عن الملكية الفكرية التدريب في مجال الملكية الفكرية إذكاء الاحترام للملكية الفكرية التوعية بالملكية الفكرية الملكية الفكرية لفائدة… الملكية الفكرية و… الملكية الفكرية في… معلومات البراءات والتكنولوجيا معلومات العلامات التجارية معلومات التصاميم الصناعية معلومات المؤشرات الجغرافية معلومات الأصناف النباتية (الأوبوف) القوانين والمعاهدات والأحكام القضائية المتعلقة بالملكية الفكرية مراجع الملكية الفكرية تقارير الملكية الفكرية حماية البراءات حماية العلامات التجارية حماية التصاميم الصناعية حماية المؤشرات الجغرافية حماية الأصناف النباتية (الأوبوف) تسوية المنازعات المتعلقة بالملكية الفكرية حلول الأعمال التجارية لمكاتب الملكية الفكرية دفع ثمن خدمات الملكية الفكرية هيئات صنع القرار والتفاوض التعاون التنموي دعم الابتكار الشراكات بين القطاعين العام والخاص أدوات وخدمات الذكاء الاصطناعي المنظمة العمل مع الويبو المساءلة البراءات العلامات التجارية التصاميم الصناعية المؤشرات الجغرافية حق المؤلف الأسرار التجارية أكاديمية الويبو الندوات وحلقات العمل إنفاذ الملكية الفكرية WIPO ALERT إذكاء الوعي اليوم العالمي للملكية الفكرية مجلة الويبو دراسات حالة وقصص ناجحة في مجال الملكية الفكرية أخبار الملكية الفكرية جوائز الويبو الأعمال الجامعات الشعوب الأصلية الأجهزة القضائية الموارد الوراثية والمعارف التقليدية وأشكال التعبير الثقافي التقليدي الاقتصاد التمويل الأصول غير الملموسة المساواة بين الجنسين الصحة العالمية تغير المناخ سياسة المنافسة أهداف التنمية المستدامة التكنولوجيات الحدودية التطبيقات المحمولة الرياضة السياحة ركن البراءات تحليلات البراءات التصنيف الدولي للبراءات أَردي – البحث لأغراض الابتكار أَردي – البحث لأغراض الابتكار قاعدة البيانات العالمية للعلامات مرصد مدريد قاعدة بيانات المادة 6(ثالثاً) تصنيف نيس تصنيف فيينا قاعدة البيانات العالمية للتصاميم نشرة التصاميم الدولية قاعدة بيانات Hague Express تصنيف لوكارنو قاعدة بيانات Lisbon Express قاعدة البيانات العالمية للعلامات الخاصة بالمؤشرات الجغرافية قاعدة بيانات الأصناف النباتية (PLUTO) قاعدة بيانات الأجناس والأنواع (GENIE) المعاهدات التