16­19 Quashing a stayed case

Chapter 17. Valuation

Section 17­1 Cases in which the value shall be determined

Section 17­2 The basis for the valuation

Section 17­3 What the valuation shall include

Section 17­4 Special calculations rules

Section 17­5 Setting aside a valuation

Chapter 18. The consequences of legal action etc.

Section 18­1 Legal actions that preclude the institution of a new action (lis pendens)

5

Section 18­2 The time at which the preclusion arises and ceases

Section 18­3 The time at which other consequences of the institution of legal action arise and cease

Section 18­4 Voluntary waiver of legal action

Chapter 19. Judicial rulings and in­court settlements

I. Form and procedure

Section 19­1 Judgements, interlocutory orders and decisions

Section 19­2 The composition of the court. The authority of the preparatory judge

Section 19­3 Deliberation and voting

Section 19­4 Pronouncement

Section 19­5 Notification of the ruling

II The content of the ruling

Section 19­6 Form and reasons

Section 19­7 Time limits for performance

III Rectification, supplementary judgement and reversal

Section 19­8 Rectification of errors

Section 19­9 Supplementary ruling

Section 19­10 Reversal

IV In­court settlements

Section 19­11 Entering into an in­court settlement

Section 19­12 Effects of in­court settlements. Power to set aside in­court settlements

IV. Enforceability and legal force

Section 19­13 Enforcement

Section 19­14 The time when a ruling becomes final and enforceable

Section 19­15 The implications of a final and enforceable ruling

Section 19­16 The legal force of foreign rulings

Chapter 20. Legal costs

Section 20­1 Scope

Section 20­2 Award of costs to the successful party

Section 20­3 Award of costs to a party who has succeeded to a significant degree

Section 20­4 Costs irrespective of outcome

Section 20­5 Assessment of compensation for costs

Section 20­6 Actions with more than one party on the same side

Section 20­7 Liability of party representatives for costs

Section 20­8 General provisions on awards of cost

Section 20­9 Review of costs awards

6

Section 20­10 Counsel’s preferential right to awarded costs

Section 20­11 Provision of security for liability for costs

Section 20­12 The State’s liability for costs

Part V ­ Evidence

Chapter 21. General provisions on evidence

Section 21­1 The scope of the evidence provisions

Section 21­2 The evaluation of evidence

Section 21­3 Right and duty to present evidence

Section 21­4 The parties’ duties of truth and disclosure

Section 21­5 General duty to testify and give evidence

Section 21­6 Summary of evidence

Section 21­7 General restrictions on the right to present evidence

Section 21­8 Restrictions on account of proportionality

Section 21­9 The presentation of evidence at oral hearings

Section 21­10 Distance examination

Section 21­11 Taking of evidence

Section 21­12 Written statements as evidence

Section 21­13 The presentation of evidence in cases that are heard in writing

Chapter 22. Prohibited and exempted evidence

Section 22­1 Prohibition against evidence of importance to national security or relations with a foreign State

Section 22­2 Prohibition against evidence of discussions in government meetings

Section 22­3 Prohibition against evidence subject to a statutory duty of confidentiality

Section 22­4 Prohibition against evidence of legal proceedings and judicial rulings

Section 22­5 Prohibition against and exemption from evidence for information confided to persons in certain occupations

Section 22­6 Prohibition against evidence of character and credibility

Section 22­7 Prohibition against improperly obtained evidence

Section 22­8 Exemption for close relatives from giving evidence about information given to them by the party

Section 22­9 Exemption from evidence for incriminating personal details

Section 22­10 Exemption from evidence for trade or business secrets

Section 22­11 Exemption from the duty to provide evidence for the mass media ­ protection of sources

Section 22­12 Duty of confidentiality and hearings in camera

Chapter 23. The obligations of the parties to attend and testify

Section 23­1 The obligation of the parties to attend

7

Section 23­2 Examination of parties

Chapter 24. Testimony

Section 24­1 Obligation to give evidence

Section 24­2 Witness duty for persons who are deprived of their liberty

Section 24­3 Witness duty in case of prohibited and exempted evidence

Section 24­4 Obligation to prepare for testimony and to bring evidence

Section 24­5 Witnesses who fail to attend or who attend in an intoxicated state

Section 24­6 Individual examination ­ the right to attend the hearing

Section 24­7 Order to leave the courtroom during witness testimony

Section 24­8 Preliminaries to the examination of witnesses

Section 24­9 The examination of witnesses

Section 24­10 Child witnesses

Section 24­11 Seriously mentally ill and mentally handicapped witnesses

Chapter 25. Expert evidence

Section 25­1 Expert evidence

Section 25­2 The conditions for appointing experts

Section 25­3 Number of experts. Choice of experts. Expert panels

Section 25­4 Terms of reference. Instructions

Section 25­5 The expert report. Oral testimony

Section 25­6 Experts witnesses

Chapter 26: Real evidence

Section 26­1 Real evidence

Section 26­2 Presentation of documentary evidence

Section 26­3 Presentation of other types of real evidence

Section 26­4 Individuals as evidence

Section 26­5 Objects as evidence

Section 26­6 The application for access to evidence

Section 26­7 Disputes concerning access to evidence

Section 26­8 Enforcement

Chapter 27. Taking of evidence within a lawsuit

Section 27­1 Conditions for taking evidence

Section 27­2 Petition for taking evidence. The ruling of the court

Section 27­3 Taking evidence

Section 27­4 Direct examination and distance examination

Section 27­5 Inspection of evidence

8

Section 27­6 Reporting on the inspection

Section 27­7 Taking of evidence outside the courts

Chapter 28. Securing evidence outside a lawsuit

Section 28­1 Securing evidence

Section 28­2 Conditions for securing evidence

Section 28­3 Petition to secure evidence. The ruling of the court

Section 28­4 Implementing the securing of evidence

Section 28­5 Expenses relating to the securing of evidence

Chapter 28A. Right of information in connection with infringements of intellectual

property rights etc.

Section 28A­1 Right of information in connection with infringements of intellectual property rights etc.

Section 28A­2 Requirements concerning proportionality etc.

Section 28A­3 Petition for a disclosure order and its consideration

Section 28A­4 The court's decision

Section 28A­5 Costs and outlays

Part VI ­ Remedies

Chapter 29. Appeal to the court of appeal

Section 29­1 The court of appeal as appellate court

Section 29­2 Appellable rulings

Section 29­3 Grounds of appeal

Section 29­4 Claims that may be heard in the appeal case

Section 29­5 Time limit for appeal

Section 29­6 Waiver of the right of appeal

Section 29­7 Derivative appeal

Section 29­8 Legal standing

Section 29­9 Submitting the appeal. The notice of appeal

Section 29­10 Preliminary hearing of the appeal by the recipient court

Section 29­11 The reply

Section 29­12 Summary dismissal and setting aside during the preparation of the appeal

Section 29­13 Leave to appeal. Refusal

Section 29­14 Further preparation of the case

Section 29­15 Type of hearing and the basis for the ruling in appeals against interlocutory orders and decisions

Section 29­16 Type of hearing and basis for the ruling in appeals against judgements

Section 29­17 Lay judges

9

Section 29­18 Oral appeal hearing

Section 29­19 Waiver of notice of appeal

Section 29­20 The court's review of the appeal

Section 29­21 Procedural errors

Section 29­22 Separate hearing and determination of appeals against procedure

Section 29­23 The determination of the appeal by the court of appeal

Section 29­24 Further hearing after a ruling has been set aside

Chapter 30. Appeal to the Supreme Court

Section 30­1 The Supreme Court as appellate court

Section 30­2 Direct appeal to the Supreme Court

Section 30­3 Corresponding application of the provisions on appeal to the court of appeal

Section 30­4 Leave to appeal against judgement

Section 30­5 Refusal of leave to appeal against interlocutory orders and decisions

Section 30­6 Limitations on the right of second­tier appeals against interlocutory orders

Section 30­7 New claims, broadening the prayer for relief, new factual basis and new evidence

Section 30­8 Further preparation of the case

Section 30­9 Type of hearing and basis for the ruling in appeals against interlocutory orders and decisions

Section 30­10 Type of hearing and basis for the ruling in appeals against judgements

Section 30­11 Oral appeal hearing

Section 30­12 Hearing cases that are to be ruled on by more than five judges

Section 30­13 The State’s right to participate in cases concerning the Constitution or international obligations

Section 30­14 Setting aside and further hearing before the lower court where the basis for the ruling is deficient

Section 30­15 Setting aside the district court’s ruling in addition

Chapter 31. Reopening.

Section 31­1 Scope. Which court shall determine whether to reopen a case

Section 31­2 Rulings that may be reopened

Section 31­3 Reopening on grounds of procedural error

Section 31­4 Reopening on grounds of errors in the ruling

Section 31­5 General limitations on the right to have a case reopened

Section 31­6 Time limits for reopening a case

Section 31­7 Petition to reopen a case

Section 31­8 The hearing of the petition by the court

Section 31­9 Simplified ruling on the petition

10

Part VII – Provisional security

Chapter 32. General provisions

Section 32­1. Introduction

Section 32­2 Relationship to the general provisions of the Act, etc

Section 32­3 Norwegian and foreign ships and foreign State­owned aircraft

Section 32­4 Competent Court

Section 32­5 The petition

Section 32­6 Provisional review

Section 32­7 Court proceedings

Section 32­8 Subsequent oral hearing

Section 32­9 Contemporaneous adjudication of the main claim

Section 32­10 Liability for costs in case of provisional security

Section 32­11 Compensation in cases of provisional security

Section 32­12 Provision of security

Section 32­13 Lapse of security

Chapter 33 Arrest

Section 33­1 Introduction

Section 33­2 Basis for security for arrest of assets

Section 33­3 Proving the claim and the basis for security

Section 33­4 The arrest order

Section 33­5 Execution of arrest

Section 33­6 Choice of asset

Section 33­7 The effect of the arrest, protection against third parties etc

Section 33­8 Special provisions for arrest of aircraft

Section 33­9 Discharge of arrest etc

Section 33­10 Lapse of arrest and extension of time limits

Section 33­11 Basis for security for exit permit restriction

Section 33­12 The ruling of the court, subsequent oral hearing

Section 33­13 Execution of the permit restriction

Section 33­14 Lapse of exit permit restriction

Chapter 34 Interim measures

Section 34­1 Basis for security

Section 34­2 Proving the claim and the basis for security

Section 34­3 Rulings on interim measures

Section 34­4 Execution of an interim measure

11

Section 34­5 Stay of interim measures etc

Section 34­6 Lapse of interim measures and extension of time limits

Section 34­7 Special provisions concerning interim measures to secure intellectual property rights

Part VIII ­ Special types of procedure

Chapter 35. Class actions

Section 35­1 Scope. Definitions

Section 35­2 Conditions for class actions

Section 35­3 Bringing the action

Section 35­4 Approval of class actions

Section 35­5 Notice of approved class action

Section 35­6 Class actions that require registration of class members

Section 35­7 Class actions that do not require registration of class members

Section 35­8 Withdrawal of class membership

Section 35­9 Rights and obligations in the class action. Representation

Section 35­10 Issues in dispute that only relate to one or a limited number or class members. Subgroups

Section 35­11 Rulings on claims raised in the class action. Settlement

Section 35­12 Costs

Section 35­13 Remuneration

Section 35­14 The financial liability of the class members etc.

Section 35­15 A class as respondent

Chapter 36. Cases concerning administrative decisions on coercive measures in the health and social services

Section 36­1 Scope

Section 36­2 How and where legal action shall be brought. The effects of legal action

Section 36­3 The parties and procedural capacity

Section 36­4 The composition of the court. Expert panel

Section 36­5 The hearing and review by the court

Section 36­6 Party rights etc. of the private party

Section 36­7 Access to documentation and court hearings

Section 36­8 The expenses relating to the case

Section 36­9 Anticipatory effect etc.

Section 36­10 Appeal

Part IX Entry into force and amendments in other statutes

Chapter 37. Entry into force and amendments in other statutes

12

Section 37­1 Entry into force

Section 37­2 Transitional provisions

Section 37­3 Amendments in other statutes

13

Part I – The purpose of the Act. Fundamental conditions for hearing civil cases

Chapter 1. The purpose and application of the Act

Section 1­1 The purpose of the Act

(1) The Act shall provide a basis for hearing civil disputes in a fair, sound, swift, efficient and confidence inspiring manner through public proceedings before independent and impartial courts. The Act shall safeguard the needs of individuals to enforce their rights and resolve their disputes, and the needs of society for respect and clarification of legal rules.

(2) To achieve the purposes in subsection (1):

– each party shall be entitled to argue its case and to present evidence,

– each party shall have access to and the opportunity to refute the arguments and evidence of the opposite party,

– each party shall at one stage of the proceedings have the opportunity to argue its case orally and to present its evidence directly to the court,

– the procedure and the costs involved shall be reasonably proportionate to the importance of the case,

– differences in the parties’ resources shall not be decisive to the outcome of the case,

– reasons shall be given for important rulings, and

– rulings of special importance shall be open to review.

Section 1­2 The relevance of international law in the application of the Act

The Act applies subject to such limitations as are recognised in international law or that derive from any agreement with a foreign State.

Section 1­3 The subject matter in dispute, the parties’ connection to the dispute and the dispute situation

(1) An action may be brought before the courts for legal claims.

(2) The claimant must show a genuine need to have the claim determined against the defendant. This shall be determined based on a total assessment of the relevance of the claim and the parties’ connection to the claim.

Section 1­4 Right of action for organisations etc.

(1) If the conditions in section 1­3 otherwise are fulfilled, an organisation or association may bring an action in its own name in relation to matters that fall within its purpose and normal scope.

(2) Public bodies charged with promoting specific interests may in the same manner bring an action in order to safeguard such interests.

Section 1­5 Against whom action concerning the validity of public decisions should be directed

An action concerning the validity of an administrative decision shall be brought against the body that made the decision in the final instance. If this is a state body, the court shall give notice of the action to a municipal or county authority that made a decision in the case in an earlier instance.

14

Chapter 2. Parties, procedural capacity and party representatives

Section 2­1 Capacity to sue and be sued

(1) The following have the capacity to sue and be sued:

a) physical persons,

b) the State, municipal authorities and county authorities,

c) companies, including limited companies, general partnerships and limited partnerships,

d) cooperative societies, savings banks and foundations,

e) estates in bankruptcy and estates of deceased persons under public administration,

f) other organisations and independent state­owned enterprises if specifically provided by statute.

(2) Other organisations than those mentioned in subsection (1) have the capacity to sue and be sued to the extent justified by an overall assessment, where the court shall have particular regard to:

– whether the organisation has a permanent organisational structure,

– whether the organisation is represented externally by an executive committee or other body,

– whether the organisation has a formalised membership arrangement,

– whether the organisation has funds of its own, and

– the purpose of the organisation and the subject matter of the action.

Section 2­2 Procedural capacity

(1) Procedural capacity is the capacity to act on behalf of oneself in a lawsuit, including the capacity to bring and defend an action.

(2) Persons of legal age have procedural capacity unless otherwise provided by this section. The same applies to a foreigner who is not of legal age pursuant to the law of his domicile, if he would be of legal age pursuant to Norwegian law.

(3) Persons below the legal age of majority only have procedural capacity if provided by statute.

(4) A person of legal age who due to his mental state of health is unable to safeguard his own interests during the case does not have procedural capacity. If he or she does not have a provisional guardian, the court shall ensure that such guardian is appointed.

(5) The case may be dismissed if it is beyond doubt that it cannot serve any sensible purpose and is brought by a person who abuses the court system by repeatedly bringing such cases.

Section 2­3 Party representative

(1) For natural persons who lack procedural capacity and for artificial persons, the party representative shall attend to all the rights and obligations of the party in the lawsuit. A party may only have one party representative at a time.

(2) Persons of legal age who lack procedural capacity pursuant to section 2­2(4) shall be represented by the provisional guardian.

Section 2­4 Party representative of persons adjudged incompetent

15

(1) The party representative of person who is adjudged incompetent shall be his guardian. Section 4 of the Guardianship Act applies if the parents of such a person are joint guardians.

(2) A minor over 15 years of age shall receive notice of court hearings. The court shall inform the minor that he is entitled but not obliged to attend court hearings. The minor shall receive copies of written pleadings at the same time as the guardian unless the minor has declared that this is unnecessary.

(3) If the action relates to property under the administration of the public guardian's office, the writ of summons shall be served on the public guardian’s office. The public guardian's office is entitled to join the case. Procedural steps taken by the public guardian's office shall be for the benefit of the person adjudged incompetent, even if they are inconsistent with his own procedural steps.

Section 2­5 Party representative of artificial persons

(1) The party representative of an artificial person shall be the person who has authority to accept service on behalf of the entity, see the Courts of Justice Act section 19. If more than one person has authority to accept service on behalf of the entity, the executive committee shall appoint the party representative.

(2) The party representative may delegate the power to act as party representative to another person who is employed by the legal entity or associated with the part of the undertaking to which the action relates. Delegation may apply for an individual case or for specific types of cases, and shall be in writing. Delegation cannot limit the rights of the representative pursuant to section 2­3 (1).

Chapter 3. Counsel and co­counsel

Section 3­1 Right to use counsel

(1) A party may be represented by counsel.

(2) A party may only be represented by one counsel at a time. The court may permit a party to be represented by more than one counsel if there are special reasons for doing so. If more than one counsel is present at a court hearing, the court and the opposite party shall be informed in advance which counsel is entitled to take procedural steps on behalf of the party at any given time.

(3) Provisions in this Act that refer to a party or parties apply correspondingly to counsel for a party, unless it is expressly stated or implied by the context that the procedural right or obligation in question is incumbent on the party in person.

Section 3­2 Obligation to use counsel

If a party who is not represented by counsel is unable to present the case in a comprehensible manner, the court may order the party to be accompanied by counsel.

Section 3­3 Who can act as counsel

(1) [Norwegian] advocates may act as counsel in cases that are conducted pursuant to the provisions of this Act. Notwithstanding, only Supreme Court advocates can be engaged as counsel in cases that involve an oral hearing before the Supreme Court.

(2) An authorised deputy advocate may act as an advocate pursuant to this Act unless otherwise provided by section 223(1) of the Courts of Justice Act.

(3) A close relative of a party may act as counsel for the said party except in proceedings before the Supreme Court or if the court rejects him as unfit. If the dispute involves a business undertaking, the same applies to employees and other persons affiliated with the relevant part of the undertaking.

16

(4) The court may permit another suitable person of legal age to act as counsel. Persons involved in the commercial or regular provision of legal services may only act as counsel if they satisfy the requirements of section 218 of the Courts of Justice Act.

(5) A foreign advocate may act as counsel if the court finds this unobjectionable in view of the nature of the case and other circumstances.

(6) The King shall issue regulations that prescribe the extent to and the conditions under which advocates domiciled in other EEA States are entitled to act as counsel.

Section 3­4 Authority to represent a party in legal proceedings as counsel

(1) Counsel may take any procedural step on behalf of the party he represents. Any limitations on counsel’s authority shall not be binding on the court or the opposite party.

(2) An advocate is not required to present evidence of his authority unless the court finds it necessary. Other counsel shall present a written authority unless the party is present in person and confirms the authority. Notwithstanding that the authority is insufficiently established, the hearing may commence if adjournment would cause damage.

Section 3­5 The relationship between the actions of the party and the actions of counsel

(1) The party is entitled to act alongside counsel.

(2) The actions and omissions of counsel operate both to the advantage and to the disadvantage of the party.

(3) A party who is present in court is bound by the actions of counsel unless the party immediately raises an objection.

Section 3­6 Termination of counsel’s authority

(1) Counsel’s authority to represent a party may be revoked at any time. The revocation shall be binding on the court and the opposite party when notice of revocation is given to them.

(2) Counsel may withdraw from representing a party in legal proceedings. Counsel who withdraws is under a duty to take procedural steps that cannot be postponed without exposing the party to loss. The withdrawal shall be binding on the court and the opposite party when notice of revocation is given to them.

Section 3­7 Co­counsel

(1) A party may be assisted by co­counsel. Co­counsel must satisfy the conditions for acting as counsel in section 3­3.

(2) The court shall determine the extent to which co­counsel is permitted to address the court and to examine parties and witnesses alongside or instead of counsel.

(3) Submissions made by co­counsel operate both to the advantage and to the disadvantage of the party unless the party immediately raises an objection.

Section 3­8 Determination by the court of counsel’s fees

(1) A party or counsel may apply to the court to determine counsel’s fees. In the determination, the court shall have regard to the costs that it is reasonable to impose on the party in view of the nature of the litigation, the importance of the case and the relationship between the party and counsel.

17

(2) An application pursuant to subsection (1) must be filed no later than one month after the decision in the relevant instance has been served.

Chapter 4. Substantive and territorial jurisdiction

I Substantive jurisdiction

Section 4­1 Substantive jurisdiction

(1) Conciliation boards hear cases referred to in section 6­2.

(2) Unless otherwise provided in subsection (1) or (3), the district courts are the ordinary courts of first instance for cases brought before the courts.

(3) The courts of appeal hear cases in the first instance where specifically provided, appeals referred to in section 29­1 and petitions for review of civil judgements referred to in section 31­ 3(3).

(4) The Supreme Court hears cases referred to in sections 30­1 and 31­1.

Section 4­2 Transfer from the district court to the conciliation board

If an action is lodged directly with the district court contrary to section 6­2(2), the case shall be referred to a conciliation board with territorial jurisdiction. If more than one conciliation board has jurisdiction, the claimant may chose the conciliation board to which the case shall be referred. The transfer implies that the writ of summons shall be treated as a complaint to the conciliation board.

II Territorial jurisdiction (venue)

Section 4­3 International venue

(1) Disputes in international matters may only be brought before the Norwegian courts if the facts of the case have a sufficiently strong connection to Norway.

(2) If no venue can be established pursuant to sections 4­4 and 4­5 but the case is still subject to Norwegian jurisdiction, an action may be filed with the Oslo City Court. If the defendant has an asset in the realm that can be applied to settle the claimant’s claim, an action may instead be filed with the court of the place where the asset is located.

Section 4­4 Ordinary venue

(1) An action may be filed with the court of the ordinary venue of the defendant.

(2) The ordinary venue of natural persons is the place of their habitual residence. A person who has habitual residence in several judicial districts has an ordinary venue in each such district.

(3) Undertakings registered in the Register of Business Enterprises have their ordinary venue at the place where the head office of the undertaking is located according to such registration. Foreign business undertakings that have a branch, agency or similar place of business in Norway have an ordinary venue at the place where such business is located if the action relates to activities at that place.

(4) The ordinary venue of the State is Oslo. County authorities and municipal authorities have their ordinary venue at the place where the main administrative centre is located. Independent state­ owned enterprises have their ordinary venue at the place where the executive committee is seated.

(5) Undertakings and organisations that have no ordinary venue pursuant to subsections (3) and (4) have their ordinary venue at the same place as the person on whom the writ of summons shall be served.

18

Section 4­5 Venues which may be elected by the claimant

(1) Real property: Actions relating to real property may be brought in the judicial district where the real property is situated. If the property is situated in more than one judicial district, an action may be brought in each of the districts. The same applies if the action relates to several adjacent real properties situated in different judicial districts.

(2) Contractual relationships: Actions relating to contractual relationships may be brought at the place where the obligation upon which the action is based has been performed or is to be performed. This does not apply to claims for the payment of money if the defendant has an ordinary venue in Norway pursuant to section 4­4.

(3) Damages in tort: Actions for damages for economic and non­economic loss in tort and actions against an insurer in matters relating to cover for such loss may be brought in the place where the damage originated or where its effect occurred or may occur. If the effect occurred in more than one place, the action may be brought in the place where the main effect occurred.

(4) Employment relationships: An action by an employee against his employer for claims arising out of an individual employment relationship may be brought at the place of work or at the place where the employee normally performs his work. If there is no such place, the action may be brought at the place of business from where the employee was employed.

(5) Maritime relations: Actions arising out of maritime relations may be brought in the judicial district where the vessel's port of registry is situated. If the vessel has been arrested, an action relating to the claim for the payment of money secured by such arrest may be brought at the place where such arrest took place. This same applies if the vessel has been released or arrest has been avoided by the provision of security. Actions directed at the shipmaster pursuant to section 73 of the Maritime Act and actions against the shipmaster or crew relating to obligations incurred during service may be brought in the judicial district in which the vessel is docked at the time of service of the writ of summons.

(6) Inheritance: Actions against heirs may be brought at the place where the deceased had his last ordinary venue. This does not apply if the estate is under public administration, if the administration of the estate has been completed or if more than 6 months have elapsed since the date of death.

(7) Consumer relations: A consumer who has entered into an agreement with a tradesperson with respect to goods or services for personal use may bring an action against such tradesperson at his own ordinary venue. This does not apply if the agreement has been entered into by the consumer in person at the tradesperson's permanent place of business.

(8) Actions against the State or county authorities: Actions against the State may be brought at the claimant’s ordinary venue. Actions against county authorities may be filed with the court in the county where the claimant has his ordinary venue.

(9) Actions against insurance companies: Actions against insurance companies for payment in insurance claims may be brought at the ordinary venue of the claimant.

Section 4­6 Agreed venue

(1) An action may be filed with the court agreed upon by the parties. Such an agreement may either exclude or supplement the venues provided by sections 4­3 to 4­5.

(2) An agreement that broadens or limits the international jurisdiction of the Norwegian courts shall be made in writing.

(3) An agreement between a consumer and a tradesperson that limits the right to bring an action beyond what is provided in sections 4­4 and 4­5 shall be made in writing. The agreement is not binding on the consumer if it was concluded before the dispute arose.

Section 4­7 Hearing on venue. Referral

19

(1) If an action is filed with a court that lacks territorial jurisdiction, the court shall refer the case to a court with territorial jurisdiction. If more than one court has territorial jurisdiction, the claimant may choose the court to which the case shall be referred.

(2) Section 38 of the Courts of Justice Act applies to the referral of a case to a different court.

(3) If no Norwegian court has territorial jurisdiction, the case shall be dismissed.

Part II – Mediation and clarification of the case

Chapter 5. Obligations before bringing action

Section 5­1 Scope

(1) This Chapter applies to proceedings in legal disputes before an action is brought before a district court pursuant to Chapter 9 or 10, except for claims concerning administrative decisions on coercive measures pursuant to Chapter 36.

(2) Section 5­2(1) first and second sentence also apply before an action is brought before a conciliation board.

Section 5­2 Notice of claim and the basis for the claim

(1) Before bringing an action, the party shall give notice in writing to the person or persons against whom the action may be brought. The notice shall contain information about the claim and the basis for the claim. The notice shall invite the opposite party to respond to the claim and the basis for the claim.

(2) A person who receives notice of claim shall respond to the claim and the basis for the claim within a reasonable time. If the claim is contested in whole or in part, he shall specify the basis upon which it is contested. If he is of the opinion that he has a claim against the party who has given notice of claim, he shall at the same time give notice of his claim and the basis for his claim, and invite the opposite party to respond.

(3) A notice of claim pursuant to subsections (1) and (2) that is made to a private party shall be delivered on paper unless otherwise agreed between the parties or there is an established business relationship between the parties where communication normally takes place electronically.

Section 5­3 Obligation to provide information about important evidence

(1) A person who gives notice of claim or who contests a notified claim shall at the same time provide information about important documents or other evidence of which he is aware and of which he cannot expect the opposite party to be aware. This applies irrespective of whether such evidence supports his position or the position of the opposite party.

(2) The obligation in subsection (1) applies subject to the limitations pursuant to the rules on prohibited evidence and exceptions from evidence in Chapter 22 and other rules of evidence in this Act.

Section 5­4 Attempt to reach amicable settlement

The parties shall investigate whether it is possible to reach an amicable settlement of the dispute before action is brought, and shall make a strong attempt at settlement, if necessary through conciliation before a conciliation board, non­judicial mediation or by bringing the dispute before a non­judicial dispute resolution board.

Chapter 6. Proceedings before the conciliation board

20

Section 6­1 Principles governing the work of the conciliation board

(1) The procedure before the conciliation board shall help the parties to achieve a simple, swift and cheap resolution of the case through conciliation or judgement.

(2) The provisions in Part I, IV and V of this Act apply to the conciliation board as far as they are appropriate and this Chapter does not provide otherwise.

Section 6­2 Cases that are heard by the conciliation board

(1) The conciliation board can hear cases that can be brought by writ of summons to the district court pursuant to the provisions on general procedure or small claims procedure in this Act. However, the conciliation board shall not hear

a) family cases, except for cases solely concerned with financial settlement upon separation;

b) cases against a public authority, institution or civil servant concerning matters which are not exclusively of a private law nature,

c) cases concerning the validity of an arbitration award or an in­court settlement,

d) cases decided on by a tribunal if it is provided by statute that the decisions of such tribunal shall be binding on the parties unless the case is brought before the courts, nor

e) other cases in respect of which it is provided by statute that conciliation before the conciliation board shall not take place.

(2) Before an asset claim can be heard by the district court, it shall be heard by the conciliation board provided the conditions in subsection (1) are fulfilled. However, this shall not apply if

a) the amount in dispute is at least NOK 125 000 and both parties have been assisted by a lawyer,

b) out­of­court mediation pursuant to Chapter 7 has been attempted,

c) the case has been heard on its merits in the fair trade or complaints tribunal with the consent of the opposite party, or in a similar tribunal that has been publicly approved pursuant to statute, or

d) a new claim or a new party is introduced pursuant to sections 15­1 to 15­3 after the writ of summons has been served.

Section 6­3 Application for conciliation proceedings

(1) A case shall be brought before the conciliation board by way of complaint. The complaint shall be submitted orally or in writing to the conciliation board pursuant to the provisions of Chapter 12.

(2) The complaint shall state

a) the name of the conciliation board,

b) the names and addresses of the parties and of any counsel or party representative pursuant to sections 2­3 to 2­5,

c) the claim that is being made and a prayer for relief which clearly states the result the claimant is requesting by way of judgement, and

d) the grounds for the claim, which must always contain a concise description of the facts upon which the claim is directly based.

(3) Copies of documents upon which the claim is directly based should be attached. If the claimant is claiming compensation for costs for non­judicial debt collection, the request for payment pursuant to the Debt Collection Act section 10, cf. section 12 shall be attached.

(4) If the conciliation board does not have jurisdiction over the case, the complaint shall be summarily dismissed. If the claim contains errors that can be rectified, the claimant shall first be

21

given the opportunity to rectify them pursuant to section 16­5. A claim that is submitted to the wrong conciliation board pursuant to the provisions of Chapter 4 shall be referred to the appropriate conciliation board pursuant to section 4­7.

Section 6­4 Reply

(1) If the conciliation board proceeds with the case, the complaint shall be served on the defendant together with an order to file a reply within a time limit, which shall normally be fixed at two weeks. The reply shall be submitted orally or in writing pursuant to the provisions of Chapter 12. The conciliation board shall provide necessary guidance on the mandatory contents of the reply and the consequences of submitting a reply that is out of time or incomplete.

(2) The defendant shall state in his reply whether the claim in the complaint is accepted or contested, or whether he objects to the conciliation board dealing with the case. If the claim is contested, the reply should also briefly state the grounds for the defendant’s standpoint. Copies of important documents should be attached.

(3) If the reply is submitted out of time and there is no cause to believe that the defendant is lawfully absent pursuant to section 16­12(2), the conciliation board shall pronounce judgement in default if the conditions for doing so are fulfilled. If there is cause to believe that the defendant’s failure to respond is due to lawful absence, the conciliation board shall either fix a new time limit or summon a meeting.

(4) If the defendant in his reply has accepted the prayer for relief in the complaint, the conciliation board shall pass judgement accordingly.

Section 6­5 Notice of meeting

(1) The conciliation board shall summon the parties to a meeting to hear the case pursuant to section 13­2. The meeting should take place within three months after the complaint was submitted.

(2) The summons shall invite the parties to submit copies of any new documents to the conciliation board and the opposite party at least one week before the meeting. The parties shall be given specific notice of the one­week time limit for warning the presentation of evidence pursuant to section 6­8(4), for informing about the use of an advocate pursuant to section 6­7(5) and for an application to discontinue the proceedings pursuant to section 6­11(2).

Section 6­6 The duty of the parties to attend

(1) A party who has his ordinary venue in the municipal authority or in a neighbouring municipal authority has a duty to attend either in person or by a party representative pursuant to section 2­3 unless he is lawfully absent. A party in a case which concerns a personally run business undertaking may attend by one of his employees.

(2) A party who is not obliged to attend in person pursuant to subsection (1) may attend by counsel.

(3) The case shall be summarily dismissed if the claimant fails to attend and there is no cause to believe that he is lawfully absent. If the defendant fails to attend, the conciliation board shall pronounce judgement in default if the conditions for doing so are fulfilled. If the conditions for summary dismissal or judgement in default are not fulfilled, the case shall be adjourned to a new meeting unless the party who has attended demands that the proceedings be discontinued.

Section 6­7 Counsel and of counsel

(1) As counsel before the conciliation board the parties may use

a) an advocate or authorised deputy advocate,

22

b) a legal services provider pursuant to the Courts of Justice Act section 218 (2) nos. 1 to 3,

c) a licensed debt collector who has a debt collection assignment for the case,

d) a spouse or cohabitant, a relative in a direct line of ascent or descent or a sibling,

e) an employee or other person affiliated to the business undertaking to which the case relates, or

f) a suitable person of legal age, subject to consent from the conciliation board in each individual case.

(2) As counsel at a meeting the parties may also use

a) a person of legal age who is employed by and under the professional supervision of counsel pursuant to subsection (1)(a) ­ (c), or

b) a person on the conciliation board's panel of permanent representatives pursuant to subsection (6).

(3) The following persons cannot be engaged as counsel before the conciliation board:

a) a person who carries out work or assignments for the conciliation board, or

b) a person who provides commercial or regular legal services but who does not fall within the scope of subsections (1) or (2).

(4) At a meeting of the conciliation board, the parties may be assisted by of counsel who is qualified to act as counsel before the conciliation board.

(5) If a party intends to be accompanied by an advocate as counsel, of counsel or party representative, he shall notify the opposite party and the conciliation board accordingly at least one week before the meeting. In such case, the opposite party may be accompanied by an advocate without specific notice.

(6) Each conciliation board shall maintain a panel of permanent representatives. The panel shall be appointed by the municipal authority for a period of four years at a time. The King shall issue regulations on the number of representatives, their qualifications and remuneration etc.

Section 6­8 The procedure of meetings

(1) The conciliation board shall attempt through conciliation to bring the dispute to an amicable resolution in accordance with the purpose of conciliation board proceedings pursuant to section 6­1 (1). Section 8­2 applies correspondingly. If the parties have declared that they do not want the conciliation board to pass judgement, the conciliation board may propose solutions and express views on the dispute regardless of the restrictions in section 8­2(1) third sentence.

(2) The parties shall be given the opportunity to present their views on the case and to respond to the views of the opposite party. The conciliation board shall determine whether counsel or of counsel of a party present in person shall be permitted to speak in addition to the party.

(3) Documents shall be reviewed during the course of the parties' presentation of the case. If a party presents new documentary evidence at the meeting, the opposite party shall be given the opportunity to assess and refute such material. If required, the case shall be adjourned pursuant to subsection (7).

(4) The conciliation board can permit other evidence to be presented if the evidence is deemed to be of material importance and its presentation will not unduly delay the case. The conciliation board cannot appoint experts or compel anyone to appear as witness or disclose evidence. The opposite party and the conciliation board shall receive notice at least one week before the meeting if a party wishes to present witnesses who will appear voluntarily or if it wishes evidence to be inspected by the court.

(5) Parties and witnesses shall not make an affirmation but shall be encouraged to tell the truth and shall be made aware of the liability attached to making a false statement.

23

(6) If the parties reach an agreement, a settlement can be entered into pursuant to the provisions of section 19­11. If the parties have previously declared that they do not want the conciliation board to pass judgement, the meeting shall close when mediation is concluded. If the conciliation board finds that there may be a basis for passing judgement pursuant to section 6­10, the conciliation board shall ask the parties whether they wish it to do so and, if so, whether they have anything further to add.

(7) The conciliation board shall seek to finalise the proceedings at the first meeting. The meeting shall only be adjourned if there is cause to believe that further meetings will lead to a conclusion of the case before the conciliation board.

Section 6­9 Public access to meetings, access to information, the court record

(1) The meetings of the conciliation board shall be public to the extent provided by the Courts of Justice Act Chapter 7. If the parties have declared that they do not want the conciliation board to pass judgement, the proceedings may take place in camera if both parties so request.

(2) The parties and the public shall be entitled to access to the documents of the conciliation board relating to the case to the extent provided in Chapter 14.

(3) The record of the meeting of the conciliation board shall contain the information stated in section 13­6.

Section 6­10 The power of the conciliation board to pass judgement

(1) The conciliation board may pass judgement with the consent of both parties.

(2) The conciliation board may pass judgement at the request of one of the parties if the case concerns an asset claim and the amount in dispute is less than NOK 125 000.

(3) In addition, the conciliation board may pass judgement at the request of the claimant if

a) the conditions for passing judgement in default are fulfilled, or

b) the only defence raised by the defendant in a case concerning a claim for the payment of money is inability to pay or other defence which is obviously irrelevant.

(3) The conciliation board may only pass judgement if its members agree that there is a sufficient basis for passing judgement.

Section 6­11 Discontinuation of the case

(1) After it has received the reply, the conciliation board may discontinue the conciliation proceedings if it finds it unlikely that the case is suited for conciliation board proceedings.

(2) Up until one week before the meeting, the defendant can demand that the conciliation board proceedings shall be discontinued if the case is brought before a tribunal referred to in section 6­ 2(2)(c). However, this shall not apply if the case has previously been discontinued pursuant to this provision.

(3) The case shall be discontinued following an unsuccessful attempt at conciliation if the conciliation board does not pass judgement.

(4) A party may request that the conciliation proceedings be discontinued if the meeting has not been closed within three hours. The conciliation proceedings shall be discontinued at the request of a party if the case is not concluded within three months after the complaint to the conciliation board was served. The parties can waive the right to make such a request.

(5) Where conciliation proceedings have been discontinued, the case may only be brought before the conciliation board again

24

a) after 12 months have elapsed,

b) with the prior consent of the opposite party, or

c) if the proceedings before a tribunal referred to in subsection (2) have been concluded.

Section 6­12 The rulings of the conciliation board

(1) Claims that form the subject matter of the dispute shall be determined by way of judgement. All other rulings shall be made by way of decision.

(2) Outside conciliation meetings, all rulings on the proceedings of the case that can be made by a preparatory judge pursuant to section 19­2(2) shall be made by the president of the conciliation board or the secretariat of the conciliation board in accordance with regulations issued pursuant to the Courts of Justice Act section 27(6). If there is no doubt about the ruling, the president of the conciliation board may also pass judgement pursuant to section 6­4(3) and (4).

(3) If the case is disputed, grounds for the judgement shall be given. In its grounds, the conciliation board shall briefly explain what the case is about, state the parties’ prayers for relief and describe the factors which the conciliation board has taken into account in reaching its conclusion. The parties’ prayers for relief need not be stated if these are included in the minutes of the meeting that are distributed together with the judgement.

(4) Decisions that conclude the case shall state the statutory provision upon which the ruling is based.

(5) Judgement shall be pronounced within one week after the case has been closed for judgement.

Section 6­13 Costs

(1) Compensation for costs before the conciliation board shall only be granted for the following items

a) the court fee,

b) the travel expenses of parties who are under a statutory obligation to attend in person,

c) an amount of up to one half of the court fee to cover attendance expenses for parties who are not under a statutory obligation to attend in person, and

d) an amount of up to four times the court fee to cover legal assistance in the preparation of the complaint or the reply or other preparation of the case, but not exceeding an amount equivalent to the court fee if the claimant in addition claims compensation for costs incurred in non­judicial enforcement pursuant to subsection (3), and

e) an amount in addition to the amounts referred to in c) and d) above equivalent to the ordinary rate of value added tax unless the legal circumstances in the cases arise principally out of a business of the party that is liable to pay value added tax.

(2) Claims for compensation for costs incurred in non­judicial enforcement (debt collection) shall not be deemed to be costs for the purposes of this section.

(3) Claims for compensation from the State pursuant to section 20­12 for errors in the proceedings before the conciliation board shall be brought before the district court.

(4) The King can issue regulations on the ordinary rates for legal assistance pursuant to subsection (1)(d).

Section 6­14 Remedies against the rulings of the conciliation board

(1) Judgements of the conciliation board may be reviewed by way of action before the district court pursuant to the provisions in Chapters 9 and 10. A writ of summons must be filed within one

25

month. Reinstatement may be granted if the time limit is exceeded. Section 9­2(4) applies to simplified writs of summons.

(2) The following rulings only may be appealed:

a) rulings on costs, court fees or the fixing of legal fees, and

b) rulings to amend a judgement beyond what is permitted by sections 19­8 or 19­9.

(3) The appeal shall be lodged with the district court, which shall make a new ruling on the merits on the issues that are subject to review. Subsection (1) fourth sentence on simplified formulation of writs of summons apply correspondingly to the notice of appeal. In all other respects, the case shall be heard pursuant to the rules on appeals against decisions to the court of appeal.

(4) A claim for reinstatement cannot be made for mistakes before the conciliation board.

(5) Judgements of the conciliation board may be reopened by application to the district court pursuant to the provisions of Chapter 31.

Chapter 7 Out­of­court mediation

Section 7­1 Agreement on out­of­court mediation

(1) The parties may, in respect of a legal dispute, agree to out­of­court mediation pursuant to this Act. The agreement shall be in writing and shall specify that the provisions on out­of­court mediation in this Act shall apply. An agreement made before a legal dispute has arisen shall not be binding on a consumer.

(2) The parties may at any time demand that the out­of­court mediation shall be adjourned.

Section 7­2 The mediator

(1) The parties may agree on who shall act as mediator or on the procedure for appointing the mediator. At the request of the parties, the district court shall appoint a mediator from the court's panel of judicial mediators. The request shall be made in writing and signed by both parties. The request shall state what the dispute is about. If the court declines to appoint a mediator, the decision may be appealed by the parties acting jointly. Section 29­3(3) does not apply.

(2) The mediator shall be impartial and independent of the parties and qualified for the task. The mediator shall on his own motion provide information about circumstances that could cast legitimate doubt on his impartiality or independence. Section 8­4(2) applies correspondingly to mediators appointed by the court.

(3) The mediator may engage an assistant with the consent of the parties. The parties may require the court to appoint the assistant, who need not be appointed from the court's panel of judicial mediators. Subsection (2) applies correspondingly to the assistant.

(4) Mediators and assistants may make their participation in out­of­court mediation conditional upon an advance payment or security for their claim for remuneration pursuant to section 7­4. The King may issue regulations with more detailed provisions on mediators and assistants appointed by the court.

Section 7­3 The procedure at mediation

(1) Parties shall participate in out­of­court mediation in person or be represented by a person authorised to enter into an amicable settlement agreement.

(2) The mediator shall adhere to the parties’ agreement concerning the procedure to be followed in the out­of­court mediation as long as this enables a proper conduct of the mediation.

26

(3) In the absence of agreement on the procedure to be followed, the procedure shall be determined by the mediator in consultation with the parties. Meetings with the parties may be held jointly or separately. The mediator shall act impartially and promote an amicable settlement. The mediator may present proposals for a solution to the matter and may express his views on the strengths and weaknesses of the parties’ legal and factual arguments.

(4) A record shall be kept of the mediation stating who has participated. The identity of any third party who gives testimony shall be recorded. A party who makes an offer of settlement may demand that the offer be recorded.

(5) Out­of­court mediation shall be concluded by the conclusion of an amicable settlement, a declaration by the mediator that further mediation is pointless or a declaration by one or both of the parties that they do not wish further mediation. The record shall state that mediation has been closed.

(6) Section 8­6 on prohibited evidence and the duty of confidentiality following judicial mediation applies correspondingly to out­of­court mediation pursuant to this Chapter.

Section 7­4 The mediator’s remuneration

(1) The mediator and the assistant are entitled to remuneration for their work. Unless otherwise agreed, the parties are accountable for the remuneration in equal shares.

(2) The court can be required to determine the remuneration of mediators and assistants appointed by the court. The King may issue regulations with more detailed provisions on remuneration.

Chapter 8. Mediation and judicial mediation before the ordinary courts

I Amicable settlement and mediation

Section 8­1 Amicable settlement of disputes before the courts

(1) The court shall at each stage of the case consider the possibility of a full or partial amicable settlement to the legal dispute through mediation or judicial mediation, unless the nature of the case or other circumstances suggest otherwise.

(2) In proceedings before the conciliation board, this consideration shall take place through mediation pursuant to the provisions in section 6­8.

Section 8­2 Mediation

(1) Mediation takes place by the court attempting to provide a basis for an amicable settlement, either at a court hearing or through other contact with the parties. During mediation, the court shall not hold separate meetings with each party nor receive information that cannot be communicated to all parties involved. The court may not present proposals for a solution, offer advice or express points of view that could impair confidence in the impartiality of the court.

(2) If the parties reach agreement, the settlement may be concluded as an in­court settlement pursuant to section 19­11.

II Judicial mediation

Section 8­3 Judicial mediation

(1) The court may decide that judicial mediation pursuant to sections 8­4 to 8­6 shall take place instead of or in addition to mediation pursuant to section 8­2.

(2) In making its ruling, the court shall have regard to the views of the parties to judicial mediation and the likelihood of reaching a settlement or simplifying the case. The court shall also have regard

27

to whether judicial mediation may be inappropriate due to differences in the relative strength of the parties, the costs of judicial mediation, previous attempts at mediation or other circumstances. Judicial mediation shall only take place against the will of the parties in special circumstances.

Section 8­4 The judicial mediator

(1) The preparatory judge in the case, one of the other judges of the court or a person from the court's panel of judicial mediators may act as the judicial mediator. The court may with the consent of the parties appoint a judicial mediator who is not on the panel of judicial mediators. The court may also with the consent of the parties appoint an assistant to the judicial mediator.

(2) Judicial mediators and assistants are subject to the same requirements as to impartiality as judges. An appointment of a judicial mediator or an assistant may be appealed on the grounds of partiality.

(3) An assistant or a judicial mediator who is not a judge at the court shall be entitled to remuneration determined by the court. The remuneration shall be determined according to legal aid rates unless the court, the parties and the judicial mediator or assistant have agreed otherwise. The King may issue regulations with more detailed provisions on remuneration.

(4) The president of the court shall draw up a panel of judicial mediators. The panel may be joint with another or several other courts. The duty to draw up a panel of judicial mediators does not apply to the Supreme Court. The members of the panel should together cover the range of expertise required for judicial mediation before the court. The judicial mediators on the panel shall have the qualifications necessary to act as judicial mediators. The King may issue regulations on the panel of judicial mediators, including qualification requirements.

Section 8­5 The proceedings in and the content of judicial mediation

(1) Judicial mediation shall take place outside court hearings. The judicial mediator shall determine the procedure to be followed in consultation with the parties. Meetings with the parties may be held jointly or separately.

(2) The parties shall attend the judicial mediation in person and may be accompanied by counsel.

(3) The judicial mediator shall act impartially and seek to clarify the parties’ interests in the dispute with a view to reaching an amicable settlement. The mediator may identify proposals for a solution and may discuss the strengths and weaknesses in the parties’ legal and factual arguments.

(4) The judicial mediator shall determine whether and to what extent evidence shall be presented at judicial mediation. Evidence shall not be presented without the consent of the parties and any third party by whom evidence or testimony is to be given.

(5) The judicial mediator shall maintain a record of mediation meetings, which shall state the name of the court, the time and place of the mediation meeting, the case number, the names of the mediator, parties and counsel, whether the parties attend in person and, if applicable, the names of representatives. The record shall state whether witnesses or experts have been examined and their identity. A party who makes an offer of settlement may demand that the offer be recorded. The record shall form part of the case documents.

(6) If the parties reach agreement, the settlement may be concluded as an in­court settlement, which shall be recorded in the judicial mediation record. In all other respects, section 19­11(2) to (4) apply correspondingly.

Section 8­6 Prohibited evidence and duty of confidentiality

(1) The parties cannot, in the same or in another case, testify as a party or a witness about what emerged at the judicial mediation. However, they are not precluded from providing information about specific evidence that was referred to and which has not emerged on another manner, or about proposals for an amicable settlement that is recorded pursuant to section 8­5(5). In all other

28

contexts, the parties shall refrain from disclosing matters that were conveyed to them on condition of confidentiality.

(2) Judicial mediators and other persons who fall outside the scope of subsection (1) shall maintain confidentiality about what took place during the judicial mediation. However, they may testify as to whether a written agreement is in accordance with what was agreed during the judicial mediation.

Section 8­7 Further proceedings if no agreement is reached

(1) If the case is not concluded at mediation, it shall continue to be heard before the court. The court shall, as far as possible, seek to ensure that unsuccessful judicial mediation does not cause delay in the progress of the case.

(2) A judge who has acted as judicial mediator in the case may only participate in the further hearing of the case at the request of the parties and if the judge does not consider it imprudent. The Courts of Justice Act section 109 shall not apply in the event of a change of judge.

Part III ­ The proceedings in the court of first instance

Chapter 9. General procedure

I General

Section 9­1 Scope

This Chapter applies to proceedings in the district court and to proceedings in the court of appeal in cases where the court of appeal is the court of first instance.

II Preparation of the case

Section 9­2 Instituting proceedings. The writ of summons

(1) An action shall be brought by submission of a writ of summons to the court. The writ of summons shall be submitted in writing or orally pursuant to section 12­1(2).

(2) The writ of summons shall state:

a) the name of the court,

b) the names and addresses of the parties, their party representatives and counsel,

c) the claim that is being made and a prayer for relief which states the outcome the claimant is requesting by way of judgement,

d) the factual and legal grounds upon which the claim is based,

e) the evidence that will be presented,

f) the basis upon which the court has jurisdiction to hear the case, if this can be in doubt, and

g) the claimant's view on the further proceedings of the case, including any agreements which may be of relevance to the proceedings.

(3) The writ of summons shall provide a basis for the parties and the court to hear the case in a sound manner. Claims, prayers for relief and the factual and legal grounds shall be stated in such a manner to enable the defendant to consider the claims and prepare the case. The claimant’s argumentation shall not go further than necessary to satisfy these requirements. The writ of summons shall give the court a basis for assessing its jurisdiction and shall provide the information necessary to enable the writ of summons to be served and to contact the parties.

29

(4) If the action seeks review of a judgement of the conciliation board or of a decision of a tribunal that would have the effect of a judgement if it was not brought before the courts, it is sufficient to submit the decision to the court together with a statement that requests review and states the amendment that is being requested and the alleged error in the decision. The court shall obtain the documents from the body that has made the decision. Section 36­2(1) applies to the institution of proceedings for review by the court of administrative decisions on coercive measures pursuant to Chapter 36.

Section 9­3 Written reply

(1) Unless the court decides that the reply shall be submitted at a court hearing pursuant to section 9­5, the defendant shall submit a written reply, or an oral reply which the court enters into writing, see section 12­1(2). The court shall set a time limit for the defendant to submit the reply or have it entered into writing, which should normally be three weeks. The court shall provide necessary guidance on the mandatory contents of the reply and the consequences of submitting a reply that is out of time or incomplete.

(2) The defendant shall state in his reply whether the claim is accepted or contested, or whether he objects to the court dealing with the case.

(3) The reply should state:

a) the defendant’s prayer for relief which states the outcome the defendant is requesting by way of judgement,

b) the factual and legal grounds upon which the prayer for relief is based,

c) the evidence that will be presented, and

d) the defendant’s view on the further proceedings of the case.

(4) The defendant’s argumentation shall not go further than necessary to provide an adequate basis for the further preparation of the case.

Section 9­4 Management of the case. Plan for further proceedings

(1) The court shall actively and systematically manage the preparation of the case to ensure that it is heard in a swift, cost effective and sound manner.

(2) Immediately after the reply has been submitted pursuant to section 9­3, the court shall, after discussions with the parties, prepare a plan for the further proceedings including setting time limits and making necessary decisions. These decisions include:

a) whether judicial mediation or mediation at a court hearing should be attempted,

b) whether the case should be heard pursuant to special provisions,

c) whether court hearings shall be held during the preparatory stage and whether it could be appropriate to rule on the case following such court hearing,

d) whether written submissions shall be made and form part of the basis for ruling on the case,

e) whether the proceedings in the case should be split,

f) a review of the presentation of evidence, including whether an on­site inspection, access to evidence or production of evidence is being requested, whether evidence shall be secured and whether an expert should be appointed,

g) whether the parties shall submit written closing submissions,

h) setting the date for the main hearing, which date may only be more than six months after the date of submission of the writ of summons if special circumstances make it necessary,

i) whether the court shall sit with expert or regular lay judges, and

30

j) other issues of importance to the preparation of the case.

(3) Discussions pursuant to subsection (2) shall take place at a court hearing, which may be held in the form of a distance meeting. If justified by the need for progress in the case or if it is evident that discussions at a court hearing are not required, the court can request the parties to submit their remarks in writing or obtain the required clarification by other method.

Section 9­5 Court hearings during the preparatory stage

(1) If the court decides that the reply shall not be submitted in writing, the reply shall be submitted at a court hearing during the preparatory stage, to which the parties shall be summonsed pursuant to section 13­2.

(2) At the court hearing, the defendant shall, in accordance with section 9­3(2), state his position regarding the claims and the jurisdiction of the court. A plan for the further proceedings of the case shall be discussed and determined pursuant to the provisions of section 9­4.

(3) Other court hearings than those provided for in subsection (1) and section 9­4(3) may be held if necessary for or appropriate to the further preparation of the case. Such court hearings may be held in the form of distance meetings. If at the main hearing the court is to sit with lay judges or more than one professional judge, the court may decide that the same shall apply to court hearings during the preparatory stage of the case.

(4) The court can pronounce judgement following proceedings at a court hearing during the preparatory stage provided that it has a sound basis for doing so and the parties have consented.

Section 9­6 Remarks, objections and rulings on procedural issues

(1) The parties shall be given the opportunity to make remarks concerning issues of importance for rulings on procedural issues.

(2) A party shall raise any objection to procedural steps as soon as he is able to do so. An objection that is raised later shall be disallowed unless such party was unaware of the basis for the objection and it would be unreasonable to disallow it.

(3) Rulings on procedural issues, including whether the case shall be summarily dismissed or quashed, shall be made as early as possible during the preparatory stage. The procedural issue may be heard and determined at the main hearing if this is considered expedient due to its connection to the claims to be determined or other circumstances.

(4) Rulings on procedural issues during the preparatory stage shall be made following a written hearing. Oral proceedings shall be held if required to fulfil the purposes of the Act regarding fair and sound proceedings. The oral proceedings may be limited to specific issues.

Section 9­7 Rulings based on agreement between the parties

(1) If the parties agree on a claim and the agreement is binding on the court pursuant to section 11­2, the claim shall be determined immediately on that basis. The court may postpone the ruling on the claim until the remaining rulings in the case are to be made unless the interests of one of the parties suggest otherwise and provided that such postponement in all other respects is expedient.

(2) A ruling pursuant to subsection (1) may be made notwithstanding that the parties disagree on the costs relating to the claim.

Section 9­8 Simplified judgement proceedings

(1) If it is evident that the claim that has been brought cannot succeed either in whole or in part or it is evident that the objections to the claim are unsustainable as a whole, the court may on

31

application by one of the parties determine the claim by judgement following simplified judgement proceedings. The court shall only process an application for simplified judgement proceedings if it finds cause to do so. No appeal may be brought against a decision of the court regarding such proceedings.

(2) Simplified judgement proceedings may take place at any time during the preparatory stage. Section 9­6(4) applies correspondingly.

(3) The judgement may be appealed pursuant to the provisions on appeal against ordinary judgements. The appeal may be determined pursuant to section 29­12(2).

Section 9­9 Type of proceedings and the basis for the ruling

(1) The court shall rule on the subject matter of the action following oral proceedings at a main hearing pursuant to section 9­14 or a written hearing pursuant to subsection (2), unless a ruling is made pursuant to sections 9­5(4), 9­7 or 9­8. In cases that are determined following a main hearing, written submissions pursuant to subsections (3) and (4) shall be included in the basis for the ruling in the case.

(2) The parties may, with the consent of the court, agree that the ruling shall be made on the basis of a written hearing or a combination of a written hearing and a court hearing. Consent can only be given if it would result in the case being heard in a more effective and cost­efficient manner.

(3) If the case involves particularly complex legal or factual issues, the court may order the parties to provide written submissions on such specific issues. Written submissions can only be ordered if necessary to establish a considerably firmer basis for making a ruling and if the interests of cost­ efficiency do not suggest otherwise. The court can decide in more detail on the format and scope of the submissions. If a party objects to providing a written submission pursuant to this subsection, the issue shall be determined by interlocutory order.

(4) If the facts in the case are complex, the court may order the claimant to submit a brief chronological or other systematic account of the facts or part thereof. The defendant shall submit a reply stating which parts of the description of the facts are accepted and which parts are contested. With regard to the latter, the defendant shall give his own brief account of the facts. The court can encourage the parties to cooperate on preparing accounts pursuant to this provision.

Section 9­10 Completion of the preparatory stage. Written closing submission

(1) The preparatory stage shall be completed two weeks before the main hearing, unless the court fixes a different time limit.

(2) As a general rule, the court shall order the parties to submit a written closing submission before the preparatory stage is completed. The written closing submission shall briefly state the prayer for relief, the grounds upon which the prayer is based, the legal rules that are invoked and the evidence that the party will present. The written closing submission shall be accompanied by a proposal for a time schedule for the main hearing, see section 9­11(2).

Section 9­11 Preparation for the main hearing

(1) The court shall summons the parties to the main hearing, see section 13­2.

(2) After the preparatory stage has been completed, the court shall clarify how the main hearing will proceed. This includes, among other things, how the dispute will be presented, the timing of oral testimony and how this will be given, issues relating to on­site inspections and the length of various submissions to be made during the course of the proceedings. The court may set timeframes for the parties’ submissions, the giving of testimony by the parties and other presentation of evidence, provided that timeframes are reasonable and appropriate.

III The main hearing

32

Section 9­12 The composition of the court at the main hearing

(1) At the main hearing, the court shall sit with two lay judges in addition to the professional judge or the professional judges if requested by one of the parties or deemed by the court to be desirable.

(2) The lay judges shall be expert lay judges if required for the proper conduct of the case.

(3) The expert lay judges shall be appointed from the panels of expert lay judges or from outside such panels to ensure that that they have the expertise suited to the case. Lay judges with different expertise may be appointed. A person may only be appointed as lay judge with legal expertise if nominated by both parties.

(4) The president of the district court may decide that the court shall sit with more than one professional judge at the main hearing, if

a) the case involves particularly complex legal or factual issues, or other circumstances so require, or

b) the parties have agreed to such procedure and in such agreement have waived the right to appeal, and the value of the subject matter of the dispute exceeds the minimum required for appeal to the court of appeal pursuant to section 29­13.

(5) Three professional judges shall participate if the district court is to sit with more than one professional judge. If the court is also to sit with lay judges, it shall sit with two professional judges and three lay judges. Deputy judges cannot sit in cases where the court is to sit with more than one professional judge. If there are fewer permanent professional judges attached to the court than the number of judges who are to participate in hearing the case, the court shall summon a judge from another court pursuant to the Courts of Justice Act section 19(2). The president of the court shall decide who shall be the presiding judge.

Section 9­13 Administration of the main hearing

(1) At the start of the main hearing, the court shall verify that circumstances are conducive to the proceedings taking place as determined during the preparatory stage and in a manner that is appropriate for the proper execution of the hearing.

(2) The court shall ensure that the main hearing proceeds in a focused and proper manner without unnecessary delays to the court, the parties, the witnesses and the experts. Proceedings on issues that are irrelevant to the case shall be denied. The same applies to unnecessary repetition, unnecessarily broad proceedings and proceedings on issues that have already been sufficiently discussed. If timeframes for submissions or the presentation of evidence have been agreed or imposed, the court shall ensure that these are observed and may make such preclusions as are required.

Section 9­14 Oral main hearing

(1) The proceedings at the main hearing shall be oral and the presentation of evidence shall be immediate pursuant to section 21­9.

(2) The requirement that the proceedings shall be oral shall not prevent a party, a witness, an expert or counsel from presenting and referring to supporting documents to assist his explanation. Such supporting documents shall not constitute evidence in the case independent of the explanation they are intended to assist. Nor shall they be formulated as written pleadings. If by virtue of the complexity or proportion of a supporting document, the opposite party needs to review it before it is presented, it shall be submitted in sufficient time for the opposite party to be able to review it. If the supporting document is not submitted in sufficient time, the court can disallow it if its use would otherwise delay the progress of the case. Section 9­16(2) applies correspondingly.

Section 9­15 The different stages of the main hearing

33

(1) The court shall clarify the prayer for relief, the grounds upon which the prayer is based and the previously announced presentation of evidence.

(2) The claimant shall present the case in a focussed manner and review documentary evidence and other evidence that will not be given in the course of testimony or at an on­site inspection.

(3) The defendant shall be given the opportunity to present his views. The defendant’s presentation shall if possible be limited to correcting and supplementing the claimant’s presentation.

(4) The parties shall give testimony. The claimant shall testify first unless special reasons suggest otherwise.

(5) Witnesses shall be examined.

(6) Other evidence shall be presented, including examination of experts.

(7) The parties shall each be permitted to address the court twice by way of closing speeches. The claimant shall address the court first unless the court for special reasons determines otherwise.

(8) The court may vary the order of the different stages of the main hearing. Presentation of evidence after the parties’ closing speeches pursuant to subsection (7) shall only be permitted with the parties’ consent or if they are given the opportunity to argue their views on such evidence after it has been presented. In particularly comprehensive cases, the court can decide that one or more claims or controversial points shall be heard at a time, so that all or some of the different stages may be repeated several times.

(9) If at the main hearing it is not possible to present evidence that the parties are entitled to present, the court may, provided the proper conduct of the case permits, proceed with the main hearing so that only the presentation of such evidence and the arguments related thereto shall remain. The proceedings shall then continue at a court hearing unless the parties consent to written submissions.

(10) If a significant part of the basis for the ruling is written documentation, the court can decide that the parties shall make their main address and go through the case and present factual and legal arguments immediately after the clarification pursuant to subsection (1), instead of making presentations pursuant to subsections (2) and (3). In that case, the parties shall be permitted to address the court by way of one brief closing speech each at the end of the proceedings, which speech shall be limited to matters that emerged during the opposite party’s main address to the court and the subsequent presentation of evidence.

Section 9­16 Amendments to the claim, the prayer for relief, the grounds for the prayer and evidence

(1) After the preparatory stage is completed, a party cannot, if the opposite party objects, submit new claims, broaden the prayer for relief in respect of a claim, submit new grounds upon which to base such prayer or present new evidence, unless this happens before the main hearing and is occasioned by the opposite party’s closing speech or permitted by the court. The court shall grant permission when:

a) the party cannot be reproached for the amendment not having been made earlier and it would be unreasonable to refuse the amendment,

b) the opposite party is sufficiently able to safeguard his interests following the amendment without the need for an adjournment, or

c) refusal could lead to unreasonable loss for the party.

(2) Notwithstanding that the conditions in subsection (1) are not fulfilled, the court may permit an amendment on condition that the party is ordered to pay the opposite party’s additional expenses resulting from the amendment having been made after the expiry of the time limit for amendments, provided no other important interests pertaining to the opposite party suggest otherwise.

(3) Notwithstanding that no objection has been made to an amendment pursuant to subsection (1), the court may disallow the amendment if concern for the progress of the case or other

34

important considerations suggest that amendment should not be permitted. Refusal must not be unreasonable.

Section 9­17 The case is closed for judgement. Continued proceedings

(1) When the case is ready to be ruled on, either at the main hearing or thereafter, the court shall declare that the case is closed for judgement.

(2) The court shall ensure that further proceedings are conducted after the case has been closed for judgement if it finds that such proceedings are necessary in order to ensure a proper basis for ruling on the case.

Chapter 10. Small claims procedure

Section 10­1 Main rule and scope

(1) The small claims procedure shall be the normal procedure for dealing with small claims in cases before the district court, where particular consideration shall be given to adapting the proceedings to the importance of the dispute.

(2) The following cases shall be heard pursuant to the small claims procedure:

a) all cases where the amount in dispute is less than NOK 125 000,

b) cases where the amount in dispute is more than NOK 125 000 and the parties consent to the case being heard pursuant to the small claims procedure and the court so decides, and

c) cases that do not concern asset claims where the court finds that application of the small claims procedure will be proper and appropriate, and both parties do not object to the procedure.

(3) Notwithstanding, the following cases shall not be heard pursuant to the small claims procedure:

a) class actions pursuant to Chapter 35,

b) cases subject to special procedure, unless otherwise provided in the relevant Act,

c) actions relating to legal issues in respect of which the right of disposition of the parties is limited, see section 11­4, and

d) cases pursuant to subsection (2)(a) where the case for one of the parties must be deemed to be of material importance beyond the specific dispute, or the proper conduct of the case requires it to be heard by general procedure.

(4) Disputes about whether a case shall be heard pursuant to the small claims procedure shall be determined by interlocutory order. If, without the consent of the claimant, the court decides pursuant to subsection (3)(d) that the case shall not be heard by small claims procedure, the claimant may abandon the case without relinquishing the claim and without liability for the opposite party’s costs.

Section 10­2 Preparation of the case

(1) Sections 9­2, 9­3 and 9­6 to 9­8 apply correspondingly.

(2) The court shall through contact with the parties and by providing necessary guidance pursuant to section 11­5 pay particular attention to quickly clarifying whether further steps should be taken during the preparation stage and whether there may be a basis for an amicable settlement.

(3) At least one week before the court hearing pursuant to section 10­3, the parties shall give notice of evidence and submit documentary evidence that has not previously been notified or submitted. Within the same time limit, the parties may submit written submissions if special grounds so suggest.

35

Section 10­3 Oral final hearing

(1) The court shall summons the parties to a court hearing for the finalisation of the case. If desirable out of regard for the litigation costs, the court can consent to the parties agreeing that the procedure shall be in writing instead.

(2) The court hearing can be held in the form of a distance meeting. In the summons to the meeting, the court shall provide necessary information on the conduct of the hearing and can fix time limits for the hearing. The hearing shall not exceed one day unless particularly strong reasons exist.

(3) If requested within one week after the court received the reply and the proper conduct of the case makes it desirable, the court shall sit with two expert lay judges. Sections 9­12(3) first and second sentence apply correspondingly.

(4) The court hearings shall be oral. Section 9­14(2) first to fifth sentence applies correspondingly. Subject to the provisions of subsection (5), evidence shall be presented directly to the court.

(5) At the opening of the court hearing, the court shall control that the circumstances are conducive to the proceedings being conducted in an appropriate manner. Section 9­15 applies correspondingly, but the court may simplify the proceedings to achieve the required focus. Evidence shall be reviewed and presented only to the extent required based on a balance of considerations to proper and cost­effective proceedings. Written submissions, if any, shall form part of the basis for the decision.

(6) Distance examination may take place unless the court finds it necessary to receive the testimony directly at the court hearing. Sections 21­10 and 21­11(1)(a) and (c) do not apply.

(7) Section 9­17 and 16­4 apply correspondingly.

Section 10­4 Judgement

(1) If the case is not concluded in another way, it shall be concluded by judgement within three months after the writ of summons was submitted.

(2) In cases that are heard orally, judgement shall be passed at the end of the court hearing if the judge finds reason to do so. Otherwise, judgement shall be passed within one week after the parties have been informed that the case is closed for judgement.

(3) Judgement may be passed at the end of the court hearing even though only the conclusion of the judgment has been put in writing. In that case, the judge shall give an oral account of the main points in the grounds for the judgement. Judgement shall be put in writing within one week and communicated to the parties.

(4) The judgement shall briefly state what the case is about, cite the parties’ prayers for relief and give an account of the factors to which the court has attached decisive weight. Section 9­16(4) and (5) shall not apply.

Section 10­5 Costs

(1) Compensation for costs may only be granted for the following items:

a) the expenses of the party for travelling to the court hearing,

b) court fees,

c) presentation of evidence which is not deemed unnecessary or disproportionate, and

d) legal assistance and expert lay judges.

36

(2) Disregarding value added tax, compensation for costs pursuant to subsection 1(d) is limited to 20 percent of the amount in dispute, but always up to NOK 2 500 and never more than NOK 25 000. Value added tax on compensation for costs pursuant to the first sentence of this subsection may also be reimbursed unless the legal circumstances in the case arise principally out of a business of the party that is liable to pay value added tax.

(3) A party who has clearly either brought or resisted an action for no good reason may be ordered to pay the opposite party’s costs without the limitations in subsections (1) and (2). The same applies to costs that a party has inflicted upon the opposite party by negligent conduct.

(4) Subsections (1) and (2) do not apply to costs relating to an appeal.

Section 10­6 Appeal

The judgement can be appealed pursuant to the provisions on judgements in general procedure. The appeal may be determined pursuant to section 29­12(2).

Part IV – General provisions

Chapter 11. The basis for the court’s rulings, guidance and management of the case

Section 11­1 The basis for the court’s rulings

(1) Rulings following a main hearing, an appeal hearing, a final hearing in small claims procedure and section 9­5(4) shall be made on the basis of the proceedings at the court hearing. Written submissions shall form part of the basis for the decision only to the extent provided by statute.

(2) Other rulings shall be made on the basis of the case documents and the proceedings at the court hearings.

(3) The court cannot base its ruling on facts in respect of which the parties have not had the opportunity to comment. In that case, the court shall give the parties guidance pursuant to section 11­5 and if necessary proceed with the case pursuant to section 9­17(2).

Section 11­2 The court’s position with regard to the procedural steps of the parties

(1) The court may only rule on the claims that are made in the case. The ruling must fall within the scope of the parties’ prayers for relief and the court may only base its ruling on the grounds for the prayers for relief that have been invoked. The grounds for the prayers for relief are the material facts upon which a party bases its prayer for relief.

(2) The parties have the primary responsibility for presenting evidence. The court can take care of the presentation of evidence if the parties do not object. The court is not bound by the parties’ arguments with regard to questions of evidence.

Section 11­3 The court’s responsibility to apply the law

The court shall on its own motion apply current law within the scope of section 11­2(1). In accordance with section 1­1, the court shall ensure that there is a satisfactory basis upon which to apply the law. If the application of law cannot otherwise be clarified in a fully satisfactory manner, the court may decide that evidence of the law shall be presented, or it may allow the parties to present such evidence. The court shall determine the scope of the presentation of evidence and the manner in which it shall be carried out. Statements on the law occasioned by the case may only be submitted as evidence with the consent of all parties.

Section 11­4 Exception when the right of disposition of the parties is limited

37

In cases relating to matters of personal status and legal capacity, the legal status of children pursuant to the Children’s Act, administrative decisions on coercive measures pursuant to Chapter 36 and other cases where public policy limits the parties' rights of disposition in the legal action, the court is only bound by the parties’ procedural steps to the extent that these are compatible with public policy. However, the court may only rule on the claims that are made in the case.

Section 11­5 The court's duty to give guidance

(1) The court shall give the parties such guidance on procedural rules and routines and other formalities as is necessary to enable them to safeguard their interests in the case. The court shall seek to prevent errors and shall give such guidance as is necessary to enable errors to be rectified. Section 16­5 applies to the right to rectify errors.

(2) The court shall, in accordance with subsections (3) to (7), give guidance that contributes to a correct ruling in the case based on the facts and the applicable rules.

(3) The court shall endeavour to clarify disputed issues and ensure that the parties’ prayers for relief and their positions regarding factual and legal issues are clarified.

(4) The court may encourage a party to take a position on factual and legal issues that appear to be important to the case.

(5) The court may encourage a party to offer evidence.

(6) The court shall during the proceedings show particular consideration for the need for guidance of parties not represented by counsel.

(7) The court shall provide its guidance in a manner that is not liable to impair confidence in its impartiality. The court shall not advise the parties on the position they should take on disputed issues in the case or on procedural steps they should take.

Section 11­6 The duty of the court to take an active part in the management of a case

(1) The court shall prepare a plan for dealing with the case and follow up on it in order to bring the case to a conclusion in an efficient and sound manner.

(2) The court may set time limits for procedural steps pursuant to the provisions of the Courts of Justice Act section 140 and chapter 8, and otherwise make such rulings as are necessary to hear the case.

(3) In each case, a preparatory judge shall be responsible for managing the case.

(4) At court hearings and deliberations where the court sits with more than one judge, the presiding judge shall manage the hearing or deliberation in his capacity as judge in charge of the proceedings pursuant to the Courts of Justice Act section 123.

Section 11­7 Remedies in the event of poor case management

(1) The president of the court shall ensure compliance with the duty to take an active part in the management of the case pursuant to section 11­6 and shall make such orders as are necessary to rectify deficiencies through neglected or delayed management of the case. A party may demand the president of the court’s intervention.

(2) In case of material neglect of duties pursuant to section 11­6, the president of the court shall transfer the case to another judge or take over the case himself if this is necessary for the proper conduct of the remaining proceedings.

(3) The decision of the president of the court may be appealed. The appeal court has the same powers as the president of the court pursuant to subsection (1) and (2) to determine the management of the case and may also refer the case to another court.

38

(4) If the president of the court is the preparatory judge or is incompetent to act for other reasons, an application pursuant to subsection (1) shall be ruled on by the immediately superior court. The same applies on application of a party if the president of the court has not made a ruling within one month after an application pursuant to subsection (1) was submitted. The rules on appeal against a decision pursuant to subsection (3) apply correspondingly.

Chapter 12. Pleadings

Section 12­1 General provisions on pleadings

(1) The parties’ submissions to the court regarding the action that are made outside court hearings shall be made in the form of pleadings. The provisions of this Chapter apply correspondingly to interveners and to submissions pursuant to sections 15­8 and 30­13.

(2) Parties who are not represented by counsel may submit the writ of summons, reply, notice of appeal, application for reinstatement and application for reopening orally by appearing in court in person. The court may permit other counsel than advocates to take such oral procedural steps. The court shall put the procedural step into a pleading. If appearance in court in person is not practicable or would be unreasonably onerous or expensive, the court may permit the oral communication to take place by distance examination. Section 21­10(2) applies correspondingly.

Section 12­2 The form of pleadings

(1) Pleadings shall state

­ the name of the court,

­ the court reference number for the case,

­ the names of the parties,

­ the names of counsel for the parties, and

­ the exhibits enclosed, and whether reserved access is requested pursuant to section 14­4.

(2) Pleadings shall be signed.

(3) Pleadings shall serve to clarify the issues in dispute and to explain the parties’ views on the hearing of the case.

(4) Pleadings shall be formulated and dispatched in a manner that ensures orderliness in the communications between the court and the parties.

Section 12­3 Filing pleadings

(1) Pleadings and exhibits shall be delivered to the court.

(2) Between parties who are represented by advocates, pleadings and exhibits shall be sent directly to the opposite party at the same time as they are sent to the court.

(2) Where pleadings and exhibits are delivered as hardcopies, they shall be delivered in a sufficient number of copies for the court to be able to keep one.

Section 12­4 Service of pleadings

The court shall ensure that pleadings to institute legal proceedings, to add new claims to the case or to contest a legal ruling are served on the opposite party.

39

Chapter 13. Court hearings and court records

I. Court hearings

Section 13­1 Court hearings and distance meetings

(1) The parties' submissions to and communications with the court shall take place at court hearings if they are not made in pleadings.

(2) A distance meeting is a meeting at which not all participants are present in person, but participate using remote communication technology.

(3) Court hearings may in whole or in part be held as distance meetings when

a) specifically provided, or

b) the parties consent to the court hearing being held as a distance meeting.

(4) The King may issue more detailed regulations on distance meetings.

Section 13­2 Summoning parties to court hearings

(1) The court shall serve a summons to a court hearing on all parties who are under a duty to attend in person. The same applies if non­attendance by a party would be deemed to be absence. The court shall notify the parties of other court hearings by such method as it deems fit.

(2) A party who is represented by counsel who is an advocate shall be summonsed through the advocate. A party who is not represented by an advocate shall be summonsed directly by the court. At least two weeks’ notice shall be given unless there are special grounds for giving shorter notice.

(3) A party who is under a duty to attend in person shall be summonsed directly by the court even if he is represented by an advocate. A party who is summonsed pursuant to subsection (2) may be ordered to attend in person upon notice applicable to witnesses pursuant to section 13­3(2).

(4) The summons shall state the case and the purpose of the court hearing, and give the party such details as are necessary to comply with the duty to attend. The summons shall include brief details of any provisions on compensation for attendance and on the liability for non­attendance.

Section 13­3 Summons of witnesses and experts to court hearings

(1) Advocates shall ensure that witnesses called by their party are summonsed unless the court decides otherwise. The court may order a party or his counsel who is not an advocate to arrange the summons. In all other cases, the court shall summons the witnesses. In that case, the summons shall be served.

(2) If possible, witnesses shall be given one week's notice. The notice period may be reduced to one day if necessary to ensure that the case is processed swiftly or if arrangements are made to examine the witness without him having to neglect important tasks. Witnesses who are in the vicinity of the court premises or a location where a distance examination may take place are obliged to appear at once if this is possible without insignificant inconvenience to the witness.

(3) The summons shall contain the same information as a summons to parties pursuant to section 13­2(4). In addition, section 24­3(2) applies to summonses to witnesses who can refuse to testify.

(4) Experts who are to testify at a court hearing pursuant to section 25­5(2) shall be served with a summons by the court with a suitable period of notice.

Section 13­4 Lawful absence

(1) A person shall be deemed to be lawfully absent from a court hearing if illness or other obstacle beyond his control make it impossible or disproportionately onerous for him to attend. A person

40

who has not been lawfully summonsed and who was unaware of the court hearing through no fault of his own shall also be deemed to be lawfully absent unless the summons was effected by public announcement pursuant to the Courts of Justice Act section 181.

(2) A party shall not be deemed to be lawfully absent for reasons mentioned in subsection (1), first sentence if he is represented by counsel or ought to have instructed counsel in time, and his attendance in person is not necessary to enlighten the case.

(3) A party shall also be deemed to be lawfully absent if his counsel is prevented from attending for reasons mentioned in subsection (1), first sentence and instructions ought not to have been transferred to someone else in time.

(4) A person who is lawfully absent from a court hearing shall immediately inform the court accordingly.

II. Court records

Section 13­5 Keeping of court records

A court record shall be kept at court hearings in accordance with section 13­6. Testimony shall be recorded in the court record to the extent provided by sections 13­7 to 13­9.

Section 13­6 The content of the court record

(1) The court record shall state

a) the name of the court, the time and place of the hearing, the names of the judges and the parties, the court reference number for the case and the subject of the hearing,

b) whether the parties attend in person, the names of their representatives and the names of witnesses and experts,

c) the parties’ prayers for relief,

d) the evidence that has been examined,

e) applications for and objections to procedural matters, and

e) judicial rulings and orders unless these are issued in separate documents.

(2) The proceedings shall be recorded as they unfold. A party who makes an offer of settlement may demand that the offer be recorded in the court record.

(3) Recording may be made by reference to previous court records or to appended documents. If a party is represented by counsel, the court can require the prayers for relief and applications that are made to be drawn up so that they can be appended to the court record.

(4) The court record shall be signed by the presiding judge and the keeper of the record.

Section 13­7 Electronic recording of party and witness testimony at the main hearing

(1) The testimony of parties and witnesses at the main hearing shall be recorded electronically.

(2) Electronic recording can be omitted if

a) the case is heard pursuant to the provisions of Chapter 10,

b) the court does not have necessary recording equipment available, or

c) the testimony is entered in the court record, cf. section 13­8.

(3) The person to be examined shall be given notice that his testimony will be recorded.

41

(4) The parties are entitled to borrow the recordings to the same extent as they have a right of access to other procedural materials of the court. A person whose testimony has been recorded has the same right.

(5) If a transcript of the recording is to be made, the court can arrange this itself or leave it to the parties.

(6) The recording shall be filed together with the case. The King may issue more detailed regulations on electronic recording.

Section 13­8 Entering testimony given at the main hearing in the court record

(1) At the main hearing or the appeal hearing before the district court or the court of appeal, the court may decide that the main points in the testimony of the parties and witnesses shall be entered in the court record. The court shall, in particular, consider the progress of the case and whether the use of resources is proportionate to the benefit to be gained at a subsequent review of the case.

(2) The court shall decide whether the testimony shall be entered in the court record while the testimony is being given or after the main hearing. The entry shall be as detailed as the court finds necessary.

(3) The testimony as entered shall be sent to the parties to the action no later than at the same time as the ruling is made after the main hearing.

Section 13­9 Party and witness testimony outside the main hearing

(1) If the parties, witnesses or experts give testimony outside the main hearing in order to secure evidence, the testimony shall either be recorded electronically in accordance with section 13­7, or entered in the court record and then read aloud for confirmation.

(2) Testimony from parties, witnesses and experts in other cases shall be entered in the court record to the extent the court finds this necessary.

Chapter 14. Right of access and inspection

Section 14­1 The parties’ right of access

(1) The parties are entitled to access to pleadings, court records, judicial rulings and other documents relating to the case at the court and may require hard or electronic copies.

(2) The right of access does not apply to the internal documents of the court.

(3) A person who by virtue of his own legal position has a justifiable need for access to documents has the same right of access and inspection as that of the parties to the action.

Section 14­2 The public’s right of access

(1) The public is entitled to access to court records, records of judicial mediation, judicial rulings and statements of costs pursuant to section 20­5.

(2) In cases that are not heard entirely in writing, the public is also entitled to access to the following documents:

a) written closing submissions pursuant to section 9­10,

b) submissions pursuant to section 9­9(2) to (4), section 15­8(2), section 29­16(3) to (5), section 30­10 (2) and (4), and section 30­13(2),

c) evidence that is invoked at an oral hearing or in submissions referred to in (b) above,

42

d) supporting documents pursuant to section 9­14(2).

(3) Subsection (2) applies correspondingly if a ruling is made on the merits or on costs in a case that is heard entirely in writing.

Section 14­3 Exceptions to the public’s right of access to court records and judicial rulings

(1) The right of access to judicial rulings shall only apply to the extent that there is no prohibition against publication. If publication is prohibited, the public shall have access to the conclusion of the ruling if the ruling is not more than five years old. The public is entitled to access to the court record unless it was made at a court hearing in camera, or publication of the recorded proceedings or the court record is prohibited.

(2) Access may be restricted to the conclusion of the judgement if it would be inadvisable to allow inspection or provide transcripts in the interests of national security or relations with a foreign State, or if there is reason to fear that the information will be used in an unlawful manner. The same applies if the court has imposed an order of secrecy.

Section 14­4 Exceptions to the public’s right of access to other case documents

(1) The right of access to documents relating to the case shall not apply to

a) cases pursuant to the Marriage Act,

b) cases pursuant to the Children’s Act,

c) cases between common law partners or former common law partners concerning division or allotment of assets, and

d) cases pursuant to Chapter 36 of this Act.

The court can grant access in whole or in part if special grounds exist.

(2) The court can refuse access to documents relating to the case if

a) regard for the relations of the State with a foreign State so require,

b) interests of privacy or concerns of a strictly personal nature so require,

c) there are special reasons to fear that access will impede the clarification of the case and refusal of access is therefore required, or

d) in times of war, the interests of military operations or the safety of military forces or other special reasons so require.

If, notwithstanding, access is granted, the court may by interlocutory order prohibit publication in whole or in part.

(3) The court shall refuse access to evidence that the parties can require is presented in camera pursuant to Chapter 22 relating to

a) trade or business secrets,

b) information of importance to national security or relations with a foreign State,

c) issues subject to a statutory duty of confidentiality,

d) court proceedings in respect of which an order of secrecy has been imposed, or

e) confidences imparted to persons in certain occupations.

(4)The court may only grant access to psychiatric reports to the extent prescribed by the King in regulations.

43

Section 14­5 The time for the public’s right of access

(1) The right of access arises as the documents are received by the court. However, an application for access evidence cannot be made before the evidence is invoked in a manner referred to in section 14­2(2)(c). If a case is heard entirely in writing, the right of access to any of the documents shall not arise before the case is ruled on in the current instance.

(2) If a party has claimed exemption from the right of access, the court may decide that a ruling on the access issue shall be postponed, but not beyond the pronouncement of the judgement or interlocutory order that concludes the case. If in doubt, the court should normally postpone the access issue until the oral hearing. After a piece of evidence has been presented in open court, the court can no longer postpone its ruling on the right of access pursuant to this provision.

Section 14­6 Procedure in disputes on the right of access

(1) When an application for access is made, the court shall decide whether access shall be refused

a) if a party objects to access;

b) if persons other than the parties to the case may be protected by a duty or right of confidentiality.

(2) The right of access shall be determined for each single document or part thereof.

(3) A ruling to refuse access pursuant to sections 14­3 and 14­4(2) to (4) shall be made by interlocutory order. A ruling to refuse access pursuant to section 14­4(1) shall be made in the form of a decision. If the ruling is appealed, access shall not be granted until the appeal has been determined.

Section 14­7 Regulations on access

The King may issue regulations on the implementation of the right of access pursuant to this Chapter.

Chapter 15. Joinder of claims and actions. Intervention

Section 15­1 Multiple claims

(1) The claimant may in one and the same action bring several claims against the same defendant, if

a) the claims fall under Norwegian jurisdiction,

b) the court is the correct venue for one of the claims, and

c) each of the claims may be heard by the court with the same composition and principally pursuant to the same procedural rules. Multiple claims may be raised in the same action notwithstanding that the court due to the processing of one of the claims shall sit with lay judges or more than one professional judge. If, in these circumstances, the action is split pursuant to section 16­1, the court shall only sit with lay judges or more than one professional judge when dealing with the claims in respect of which this is specially justified.

(2) The defendant may bring counterclaims against the claimant if the conditions in subsections (1)(a) and (c) are fulfilled.

(3) Section 9­16 shall also apply if amendments pursuant to subsections (1) and (2) are made after the completion of the preparatory stage.

44

(4) If the court refuses to hear a claim in the case and the claim falls within Norwegian jurisdiction, it shall be heard as a separate action upon application by the party within a time limit determined by the court. Section 4­7 applies correspondingly.

(5) Sections 29­4 and 30­7 apply to the inclusion of new claims before the appellate courts.

Section 15­2 Several parties as claimants or defendants

(1) Several parties may act as claimants or defendants in one action if

a) the conditions in section 15­1(1)(a) to (c) are fulfilled, and

b) no party objects, or the claims are so closely connected that they should be heard in the same action.

(2) During the course of the action, one or more parties may bring into the action claims against third parties provided that the conditions in sections 15­1(1)(a) and (c) and 15­2(1)(b) are fulfilled.

(3) The court may disallow a party to bring a claim against a third party into the action pursuant to subsection (2) if it would considerably delay or complicate the processing of claims that have already been brought. After the preparatory stage has been completed, section 9­16 shall also apply correspondingly.

(4) Section 15­1(4) applies correspondingly.

(5) This provision shall not apply to the appellate court. However, the acquirer of the asset to which the action relates may be joined into the appeal case.

Section 15­3 Joinder of third parties

(1) A third party may be joined as a party to the proceedings if

a) the conditions in section 15­1(1)(a) and (c) are fulfilled, and

b) the third party intends to submit an independent prayer for relief concerning the subject matter of the dispute in the action, or to submit a claim that is so closely connected to the original claim that it ought to be heard in the action.

(2) Section 15­2(3) to (5) apply correspondingly.

Section 15­4 Method of bringing new claims into the action and amending the parties

Amendments shall be made in pleadings or at a court hearing. If an amendment is made in a pleading, the pleading in so far as it relates to the amendment shall fulfil the requirements for a writ of summons, cf. section 9­2. The court shall then decide whether a reply to the amendment shall be required. If a reply is required, the provisions on reply and incomplete or deficient reply apply.

Section 15­5 The relationship between several parties on the same side

(1) Several parties on the same side in a legal action shall be regarded as independent parties in relation to the opposite party. Evidence presented by one party shall be deemed to be evidence in respect of all parties.

(2) If the same judgement must be passed for all parties, procedural steps taken by one party shall be deemed to be for the benefit of the other parties on the same side even if they are contrary to procedural steps taken by such other parties.

45

Section 15­6 Consolidation of cases for joint hearing

Actions that raise similar issues and that shall be heard by a court with the same composition and principally pursuant to the same procedural rules may be consolidated for joint hearing and joint ruling. Section 4­7(2) applies.

Section 15­7 Third party intervention

(1) Intervention shall be permitted by

a) a person who by virtue of his own legal status has a real interest in one of the parties winning, and

b) associations, foundations and public bodies charged with promoting specific interests in cases that fall within the purpose and normal scope of the organisation pursuant to section 1­4.

(2) Third party intervention shall be declared in pleadings or at a court hearing before the case is ruled on by a final and enforceable judgement. The declaration shall state the grounds for the intervention. The declaration shall be notified to the parties together with a time limit for contesting the intervention. If the intervention is contested, the issue of the right to intervene shall be determined by interlocutory order. An interlocutory order that allows intervention cannot be appealed. The ruling is only binding in the proceedings in the current instance. A person who has declared intervention may exercise procedural rights pursuant to subsections (3) and (4) until an interlocutory order disallowing intervention has been passed.

(3) The intervener shall join the action as it is at the time of joinder. The intervener may take procedural steps for the benefit of the party who is to benefit from the support. Such procedural steps shall not be contrary to those of the party.

(4) If the intervention is based on subsection (1)(b), the procedural rights of the intervener shall be limited to safeguarding the interests of the organisation or body in the issues raised in the action. The intervener cannot claim remedies against the ruling on the claim that is made in the action.

Section 15­8 Written submission to throw light on public interests

(1) Written submissions to throw light on matters of public interest that are at stake in a case may be submitted by

a) organisations and associations within the purpose and normal scope of the organisation, or

b) a public body within its area of responsibility.

(2) The submission shall be made in a pleading. The court can reject the submission by interlocutory order if the submission due to its form, scope or content is ill suited to throw light on the public interests in the case. If the submission is not rejected, it shall form part of the basis for the decision and shall be distributed to the parties.

Section 15­9 Third­party notice

(1) If it is important to a party to give warning to a third party about the action, he may notify such third party in a pleading, which shall be served on the third party. The pleading shall contain the necessary details about the action and the reason for the notice.

(2) If it is important to a third party who has been notified pursuant to subsection (1) to give warning to another third­party, he may also give notice pursuant to subsection (1).

Chapter 16 Managing the progress of the case. Special remedies

46

I Splitting

Section 16­1 Splitting the proceedings and the adjudication

(1) The court may decide that the proceedings in respect of one or some of the claims in the action, or in respect of one or more of the points in dispute in a claim, shall be heard separately.

(2) The court may rule separately on one or more of the claims in the action or on part of a claim. The ruling on a claim for compensatory damages or other claim in respect of which the scope is in dispute may be split so that determination of the scope is postponed. If the court is unanimous or the parties consent, the court may also rule separately on

a) grounds for a prayer for relief that do not lead to the determination of a claim, and

b) which country’s law a claim shall be determined pursuant to.

(3) If a claim is ruled on separately and the opposite party has made a counterclaim that is not ruled on at the same time, the ruling cannot be enforced unless the court so decides. The court may make enforcement conditional upon the provision of security.

II Relisting and deferral

Section 16­2 Rescheduling or adjournment of court hearings due to absence

(1) A party who will have lawful absence from a court hearing may demand that such hearing be rescheduled.

(2) If a party is absent from a court hearing, and there is reason to believe that he is lawfully absent, the court hearing shall be adjourned until the reason for his absence has been clarified. If there is no reason to believe that he is lawfully absent, the case shall be ruled on by interlocutory order or judgement pursuant to sections 16­9 or 16­10. If the conditions for such ruling are not fulfilled and the case cannot be tried on its merits in the absence of the party, the court hearing shall be rescheduled.

Section 16­3 Rescheduling in other cases

(1) The court may reschedule court hearings if this is necessary to ensure the proper conduct of the case or if other weighty reasons so suggest. In deciding whether to reschedule a hearing, the court shall have regard to the need for swift, sound and cost­effective proceedings.

(2) To the extent possible, the court shall fix a new date and time for the rescheduled hearing.

Section 16­4 Adjournment at the main hearing

(1) If it is necessary to adjourn the case at the main hearing, the court shall rule on the further proceedings in the case to ensure that the proceedings are delayed as little as possible.

(2) At the court hearing after the adjournment, the proceedings from the main hearing shall be repeated to the extent necessary to ensure a proper basis for the decision.

III Omissions and judgement in default

Section 16­5 Deficient procedural steps

(1) If a procedural step suffers from a deficiency that can be rectified, the court shall fix a time limit for rectification and shall provide necessary guidance and information on the consequences of failure to rectify.

(2) A party who can be strongly reproached for a deficiency shall only be allowed to rectify it if weighty reasons so suggest.

47

(3) If a procedural step is rectified, it shall be deemed to be correct as of the time it was originally taken.

(4) A procedural step that still does not fulfil the necessary conditions for it to be taken shall be summarily dismissed or rejected unless the reason for the deficiency is a circumstance for which the opposite party ought to bear the risk.

Section 16­6 Omitted procedural steps

(1) Where a procedural step has not been taken in time and the omission constitutes unlawful absence pursuant to sections 16­7 or 16­8, the party may by way of reinstatement pursuant to the provisions in sections 16­12 to 16­14 be allowed to take such procedural step and continue the action in the same position as before the omission.

(2) If the court has reason to believe that the omission is due to lawful absence, the party shall be given an opportunity to apply for reinstatement before a ruling is made pursuant to sections 16­9 or 16­10.

(3) Even if an omission does not constitute lawful absence, the court may by interlocutory order disallow the procedural step if a court hearing would have to be adjourned or the case would be significantly delayed. Section 9­16 applies to amendments to the case after the preparatory stage has been completed.

Section 16­7 Exceeding time limits and time limit orders

(1) A party shall be deemed to be unlawfully absent in the case if he exceeds the time limit for

a) payment of the court fee and necessary ancillary expenses pursuant to the Court Fees Act,

b) provision of security pursuant to section 20­11,

c) submission of a written reply in a legal action pursuant to section 9­3,

d) submission of a notice of appeal or other remedy, and

e) submission of the first submission in a written appeal pursuant to sections 29­16(5) and 30­ 10(4).

(2) If a party has failed to take any other procedural step which is of material importance to the opposite party or necessary for the proper conduct of the case, the court may issue an order against such party stating that failure to take such procedural step within a specified final time limit shall constitute unlawful absence in the case. If the procedural step is to be taken upon request of the opposite party, an order shall only be issued on application from such party.

(3) If the duty to take the procedural step is contested, a time limit order shall not be issued until the duty has become binding.

(4) The time limit order shall be served on the party who is subject to the time limit, and shall also be notified to a party who is represented by counsel.

Section 16­8 Failure to attend court hearings

(1) A party shall be deemed to be unlawfully absent in the case if he fails to attend

a) a court hearing for the finalisation of the case, and

b) a court hearing for an oral reply pursuant to section 9­5(1).

(2) The court may in respect of other court hearings decide that failure to attend shall constitute unlawful absence in the case if it is particularly important that the parties attend.

48

(3) Failure to attend by a party who is under a duty to attend in person shall constitute unlawful absence in the case even though his counsel attends.

(4) Subsections (1) to (3) apply correspondingly if a party

a) leaves the hearing without permission of the court,

b) refuses to discuss the subject matter of the hearing,

c) is banned from addressing the court or expelled pursuant to the Courts of Justice Act section 133, or

d) attends without counsel in contravention of an order pursuant to section 3­2.

Section 16­9 Summary dismissal in case of unlawful absence

(1) The court shall summarily dismiss the case if the claimant is unlawfully absent and the court does not grant reinstatement. Nor can a new action may be brought in respect of the claim if the absence is due to a reason other than the reasons stated in section 16­7(1)(a) or (b).

(2) Summary dismissal due to absence for any other reason than the reasons stated in section 16­ 7(1)(d) shall require that the claimant has been made aware of the consequences.

(3) Subsections (1) and (2) apply correspondingly in case of absence of the appellant or other person who has applied for appeal.

Section 16­10 Judgement in default

(1) If the defendant is unlawfully absent and the court does not grant reinstatement, the court may rule on the case by judgement in default. The court cannot pass judgement in default in cases where for reasons of public interest the right of disposition of the defendant in the case is limited, cf. section 11­4.

(2) Judgement in default shall be passed upon application of the claimant if the court can find in favour of the claimant in full or in the main. The judgement shall be based on the grounds for the claimant's prayer for relief pursuant to section 11­2 provided that these have been notified to the defendant and do not appear to be clearly incorrect. Section 16­9(2) applies correspondingly to the defendant.

(3) A ruling that summarily dismisses or rejects an application for judgement in default shall be made by interlocutory order.

(4) Subsections (1) to (3) apply correspondingly to absence by the respondent on appeal or absence by other person against whom the claim is directed.

Section 16­11 Remedies against rulings pursuant to sections 16­9 and 16­10

(1) An interlocutory order that grants summary dismissal or judgement in default may be challenged by way of an application for reinstatement.

(2) If, at the same time, the court has dismissed an application for reinstatement, the ruling may be appealed instead with a prayer for reinstatement pursuant to section 16­12. The appeal shall be heard pursuant to the provisions on appeals against interlocutory orders.

(3) A ruling on costs can be appealed separately pursuant to section 20­9(3).

Section 16­12 The conditions for reinstatement

(1) Reinstatement shall be granted to a party who was lawfully absent pursuant to subsection (2) and cannot be reproached for having failed to apply in time for an extension of the time limit or to

49

IV

have the court hearing rescheduled. If the case has been ruled on pursuant to sections 16­9 or 16­ 10, reinstatement shall also be granted if such ruling should not have been made.

(2) A party shall be deemed to be lawfully absent if he exceeds a time limit due to reasons outside his control that make it impossible or disproportionately onerous to take the procedural step in time. Section 13­4 applies to lawful absence from court hearings.

(3) In other cases, reinstatement may be granted if it would be unreasonable to refuse the party the right to have the case heard because of the omission. In making its decision, the court shall have particular regard to the nature of the omission, the party’s interest in taking the procedural step and the interests of the opposite party.

Section 16­13 The time limit for applying for reinstatement

(1) An application for reinstatement can be made before the court has pronounced an interlocutory order for summary dismissal pursuant to section 16­9 or judgement in default pursuant to section 16­10, or as a remedy against the ruling pursuant to section 16­11.

(2) The time limit for applying for reinstatement is one month.

(3) If there is no ruling pursuant to sections 16­9 or 16­10, the time limit shall run from the date of the omission.

(4) If the court has made a ruling pursuant to sections 16­9 or 16­10, the time limit shall run from the date of service of the ruling. If this time limit is exceeded, reinstatement can be granted pursuant to the provisions in this Chapter.

Section 16­14 Dealing with an application for reinstatement

(1) An application for reinstatement shall be determined by the court that will hear the case if the application is successful. The application shall be substantiated and shall otherwise be heard pursuant to the provisions on appeals against interlocutory orders to the extent that these are appropriate. At the same time, the omitted procedural step shall be taken, if possible.

(2) An appeal may only be brought against an interlocutory order that grants reinstatement on the grounds of error in the application of law or error in procedure.

Stay of proceedings

Section 16­15 The consequences of a stay of proceedings

(1) A stay of proceedings shall suspend the proceedings temporarily and time limits shall cease to run. Procedural steps may only be taken with the consent of the court.

(2) A stay of proceedings shall not preclude the court from ruling on claims in respect of which proceedings have been concluded before the stay of proceedings.

(3) A stay of proceedings shall apply to the entire case unless the court limits the stay to the claims to which the grounds for the stay relate in accordance with section 16­1 on splitting of the case.

(4) The consequences of a stay of proceedings shall cease when the court has made a ruling to resume proceedings.

Section 16­16 Stay of proceedings pursuant to statute

(1) The case shall be stayed with effect from such time as

a) the operations of the court are interrupted by a state of war or other reasons,

50

b) a party or party representative dies, or

c) the estate of the claimant is declared bankrupt and the subject matter of the dispute forms part of the bankrupt estate.

(2) A case that has been stayed pursuant to subsection (1)(a) shall be resumed by the court when the court resumes operations. A case that has been stayed pursuant to subsection (1)(b) or (c), shall be resumed by the court on application from the relevant person or the opposite party.

Section 16­17 Stay of proceedings by agreement

(1) The parties may once during the hearing of the case agree to a stay of proceedings for a minimum of six months. Such agreement shall take effect when it is received by the court.

(2) The case shall be resumed by the court on application from a party.

Section 16­18 Stay of proceedings for other reasons

(1) The court may on application from a party stay the proceedings in a case if the outcome of the case is wholly or in part dependent on a legal issue that will be bindingly resolved in another case.

(2) The court may stay the proceedings in a case for other weighty reasons. The court shall have regard to the need for swift, sound and cost­effective proceedings.

(3) A ruling to stay proceedings pursuant to subsections (1) and (2) shall be made by interlocutory order. The stay of proceedings shall take effect when the interlocutory order has been pronounced.

(4) The court shall resume the case when the proceedings can continue.

Section 16­19 Quashing a stayed case

A case that can be resumed on application shall be quashed when it has been stayed for two years.

Chapter 17. Valuation

Section 17­1 Cases in which the value shall be determined

(1) The court shall on its own motion determine the value of the subject matter of the action when such value is relevant to the jurisdiction of the court or the hearing of the case.

(2) In cases concerning asset claims, the value shall be determined pursuant to the provisions in sections 17­2 to 17­5.

(3) The rules on valuation do not apply if the case from the point of view of the claimant or the appellant concerns non­economic interests.

Section 17­2 The basis for the valuation

(1) The value shall be fixed at the value of the claim to the claimant at the time the claim is made. In determining whether the conciliation board has jurisdiction pursuant to section 6­10(2) or whether the cases shall be heard pursuant to the small claims procedure in section 10­1(2), a deduction shall be made for that part of the claim that is acknowledged in the reply. On appeal, the value shall be fixed at the difference in value between the outcome in the lower instance and the appellant’s claim at the time when the appeal is lodged.

(2) If the prayer for relief is not for a sum of money, the claimant shall, to assist the court, estimate the value of the subject matter of the action in monetary terms in the writ of summons. On appeal, the same applies to the appellant.

51

(3) The estimated value is not binding on the court.

(4) The court can decide to procure evidence as to the value.

Section 17­3 What the valuation shall include

(1) Several claims against the same or several defendants in the same case shall be cumulated for the purpose of valuation. Claims and counterclaims shall not be cumulated.

(2) Interest accrued before the claim was made in the case shall only be included in the valuation if the claim for interest is specifically contested. Interest and costs accrued after the date that is the basis for the valuation pursuant to section 17­2(1) shall not be included.

Section 17­4 Special calculations rules

(1) Payments that run indeterminably shall be valued at ten times the annual amount of such payments. Payments that are to be made a specific number of times shall be valued by multiplying the amount of each payment by the number of times it is to be made, but not at more than ten times the amount of the annual payments. If the amount of the payments varies, the valuation shall be based on the payments for the year immediately preceding the institution of legal proceedings.

(2) In cases relating to liens or other real security, the valuation shall be based on the amount of the debt. If the secured amount is less than the amount of the debt or if the security is worth less than the debt, the valuation shall be based only on the secured amount.

Section 17­5 Setting aside a valuation

(1) The court’s valuation of the subject matter of the action can be set aside on appeal if it is contrary to the provisions of this Chapter. The court’s determination of the factual basis for the valuation or its discretionary assessment of the same can only be set aside if it is obviously incorrect and must have resulted in a valuation that is significantly too high or too low.

(2) A judgement cannot be appealed on the grounds of error in the valuation of the subject matter of the action pursuant to this Chapter.

Chapter 18. The consequences of legal action etc.

Section 18­1 Legal actions that preclude the institution of a new action (lis pendens)

The court shall summarily dismiss a new legal action that is brought between the same parties to a claim that is already the subject matter of a dispute in a pending case. This also applies to legal actions before foreign courts if the ruling of the foreign court will be final and enforceable in Norway pursuant to section 19­16.

Section 18­2 The time at which the preclusion arises and ceases

(1) The institution of a legal action shall preclude a new legal action pursuant to section 18­1 when an application for conciliation proceedings is received by the conciliation board or a writ of summons is received by the court. The same applies to claims that are joined in pleadings pursuant to section 15­4. Claims that are made at a court hearing shall preclude a new legal action when the claim is made. Where an application is made to adjudicate a civil claim in criminal proceedings pursuant to Chapter 29 of the Criminal Procedure Act, the claim shall preclude a new legal action when the application is received by the prosecuting authority or the court.

(2) The consequences of the institution of a legal action pursuant to section 18­1 shall cease when the case is ruled on by a final and enforceable judgement.

52

(3) Notwithstanding that it is provided in statute or provision pursuant to statute that proceedings before a tribunal shall preclude legal action before the courts, legal action may be brought if the tribunal has not determined the case within six months through no fault of the claimant. In that case, the proceedings before the tribunal shall be discontinued.

Section 18­3 The time at which other consequences of the institution of legal action arise and cease

(1) The consequences of bringing a legal action that follow from other legislation arise when the pleading that institutes the action or joins the claim has been sent, so that the time limit pursuant to the Courts of Justice Act section 146 or section 146a is interrupted. For claims that are made at a court hearing, such consequences arise when the claim is made.

(2) When a limitation period is interrupted by an application for conciliation proceedings, such interruption shall cease to have effect if a writ of summons or, where appropriate, an application for conciliation proceedings, is not submitted to the court within one year after the conciliation board has discontinued its dealing with the case.

(3) If the legal action is summarily dismissed or otherwise concluded without judgement, and the claimant is not significantly to be reproached for this, the consequences pursuant to subsection (1) shall remain in force if the claim is brought in a new legal action within three months after the interlocutory order was served on the claimant. Reinstatement cannot be granted if the three­ month time limit is exceeded.

Section 18­4 Voluntary waiver of legal action

(1) After a claim in the case has been served on the opposite party or made at a court hearing, it shall be deemed to be waived if it is withdrawn before the court has ruled on it. The opposite party may require a judicial ruling pursuant to section 9­7.

(2) The claim may be withdrawn without being waived if the opposite party

a) agrees to this,

b) has not submitted a reply, or

c) has applied for the claim to be summarily dismissed.

(3) In proceedings before the conciliation board, the claim may always be withdrawn without being waived until it has been ruled on by the conciliation board.

(4) A new action in respect of the claim cannot be brought until costs awarded to the opposite party have been paid.

Chapter 19. Judicial rulings and in­court settlements

I. Form and procedure

Section 19­1 Judgements, interlocutory orders and decisions

(1) Rulings on the following shall be made by way of judgement:

a) claims that are the subject matter of the action,

b) disputes mentioned in section 16­1(2)(3), or

c) appeals against judgements.

(2) The following rulings shall be made by interlocutory order:

a) rulings to summarily dismiss a case on the grounds that the conditions for hearing the case are not fulfilled, or to allow a case to be heard following separate proceedings to determine an application for summary dismissal,

53

b) rulings to dismiss a case which for other reasons than those mentioned in a) has not been determined on its merits,

c) rulings on appeals against interlocutory orders or decisions,

d) rulings on disputes relating to evidence, and

e) rulings which pursuant to statute shall be made by interlocutory order.

(3) The following rulings shall be made by way of decision:

a) rulings on procedural issues that are not required by statute to be made by interlocutory order, and

b) rulings granting leave or refusing leave to appeal.

(4) The fact that a ruling is made in an incorrect form shall have no impact on its legal effect or on the right of review. An appeal shall be heard in accordance with the provisions pertaining to the type of ruling that the court should have made.

Section 19­2 The composition of the court. The authority of the preparatory judge

(1) A ruling that is made on the basis of a court hearing shall be made by the judges who have participated at the hearing.

(2) A ruling on procedural matters during the preparatory stage of the case shall be made by the preparatory judge. If the preparatory judge is prevented from making the ruling promptly, the ruling may be made by the president of the court or by another judge appointed by the president of the court. The preparatory judge in cases before the Supreme Court may refer the decision to the Appeals Committee of the Supreme Court.

(3) In appeal cases, the preparatory judge cannot make a ruling:

a) to summarily dismiss the appeal, or to allow the appeal to be heard where this issue is in dispute,

b) to quash the appeal or the case where this issue is in dispute,

c) to set aside the appealed ruling, or

d) to grant leave or refuse leave to appeal.

Section 19­3 Deliberation and voting

(1) In cases that are heard at an oral hearing before courts sitting with more than one judge, deliberations should take place with all of the judges present as soon as possible after the oral hearing. If lay judges participate, deliberations shall always take place and cannot take place in a distance meeting.

(2) In all cases, a judge can demand final deliberations. Lay judges shall be made aware of this right.

(3) Each claim or procedural legal controversy to be determined shall be voted on separately. If there is more than one grounds for summarily dismissing, quashing or staying a case, for setting aside an appealed ruling or for applying for reinstatement or reopening, each grounds shall be voted on separately. A judge who is outvoted on a procedural issue shall take part in the subsequent deliberations in the case.

(4) Each ruling shall be made by majority vote unless otherwise provided by statute. In the event of a tie vote, the presiding judge shall have a casting vote. If there is no majority for any outcome when a sum of money or other quantity is to be determined, the votes in favour of higher amounts or quantities shall be added to the votes in favour of the closest amounts or quantities until a majority has been reached.

54

Section 19­4 Pronouncement

(1) A judicial ruling shall be binding on the court when it is pronounced.

(2) The ruling shall be deemed to be pronounced in writing when it is signed by all of the members of the court. The presiding judge, or a professional judge nominated by the presiding judge, shall be the last member of the court to sign the ruling.

(3) The ruling shall be deemed to be pronounced orally when it is read aloud at a court hearing. The court may summons the parties to a separate court hearing for the purpose of pronouncing the ruling orally.

(4) If a case is heard at an oral hearing before the Supreme Court, the ruling shall be made in an oral vote. The ruling shall be deemed to be pronounced when the presiding judge, as the last judge, has voted.

(5) The ruling shall be pronounced within four weeks after the main hearing or appeal hearing is closed. If the case is heard by a single judge, the time limit shall be two weeks. If the case is so demanding that it is not possible to meet the deadline, the ruling may be pronounced later. The ruling shall state the reason for any delay in pronouncement. If the case is heard at an oral hearing, the court shall at the close of the hearing advise the parties when they can expect the ruling to be pronounced.

Section 19­5 Notification of the ruling

(1) Judgements, interlocutory orders and decisions that conclude the case shall be served on the parties and any interveners. Other decisions shall be notified to them. A person who has made a written submission pursuant to sections 15­8 or 30­13 shall be notified of the decision that concludes the case.

(2) Rulings that are pronounced orally shall be deemed to have been served on the parties that have been summonsed. Where a ruling is served by being read aloud to the parties present at a court hearing, the court may give an oral account of the main points in the reasoning for the ruling instead of reading them aloud. The written ruling shall be delivered to the parties no later than one day after it is pronounced.

II The content of the ruling

Section 19­6 Form and reasons

(1) The rulings of the court shall state the name of the court, the time when and the place where the ruling was pronounced, the members of the court, the parties and the court reference number for the case.

(2) The ruling shall be in writing and be signed by the members of the court. In cases that are heard pursuant to the small claims procedure, judgement can be pronounced pursuant to the rules in section 10­4(3).

(3) The ruling shall state whether it is unanimous. If there are dissenting votes, the ruling shall state who is in dissent and the issues to which the dissent relates.

(4) Grounds shall be given for judgements and interlocutory orders. The grounds shall include:

a) a presentation of the case,

b) the parties’ prayers for relief and the grounds upon which the prayers are based, and

c) the assessment of the court.

(5) The description of the case and the grounds upon which the prayers for relief are based shall contain a brief account of the legal issue that is the subject matter of the action, the background to

55

the case and the parties’ legal and factual arguments to the extent necessary to explain the ruling. The court shall thereafter give an account of its assessment of the evidence and the application of law upon which the ruling is based. Superior courts may in whole or in part base their description of the grounds on the descriptions given in the rulings of the lower courts.

(6) In Supreme Court rulings that are pronounced by oral vote, grounds shall be described through the votes cast by the justices.

(7) Judgements and interlocutory orders shall contain a conclusion that accurately states the outcome of the ruling that is made.

Section 19­7 Time limits for performance

(1) If the ruling can be enforced when it is pronounced, the court shall fix a time limit for performance of the obligation. The time limit shall be a fixed day or a fixed period of time, which shall run from the date of service. The time limit for monetary obligations shall be two weeks unless the claim falls due and payable at a later date.

(2) Otherwise, if the time limit for seeking a remedy does not leave sufficient time to comply with the order, the court shall fix a time limit to run from the date when the ruling becomes final and enforceable.

(3) If an obligation is contingent, the court shall decide which condition must be fulfilled before the ruling can be enforced.

III Rectification, supplementary judgement and reversal

Section 19­8 Rectification of errors

(1) The court may rectify a ruling which due to spelling or arithmetic errors, misunderstandings, oversights or other obvious errors has been formulated in a way that does not reflect the intention of the court.

(2) The court shall hear any application for rectification that is submitted before the ruling becomes final and enforceable. The rectification decision shall as far as possible be made by the judge who made the ruling. If the court sat with more than one member, the presiding judge may determine the issue if there is no doubt as to how the rectification shall be done.

(3) A rectification decision shall be added to the ruling so that it shows what has been rectified. Section 19­5(1) applies correspondingly.

(4) Rectification of a ruling or an application for rectification shall not affect the time limit for appeal.

Section 19­9 Supplementary ruling

(1) If no ruling was made on an issue that should have been ruled on, a supplementary ruling may be made upon application before the time limit for appeal. Section 19­8(2), second and third sentence, and subsection (3), apply correspondingly.

(2) When an application for a supplementary ruling is submitted, the time limit for appeal shall be suspended. A new time limit for appeal shall begin to run if a supplementary ruling is made. If the application is dismissed, the time limit for appeal shall continue to run.

Section 19­10 Reversal

(1) Decisions and interlocutory orders of a procedural nature may be reversed by the court that pronounced them if reversal is justified by the purpose of the Act and reversal is not disproportionately onerous for a party who has acted in reliance on the ruling. Rulings made during

56

the preparatory stage of the case shall not be binding at the main hearing or other court hearing at which the case is determined.

(2) An interlocutory order passed by an appellate court on issues related to the hearing of the case before a lower court shall not be binding at a subsequent ruling on the same issue by the appellate court.

(3) A ruling by a superior court may only be reversed if important new information has emerged.

(4) The court may reverse on its own motion or upon application by a party. The court shall only process an application for reversal if it finds cause to do so. A ruling not to reverse shall be made in the form of a decision, also if the underlying ruling is an interlocutory order.

IV In­court settlements

Section 19­11 Entering into an in­court settlement

(1) In­court settlements shall be recorded in the court record.

(2) The in­court settlement shall be signed by the parties and the members of the court.

(3) The court shall ensure that the settlement states precisely what the parties have agreed, and that the settlement is not contrary to considerations of public policy that limit the parties' right of disposition in the legal action, cf. section 11­4. If the settlement is to be enforceable, the court shall ensure that a time limit for performance is fixed. Before entering into the in­court settlement, the parties shall be informed of its effect, cf. section 11­5(1).

(4) If the settlement does not include provisions on the allocation of costs, the court shall at the request of the parties determine such allocation at its discretion.

Section 19­12 Effects of in­court settlements. Power to set aside in­court settlements

(1) In­court settlements shall have legal effect pursuant to section 19­15.

(2) In­court settlements may be declared invalid or amended by judgement pursuant to the rules for invalidity and amendment of contracts.

(3) An action pursuant to subsection (2) shall be brought before the district court. The claim with which the settlement is concerned may be brought into the action for adjudication pursuant to the provisions of section 15­4.

(4) An action must be brought within six months of the date when the party became aware or ought to have obtained knowledge of the alleged grounds for invalidity. The court may grant reinstatement pursuant to the provisions of Chapter 16 III if the time limit is exceeded. An action for invalidity of an in­court settlement based on circumstances that prevailed at the time it was entered into cannot be brought more than ten years after it was entered into.

IV. Enforceability and legal force

Section 19­13 Enforcement

(1) Judicial rulings that order a person to perform, refrain from or tolerate something can be enforced pursuant to the provisions of the Enforcement of Claims Act.

(2) A ruling that orders a third party to the action to give testimony or an affirmation, disclose evidence or serve as an expert cannot be enforced until the ruling is final and enforceable.

(3) If an enforceable ruling is challenged by the exercise of a legal remedy, the court may on application decide that enforcement of the ruling shall be suspended in whole or in part until the issue is determined. The court may decide that enforcement or suspension of enforcement shall be conditional on the provision of security.

57

(4) A decision to suspend enforcement pursuant to subsection (3) shall be made by the court before which the case is being heard. The ruling may be reversed by a superior court if the case is brought before a superior court.

Section 19­14 The time when a ruling becomes final and enforceable

(1) A ruling shall become final and enforceable when it can no longer be challenged by the exercise of an ordinary legal remedy. The time when a ruling becomes final and enforceable shall be determined separately for each individual claim that is processed in the same action.

(2) Where a final and enforceable ruling is challenged by the exercise of a legal remedy, the court before which the matter is brought can on application decide that legal force shall be temporarily suspended.

Section 19­15 The implications of a final and enforceable ruling

(1) A final and enforceable ruling is binding on the parties. The ruling is also binding on third parties who would be bound by a corresponding agreement on the subject matter of the action due to their relationship with the party.

(2) A final and enforceable ruling on a claim shall be recognised in any new action in which the court is required to consider the claim in order to rule on the case, without being tried on its merits.

(3) The court shall summarily dismiss any new action on a claim between the same parties that has been ruled on by a final and enforceable judgement, unless the claimant due to a dispute on the binding effect of the ruling or other special circumstances still has a legal interest in the action pursuant to section 1­3.

(4) If within ten years a court or public body has made a final ruling that substantially changes the basis for a final and enforceable judgement, this may be pleaded in a new case on the same or other claims.

Section 19­16 The legal force of foreign rulings

(1) Civil claims that have been determined in a foreign State by way of a final and enforceable ruling passed by its courts or administrative authorities or by way of arbitration or in­court settlement, shall be legal enforceable also in Norway to the extent provided by statute or agreement with such State.

(2) Final and enforceable rulings on civil claims passed by a foreign court shall be final and enforceable in Norway if jurisdiction has been agreed pursuant to section 4­6 for a specific legal action or for legal actions that arise out of a particular legal relationship.

(3) Rulings referred to in subsections (1) and (2) shall not be recognised if such recognition would be contrary to mandatory laws or be offensive to the legal order.

Chapter 20. Legal costs

Section 20­1 Scope

(1) This Chapter applies to claims by the parties for compensation for costs in legal proceedings. The Court Fees Act applies to the parties’ duty to pay fees to the state for procedural steps.

(2) Compensation for legal costs pursuant to this Chapter can only be claimed when provided by law or agreed between the parties.

(3) The provisions relating to parties apply correspondingly to interveners and in cases where the State appears in the case pursuant to section 30­13.

58

Section 20­2 Award of costs to the successful party

(1) A party who is successful in an action is entitled to full compensation for his legal costs from the opposite party.

(2) An action is successful if the court finds in favour of the party in the whole or in the main, or if the opposite party’s action is summarily dismissed or quashed because it is waived or because the courts do not having jurisdiction. If the action relates to several claims between the same parties, the overall outcome shall be decisive.

(3) The court can exempt the opposite party from liability for legal costs in whole or in part if the court finds that weighty grounds justify exemption. The court shall, in particular, have regard to

a) whether there was justifiable cause to have the case heard because the case was uncertain or because the evidence was clarified only after the action was brought,

b) whether the successful party can be reproached for bringing the action or whether he has rejected a reasonable offer of settlement, or

c) whether the case is important to the welfare of the party and the relative strength of the parties justifies an exemption.

Section 20­3 Award of costs to a party who has succeeded to a significant degree

A party who has not won the case but has succeeded to a significant degree, cf. section 20­2, may be awarded legal costs from the opposite party in whole or in part if weighty reasons so suggest. In addition to the factors mentioned in section 20­2(3), second sentence, the court shall have particular regard to the extent to which the court has found in favour of the party and the proportion of the legal costs that relate to that part of the case.

Section 20­4 Costs irrespective of outcome

A party may be awarded legal costs in whole or in part irrespective of the outcome of the case

a) if the action has been brought without good reason and the party accepts the claim at the earliest opportunity,

b) if the action is quashed for reasons beyond the control of the party and there is no doubt that the party would otherwise have succeeded, or

c) to the extent the costs have arisen due to the opposite party’s omission.

Section 20­5 Assessment of compensation for costs

(1) Full compensation for costs shall cover all necessary costs incurred by the party in relation to the action, unless there is cause to exclude the costs pursuant to special provisions. In assessing whether costs have been necessary, the court shall have regard to whether it was reasonable to incur them in view of the importance of the case. The party may claim reasonable compensation for his own work on the case if the work has been particularly extensive or would otherwise have had to be undertaken by counsel or other qualified assistant.

(2) Before the conciliation board, compensation for costs can only be awarded within the scope of section 6­13, and in actions processed pursuant to the small claims procedure only within the scope of section 10­5. Subsections (3) to (6) do not apply in actions before the conciliation board.

(3) In cases that are ruled on following an oral hearing, a party who claims costs shall submit a statement of costs. The statement shall be submitted at the conclusion of the court hearing. If the amount of some items is unknown, the statement shall be supplemented within the time limit fixed by the court. Items of expenditure shall be specified so as to give the court an adequate basis upon

59

which to make an assessment. Lawyers’ fees shall always state the amount and number of hours related to the following stages of the case:

a) the period up to the submission of a writ of summons or reply, alternatively notice of appeal and reply to notice of appeal,

b) the period up to the start of the main hearing or oral finalisation of the case, alternatively the appeal hearing, and

c) the period up to the conclusion of the case in the current instance.

(4) In cases where no oral hearing is held, the court cannot award compensation for costs in excess of NOK 15 000 unless a statement of costs is submitted pursuant to subsection (3).

(5) The court shall also review items in the statement of costs that have been approved by the opposite party. If the court contemplates reducing the claim despite no objection having been raised by the opposite party, the parties shall be given an opportunity to comment.

(6) No award of costs shall be made to a party who fails to submit a compulsory statement of costs pursuant to subsection (3).

Section 20­6 Actions with more than one party on the same side

(1) If there is more than one party on the same side, the rights and duties as to costs in relation to the opposite party shall be assessed separately for each such party.

(2) If more than one party is ordered to pay costs, the court may decide that they shall be jointly liable for all or part of the amount. The court shall have regard, among other things, to the proximity between the claims in the case and the prospects of the opposite party of obtaining payment. Upon application, the court shall allocate liability between jointly liable parties.

Section 20­7 Liability of party representatives for costs

(1) Liability for costs lies with the party. If an action brought by an entity is summarily dismissed on account of incapacity to sue or be sued, liability shall lie with the person appointed as the legal representative of the entity.

(2) A claim for compensation for costs against persons other than the opposite party pursuant to provisions outside this Chapter may be included in the action by way of joinder. Section 15­2(3) and (4) apply if the claim is brought before the district court. If the claim is brought before the appellate court, the court may refuse to hear it if it would be more practicable to hear it in a separate action or if it would delay the case significantly.

Section 20­8 General provisions on awards of cost

(1) Claims for costs shall be determined in respect of each court instance in the ruling that concludes the case before such instance.

(2) The costs to be determined pursuant to subsection (1) shall include costs relating to rulings on other issues than the claim that is the subject matter of the action. If a separate appeal is brought against a ruling on such other issues, the costs relating to such other issues before all court instances shall be determined separately by the appellate court.

(3) If the determination of costs is contingent upon the outcome of parts of the action that have yet to be ruled on, the costs award shall be postponed until such ruling.

Section 20­9 Review of costs awards

60

(1) An appellate court may review an award of cost made by a lower court in the appeal action. Any limitations on the jurisdiction of the appellate court shall also apply to such review.

(2) The appellate court shall base its determination of claims for costs for lower courts on its own ruling in the case.

(3) An award of costs that is not reviewed pursuant to subsection (1) may be appealed separately pursuant to the provisions on appeals against interlocutory orders. The appellate court may only review the application of law and the procedure in the case, and the inspection of evidence to the extent that it exclusively relates to the costs award. The appellate court may make a new ruling on costs if it finds that there is sufficient information in the case to do so.

Section 20­10 Counsel’s preferential right to awarded costs

Counsel shall, in relation to his party’s other creditors, have a preferential right in costs awarded to his party for his fees and disbursements. Counsel may require that the costs be paid directly to him.

Section 20­11 Provision of security for liability for costs

(1) The defendant may demand that a claimant who is not habitually resident in Norway shall provide security for his potential liability for costs in the current instance. Security cannot be required if it would violate an obligation in international law on equal treatment of parties resident abroad and parties resident in Norway, or if it would seem disproportionate in view of the nature of the case, the relationship between the parties and other circumstances.

(2) Security pursuant to subsection (1) cannot be required by the defendant in a claim made pursuant to section 15­1(2), in a derivative appeal pursuant to section 29­7, or in cases where for reasons of public policy the right of disposition of the parties is limited.

(3) A request for security must be submitted within the first time limit for the party to comment on the merits of the case in the relevant instance.

(4) The court shall determine the amount in respect of which security shall be provided. The Enforcement of Claims Act section 3­6(1) applies correspondingly with regard to what can be accepted as security. If security is not provided within the time limit prescribed, the case shall be summarily dismissed, cf. section 16­9(1). Security shall be discharged if there is no longer a basis for maintaining it.

(5) A ruling on a request for security or discharge of security shall be made by interlocutory order. An appeal against an interlocutory order that orders security to be provided or discharged shall have suspensive effect.

Section 20­12 The State’s liability for costs

(1) A party who has incurred costs as a result of an error by the court in its hearing of the case may claim compensation for its loss from the State, if the error

a) must be given unconditional effect pursuant to section 29­21(2)(b) or (d) because the party was not lawfully summonsed, or

b) is due to seriously reproachable conduct of the court.

(2) If the party’s costs are incurred as a result of the error having had an impact on a ruling in the case, the conditions in the Courts of Justice Act section 200(3) must also be fulfilled.

(3) A claim for compensation pursuant to subsection (1) must be submitted within three months after the case has been ruled on by a final and enforceable judgement. If a judgement has been passed in a criminal case pursuant to the Courts of Justice Act section 200(3)(c), the time limit shall be calculated from the date on which the judgement becomes final and enforceable. An

61

application for reinstatement pursuant to Chapter 16 III may be made if the time limit is exceeded. The opposite party shall be the State represented by the Courts of Justice Administration.

(4) The claim shall be made to the court before which the case is being heard or which made the ruling in the final instance. If it is alleged that the error was made in that instance, the claim shall be made to the next superior court. The Supreme Court may refer the determination of the matter to the Appeals Committee of the Supreme Court. If the claim relates to an error committed by a conciliation board or district court, the Supreme Court or the Appeals Committee may decide that the claim shall instead be determined by the court of appeal.

(5) The provisions on appeals against interlocutory orders apply correspondingly to the processing of the claim as far as they are appropriate. If the claim is made while the case is pending, it may be joined in the action if this is deemed expedient.

Part V ­ Evidence

Chapter 21. General provisions on evidence

Section 21­1 The scope of the evidence provisions

The provisions on evidence apply to the factual basis for the ruling in the case.

Section 21­2 The evaluation of evidence

(1) The court shall establish the facts upon which the case shall be determined based on a free evaluation of evidence.

(2) The evaluation of evidence shall be based on facts that come to light in the proceedings that form the basis for the ruling. Evidence that is presented is common for all parties to the case or to all joined cases.

(3) In its evaluation of evidence, the court may rely on facts that are acknowledged by a party, established facts and the court’s general or specialist knowledge and experience, irrespective of whether such facts and knowledge have been addressed by the parties during the hearing. Section 11­1(3) applies to the extent that such knowledge may be uncertain or in dispute.

Section 21­3 Right and duty to present evidence

(1) The parties are entitled to present such evidence as they wish. Limitations on the right to present evidence are contained in sections 21­7 and 21­8, Chapter 22 and the other evidence provisions in this Act.

(2) In cases where for reasons of public policy the right of disposition of the parties is limited, cf. section 11­4, the court has a duty to ensure that the presentation of evidence provides a sound factual basis for the ruling. In other cases, the court may take charge of the presentation of evidence unless the parties object.

Section 21­4 The parties’ duties of truth and disclosure

(1) The parties shall ensure that the factual basis of the case is properly and completely explained. They shall provide such accounts and present such evidence as is necessary to fulfil this duty, and they have a duty to give testimony and access to evidence in accordance with section 21­5.

(2) A party shall also disclose the existence of important evidence that is not in his possession and of which he has no reason to believe that the opposite party is aware. This applies irrespective of whether such evidence favours the case of the party itself or favours the opposite party’s case.

62

Section 21­5 General duty to testify and give evidence

All persons are under a duty to testify on facts and to give access to objects etc. that may constitute evidence in legal proceedings, subject to the limitations in the rules on prohibited evidence and immunity in Chapter 22 and other provisions on evidence in this Act.

Section 21­6 Summary of evidence

(1) The parties shall list the evidence that they wish to present in a summary of evidence to the court.

(2) The party shall state what the evidence purports to establish and shall briefly explain important information that will be provided by way of the evidence to the extent that the party cannot expect the opposite party to be aware of it.

Section 21­7 General restrictions on the right to present evidence

(1) The parties may only present evidence on facts which may be of importance to the ruling to be made.

(2) The court may disallow presentation of evidence that

a) has not been clarified in accordance with section 21­6(2),

b) is not apt to appreciably improve the basis for the ruling, or

c) the court finds necessary to have presented in a different manner.

Section 21­8 Restrictions on account of proportionality

(1) The scale and scope of the presentation of evidence shall be reasonably proportionate to the importance of the dispute. If the presentation of evidence that is notified to the court is disproportionate to the importance of the dispute, the court may limit the presentation of evidence to achieve the legislative intent as stated in section 1­1, but within the scope of the restrictions in consequence of that purpose.

(2) If the presentation of evidence can be limited in different ways, the party may choose between them.

Section 21­9 The presentation of evidence at oral hearings

In cases that are heard orally, the evidence shall be presented directly to the adjudicating court subject to the exceptions in sections 21­10 to 21­12 and other provisions on evidence. Section 30­ 11(1) applies to the presentation of evidence in cases that are heard orally before the Supreme Court.

Section 21­10 Distance examination

(1) Parties, witnesses and experts may be examined before the adjudicating court by way of distance examination if direct examination is not practicable or would be particularly onerous or expensive. Distance examination should not take place if the testimony may be of particular importance or if it may be imprudent for other reasons. Distance examination may always take place if the expense or disadvantages of direct testimony before the adjudicating court is considerable relative to the importance of the dispute to the parties. Experts who have made a written submission to the court may always be examined by way of distance examination unless it may be imprudent due to special circumstances.

63

(2) Distance examination shall be conducted by way of video examination. If equipment for video examination is not available, audio examination may be used provided that the conditions in subsection (1) are nevertheless fulfilled. The court shall decide where the examination shall take place. The King may issue regulations with more detailed provisions on distance examination.

Section 21­11 Taking of evidence

(1) Judicial examination of parties, witnesses and experts and inspection of real evidence for use in the ruling of cases that are heard orally may be conducted in accordance with the rules on taking of evidence in Chapter 27, if

a) it must be assumed that such evidence will be more reliable than it would be if presented directly before the adjudicating court, and it will not incur disproportionate additional expenses,

b) there is an obvious risk that it will not be possible to present the evidence directly before the adjudicating court, or

c) direct presentation of the evidence before the adjudicating court will result in expenses or disadvantages which are disproportionate to the importance of the evidence or the case.

(2) Evidence taken pursuant to subsection (1) may be presented at the oral hearing if the parties have had the opportunity to safeguard their interests or the conditions in section 21­12 are fulfilled. Evidence that has been taken or secured in the same case on other grounds may be presented if none of the parties have requested direct presentation of the evidence before the adjudicating court or if the conditions in section 21­12 are fulfilled.

Section 21­12 Written statements as evidence

(1) Written declarations made for the purpose of the case by experts pursuant to section 25­5 may be presented as evidence.

(2) Written statements made for the purpose of the case by other persons may be presented as evidence if the parties agree or they have the opportunity to examine the person who has made the statement. The evidence shall not be presented until it is confirmed that the person who made it will attend. If it is impossible to examine the person who made the statement, it may be presented as evidence unless it would be contrary to the legislative intent pursuant to section 1­1.

Section 21­13 The presentation of evidence in cases that are heard in writing

(1) In cases that are heard in writing, evidence shall be presented by way of documentation pursuant to section 26­2.

(2) If evidence cannot be presented before the adjudicating court, parties, witnesses and experts maybe examined and real evidence may be inspected for the purpose of ruling on the case in accordance with the rules on taking of evidence. Written statements may be used pursuant to the provisions of section 21­12.

Chapter 22. Prohibited and exempted evidence

Section 22­1 Prohibition against evidence of importance to national security or relations with a foreign State

(1) Evidence cannot be presented about anything that is confidential for reasons of national security or relations with a foreign State.

(2) The King may consent to the presentation of such evidence.

64

Section 22­2 Prohibition against evidence of discussions in government meetings

Evidence cannot be presented of discussions held in government meetings.

Section 22­3 Prohibition against evidence subject to a statutory duty of confidentiality

(1) Evidence cannot be presented if such presentation would breach a statutory duty of confidentiality for the person in possession of the evidence that is imposed on him as a consequence of his service or work for the State or a municipal authority, postal service, supplier or installer of telecommunication networks or services, technical regulatory body or the State airport company.

(2) The Ministry may consent to the presentation of such evidence. Consent may only be refused if the presentation of evidence may be damaging to the State or public interests or be unreasonable to the person who is entitled to confidentiality.

(3) After giving due consideration to the duty of confidentiality and the need for clarification of the case, the court may by interlocutory order decide that the evidence shall be presented even though consent is refused, or that evidence shall not be presented even though the Ministry has consented. The Ministry shall have the opportunity to present its views before the court makes its decision. The Ministry’s views shall be communicated to the parties.

Section 22­4 Prohibition against evidence of legal proceedings and judicial rulings

(1) Evidence cannot be presented about the proceedings or about testimony that is subject to a duty of confidentiality imposed by a court pursuant to statute on the persons who were present. The person entitled to confidentiality may consent to the presentation of such evidence.

(2) Evidence cannot be presented if it contains information from judges or jury members about the basis for the rulings they have made.

(4) Sections 7­3(6) and 8­6 apply to evidence about something that has emerged during out­of­ court or judicial mediation.

Section 22­5 Prohibition against and exemption from evidence for information confided to persons in certain occupations

(1) Evidence cannot be presented about something that has been confided to clergymen in the state church, priests or pastors in registered religious communities, advocates, defence counsel in criminal cases, conciliators in matrimonial cases, medical practitioners, psychologists, pharmacists, midwives or nurses in their professional capacity.

(2) The court may exempt a party or a witness from providing access to evidence about something that has been confided to him in the course of spiritual guidance, social welfare work, medical treatment, legal aid pursuant to the Courts of Justice Act section 218(2) or any similar activity, notwithstanding that the matter falls outside the scope of subsection (1).

(3) The person entitled to confidentiality pursuant to this section may consent to the presentation of such evidence.

Section 22­6 Prohibition against evidence of character and credibility

(1) Evidence cannot be presented about the character, sexual conduct or general credibility of a party or a witness. The court may nevertheless permit the presentation of evidence that is of material importance to the ruling and shall determine the manner and extent of presentation.

(2) Questions about a party’s or a witness’s criminal record shall as a general rule be put and answered in writing. The same procedure may be used for other questions about a party’s or a witness’s person or private life.

65

(3) Written declarations about a party’s or a witness’s good or bad name and reputation are inadmissible.

(4) Evidence cannot be presented about a party’s or a witness’s credibility if such evidence is based on the testing of physiological reactions.

Section 22­7 Prohibition against improperly obtained evidence

In special circumstances, the court may disallow evidence that has been obtained in an improper manner.

Section 22­8 Exemption for close relatives from giving evidence about information given to them by the party

(1) A party’s current or former spouse or cohabitant, relatives in a direct line of ascent or descent and siblings may refuse to provide access to evidence about information that has been given to them by the party.

(2) The court may exempt a party’s fiancé, foster parents, foster children and foster siblings from the duty to provide evidence about matters referred to in subsection (1).

Section 22­9 Exemption from evidence for incriminating personal details

(1) A party or witness may refuse to provide access to evidence that may result in a penalty for

a) himself or

b) a relative referred to in section 22­8(1) or such relative’s spouse or cohabitant,

c) a current or former spouse or cohabitant and their relatives in a direct line of ascent or descent or their siblings, or

d) any person who is married to or cohabiting with any person referred to in item (b).

(2) The court can order a party or a witness to provide evidence in circumstances referred to in subsection (1) if it finds that it is reasonable based on a total assessment of the nature of the case, the importance of the evidence to the clarification of the case and the consequences of providing evidence for the party or the witness,

(3) The court can exempt a party or witness from providing access to evidence if there is a risk of considerable material loss of any other kind for the party or the witness or his close relatives referred to in subsection (1) if, having regard to the nature of the case, the importance of the evidence to the clarification of the case and other circumstances, it would be unreasonable to order the party or witness to provide access to such evidence.

(4) The court may exempt a party or witness from the duty to provide access to evidence that relates to his fiancé, foster parents, foster children referred to in subsections (1) to (3).

Section 22­10 Exemption from evidence for trade or business secrets

A party or witness may refuse to provide access to evidence that cannot be made available without revealing trade or business secrets. The court may nevertheless order such evidence to be made available if, after balancing the relevant interests, the court finds it necessary.

Section 22­11 Exemption from the duty to provide evidence for the mass media ­ protection of sources

66

(1) The editor of a printed publication may refuse to provide access to evidence about who is the author of an article or report in the publication or the source of any information contained in it. The same applies to evidence about who is the source of other information that has been confided to the editor for use in his work. Other persons who have acquired knowledge of the author or the source through their work for the publishers, editors, press agency or printing office in question have the same right as the editor.

(2) If important public interests require that evidence referred to in subsection (1) is presented and it is of considerable importance to the clarification of the case, the court may nevertheless, based on an overall assessment, order the evidence to be presented or the source to be revealed. If the author or source has discovered circumstances that it is in the public interest to publicise, such an order may only be made if it is particularly necessary for the name to be publicised.

(3) The provisions in this section apply correspondingly to

a) other persons who have acquired knowledge of the author or the source through their work for the publishers, editors, press agency or printing office in question, and

b) colleagues in broadcasting or other media undertaking that in the main has the same purpose as newspapers and broadcasting.

Section 22­12 Duty of confidentiality and hearings in camera

(1) When evidence referred to in this Chapter is presented with the consent of the person in question, the court shall impose a duty of confidentiality on the persons present unless the terms of the consent provide otherwise. If the court has imposed a duty of confidentiality, oral hearing of the evidence shall be held in camera.

(2) If evidence is presented pursuant to an order of the court, the court may impose a duty of confidentiality and decide that oral hearing of the evidence shall be held in camera. The same applies if the court has not granted an exemption from the duty to provide evidence pursuant to sections 22­5(2), 22­8(2) or 22­9(3) and (4).

Chapter 23. The obligations of the parties to attend and testify

Section 23­1 The obligation of the parties to attend

(1) A party who is not lawfully absent is obliged to attend in person at any court hearing to which he is summonsed pursuant to the provisions in section 13­2. An obligation to attend in person shall be imposed on application from the opposite party or where the court finds it necessary that the party attends. The court may on application from a party exempt him from attending if the conditions for distance examination are fulfilled or if the court does not find adequate grounds for the party’s attendance.

(2) The party is obliged to remain in attendance throughout the court hearing unless he is exempted by the court. The court may decide that a party who is exempted from attending shall make himself available to be contacted for the duration of the court hearing.

(3) Section 24­2 applies correspondingly to a summonsed party who is deprived of his liberty and committed to an institution.

(4) In cases where the court pursuant to section 21­3(2) has a duty to ensure a sound factual basis for the ruling, it may, in accordance with section 24­5, decide that a party who fails to attend without being lawfully absent shall be fetched to the court, and that a party who attends in an intoxicated state shall be detained in custody.

Section 23­2 Examination of parties

(1) A party is obliged to testify in person if required by another party or by the court. The testimony shall be given directly to the court if the party is present at the court hearing. Otherwise,

67

the testimony shall be given by distance examination pursuant to section 21­10 or pursuant to the rules on taking of evidence in section 21­11.

(2) A party shall first be examined by his counsel, then by other parties and thereafter by the court. A party who is not represented by counsel shall first be examined by the court. The court may alter the sequence if this is deemed expedient. Otherwise, the provisions on examination of witnesses in sections 24­4, 24­7, 24­8, 24­9(2) to (5), 24­10 and 24­11 apply correspondingly to examination of parties.

(3) The provisions on examination of witnesses apply correspondingly to the parties if they give testimony about claims in respect of which they are not parties.

Chapter 24. Testimony

Section 24­1 Obligation to give evidence

(1) Anyone who has information of relevance to the factual basis for the ruling on the case is obliged to attend as a witness at a court hearing following a summons pursuant to section 13­3.

(2) The witness duty applies to persons who are resident or staying in Norway and who are not lawfully absent pursuant to section 13­4(1). Act of 21 March 1975 relating to witness duty in the Nordic countries applies to persons who are resident or staying in the other Nordic countries. Sections 24­10 and 24­11 apply to the witness duty of children, the mentally ill and the mentally handicapped.

(3) The issue of whether the witness shall be summonsed to testify directly before the adjudicating court or by distance examination or the taking of evidence shall be determined pursuant to the provisions of sections 21­10 and 21­11.

Section 24­2 Witness duty for persons who are deprived of their liberty

If a witness is deprived of his liberty and detained in an institution, the institution shall ensure that he attends in order to testify if possible. The institution shall notify the court immediately if the testimony will have to be given in a different manner than assumed in the summons.

Section 24­3 Witness duty in case of prohibited and exempted evidence

(1) A witness who is only called to testify on questions that, according to the information available, cannot be answered without consent or an order of the court should not as a general rule be summonsed as long as consent has not been given or there is no reason to believe that the witness may be ordered to testify.

(2) A summons to a witness who is entitled to refuse to testify about the issues that are being examined may include a notice that attendance is unnecessary if the witness is determined to refuse to testify. If the witness gives notice sufficiently far in advance of the court hearing that he will refuse to give evidence, the summons shall be withdrawn if the refusal is found to be justified.

Section 24­4 Obligation to prepare for testimony and to bring evidence

(1) The court may order a witness to bring with him documents or other evidence that the witness is obliged to produce.

(2) Upon request, the witness is obliged to refresh his knowledge of the case, amongst other things by examining or studying evidence to which he has access, such as accounts, minutes of meetings etc., and if necessary to prepare notes and bring objects to the court.

Section 24­5 Witnesses who fail to attend or who attend in an intoxicated state

68

The court may decide that a witness who fails to attend without being lawfully absent shall be fetched to the same or a subsequent court hearing, and that a witness who attends in an intoxicated state shall be detained in custody until he is sober.

Section 24­6 Individual examination ­ the right to attend the hearing

(1) Witnesses shall be examined individually and shall not attend the hearing until they have been examined unless both parties agree and the court finds the witness’s attendance unproblematic. Witnesses may be confronted with each other if their testimony so justifies.

(2) A witness who assists or has assisted a party extensively in the matter to which the case relates shall normally on application from the party be permitted to follow the hearing throughout. Section 25­6(2) applies to expert witnesses.

Section 24­7 Order to leave the courtroom during witness testimony

The court may decide that a party or other person shall leave the courtroom while a witness is being examined if there is special reason to fear that the witness would not otherwise give an unreserved testimony. The court shall ensure that questions that the party would have put to the witness are asked. After the examination, the court shall give an account of the testimony to an excluded party.

Section 24­8 Preliminaries to the examination of witnesses

(1) The court shall ask the witness his name, date of birth, occupation, address and relationship to the parties. The court can ask the witness about other circumstances that may be relevant to the assessment of his testimony.

(2) Instead of his address, the witness may state his place of work, but the witness may then be ordered to state his address to the court. If there is danger that a witness or a person who is related to the witness as referred to in section 22­8 may be exposed to a criminal act that threatens his life, health or freedom, or to other substantial material loss, the president of the court may decide that information about his address or place of work shall be given to the court in writing.

(3) If the court expects that a witness will have a limited duty to testify in the case because of the rules on prohibited evidence and exempted evidence, the witness’s attention shall be draw to this fact. A witness who asserts that he is not entitled or obliged to testify shall substantiate the assertion. In the absence of other evidence, it is sufficient that the witness confirms the assertion under affirmation.

(4) Before testimony is given, the court shall admonish the witness to give truthful and complete testimony and shall warn the witnesses of the liability consequent on giving false testimony and affirmation. The court shall then ask the witness: «Do you affirm that you will tell the truth and whole truth and not conceal anything?» The witness shall stand and reply to this question: «I do so affirm upon my honour and conscience».

Section 24­9 The examination of witnesses

(1) The witness shall first be examined by the party that has summonsed him, then by other parties and thereafter by the court. The court shall start the examination of witnesses that it has summonsed on its own motion, but may leave this to the parties. At the request of a party, the court shall examine witnesses on his behalf.

(2) The witness shall give oral testimony. The witness should normally give a continuous account of all or certain parts of the facts of the case before more detailed questions are asked.

(3) The witness may use notes to aid his memory. The witness must state when, by whom and for what purpose the notes were prepared. In his testimony, the witness may refer to a written

69

statement that is submitted pursuant to section 21­12, but shall in addition answer questions from the parties and the court.

(4) The court shall ensure that the examination is conducted in a manner that is conducive to bringing out clear and truthful testimony, and that is considerate to the witness. Questions that in their content or form suggest the desired answer shall not be asked unless they are asked to test the reliability of information that the witness has previously given or other special reasons so justify. Questions that are not pertinent to the case shall be rejected.

(5) The court shall take over the examination if it is conducted in an unsatisfactory manner or other reasons so suggest.

Section 24­10 Child witnesses

(1) If a request is made to examine a child below 12 years of age as a witness, the court shall decide whether examination shall take place after balancing the interest of the child against the need to clarify the case. The child shall only be summonsed if there is reason to believe that it can be examined.

(2) If the witness is a child below 16 years of age, the court shall decide how the examination shall be conducted with due regard for the interests of the child and the proper clarification of the case. The child shall not give an affirmation.

(3) The child’s guardian or other custodian shall be allowed to be present at the examination unless special reasons indicate otherwise.

Section 24­11 Seriously mentally ill and mentally handicapped witnesses

Section 24­10(1) to (3) applies correspondingly to the examination of a witness who is severely mentally ill or mentally handicapped.

Chapter 25. Expert evidence

Section 25­1 Expert evidence

Expert evidence is an expert assessment of factual issues in the case.

Section 25­2 The conditions for appointing experts

(1) The court may appoint an expert on application from a party or on its own motion pursuant to section 21­3(2) where such appointment is necessary to establish a sound factual basis for the ruling in the case.

(2) If the case can have consequences beyond the specific ruling for a party and the party for that reason wishes to call expert witnesses, the court may appoint experts if this is necessary to ensure balance between the parties in the presentation of evidence.

Section 25­3 Number of experts. Choice of experts. Expert panels

(1) One expert shall be appointed. More than one expert may be appointed if justified by the nature of the expert issues, the importance of the case or other circumstances, provided that it shall not lead to undue expense or delay. The court may appoint additional experts to supplement those previously appointed.

(2) Persons appointed as experts shall have the necessary skills and experience. If there is an appropriate permanent panel of experts, experts shall be appointed from the panel unless it is desirable to appoint someone else. An expert who is nominated by both parties and who is willing to serve shall be appointed unless special reasons suggest otherwise.

70

(3) A person who would have been incompetent to sit as a judge in the case shall not be appointed as expert. It is not an impediment to appointment that a person has served as an expert in the lower court.

(4) The King may establish panels of experts for specific types of cases and panels for assessing expert reports within specific areas of expertise.

Section 25­4 Terms of reference. Instructions

The court shall determine the issues to be examined by the expert and shall give the necessary instructions. The court may order the parties to prepare draft terms of reference for the experts.

Section 25­5 The expert report. Oral testimony

(1) The expert shall submit a written report unless the court decides otherwise. Multiple experts may submit a joint report unless the court decides otherwise. The court may decide that the expert shall submit a supplementary report.

(2) The expert is obliged to attend a court hearing to give evidence following a summons from the court pursuant to section 13­3(4). The expert shall be summonsed if justified by the performance of his assignment or the clarification of the case. If a party requests a summons, the court shall generally consent.

(3) An expert may attend the hearing and consult with other experts, and may ask questions to parties, witnesses and other experts if necessary to perform his assignment as expert.

(4) Before giving evidence to the court, the expert shall confirm by way of affirmation upon his honour and conscience that the expert assignment has been performed and will be performed conscientiously and to the best of his convictions. The examination shall in other respects be conducted in accordance with the provisions on examination of witnesses.

Section 25­6 Experts witnesses

(1) A party may call witnesses to give expert testimony.

(2) An expert witness may attend the hearing throughout and may be allowed to ask questions to parties, witnesses and experts. The examination shall in other respects be conducted in accordance with the provisions on examination of ordinary witnesses.

Chapter 26: Real evidence

Section 26­1 Real evidence

Real evidence is individuals and objects (real property, movable property, documents, electronically stored information etc.) where the person or object as such, or its properties, state or content, contains information that may be important to the factual basis for the ruling in the case.

Section 26­2 Presentation of documentary evidence

Documentary evidence shall be presented by a review where the important aspects are pointed out. The review shall not be more detailed than justified by the need for the proper presentation of evidence.

Section 26­3 Presentation of other types of real evidence

71

Other types of real evidence shall be presented by way of inspection by the adjudicating court, or by the adjudicating court having it inspected pursuant to the provisions of Chapter 27.

Section 26­4 Individuals as evidence

Individuals are obliged to make themselves available for inspection to the extent that this can be done without undue strain and is not undignifying.

Section 26­5 Objects as evidence

(1) All persons are obliged to make available as evidence objects that are in their possession or of which they can obtain possession.

(2) In order to implement the obligation in subsection (1), the court may order the parties and other persons to answer questions about whether they are aware of items of evidence and to make necessary investigations in such respect. They may also be ordered to prepare comparisons, extracts or other reviews of information that may be gathered from items of evidence.

(3) The court may refuse access to evidence pursuant to subsections (1) or (2) if such access would incur expenses that are not reasonably proportionate to the dispute and the potential value of the evidence, or if the party himself has approximately the same possibility of obtaining access to such evidence. The court may make access to evidence conditional upon an advance of the expenses involved from the person having requested access.

Section 26­6 The application for access to evidence

(1) An application for access to or questions concerning real evidence shall be specified in such detail that it is clear to which item of evidence the application relates.

(2) The court may relax the specification requirements if these are unreasonably complicated to comply with and there is a clear possibility that the application may give access to evidence.

Section 26­7 Disputes concerning access to evidence

(1) In disputes concerning access to items of evidence, the court may demand that the item be presented in order to determine whether it constitutes evidence.

(2) If the application for access to evidence meets with an objection that the evidence is prohibited or exempted, the item of evidence cannot be presented unless the court pursuant to a special statutory provision is empowered to decide that the evidence nonetheless shall be presented. If only part of the item of evidence is prohibited or exempted, the remainder shall be presented if possible. Section 24­8(3) second and third sentence applies correspondingly.

(3) The court shall determine in more detail and to the extent necessary how the evidence shall be made available, how it shall be stored and other issues of relevance to the presentation of such evidence. The evidence shall not be made known until the dispute about access has been resolved in a binding manner.

Section 26­8 Enforcement

(1) If a person who is not a party refuses to comply with a final and enforceable interlocutory order on access to evidence, the court may rule that such interlocutory order shall be enforced.

(2) The same applies to a party in cases where the court has a duty to ensure a sound factual basis for ruling on the case, cf. section 21­3(2).

72

Chapter 27. Taking of evidence within a lawsuit

Section 27­1 Conditions for taking evidence

(1) Evidence may be taken by way of judicial examination of parties, witnesses and experts and inspection of real evidence for use in ruling on the case to the extent provided in section 21­11(1) in cases that are heard orally, and section 21­13 in cases that are heard in writing.

(2) Evidence may be taken for use in the preparatory stage of the case if it is particularly important to obtain access to the evidence at that stage.

Section 27­2 Petition for taking evidence. The ruling of the court

(1) The court before which the case is being heard may decide that evidence shall be taken following a petition from a party or on its own motion in cases where pursuant to section 21­3(2) the court has a duty to ensure a sound factual basis for ruling on the case.

(2) If it transpires that the taking of evidence is necessary, a petition shall be submitted as early as possible during the preparatory stage of the case. The reasons for the petition shall be stated and the summary of evidence shall be clarified pursuant to section 21­6(2). The court may disallow the taking of evidence pursuant to section 16­6(3) if the petition is submitted out of time.

(3) The evidence may be taken by the court before which the case is being heard or by a different court by way of a letter of request pursuant to the Courts of Justice Act sections 44 to 51. If the evidence is to be taken by a different court, the letter of request shall contain the necessary details of the case and the issue to be clarified.

(4) If expertise is necessary to inspect evidence, the court may appoint an expert pursuant to section 25­2 and entrust the inspection to him.

Section 27­3 Taking evidence

(1) Evidence shall be taken in accordance with the general provisions that apply to the relevant type of evidence as far as they are appropriate.

(2) The parties shall be notified of a judicial examination or judicial inspection of evidence, cf. section 13­2(1). Evidence may be taken even though the parties are absent. A party who was not notified or who was lawfully absent may demand that evidence be taken anew. The parties shall be notified of an inspection of evidence by an expert and shall be given the opportunity to safeguard their interests to the extent that this is compatible with the expert’s assignment.

(3) Objections to the duty to testify or to provide access to real evidence and other disputes related to the taking of evidence shall as far as possible be determined by the court before which the case is being heard. However, if this would cause undue delay or other inconvenience, the dispute may be determined by the court taking the evidence.

(4) The court before which the case is being heard may refer the ruling of the court taking the evidence to the immediately superior court. If the case is being heard by a superior court, such court may reverse a ruling made pursuant to the first sentence.

(5) If the taking of evidence is deficient, the parties may require that the deficiencies be rectified by the court before which the case is being heard, if necessary by the evidence being taken anew. The court can rectify the deficiencies on its own motion.

Section 27­4 Direct examination and distance examination

If the taking of evidence is determined pursuant to section 21­11(1)(a), evidence shall be taken by way of direct examination before the court. In other cases, evidence may be taken by way of direct examination or distance examination pursuant to section 21­10.

73

Section 27­5 Inspection of evidence

(1) The person undertaking the inspection of evidence shall take such steps as are necessary to achieve the objective of the inspection.

(2) Statements may be obtained from parties or witnesses. In that case, section 27­4 second sentence applies correspondingly. The court may decide that information for use in the inspection shall be obtained by way of judicial examination pursuant to section 27­4.

(3) The inspection may be extended to cover other issues than those under inspection where the court finds it appropriate and this can be done without significant disadvantage or expense.

Section 27­6 Reporting on the inspection

(1) The person who has undertaken the inspection shall give an account of the inspection and its results in writing or by other suitable means. The account shall include an account of any statements obtained.

(2) The court may obtain further information on the inspection.

Section 27­7 Taking of evidence outside the courts

Evidence may be taken outside the courts by agreement between the parties.

Chapter 28. Securing evidence outside a lawsuit

Section 28­1 Securing evidence

Evidence may be secured outside a lawsuit by judicial examination of parties and witnesses and by providing access to and inspecting real evidence.

Section 28­2 Conditions for securing evidence

Evidence may be secured if it can be significant in a dispute to which the person who presents the petition may become a party or intervener, and there is either a clear risk that the evidence will be lost or considerably impaired, or there are other reasons why it is particularly important to obtain access to the evidence before a lawsuit is instigated.

Section 28­3 Petition to secure evidence. The ruling of the court

(1) A petition to secure evidence shall be submitted to the court before which a lawsuit could have been brought. The petition may be submitted to a different court if it is obvious that the evidence ought to be secured by such court. If a petition to secure evidence has previously been submitted in relation to the case, a new petition shall be submitted to the same court. Section 4­7 applies correspondingly.

(2) In addition to the person to whom the petition is directly addressed, the petition shall identify as opposite party the person against whom any ensuing legal action is likely to be directed.

(3) Evidence may be secured immediately if prompt action is necessary to secure the evidence. If possible, the opposite party shall be notified so that he can be represented. If notice cannot be given in time, the court shall as far as possible appoint a representative for the opposite party and shall as soon as possible inform the opposite party of the steps that have been taken.

(4) If there is reason to fear that notice to the opposite party could obstruct the securing of evidence, the court may decide that the securing of evidence shall be heard before the opposite party is notified. Neither the opposite party nor the public shall be informed of the case before the evidence is secured or more than six months have elapsed since the case was closed. The

74

petitioner should not be allowed access to the evidence until the ruling is final if it may be important for the opposite party to prevent such access. Section 32­8 applies correspondingly. The time limit for requesting an oral hearing is two weeks from the date when notice of the hearing was given.

(5) The petitioner in subsection (4) shall compensate any loss that the opposite party has sustained as a result of the securing of evidence if it transpires that the petitioner has no claim or right which the securing of evidence could serve to protect. The same applies if in a subsequent oral hearing it transpires that the petition to secure evidence pursuant to subsection (4) in other respects was unjustified because false or misleading information on the need to secure evidence was given in the case either intentionally or negligently.

(6) As a condition for securing evidence pursuant to subsection (4), the court can decide that the petitioner shall pay or provide security for the expenses involved. The court can also impose a condition that the petitioner shall provide security, to be fixed at the court’s discretion, for potential compensation to the opposite party.

Section 28­4 Implementing the securing of evidence

The provisions on access to real evidence and the taking of evidence in lawsuits apply correspondingly to the securing of evidence as far as they are appropriate.

Section 28­5 Expenses relating to the securing of evidence

(1) The petitioner shall cover the expenses incurred by opposite parties pursuant to section 28­ 3(2) and expenses relating to the appointment of a representative pursuant to section 28­3(3).

(2) The obligation pursuant to subsection (1) may lapse in whole or in part if the petition to secure evidence was necessary because an opposite party pursuant to section 31­3(2) has refused without reasonable cause to cooperate in securing and providing access to evidence, or has contested the petition without reasonable cause. In such circumstances, the petitioner and other parties may be awarded costs in whole or in part from the uncooperative party.

Chapter 28A. Right of information in connection with infringements of intellectual

property rights etc.

Section 28A­1 Right of information in connection with infringements of intellectual property rights etc.

(1) When there are reasonable grounds for believing that an intellectual property right has been infringed, the court may, at the request of the rightholder, order the infringer to provide information on the origin and distribution networks of the goods or services that the infringement concerns (disclosure order). Such information may also be required from any person who:

a) has aided and abetted an infringement,

b) has been in possession of an infringing product on a commercial scale,

c) has used an infringing service on a commercial scale,

d) has provided a service on a commercial scale that has been used in connection with an infringement, or

e) has been identified by the infringer or by a person as mentioned in a to d above as being involved in the production or distribution of the product or the provision of the service that the infringement concerns.

(2) Information on the origin and distribution networks among other things includes:

a) the name and address of manufacturers, distributors, suppliers and others who have had the

75

goods in their possession, or have delivered or received the services,

b) the name and address of intended wholesalers and retailers, and

c) information on the quantity that has been manufactured, delivered, received or ordered, and on what price has been paid or obtained for the goods or services.

(3) Intellectual property rights include copyright and other rights pursuant to the Copyright Act, patents, supplementary protection certificates as mentioned in the Patents Act Sections 62 a and 62 b, the right to business names and other distinguishing marks, rights to layout designs for integrated circuits, plant breeders' rights, design rights, trademark rights, designations protected pursuant to the Regulations of 5 July 2002 No 698 relating to the protection of designations of origin, geographical indications and designations of the traditional distinctive characteristics of foodstuffs, as well as geographical indications protected pursuant to the Marketing Control Act Sections 25, 26 or 31. This chapter applies correspondingly to violations of the Marketing Control Act Section 30, and to violations of the Marketing Control Act Sections 25 and 26 when the violation consists of copying another person's product, distinguishing mark, advertising materials or other produced items.

(4) The first and second paragraphs apply correspondingly to any person who has made significant preparations with a view to carrying out an action that would constitute an infringement, or who has in some other manner acted in a way that gives particular grounds for fearing that the person in question will commit an infringement.

Section 28A­2 Requirements concerning proportionality etc.

(1) A disclosure order may only be issued if the information can have a bearing on the enforcement of a right as mentioned in Section 28A­1, and the rightholder's interest in obtaining the information outweighs the disadvantages for the person against whom the order is directed and other conflicting interests.

(2) The provisions concerning prohibited evidence and exempted evidence in Sections 22­3, 22­5 and 22­7 to 22­12 apply correspondingly to the duty to disclose information pursuant to this chapter.

Section 28A­3 Petition for a disclosure order and its consideration

(1) A petition may be submitted for a disclosure order in connection with a legal action concerning an infringement or independently of such action. A petition is submitted through pleadings. If the petition is submitted during the main proceedings, it must be submitted orally.

(2) A petition for a disclosure order that is submitted independently of an infringement action shall be submitted to the court where an action could have been brought concerning the infringement invoked as the basis for the petition. The petition may also be submitted to the court which is the ordinary legal venue for the person against whom the petition is directed. If the petition concerns several persons, it can be submitted to the court which is the legal venue for one of them.

(3) The petition shall state the name of the person from whom information is requested as the opposing party. When a petition is submitted in an infringement action and it is directed at a person other than the opposing party in the action, both persons shall be mentioned as opposing parties. It shall be explained what kind of information is requested and the grounds for requesting it.

(4) In an infringement action, a petition for a disclosure order may be submitted until the case is taken under judgment. If the petition is submitted during the main proceedings, it may only be directed against the opposing party or a witness. If the petition is directed against a witness, it must be submitted before the witness's testimony has concluded. Once the preparation of the case has concluded, new witness testimony may not be offered with a view to ordering the witness to disclose information about the origin and distribution network that does not have a bearing on the decision in the infringement action. If the witness is also to give evidence about matters that can have a bearing on the decision in the action, Section 9­16 shall apply. If it is possible that a

76

petition will be submitted for a witness to be ordered to disclose information pursuant to Section 28A­1, this shall be stated when the evidence is offered.

(5) The person against whom the petition is directed shall be given an opportunity to state an opinion before the matter is decided.

Section 28A­4 The court's decision

(1) A dispute concerning whether information is to be disclosed pursuant to Section 28A­1 shall be decided by an interlocutory order.

(2) In an infringement action, the court decides whether the petition shall be decided in a separate interlocutory order or whether the decision shall be stayed until the judgment or ruling that concludes the case. In both cases, the decision may be appealed separately.

(3) The court decides how a disclosure order shall be complied with. The disclosure order may entail that the person against whom it is directed shall testify in court or grant access to real evidence. The provisions in Chapters 23, 24, 26 and 27 apply correspondingly insofar as they are appropriate. The court may also decide that the person against whom the order is directed shall prepare a separate written statement instead of testifying. If a person who is not a party refuses to comply with a final and enforceable interlocutory order ordering the person in question to prepare a separate written statement, the court may rule that such interlocutory order shall be enforced.

Section 28A­5 Costs and outlays

(1) When a petition for a disclosure order is submitted independently of an infringement action or against a person other than the opposing party in an infringement action, the person submitting the petition is obliged to cover the necessary costs and outlays incurred by the person from whom information is requested. If the petition is necessary because the person from whom information has been requested has disputed the request without reasonable grounds, the duty pursuant to the first sentence may lapse in whole or in part, and the person who has submitted the petition may be awarded costs in whole or in part.

(2) Between the parties to an action, the provisions on costs in Chapter 20 apply to costs and outlays relating to the consideration and implementation of a petition for information.

Part VI ­ Remedies

Chapter 29. Appeal to the court of appeal

Section 29­1 The court of appeal as appellate court

The court of appeal is the appellate court for rulings of the district courts and of courts that are sat with a sole judge or only one professional judge.

Section 29­2 Appellable rulings

(1) An appeal may be brought against judgements, interlocutory orders and decisions.

(2) Rulings on procedural issues cannot be appealed after the case has been decided on its merits.

(3) In cases that are heard orally, the limitation on the right of appeal in subsection (2) takes effect when the court hearing for the finalisation of the case is opened. The limitation shall lapse if the hearing is adjourned.

77

(4) These limitations on the right of appeal shall not apply to a ruling to summarily dismiss or quash the case or to rulings directed at third parties.

(5) Subsections (2) to (4) apply correspondingly to rulings concerning parts of the case.

Section 29­3 Grounds of appeal

(1) An appeal may be brought against a judgement or an interlocutory order on the grounds of error in the assessment of the facts, error in the application of law or error in the procedure upon which the ruling is based.

(2) An interlocutory procedural order which pursuant to statute shall be made on an assessment of what is appropriate and necessary for the proper conduct of the case may, as far as the discretionary assessment is concerned, only be appealed on the grounds that the ruling is unsound or clearly unreasonable.

(3) A ruling that is made in the form of a decision may only be appealed on the grounds that the court has based the decision on an incorrect interpretation of the types of rulings that the court may make pursuant to the statutory provision that has been applied, or on the grounds that the ruling is obviously unsound or unreasonable.

Section 29­4 Claims that may be heard in the appeal case

(1) An appeal can relate to claims that have been determined by the appealed ruling.

(2) If they can be heard pursuant to substantially the same procedural rules, an appeal may include the following claims in addition to claims referred to in subsection (1):

a) claims that are linked to claims referred to in subsection (1) and that cannot be brought in a separate action,

b) claims that are connected to claims referred to in subsection (1), where the amendment relates to circumstances that have occurred too late, or that have become known too late, for the claim to be included in the action at an earlier stage,

c) claims that are connected to claims referred to in subsection (1) and the opposite party does not object to broadening the action and the court does not find that material reasons suggest otherwise,

d) other claims that are connected to claims referred to in subsection (1) where the court finds that the new claim may be properly heard on appeal and there are weighty reasons why it should be allowed to be heard, and

e) new claims that are brought by way of counterclaim where the counterclaim could not have been raised at an earlier stage or where the opposite party consents.

(3) The prayer for relief in respect of a determined claim may only be broadened if the opposite party consents or if the amendment is based on circumstances that became known to the party after the main hearing in the district court. In cases that are heard according to general procedure, the amendment can also be based on circumstances of which the party cannot be reproached for not having been aware until after the conclusion of the preparation of the case if the district court has disallowed the amendment.

(4) A party may also bring claims pursuant to subsection (2) or broaden the prayer for relief pursuant to subsection (3) after the time limit for appeal or reply has expired provided that it would be reasonable to allow the amendment. A party may at any time require the court to hear claims pursuant to subsection (2)(a) and amendments to the prayer for relief that could not have been raised at an earlier stage.

Section 29­5 Time limit for appeal

78

(1) The time limit for appeal is one month unless otherwise provided by statute.

(2) The court may set a one week time limit for appeal against

a) rulings that order or refuse access to evidence or issues of evidence,

b) rulings that order someone to give an affirmation, and

c) rulings that appoint or reject the appointment of an expert.

(3) The court may require that an appeal against a ruling pursuant to subsections (2)(a) and (b) as to access to evidence or the giving of an affirmation, which pursuant to section 19­13(2) cannot be enforced until it becomes final and enforceable, shall be lodged immediately if the person entitled to appeal is present in court.

(4) When pronouncing judgement, the court may fix a time limit for appeal of up to six weeks from the date of service if it will be particularly difficult for the parties to observe the time limit pursuant to subsection (1).

Section 29­6 Waiver of the right of appeal

(1) The right of appeal may be waived. The right of appeal may only be waived before the ruling is pronounced if the waiver is mutual. Notwithstanding that the right of appeal has been waived before the ruling, an appeal may be brought on the grounds of error pursuant to section 29­21(2).

(2) The right of appeal must be waived expressly.

Section 29­7 Derivative appeal

(1) A party who lacks a direct right of appeal because the time limit for appeal has expired, or the right of appeal has been waived or the requirement as to the value of the subject matter of appeal is not fulfilled, shall still have a right of appeal unless an appeal by the opposite party is limited to an appeal against procedure.

(2) An appeal pursuant to subsection (1) is not necessary if the party’s claim is limited to amending the award of cost.

(3) An appeal pursuant to subsection (1) must be lodged within the time limit pursuant to section 29­10(2).

(4) An appeal pursuant to subsection (1) shall lapse if the appeal by the opposite party is not heard on its merits.

Section 29­8 Legal standing

(1) The parties to the action may appeal against judicial rulings to have them amended in their favour. Any person who will be affected by the amendment shall be cited as respondent.

(2) A person who is not a party to the action may appeal against rulings that relate to his procedural rights or obligations. Such persons shall be cited as respondents in appeals brought by other persons.

Section 29­9 Submitting the appeal. The notice of appeal

(1) An appeal shall be submitted by notice of appeal.

(2) The appeal shall be submitted in writing or orally pursuant to the provisions of section12­1(2) to the court that made the appealed ruling.

(3) The notice of appeal shall state:

79

a) the name of the appellate court,

b) the names and addresses of the parties, their party representatives and counsel,

c) the ruling that is appealed,

d) whether the appeal applies to the ruling in its entirety or only to certain parts thereof,

e) the claim to which the appeal relates, and a prayer for relief that states the outcome the appellant is claiming,

f) the errors in the appealed ruling that are alleged,

g) the factual and legal grounds for the alleged errors,

h) the evidence that will be presented,

i) the basis upon which the court may hear the appeal, if there can be any doubt as to this, and

j) the appellant’s views of the on the further hearing of the appeal.

(4) The notice of appeal shall provide a basis for the parties and the court to hear the case in a sound manner. The notice shall specifically state the issues in the appealed ruling that are contested, and any new factual or legal grounds or new evidence. In all other respects, section 9­ 2(3) applies to the extent appropriate.

Section 29­10 Preliminary hearing of the appeal by the recipient court

(1) If the court finds that the appeal is deficient or that the time limit for appeal may have expired, the appellant shall be given the opportunity to rectify the error pursuant to sections 16­5 and 16­6. A ruling on whether the appeal shall be summarily dismissed or reinstatement granted shall be made by the court of appeal.

(2) The court shall serve the notice of appeal on the respondent and set a time limit for submitting the reply. The time limit shall normally be three weeks for appeals against judgements and one week for appeals against interlocutory orders and decisions.

(3) The case shall be transmitted to the court of appeal immediately after the reply has been submitted and communicated to the appellant. The same applies if no reply has been submitted before the time limit has expired.

Section 29­11 The reply

(1) The respondent should submit a reply.

(2) In his reply, the respondent should give an account of his views on the appeal. The respondent should make a prayer for relief and state the factual and legal grounds for the prayer and the evidence that will be presented. The respondent should express his views on the further hearing of the appeal.

(3) If the reply constitutes a derivative appeal, sections 29­9 and 29­10 apply to the derivative appeal.

Section 29­12 Summary dismissal and setting aside during the preparation of the appeal

(1) During the preparation of the appeal, the court of appeal may

a) summarily dismiss an appeal that suffers from an error that must lead to summary dismissal,

b) quash an action or part thereof on the grounds that the courts lack jurisdiction or that the action has been determined by a final and enforceable judgement, and

80

c) set aside an appealed ruling where there is an error that must be given unconditional effect, cf. section 29­21(2).

(2) In an appeal against a judgement passed following simplified judgement proceedings or small claims procedure, the court of appeal may set aside the judgement instead of referring the appeal if it finds that the judgement suffers from an error in the application of law or from significant procedural errors, and that the further hearing of the case ought to take place in the district court.

(3) Section 9­6 applies correspondingly to the hearing.

Section 29­13 Leave to appeal. Refusal

(1) An appeal against a judgement in an asset claim shall not be referred for hearing without leave of the court of appeal if the value of the subject matter of the appeal is less than NOK 125 000. In determining whether to grant leave, the court shall have regard, among other things, to the character of the case, the parties’ needs for review and whether there appear to be flaws in the appealed ruling or the hearing of the case.

(2) The court of appeal may refuse leave to appeal against a judgement if it finds it clear that the appeal will not succeed. Refusal may be limited to certain claims or grounds of appeal.

(3) If a ruling pursuant to subsection (1) has not been made before the appeal hearing, leave may still be refused if at that stage it transpires that the value of the subject matter of the appeal is less than NOK 125 000.

(4) The court of appeal cannot refuse leave pursuant to subsection (2) unless the party has been given notice that refusal is being considered. Such notice must be given before the further preparation of the case is raised with the parties pursuant to section 29­14(3), and no later than one month after the court of appeal received the appeal.

(5) Rulings pursuant to subsections (1) and (2) shall be made by decision without an oral hearing. Refusal pursuant to subsection (2) requires unanimity. The decision may only be appealed on the grounds of procedural error. An appeal cannot be brought against the court’s decision not to refuse leave pursuant to subsection (2), nor can this constitute grounds of appeal.

Section 29­14 Further preparation of the case

(1) If the appeal is not determined pursuant to sections 29­12 or 29­13, the hearing of the case shall proceed in accordance with subsections (2) or (3). Preparation of the case shall focus on the issues to be reviewed on appeal and that are in dispute. Sections 9­6 and 9­7 apply correspondingly.

(2) Unless further preparation of the case is necessary to establish a sound basis for the ruling, appeals against interlocutory orders and decisions shall normally be determined on the basis prevailing when the case is transmitted to the court of appeal. If it is necessary to discuss the further preparation of the case, section 9­4 applies to the extent appropriate.

(3) Sections 9­4, 9­5(3) and (4), 9­10 and 9­11 apply correspondingly to appeals against judgements.

Section 29­15 Type of hearing and the basis for the ruling in appeals against interlocutory orders and decisions

(1) Appeals against interlocutory orders and decisions shall normally be determined following a written hearing.

(2) An oral hearing shall be held if required out of regard to the need to ensure sound and fair legal proceedings. The oral hearing may be limited to specific issues. Section 29­18 applies correspondingly to the oral hearing to the extent appropriate.

81

Section 29­16 Type of hearing and basis for the ruling in appeals against judgements

(1) Appeals against judgements shall be determined following an oral appeal hearing pursuant to section 29­18 or a court hearing pursuant to section 29­14(3), cf. section 9­5(4). The description of the facts pursuant to subsection (2), accounts pursuant to subsection (3) and submissions pursuant to subsection (4) shall form part of the basis for the ruling in the case. The court may decide that the case shall be determined following a written hearing pursuant to subsection (5).

(2) The court can rely on the description of the facts in the district court’s judgement without reviewing it if the description is not contested.

(3) The court may decide that the parties shall submit written accounts of parts of the factual or legal issues involved in the case if this may lead to a more efficient and cost­effective hearing or if it is necessary in order to establish a considerably firmer basis for the ruling. If a party objects to submitting a written account pursuant to this subsection, the issue shall be determined by interlocutory order.

(4) Section 9­9(2) and (4) apply correspondingly.

(5) If the appeal relates only to procedure and the application of law, or if it only to a limited extent raises factual issues in respect of which direct presentation of evidence will be of material importance, the court may decide that the appeal shall be ruled on following a written hearing if this will provide a sound basis for the ruling. After the court’s decision, the parties shall submit written submissions which, together with facts that emerge at any court hearing pursuant to the fourth sentence of this subsection, shall form the basis for ruling on the case. Each party shall submit at least one submission, but is entitled to submit two. The court may decide that a court hearing shall be held after the written submissions for an oral hearing of one or more specific issues in the case.

Section 29­17 Lay judges

If an appeal against judgement is not heard entirely in writing, the court may sit with two lay judges. Section 9­12(2) and (3) apply correspondingly.

Section 29­18 Oral appeal hearing

(1) An oral appeal hearing shall take place pursuant to the provisions in sections 9­13, 9­14, 9­16, 9­17 and 16­4. The court shall ensure that the hearing is focused on the issues that are raised in the appeal and that are in dispute.

(2) Section 9­15 applies correspondingly to the conduct of the main hearing. The appellant shall normally address the court before the respondent. Where both parties have appealed, the court shall determine which party shall address the court first. The court may decide that the parties shall deliver their main addresses pursuant to section 9­15(10) in all cases where this would lead to effective management of the appeal hearing.

(3) After a party has presented or, where appropriate, clarified his prayers for relief and the grounds for the prayer, the court may preclude further proceedings if it finds it clear that they will not succeed.

Section 29­19 Waiver of notice of appeal

(1) A party who has given notice of appeal may waive the appeal at any time before the appeal hearing has opened and, with the consent of the opposite party, at any time before the claim is ruled on. Appeals which are heard in writing only may be waived at any time before the appeal is ruled on.

(2) Waiver of appeal precludes any subsequent appeal.

82

Section 29­20 The court's review of the appeal

(1) The court may only review the claims that are appealed. The court shall nevertheless give effect to errors pursuant to section 29­21(2) for claims between the appellant and the respondent that are not appealed when such error also afflicts such claims and it is likely that the error has influenced the determination of such claims.

(2) In appeals against procedure, the court may only review the procedural errors that are invoked and cannot review the merits of the case. The court may give effect to errors pursuant to section 29­21(2) beyond the scope of the appeal.

(3) In appeals on the merits, the court is bound by the grounds for appeal, and such that sections 11­2 and 11­4 provide the framework for the review. The court cannot review the procedure, but may give effect to errors pursuant to section 29­21(2) beyond the scope of the appeal.

Section 29­21 Procedural errors

(1) Effect shall be given to a procedural error if it is likely that such error has had an impact on the appealed ruling.

(2) The following errors shall always be given effect:

a) disregard of mandatory conditions for granting leave or determining the claim,

b) unlawful composition of the court,

c) deficiencies in the ruling that cannot be rectified pursuant to sections 19­8 and 19­9 and that prevent the appeal being heard, or

d) that the ruling was made against a party who was not present and who was not lawfully summonsed or who was lawfully absent.

Section 29­22 Separate hearing and determination of appeals against procedure

(1) If a ruling is appealed both on the grounds of procedure and on the merits, the appeal against procedure shall generally be determined first.

(2) Notwithstanding that there is a procedural errors to which effect shall be given pursuant to section 29­21, the court of appeal can rule on the merits if

a) the court of appeal has jurisdiction to review the claim to which the appeal relates,

b) the district court has ruled on the claim on the merits, and

c) regard for the parties does not suggest that the claim should be retried in the district court.

(3) A separate appeal cannot be lodged if the court of appeal has granted leave to appeal on the merits.

Section 29­23 The determination of the appeal by the court of appeal

(1) The appeal shall be ruled on by judgement or interlocutory order pursuant to section 19­1.

(2) The appeal shall be summarily dismissed if the court of appeal finds that it cannot succeed.

(3) The appealed ruling shall be set aside if an appeal against procedure succeeds or if the court of its own motion gives effect to a procedural error pursuant to section 29­21(2). The court of appeal may decide that the further hearing of the case after the appealed ruling is set aside shall take place before a different court or different judges. If the basis upon which the ruling was set aside implies that the case cannot be heard further, the case shall be summarily dismissed.

83

(4) If an appeal on the merits of a ruling succeeds, the court of appeal shall make a new ruling on the merits if it has a basis for doing so. In all other respects, subsection (3) applies correspondingly.

Section 29­24 Further hearing after a ruling has been set aside

(1) After a ruling has been set aside, the case shall be transmitted to the court that is to hear the case further.

(2) The court shall on its own motion ensure that the case is heard further. At the subsequent hearing, the district court shall apply the interpretation of the law which the court of appeal applied when setting aside the original ruling.

Chapter 30. Appeal to the Supreme Court

Section 30­1 The Supreme Court as appellate court

(1) The Supreme Court is the appellate court for rulings of the court of appeal and for appeals against judgements where leave to appeal directly to the Supreme Court has been granted pursuant to section 30­2.

(2) The Appeals Committee of the Supreme Court shall determine appeals against interlocutory orders and decisions.

Section 30­2 Direct appeal to the Supreme Court

(1) Appeal against a judgement that would otherwise fall within the jurisdiction of the court of appeal may with leave be appealed directly to the Supreme Court. Leave may only be granted if the case gives rise to particularly important issues of principle upon which it is important to promptly ascertain the view of the Supreme Court, and if regard for the need for a sound hearing does not weigh against direct appeal. Leave to appeal directly to the Supreme Court may not be granted for appeals against judgements passed following small claims or simplified judgement proceedings.

(2) As a general rule, leave to appeal directly to the Supreme Court shall be granted for the case as a whole. However, leave may be granted to split the hearing and the adjudication if a split is permissible pursuant to section 16­1 and it would clearly be expedient to the further hearing of the case that a claim or a grounds for the prayer for relief be heard separately and ruled on by way of direct appeal pursuant to subsection (1).

(3) An application to appeal directly to the Supreme Court may be submitted by the appellant or the respondent within the time limit for the submission of the reply. Section 29­10 applies correspondingly to the district court's preparation of the appeal, except that the case shall be transmitted to the Supreme Court.

(4) Leave to appeal directly to the Supreme Court may be withdrawn if the further preparation of the case reveals that the appeal ought to be ruled on by the court of appeal on account of the presentation of evidence.

(5) If leave to appeal directly to the Supreme Court is not granted or is withdrawn pursuant to subsection (4), the case shall be transmitted to the court of appeal who shall hear and rule on the appeal pursuant to the provisions in Chapter 29. Section 29­13 shall not apply if leave to appeal directly to the Supreme Court has been withdrawn pursuant to subsection (4).

(6) If leave to appeal directly to the Supreme Court is limited pursuant to subsection (2) second sentence, the remainder of the appeal shall be transmitted to the court of appeal.

(7) Rulings on leave pursuant to subsections (1) or (2) or withdrawal pursuant to subsection (4) shall be made by the Appeals Committee of the Supreme Court.

84

Section 30­3 Corresponding application of the provisions on appeal to the court of appeal

Sections 29­2 to 29­12 and sections 29­19 to 29­24 apply correspondingly to appeals to the Supreme Court, subject to any modifications pursuant to the provisions in this Chapter. Rulings pursuant to section 29­12 can be made by the Appeals Committee of the Supreme Court.

Section 30­4 Leave to appeal against judgement

(1) Judgements cannot be appealed without leave. Leave can only be granted if the appeal concerns issues whose significance extends beyond the scope of the current case or if it is important for other reasons that the is case determined by the Supreme Court.

(2) The issue of leave shall be determined for each appeal. Leave may be limited to specific claims and to specific grounds of appeal, including to specifically invoked errors in the application of law, procedure or the factual basis for the ruling.

(3) The issue of leave shall be determined by the Appeals Committee of the Supreme Court by way of decision. A decision to refuse leave or to grant limited leave requires unanimity.

Section 30­5 Refusal of leave to appeal against interlocutory orders and decisions

Leave to appeal against an interlocutory order or a decision may be refused if the appeal does not raise issues whose significance extends beyond the scope of the current case and there are no other considerations that suggest that the appeal should be tried on its merits. Leave to appeal may also be refused if the appeal in the main raises extensive questions of evidence. Section 30­ 4(2) and (3) apply correspondingly.

Section 30­6 Limitations on the right of second­tier appeals against interlocutory orders

An appeal to the court of appeal that is determined by interlocutory order cannot be appealed by way of second­tier appeal. However, this does not apply if

a) the ruling summarily dismisses a case from the district court because the courts lack jurisdiction over the case or the case has been determined by a final and enforceable judgement,

b) the appeal relates to the procedure in the court of appeal,

c) the appeal relates to the general legal interpretation of a written legal rule, or

d) the appeal relates to a ruling on access to evidence pursuant to section 22­11.

Section 30­7 New claims, broadening the prayer for relief, new factual basis and new evidence

(1) When leave to appeal has been granted pursuant to section 30­4, or leave to appeal directly to the Supreme Court has been granted pursuant to section 30­2, new claims cannot be asserted, the prayer for relief in respect of existing claims cannot be broadened and new facts or evidence cannot be submitted unless special grounds suggest otherwise. The issue shall be determined by the Appeals Committee of the Supreme Court.

(2) In appeals against interlocutory orders and decisions, the court may fix a time limit for extensions or amendments referred to in subsection (1).

Section 30­8 Further preparation of the case

(1) If the appeal is not disposed of by refusal of leave pursuant to section 30­4 or 30­5 or by setting aside or summary dismissal pursuant to section 29­12, cf. section 30­3, the court shall consider whether further preparation of the case is necessary. Preparation shall focus on the issues to be reviewed on appeal and that are in dispute. Sections 9­6 and 9­7 apply correspondingly.

85

(2) ) Unless further preparation of the case is necessary to establish a sound basis for the ruling, appeals against interlocutory orders and decisions shall normally be determined on the basis prevailing when the case is transmitted to the Supreme Court. If it is necessary to discuss the further preparation of the case, section 9­4 applies to the extent appropriate. Subsection (3) applies if the appeal is to be determined by the Supreme Court following an oral hearing in whole or in part pursuant to sections 30­9(4) or 30­12.

(3) Sections 9­4 and 9­5(3) first sentence apply correspondingly to appeals against judgements. The court may decide that the parties shall submit written closing submissions pursuant to section 9­10(2). The court may fix time frames for the parties’ submissions at the appeal hearing.

Section 30­9 Type of hearing and basis for the ruling in appeals against interlocutory orders and decisions

(1) Appeals against interlocutory orders and decisions shall normally be determined following a written hearing.

(2) The appeal may be summarily dismissed or rejected without further reason if the Appeals Committee of the Supreme Court unanimously finds that the appeal clearly cannot succeed.

(3) The Appeals Committee of the Supreme Court may decide that court hearings shall be held to hear parts of the issues raised on appeal in more detail if required to ensure the proper conduct of the case. Section 30­11 applies correspondingly to oral hearings before the Appeals Committee to the extent appropriate.

(4) If the court decides pursuant to the Courts of Justice Act section 5(1), cf. section 6(1) that the court shall sit with a panel of five judges, it shall at the same time decide whether the case shall be heard in writing or pursuant to the provisions of sections 30­10 and 30­11 on appeals against judgements. A decision to hear the case orally may also be made later by the preparatory judge pursuant to section 19­2(2) or by the court before whom the case is being heard.

Section 30­10 Type of hearing and basis for the ruling in appeals against judgements

(1) Appeals against judgements shall be determined following an oral appeal hearing. The description of the facts pursuant to subsection (2) and accounts pursuant to subsection (3) shall form part of the basis for the ruling. The court may decide that the case shall be determined following a written hearing pursuant to subsection (4).

(2) The court may decide that the parties shall submit written accounts of specific factual and legal issues in the case.

(3) The court can rely on the description of the facts in the district court’s or the court of appeal’s judgement without reviewing it if the description is not contested.

(4) The Appeals Committee of the Supreme Court may decide on a written hearing if the issues raised by the case are suited to be heard in writing. Section 29­16(5) second to fourth sentence apply correspondingly. If a court hearing is held after the written submissions, section 30­11 applies to the extent appropriate.

Section 30­11 Oral appeal hearing

(1) Court­appointed experts may be examined directly before the Supreme Court. Evidence shall in other respects be presented pursuant to section 26­2.

(2) Sections 9­13, 9­14, 9­17, 16­4, 29­18(1) second sentence, 29­18(2) second and third sentences and 29­18(3) apply to the appeal hearing as far as they are appropriate. Each party may address the court twice. The parties’ second address shall be limited to issues raised by the opposite party and to the oral testimony of the experts. Experts who testify directly before the Supreme Court shall testify after the parties have held their first address unless the Supreme Court determines otherwise.

86

Section 30­12 Hearing cases that are to be ruled on by more than five judges

A case or legal issue that is to be ruled on by the Supreme Court sitting with a panel of more than five judges pursuant to the Courts of Justice Act section 5(4) shall always be heard pursuant to sections 30­10(1) to (3) and 30­11.

Section 30­13 The State’s right to participate in cases concerning the Constitution or international obligations

(1) The Supreme Court shall notify the Ministry of Justice as representative of the State if a case that is to be heard before the Supreme Court raises the question of setting aside or restrictive interpretation of rules laid down in statute, provisional ordinance or parliamentary decision on the grounds that the rule or decision may be contrary to the Constitution or violate rules that are binding on Norway pursuant to its international obligations. The State is entitled to participate in the case to the extent necessary to safeguard the State's interests with regard to the potential conflict of rules.

(2) If the State participates, the court may decide that the State shall submit written accounts of specific factual and legal issues involved in the case.

Section 30­14 Setting aside and further hearing before the lower court where the basis for the ruling is deficient

(1) The appealed ruling shall be set aside if the hearing shows that there are or may be errors in the factual or legal basis for the ruling, but the Supreme Court does not have a sound basis for making a new ruling on the claim to which the case relates.

(2) If, in order to rule on the appeal, it is necessary to consider evidence that has not been assessed in the appealed ruling, the appealed ruling may be set aside if it is important that the assessment takes place in the lower court out of regard for the need for sound and proper proceedings.

(3) During the preparation of the case, the court may rule that the proceedings before the Supreme Court shall be limited in such a way that deliberation on issues in dispute that may be referred to the lower court pursuant to subsection (2) shall be provisionally postponed.

Section 30­15 Setting aside the district court’s ruling in addition

(1) If an error that leads to a ruling being set aside also afflicts the ruling of the district court, both rulings shall be set aside. However, this shall not apply if the court of appeal can determine the case on its merits at a new hearing and this would be an appropriate way of dealing with the case.

(2) If the district court’s ruling is set aside without the case also being summarily dismissed, section 29­24 applies to the further hearing of the case in the district court.

Chapter 31. Reopening.

Section 31­1 Scope. Which court shall determine whether to reopen a case

(1) This Chapter applies to the reopening of cases that have been ruled on by a final and enforceable judgement.

(2) Rulings of the conciliation board may be reopened by petition to the district court.

(3) Rulings of the district court and the court of appeal may be reopened by petition to a court of the same level in a judicial district that borders on to the court that made the original ruling.

87

(4) Rulings of the Supreme Court, including the Appeals Committee of the Supreme Court, may be reopened by petition to the Supreme Court. The petition shall be ruled on by the Appeals Committee of the Supreme Court.

Section 31­2 Rulings that may be reopened

(1) Final and enforceable rulings that conclude the hearing of a claim may be reopened. Interim rulings may not be reopened.

(2) If a case has been heard by more than one instance, only the ruling of the last instance may be reopened. However, this does not apply if the circumstances on which the petition for reopening is based fell outside the scope of the proceedings in the last instance.

(3) Decisions that disallow an appeal and interlocutory orders that dismiss an application for reinstatement may only be reopened on the grounds of procedural errors referred to in section 31­ 3.

(4) Judgements and interlocutory orders that set aside a ruling may be reopened until a new ruling on the merits has been made. Subsection (3) applies correspondingly.

Section 31­3 Reopening on grounds of procedural error

(1) A petition to reopen a case may be made:

a) if a judge who according to law was not entitled to serve has participated in the proceedings,

b) if there are reasonable grounds to suspect that a judge or other person who has done work or undertaken an assignment for the court, the opposite party or a person who has taken part in the case for the opposite party, has committed a criminal offence in connection with the proceedings,

c) if there are reasonable grounds to suspect that a witness has given false testimony,

d) if in a complaint against Norway in respect of the same subject matter it is determined that the procedure has violated a treaty which pursuant to the Human Rights Act of 21 May 1999 No. 30 is incorporated into Norwegian law, or

e) if the petition is made by a party who was not present at the hearing because he was not lawfully summonsed or because he was lawfully absent.

(2) A criminal act in respect of which the accused was acquitted may not be invoked unless the court has found it proven that he committed the unlawful act.

Section 31­4 Reopening on grounds of errors in the ruling

A petition to reopen a case may be made

a) if information on the facts in the case that was unknown when the case was ruled on suggests that the ruling would in all likelihood have been different, or

b) if a binding ruling made by an international court or an opinion issued by the Human Rights Committee of the United Nations in respect of the same subject matter suggests that the ruling was based on an incorrect application of international law.

Section 31­5 General limitations on the right to have a case reopened

(1) A petition to reopen a case cannot be made on grounds that were dismissed at the hearing of the case. A decision to refuse leave to appeal pursuant to sections 29­13(1), 30­4 and 30­5 does not constitute dismissal of grounds.

88

(2) A petition to reopen a case cannot be made on grounds that the petitioner ought to have alleged at the ordinary hearing, by appeal or by an application for reinstatement.

(3) A case shall not be reopened if it is reasonably probable that a new hearing of the case would not lead to an amendment of significance to the party.

Section 31­6 Time limits for reopening a case

(1) A petition to reopen a case must be submitted within six months after the date upon which the petitioner became aware of, or ought to have become aware of, the grounds for the petition. If the petition is based on a criminal offence, a new time limit shall start to run from the date when the accused is convicted by a final and enforceable judgement.

(2) A case cannot be reopened after more than ten years. Reinstatement cannot be granted for failure to observe the time limit.

Section 31­7 Petition to reopen a case

(1) A petition to reopen a case shall be submitted to a court which pursuant to section 31­1(2) to (4) has jurisdiction to hear the petition.

(2) The application shall state

a) the name of the court to which the petition is being submitted,

b) the names and addresses of the parties, their party representatives and counsel,

c) the ruling in respect of which the petition to reopen is being made,

d) whether the petition relates to the ruling in its entirety or only to certain parts thereof,

e) the grounds for reopening pursuant to sections 31­3 and 31­4,

f) a factual and legal reason why the grounds give a right to reopen,

g) the evidence that will be presented to the court in support of the right to reopen,

h) the claims that will be asserted in the reopened case, and a prayer for relief which states the outcome the petitioner is requesting in the petition and the reopened case,

i) the evidence that will be presented in the reopened case,

j) the basis upon which the court may hear the petition, if there can be doubt as to this, and

k) the petitioner’s views on the further proceedings of the case.

(3) Section 9­2(3) applies correspondingly.

Section 31­8 The hearing of the petition by the court

(1) A petition to reopen a case shall be heard pursuant to the provisions on appeals against decisions and interlocutory orders to the extent that these are appropriate. Sections 30­5 and 30­ 9(2) do not apply.

(2) The court shall on its own motion try whether the conditions to reopen the case are fulfilled. If the grounds for the petition include a possible criminal offence where criminal legal proceedings have not been initiated, the court may request the prosecuting authority to undertake an investigation.

(3) If the petition succeeds, the reopened case shall be heard pursuant to the ordinary provisions applicable to the type of case in question.

89

(4) The court may decide that the petition and the claim or legal issue to which the petition relates shall be heard jointly pursuant to the provisions of subsection (3).

(5) The Appeals Committee of the Supreme Court may decide that a petition to reopen a case or a reopened case shall be referred in whole or in part to the court of appeal if it unanimously finds that this is appropriate out of regard for the presentation of evidence.

(6) A judge who has participated in making the challenged ruling shall not participate in the proceedings concerning the reopening of the case.

Section 31­9 Simplified ruling on the petition

(1) The court may rule on the petition without further proceedings if it is obvious that it must be summarily dismissed for reasons that cannot be rectified, or be dismissed because the basis is inadequate.

(2) A ruling on the petition by the court of appeal or the Appeals Committee of the Supreme Court pursuant to subsection (1) must be unanimous.

Part VII – Provisional security

Chapter 32. General provisions

Section 32­1. Introduction

(1) Provisional security includes arrest of goods and interim measures.

(2) A person who has a monetary claim against another person can petition to secure the claim by way of arrest pursuant to Chapter 33 provided there is a basis for security.

(3) A person who has a claim for something other than the payment of money can petition for an interim measure pursuant to Chapter 34 provided there is a basis for security.

Section 32­2 Relationship to the general provisions of the Act, etc

The provisions in Chapters 1 to 3, sections 4­1, 4­3, 4­4 and 4­7, Chapters 7 and 8, section 9­6, Chapters 11 to 15, Chapter 16 except sections 16­2, 16­4 and 16­8, Chapter 18, Chapter 19 except section 9­13 and Chapters 20 to 31 apply correspondingly to cases concerning provisional security to the extent they are appropriate and the provisions of Chapters 32 to 34 do not provide otherwise. Before making an interlocutory order, the court shall as far as possible give the parties the opportunity to express themselves.

Section 32­3 Norwegian and foreign ships and foreign State­owned aircraft

(1) Chapter 4 of the Maritime Code applies in addition to arrest of ships and interim measures that consist in detention of a ship.

(2) The Enforcement of Claims Act sections 1­5 and 1­7 apply correspondingly to provisional security.

(3) The provisions for ships apply correspondingly to floating constructions that are not ships but that can be registered in the Norwegian Register of Ships or equivalent foreign register.

Section 32­4 Competent Court

(1) A petition for provisional security shall be submitted to the district court in the judicial district where the defendant has his ordinary venue. A petition for arrest can also be submitted to the district court in another judicial district where property or an asset belonging to the defendant is

90

situated, or where moveable property belonging to the defendant is expected to arrive in the near future. A petition for interim measures that relates to property or an asset or other object can also be submitted to the district court in the place where the property, asset or object is located or is expected to arrive in the near future. The Enforcement of Claims Act section 1­9 applies correspondingly. A petition to impose an exit permit restriction shall be submitted to the district court in the judicial district where the defendant lives or is residing.

(2) A petition for interim measures against the State or a county authority can also be submitted to the district court in the judicial district where the defendant has his ordinary venue.

(3) If a legal action in respect of the claim that is the subject of the petition for provisional security has been brought before another court or a conciliation board, the petition shall be submitted to such court.

Section 32­5 The petition

(1) A petition for provisional security shall be submitted in a pleading or orally.

(2) The petition shall state the claim in respect of which provisional security is sought and the basis for security. A petition for arrest shall state the amount of the claim and a maximum limit. The petition shall also contain an account of the circumstances invoked by the petitioner.

(3) Documents that the petitioner invokes and that are in his possession should be attached to the petition.

Section 32­6 Provisional review

If the court on its own motion must summarily dismiss the case, it shall immediately make a ruling to this effect. If the deficiency can be rectified, the defendant shall be granted a time limit within which to rectify it. If the deficiency is not rectified, the case shall be summarily dismissed.

Section 32­7 Court proceedings

(1) The court shall rule on the petition for provisional security by interlocutory order after the parties have been summonsed to an oral hearing. The court shall summarily dismiss the petition if the petitioner is absent from the court hearing and the court has not been informed or it is not likely that the petitioner is lawfully absent. If the court has been informed or it is likely that the petitioner is lawfully absent, the case shall be adjourned. The court can adjourn the case if the defendant is absent and the court is informed or it is likely that the defendant is lawfully absent.

(2) If a delay poses a risk, an interlocutory order to grant arrest can be made without an oral hearing.

(3) A petition can be dismissed immediately if on the basis of the statement of claim in the petition the court finds that it has no power to allow the petition.

Section 32­8 Subsequent oral hearing

(1) If the court has ordered provisional security without an oral hearing, the parties and any other person who is affected by the order can require a subsequent oral hearing on the security. A subsequent oral hearing can also be required in respect of an order for costs. If a subsequent oral hearing can be required pursuant to this section, the ruling cannot be appealed.

(2) The court can uphold, amend or dismiss its first decision either in whole or in part and can make its affirmation or amendment conditional upon the provision of security. The ruling shall be made by interlocutory order.

91

Section 32­9 Contemporaneous adjudication of the main claim

(1) In a case concerning provisional security, the petitioner or the defendant can bring the main claim in for adjudication by the district court if the main claim

a) can safely be determined at the same time as the petition for provisional security,

b) will not delay the determination of the provisional security, and

c) does not require different preparation.

(2) An application to include the main claim in the adjudication shall be determined by way of decision. A decision to allow the main claim to be included in the adjudication can subsequently be reversed if it transpires that the conditions in subsection (1) are not fulfilled.

(3) The court shall normally disallow the contemporaneous adjudication of the main claim if in the adjudication of the provisional security the court finds that there is no basis for security and the application for adjudication of the main claim is made by the petitioner alone. The court can also in other circumstances disallow adjudication of the main claim if it considers this justified.

(4) If the main claim is not adjudicated following a reversal decision pursuant to subsection (2) or because it is disallowed pursuant to subsection (3), the party who applied to have the main claim adjudicated can, within a time limit fixed by the court, require the court to hear the claim as a separate case. If a different court would have had jurisdiction to hear the main claim as a separate legal action, the court can decide that the main claim shall be heard by such court.

Section 32­10 Liability for costs in case of provisional security

The court can make an order for costs also in cases that are determined without the parties being summonsed to an oral hearing. If an order for costs is made in a case concerning arrest, the costs shall be included in the amount in respect of which arrest is taken.

Section 32­11 Compensation in cases of provisional security

(1) If provisional security is discharged or lapses and it transpires that the petitioner’s claim did not exist when the security was ordered, the petitioner shall compensate any loss that the defendant has sustained as a result of the security or as a result of measures that have been necessary to repel the security or have it discharged. The same applies if it transpires that the petition in other respects was unjustified because false or misleading information on the basis for security was given in the case either intentionally or negligently. Where an interim measure is granted to secure a main claim based on violation of provisions for the protection of the environment and the grounds for the order are that the claim has been proven, cf. section 34­2(1) and the order is made following an oral hearing, cf. section 32­7(1), the petitioner is only liable to compensate the costs referred to in the first sentence if he knew or ought to have known that the claim did not exist when the order for provisional security was made.

(2) If the security consists of an exit permit restriction, the court can, either instead of or in addition to compensation for economic loss, order the petitioner to pay a reasonable sum of money to the defendant as compensation for tort and other non­economic loss. The court can do the same in other cases if the order for security was made because false or misleading information was given in the case either intentionally or negligently.

(3) A claim for compensation pursuant to this section can be brought before the district court in a case to discharge the security or in an ordinary legal action.

Section 32­12 Provision of security

The Enforcement of Claims Act section 3­6 applies correspondingly to cases concerning provisional security.

92

Section 32­13 Lapse of security

(1) In a case concerning provisional security, a petitioner who has provided security for his potential liability for compensation to the defendant can apply for its release when more than three months have elapsed after the defendant received notice that the security had lapsed or been discharged and no claim for compensation has been brought.

(2) The Enforcement of Claims Act section 3­7(3) applies correspondingly.

Chapter 33 Arrest

Section 33­1 Introduction

(1) Arrest can be made of the debtor’s assets or, in special cases, by imposition of an exit permit restriction on the debtor. Sections 33­2 to 33­10 apply to arrest of assets. Sections 33­11 to 33­14 apply to exit permit restrictions, and sections 33­2 to 33­10 apply to exit permit restrictions to the extent they are appropriate.

(2) Monetary claims against the State, a municipal authority, a county authority, an inter­municipal company or a regional health corporation cannot be secured by arrest.

Section 33­2 Basis for security for arrest of assets

(1) Assets can be arrested if the debtor’s conduct gives grounds to fear that enforcement of the claim would otherwise be evaded or considerably impeded or would have to take place outside the realm.

(2) The debtor may obtain security for a monetary claim notwithstanding that it has not fallen due or is not conditional provided that the claim for this reason is not worthless.

(3) Certain ships and aircraft can be arrested without a special basis for security if the petitioner holds a lien in the ship or aircraft that has fallen due for payment. As regards aircraft, this shall nevertheless only apply if the petitioner has a basis for security for the lien claim.

Section 33­3 Proving the claim and the basis for security

(1) Arrest is only permissible if the claim in respect of which the petition for arrest is made and the basis for security are proven on a balance of probabilities. The court may as a condition for the execution of arrest decide that the petitioner shall provide security as may be determined by the court for any compensation to the defendant for which the petitioner may be found liable.

(2) If delay poses a risk, the court may order arrest notwithstanding that the l petitioner’s claim is not proven. In that case, the court shall as a condition for the execution of the arrest require the petitioner to provide security.

Section 33­4 The arrest order

(1) The ruling of the court shall state the names of the parties, the amount of the claim with a maximum limit and the basis for security. If arrest is granted, the court may also state the assets to be arrested. If the court has ordered the petitioner to provide security for execution of the arrest and has stated the assets to be arrested, it shall also fix a time limit for the provision of security.

(2) On application by the defendant, the court shall in the ruling or in a subsequent ruling fix a time limit for the petitioner to bring a legal action on the claim or, if the petitioner already has a basis for execution of its claim, to petition for enforcement. A foreign legal action shall be equated with a legal action in Norway if the ruling of the foreign court is binding in Norway.

93

(3) The court shall inform the defendant of his right to avoid execution of the arrest by providing security for the petitioner’s claim. If arrest is granted without an oral hearing, the court shall inform the parties of their right to demand a subsequent oral hearing.

Section 33­5 Execution of arrest

An arrest shall be executed immediately. If the petitioner is ordered to provide security, the arrest shall be executed as soon as the court receives notification that security has been provided. Execution includes deciding which asset shall be arrested if this has not already been decided pursuant to section 33­4(1), establishing legal protection for the claim and notifying the parties of the result of the execution. The court can in whole or in part assign execution of the arrest to the execution officer in any judicial district. If the court assigns to the execution officer the task of deciding which asset shall be arrested, it can decide which asset the execution officer should preferably seek.

(2) The Enforcement of Claims Act sections 5­5 to 5­10, 5­13 to 5­16, 5­19, 7­8, 7­9 and 7­12 apply correspondingly to execution of an arrest. If the asset to be arrested is to be decided on, the Enforcement of Claims Act sections 7­18, 7­19 and 7­25 shall also apply. If the ruling has not been served on the defendant beforehand, it shall be served at the arrest or, if that is not possible, immediately thereafter.

(3) The defendant can always avoid execution of the arrest by providing security for the petitioner’s claim.

Section 33­6 Choice of asset

(1) Any asset that can be the subject of an execution lien can be arrested. Monetary claims that can be the subject of an attachment of earnings order pursuant to the Creditors Security Act section 2­7 can be arrested provided that one month has elapsed since the defendant could have received payment. The asset that is chosen must give the petitioner satisfactory security for the arrest claim and take proper account of the defendant’s interests. The Enforcement of Claims Act sections 7­13 to 7­16 apply correspondingly.

(2) If the court grants arrest without an oral hearing and the petition is for arrest in a specific asset that can be arrested, the said asset shall be arrested. However, this shall not apply if the court finds it clear that the petitioner would receive satisfactory security and it must be assumed to be in the defendant’s interest to arrest a different asset.

Section 33­7 The effect of the arrest, protection against third parties etc

(1) The effect of arrest is that the debtor loses the right to dispose of the asset to the disadvantage of the petitioner. The debtor’s right of disposal shall be governed by the rules applicable to execution liens.

(2) The arrest shall have protection against the defendant’s legal transactions in accordance with the provisions for execution liens in the Liens Act. The Enforcement of Claims Act section 7­20 applies to the establishment of protection against third parties etc.

(3) Arrest of an asset does not entitle the petitioner to demand settlement by distraint. If necessary to prevent considerable loss in value, the court can on application from the petitioner decide by interlocutory order that the petitioner shall be entitled to petition for settlement by distraint. The Enforcement of Claims Act sections 8­19(3) and 11­36(3) apply to the share of the proceeds that cover the arrest claim.

Section 33­8 Special provisions for arrest of aircraft

The Maritime Code section 95(2) and (3) apply correspondingly to arrest of aircraft. However, this does not apply if the aircraft is engaged in regular service that is open to the public or if the aircraft is otherwise employed in the commercial carriage of passengers or goods and the aircraft is ready

94

for departure and the petition for arrest does not relate to a claim that is associated with the journey.

Section 33­9 Discharge of arrest etc

(1) The defendant can apply for the arrest to be discharged in whole or in part if new evidence is submitted or new circumstances emerge that prove that the claim or the basis for security does not exist. The same applies if the petitioner brings legal action or enforcement proceedings and thereafter improperly delays the proceedings.

(2) An application for discharge pursuant to subsection (1) shall be submitted to the court that has granted the arrest. If legal action has been brought, the application can always be submitted to the court that hears the legal action. The decision shall be made by interlocutory order. An interlocutory order that discharges an arrest shall not become effective until it is final and enforceable unless the defendant provides security for the claim.

(3) The defendant can apply for the execution of an arrest to be discharged by providing security for the claim. Subsection (2) applies correspondingly.

Section 33­10 Lapse of arrest and extension of time limits

(1) The arrest shall lapse without being discharged when:

a) execution is levied on the arrested asset for the petitioner’s claim,

b) the court has given the petitioner a time limit for providing security, for bringing a legal action in relation to the claim or for applying for enforcement of the claim, and the time limit is exceeded,

c) no time limit has been fixed for bringing a legal action or for applying for enforcement, and legal action is not brought or enforcement is not applied for one year after the court granted the arrest order,

d) the defendant settles the monetary claim, or it lapses in another way, or the defendant is found not to be liable for the claim by a final and enforceable decision,

e) the petitioner abandons his right in the arrest, or

f) the petitioner has obtained an enforcement judgement for the claim and execution is not claimed within one month after the judgement became final and enforceable.

(2) The parties can apply for an extension of the time limits in subsection (1) (b), (c) and (f). Section 33­9(2) applies correspondingly. An extension of time can only be granted if the application is received before the time limit expires. A new extension of time can be granted pursuant to the same rules.

(3) If the arrest has lapsed, the petitioner shall in writing abandon his rights pursuant to the arrest. The defendant can require the court to rule that the arrest has lapsed. Section 33­9(2) applies correspondingly.

Section 33­11 Basis for security for exit permit restriction

(1) The court can impose an exit permit restriction if the debtor is in the process of leaving the realm under circumstances where it is uncertain whether he will return. An exit permit restriction can only be granted when it is necessary to secure enforcement and arrest of assets does not give the petitioner sufficient security. An exit permit restriction cannot be granted when having regard to the nature of the case and the circumstances generally it would be a disproportionate intervention.

(2) An exit permit restriction cannot be granted against a person who has no permanent address in Norway for a claim that cannot be brought before a Norwegian court.

95

Section 33­12 The ruling of the court, subsequent oral hearing

(1) The ruling on the exit permit restriction shall, instead of information about the arrested asset pursuant to section 33­4, state that the debtor is subject to an exit permit restriction and is not forbidden to leave the country. It shall contain an order to confiscate the debtor’s passport.

(2) If necessary, and in particularly serious circumstances, the court can decide that the debtor shall be held on remand in custody or be subject to other restrictions in his personal liberty. If in these cases there has been no oral hearing, the court shall on its own motion summons the parties to a subsequent oral hearing.

Section 33­13 Execution of the permit restriction

If in the course of execution of a ruling on exit permit restriction it is discovered that the defendant owns assets that can be arrested, the authority in charge of the execution of the exit permit restriction shall arrest the asset instead.

Section 33­14 Lapse of exit permit restriction

In addition to the grounds for lapse in section 33­10(1)(b), (c), (d), (e) and (f), remand in custody or other restriction in the debtor’s personal liberty shall lapse after three months unless the court has decided that it shall lapse at an earlier date.

Chapter 34 Interim measures

Section 34­1 Basis for security

(1) The court can grant an interim measure when

a) the defendant’s conduct makes it necessary to provisionally secure the claim because the action or execution of the claim would otherwise be considerably impeded, or

b) the court finds it necessary to make a temporary arrangement in a disputed legal issue in order to avert considerable loss or inconvenience, or to avert violence which the conduct of the defendant gives An interim measure cannot be granted if the loss or inconvenience to the defendant is clearly disproportionate to the interests of the petitioner in the interim measure being granted.

Section 34­2 Proving the claim and the basis for security

(1) An interim measure can only be granted if the claim in respect of which the petition for an interim measure is made and the basis for security are proven on a balance of probabilities. The court may decide that an interim measure shall only become effective and be executed if the petitioner provides security as may be determined by the court for any compensation to the defendant for which the petitioner may be found liable.

(2) If delay poses a risk, the court may grant an interim measure notwithstanding that the petitioner‘s claim is not proven.

(3) Where an interim measure is granted to secure a main claim based on violation of provisions for the protection of the environment, the petitioner cannot be ordered to provide security referred to in subsection (1) if the interim measure is made following an oral hearing and the claim is proven.

Section 34­3 Rulings on interim measures

96

(1) An interim measure can order the defendant to perform something, refrain from doing something or tolerate something, or can decide that an asset shall be taken out of the defendant’s possession and taken into custody or administration. An interim measure cannot decide that the defendant shall be held on remand in custody or be subject to other restrictions in his personal liberty.

(2) The ruling of the court on the interim measure shall state the names of the parties, the petitioner’s claim and the basis for security. If the court grants an interim measure, it shall also fix the precautionary measures that it finds necessary. At the same time, the court shall determine how the interim measure shall be executed. The court can decide when the interim measure shall enter into force and its duration. If the petitioner is required to provide security as a condition for an interim measure to become effective and for its execution, the court shall fix a time limit for the provision of security. The court can decide that the interim measure shall not become effective and be executed if the defendant provides security for any compensation to the petitioner for which he may be found liable.

(3) The court can in the ruling, or on application by the defendant in a subsequent ruling, fix a time limit for the claimant to bring a legal action on the claim. A foreign legal action shall be equated with a legal action in Norway if the ruling of the foreign court is binding in Norway.

(4) If an interim measure is granted without an oral hearing, the court shall inform the parties of their right to demand a subsequent oral hearing.

Section 34­4 Execution of an interim measure

(1) An interim measure shall be executed pursuant to the rules in the Enforcement of Claims Act Chapter 13 II to VI. The interim measure shall be executed as soon as the petitioner petitions for execution. The petition shall be lodged with the court. A petition for execution measures that are to be performed by the enforcement officer can be lodged directly with the appropriate enforcement officer. If the petition is lodged with the court and the execution measures require execution proceedings to be held outside the court’s office, the court can assign the performance of the execution measures to the appropriate enforcement officer.

(2) If the petitioner has been ordered to provide security for an interim measure, the interim measure shall not enter into force and cannot be executed until the court has given notice to the defendant that security has been provided, unless the court has decided otherwise.

(3) The Enforcement of Claims Act sections 5­5 to 5­10, 5­13 to 5­16 and 5­19 apply correspondingly to execution proceedings that are held outside the court’s office. If the order imposing the interim measure has not been served on the defendant beforehand, it shall be served at the execution hearing or, if that is not possible, immediately thereafter.

(4) If the interim measure relates to a right in an asset that is registered in an asset registry, or if it limits the defendant’s right of disposal of an asset that is registered in an asset registry, the court can decide that the interim measure shall be registered in connection with the execution. The same applies to rights that are registered in a securities register or in a special intellectual property rights register.

(5) If an interim measure orders an asset to be taken into custody and title to the asset is in dispute, any returns on the asset shall be paid to the court, which shall invest the funds in a Norwegian bank on the best possible interest terms until the case is determined.

Section 34­5 Stay of interim measures etc

(1) The defendant can apply for a stay or limitation of the interim measure if new evidence is submitted or new circumstances emerge that prove that the claim or the basis for security does not exist. The same applies if the petitioner brings legal action or enforcement proceedings and thereafter improperly delays the proceedings.

(2) Both parties can apply to the court to make new decisions on how an interim measure shall be executed and when it shall become effective, and on the provision of security.

97

(3) An application pursuant to subsections (1) and (2) shall be submitted to the court that has granted the interim measure. If legal action has been brought, the application can always be submitted to the court that hears the legal action. The decision shall be made by interlocutory order. An interlocutory order that grants a stay of an interim measure shall not become effective until it is final and enforceable unless the defendant provides security for the claim.

Section 34­6 Lapse of interim measures and extension of time limits

(1) An interim measure shall lapse without being stayed when:

a) a time limit on the duration of the interim measure has expired,

b) the court has given the petitioner a time limit for providing security or for bringing a legal action in relation to the claim, and the time limit is exceeded,

c) the claim has been determined by a final and enforceable judgement,

d) the defendant satisfies the claim, or it lapses in another way, or

e) the petitioner abandons his right pursuant to the interim measure.

(2) The parties can apply for an extension of the time limits in subsection (1) (a) and (b). Section 34­5(3) applies correspondingly. An extension of time can only be granted if the application is received before the time limit expires. A new extension of time can be granted pursuant to the same rules.

(3) If the interim measure has lapsed, the petitioner shall in writing abandon his rights pursuant to the interim measure. The defendant can require the court to rule that the interim measure has lapsed. Section 34­5(3) applies correspondingly.

Section 34­7 Special provisions concerning interim measures to secure intellectual property rights

(1) As an interim measure against the consignee or its representative, the court may order that the customs authorities shall detain goods under their control when importing or exporting the goods will constitute an infringement of an intellectual property right as mentioned in the Dispute Act Section 28A­1 first paragraph first sentence. The court may order this even though the consignee or the consignee's representative is unknown. In such case, the interim measure shall be decided without convening an oral hearing, and no deadline shall be set for the plaintiff to bring a legal action in pursuance of the claim. From such time as the customs authorities detain goods in accordance with the interim measure, the consignee or its representative will have the status of defendant.

(2) In addition to this Act, the provisions of the Customs Act Sections 15­1 to 15­5 shall also apply to interim measures pursuant to this section. Section 34­4 does not apply.

(3) This section applies correspondingly to the importation or exportation of goods that violate the Marketing Control Act Section 30, and to the importation or exportation of goods that violate the Marketing Control Act Sections 25 and 26, when the violation consists of copying another person's product, distinguishing mark, advertising materials or other produced items.

Part VIII ­ Special types of procedure

Chapter 35. Class actions

Section 35­1 Scope. Definitions

(1) This Chapter contains special rules for dealing with class actions before the district court and for appeals against rulings in class actions.

(2) A class action is an action that is brought by or directed against a class on an identical or substantially similar factual and legal basis, and which is approved by the court as a class action.

(3) Class procedure is the set of special procedural rules for class actions.

98

(4) The class comprises the legal persons who have claims or obligations that fall within the scope of the class action as defined by the court and who are included in the action pursuant to sections 35­6 or 35­7.

(5) Class members are the individual legal persons in the class.

(6) The class register is the register of class members maintained pursuant to section 35­6.

(7) The class representative is the person who acts on behalf of the class in the action pursuant to section 35­9(1) to (3).

Section 35­2 Conditions for class actions

(1) A class action can only be brought if

a) several legal persons have claims or obligations whose factual or legal basis is identical or substantially similar,

b) the claims can be heard by a court with the same composition and in the main pursuant to the same procedural rules,

c) class procedure is the most appropriate way of dealing with the claims, and

d) it is possible to nominate a class representative pursuant to section 35­9.

(2) Only persons who could have brought or joined an ordinary legal action before the Norwegian courts may be class members.

Section 35­3 Bringing the action

(1) A class action may be brought by

a) any person who fulfils the conditions for class membership if approval to bring the action is granted, or

b) an organisation, an association or a public body charged with promoting specific interests, provided that the action falls within its purpose and normal scope pursuant to section 1­4.

(2) The action shall be brought by submission of a writ of summons to a district court before which a person who qualifies for class membership could have brought an ordinary legal action.

(3) The writ of summons shall contain the information that is necessary for the court to assess whether the conditions for a class action are fulfilled and to rule on the issues in section 35­4(2). The writ of summons shall state whether the class action is brought pursuant to section 35­6 or section 35­7.

Section 35­4 Approval of class actions

(1) The court shall as soon as possible decide whether to approve or reject the class action.

(2) If the class action is approved, the court shall in its ruling

a) describe the scope of the claims that may be included in the class action,

b) decide whether the class action shall proceed pursuant to section 35­6 or pursuant to section 35­7,

c) in class actions pursuant to section 35­6, fix a time limit for registration on the class register,

d) where appropriate, fix a maximum liability and an advance on costs pursuant to section 35­6(3), and

99

e) nominate a class representative.

(3) If, in the further hearing of the case, it transpires that it is clearly inappropriate to hear the case pursuant to the class procedure or that the scope of the claims in the class action ought to be redefined, the court may on its own motion reverse or amend its ruling. Parties who are then no longer included in the class action may, within one month after the ruling for reversal or amendment becomes final and enforceable, require the court to continue to hear their claims as individual actions.

(4) Rulings pursuant to subsections (1) to (3) shall be made by interlocutory order. Section 29­ 3(2) does not apply to appeals.

Section 35­5 Notice of approved class action

(1) After a class action has been approved, the court shall by notice, announcement or other method ensure that the class action is made known to those who may join it or who are class members pursuant to section 35­7.

(2) The notice or announcement shall clearly state what the class action and the class procedure implies, including the consequences of registering or deregistering as a class member, the potential liability for costs that may be incurred and the authority of the class representative to settle the action. The notice shall state the time limit for registering on the class register.

(3) The court shall decide the contents of the notice, how notice shall be given etc., including whether the class representative shall take charge of issuing the notice or announcement and paying the expenses thereof.

Section 35­6 Class actions that require registration of class members

(1) The class action shall only include those persons who are registered as class members, unless the action is brought pursuant to section 35­7. Persons who have claims that fall within the scope of the class action can register as class members.

(2) An application for registration shall be submitted within the time limit. At any time before the main hearing, the court may in special cases approve delayed registration unless regard for the other parties strongly suggests otherwise.

(3) On application from the person who has brought the class action or the class representative, the court can decide that registration shall be subject to the class members accepting liability for a specified maximum amount of costs pursuant to section 35­14. The court may also on application decide that all or part of the amount shall be paid to counsel for the class before registration.

(4) The class register shall be maintained by the court. The Courts Administration can issue more detailed regulations on the class register.

Section 35­7 Class actions that do not require registration of class members

(1) The court can decide that persons who have claims within the scope of the class action shall be class members without registration on the class register, if the claims

a) on their own involve amounts or interests that are so small that it must be assumed that a considerable majority of them would not be brought as individual actions, and

b) are not deemed to raise issues that need to be heard individually.

(2) Persons who do not wish to participate in the class action may withdraw pursuant to section 35­8. The court shall maintain a register of withdrawals. The rules in section 35­6 (4) apply correspondingly.

100

Section 35­8 Withdrawal of class membership

(1) Anyone may withdraw as a class member. Withdrawal is effected by deregistration from the class register or by record in the withdrawal register. Withdrawal shall take effect when notification of withdrawal is received by the court. A class member cannot withdraw after his claim has been determined by a final and enforceable ruling.

(2) Before the case is determined on its merits by a judgement that is binding on the class members pursuant to section 35­11, a class member may withdraw without waiving his substantive claim.

(3) If a class member withdraws after the case has been determined on its merits by a judgement that is binding on the class members pursuant to section 35­11(2), the further hearing of the case, if any, shall continue before the court pursuant to the rules on general procedure or small claims procedure. If the claim of a class member who has withdrawn has been determined by the court, any application for review must be made by way of individual notice of appeal. The time limit for appeal is one month after the expiry of the time limit for appeal for the class. However, if the class has appealed, an individual appeal may be filed after the time limit has expired. In that case, the notice of appeal must be filed at the same time as the notice of withdrawal from the class, and the appeal must fall within the scope of the appeal brought by the class.

(4) Unless otherwise stated in the appeal, an appeal from the opposite party of the class shall include all persons who were members of the class when judgement that was binding on the class members pursuant to section 35­11 was pronounced.

(5) A person who has brought a claim by way of individual action shall for the purpose of the above provisions be deemed to have withdrawn from the class action. In actions pursuant to section 35­7, this effect shall lapse if the individual action is quashed.

Section 35­9 Rights and obligations in the class action. Representation

(1) The class representative shall safeguard the rights and obligations of the class in the class action. The class representative shall ensure that the class members are kept properly informed about the class action. This applies in particular to procedural steps and rulings that may have consequences for the class members’ claims.

(2) Any person who can bring a class action pursuant to section 35­3(1), and who is willing, may serve as class representative.

(3) The class representative shall be appointed by the court. The representative must be able to safeguard the interests of the class in a satisfactory manner and to account to the opposite party for the class’s potential liability for costs. If necessary, the court may revoke the appointment of a class representative and appoint a new one. Section 35­4(4) applies correspondingly to rulings on revocation and new appointment of class representatives.

(4) The class shall be legally represented by counsel who shall be an advocate. In special cases, the court may grant exemptions from this requirement.

Section 35­10 Issues in dispute that only relate to one or a limited number or class members. Subgroups

(1) The court can decide that the provisions on class actions shall not apply to the hearing of issues in the dispute that only relate to a limited number of class members. In that case, the class members themselves shall have control over the issues. The court shall determine the order in which the various issues shall be heard. The court should normally hear the issues that relate to the class as a whole before it deals with specific issues that relate to one or a limited number of parties.

(2) The court can decide that subgroups shall be established if the class consists of a large number of class members and the same or substantially similar legal or factual issues apply to several of them but differ from the issues that apply to the class as a whole. The provisions of this Chapter

101

apply correspondingly to the establishment of subgroups and to the hearing of the issues for which they are established.

Section 35­11 Rulings on claims raised in the class action. Settlement

(1) Rulings on claims raised in the class action shall be binding on persons who are class members at the time of the ruling.

(2) The court may split the adjudication and rule first on the claims of one or some of the class members if it would be impractical to rule on the merits in respect of the claims of all of the class member at the same time because of the objections and contentions that are made. In subsequent proceedings, the court shall follow the first judgement without reviewing it in so far as it is not contended that there are special reasons for deviating from the ruling. This does not apply to the determination of factual and legal circumstances against which the class members cannot apply for review by way of appeal.

(3) A settlement in a class action pursuant to section 35­7 requires the approval of the court. Section 35­4(4) apply correspondingly to rulings on approval.

Section 35­12 Costs

(1) The class representative has a right and a duty in respect of the costs of the class action.

(2) If there is a change of class representative, the court shall decide how the right and duty in respect of costs shall be allocated between them.

(3) Subsections (1) and (2) do not apply to costs in respect of issues in dispute pursuant to section 35­10(1).

Section 35­13 Remuneration

(1) The class representative is entitled to remuneration for his work and to a refund of his disbursements, including the fees and disbursements of legal counsel. The remuneration and refund of expenses shall be determined by the court. Section 20­9 applies.

(2) A claim for the class representative’s costs can be made against the opposite party to the extent that the opposite party is ordered to pay costs, or against the class members within the limitations of section 35­14.

Section 35­14 The financial liability of the class members etc.

(1) Class members in actions pursuant to section 35­6 are liable towards the class representative for costs imposed on him pursuant to section 35­12 and for remuneration and refund of disbursements determined by the court pursuant to section 35­13 in so far as such liability is a condition for registration. Any amount that is not prepaid shall be paid to legal counsel for the class.

(2) Former class members who are excluded from the class pursuant to section 35­4(3) are not liable for costs pursuant to subsection (1). Amounts that are prepaid pursuant to section 35­6(3) shall be refunded. Former class members who have withdrawn from the class by deregistration are liable pursuant to subsection (1) unless the court determines otherwise. In making its decision, the court shall have regard to the consequences that exemption from liability will have for the class representative, and whether liability would be unreasonably onerous for the class member who has withdrawn, having regard amongst other things to the time of withdrawal.

(3) After he has settled his own fees and disbursements, counsel for the class shall transfer any amounts paid pursuant to subsection (1) to settle any costs awarded to the opposite party of the class before payment is made to cover the class representative’s costs.

102

Section 35­15 A class as respondent

Where the class comprises parties who are defendants in an action, sections 35­1 to 35­14, except section 35­7, apply correspondingly to the extent they are appropriate.

Chapter 36. Cases concerning administrative decisions on coercive measures in the health and social services

Section 36­1 Scope

(1) The provisions of this Chapter apply to legal actions which pursuant to special statutory provisions may be brought for judicial review of administrative decisions on coercive measures against individuals. Other claims cannot be included in the action.

(2) An action pursuant to the provisions of this Chapter cannot be brought after the administrative decision has lapsed. An action for judicial review shall be quashed if the decision lapses after the action has been brought.

(3) Renewed judicial review may only take place after a renewed administrative hearing.

Section 36­2 How and where legal action shall be brought. The effects of legal action

(1) Legal action shall be brought by submission of a claim for judicial review to the authority that made the decision. The relevant authority shall immediately forward the claim for judicial review to the court together with the documents relating to the case.

(2) The action shall be heard by the district court in the judicial district where the private party is located according to the administrative decision or where he has his ordinary venue or had his ordinary venue before the decision was implemented.

(3) Legal action shall not prevent the implementation or continuance of the decision unless the court decides otherwise by interlocutory order. Suspension of the decision does not imply that the decision shall lapse.

Section 36­3 The parties and procedural capacity

(1) The legal action shall be brought by the person against whom the decision is directed or by any person who pursuant to special statutory provision is empowered to bring such action.

(2) The person against whom the decision is directed may bring a legal action on his own if he is able to understand what the case is about. Notwithstanding, minors below 15 years of age can only bring a legal action on their own if provided by special statutory provision.

(3) The legal action shall be directed against the State, represented by the Ministry. If the case concerns a decision made by the County Committee for Social Affairs, the legal action shall be directed against the municipal authority. If the municipal authority is the claimant, the legal action shall be directed against the private party or parties to the challenged decision.

Section 36­4 The composition of the court. Expert panel

(1) The district court shall sit with two lay judges, of whom one shall be an ordinary lay judge and the other shall be an expert. In special cases, the court may sit with two professional judges and three lay judges, of whom one or two shall be experts.

(2) The King can establish one or more panels of person with expertise in cases to be heard pursuant to this Chapter.

103

Section 36­5 The hearing and review by the court

(1) The date of the main hearing shall be fixed immediately.

(2) The case shall be given priority and shall be heard as swiftly as regard for the proper conduct of the case permits.

(3) The court shall review all aspects of the case, subject to any limitations in the relevant statute.

Section 36­6 Party rights etc. of the private party

(1) The court may refrain from taking an affirmation from the private party.

(2) Personal examination of the private party may be omitted if the court finds this to be unproblematic.

(3) The court can decide that the private party shall be denied access to documentation or be excluded from the proceedings to the extent that it finds this necessary because of his state of health or his youth. In such case, the presiding judge or the private party’s counsel or party representative shall inform the party of the main contents of the documents or the proceedings to the extent that such information is relevant to the case.

(4) The private party shall be informed of the rulings of the court and the rules for appeal in a manner to be determined by the court.

Section 36­7 Access to documentation and court hearings

(1) The public shall not have access to the documents relating to the case.

(2) Court hearings shall be held in camera. Court hearings may nevertheless in whole or in part be held in open court if requested by the private party and the court finds this unproblematic having regard to the clarification of the case and the interests of the private party and other persons.

Section 36­8 The expenses relating to the case

All expenses relating to the case shall be borne by the State unless otherwise provided by specific statutory provision.

Section 36­9 Anticipatory effect etc.

(1) A judgement that provides that the administrative decision concerning the exercise of coercion shall cease shall enter into force immediately.

(2) If particularly weighty reasons exist, the court may nevertheless decide in the judgement that it shall not have anticipatory effect. The decision may only be appealed within the limits laid down in section 29­3(3).

Section 36­10 Appeal

(1) Section 29­9(3) and (4) do not apply to appeals from the private party.

(2) Section 36­2(3) on suspension applies correspondingly to appeals against judgement. If the appeal is against a judgement that provides that the administrative decision concerning the exercise of coercion shall cease, the appellate court may by interlocutory order decide that the administrative decision shall remain in force until a final and enforceable ruling is in place. The appellate court may reverse a ruling pursuant to section 36­9(2) by interlocutory order.

104

(3) An appeal against the judgement of the district court in cases concerning the County Board’s decisions pursuant to the Child Welfare Services Act requires the leave of the court of appeal. Leave can only be granted if

a) the appeal concerns issues whose significance extends beyond the scope of the current case,

b) there are grounds to rehear the case because new information has emerged,

c) the ruling of the district court or the procedure in the district court is seriously flawed, or

d) the judgement provides for coercion that has not been approved by the County Board.

(4) At the oral appeal hearing in the court of appeal, the court shall sit with two lay judges, of whom one shall be an ordinary lay judge and the other shall be an expert. The provisions of this Chapter shall otherwise apply to the appeal hearing to the extent appropriate.

Part IX Entry into force and amendments in other statutes

Chapter 37. Entry into force and amendments in other statutes

Section 37­1 Entry into force

The Act shall enter into force from such time as the King decides. The King may decide that different provisions of the Act shall enter into force at different times.

Section 37­2 Transitional provisions

The King may issue regulations on transitional provisions

Section 37­3 Amendments in other statutes

…..

105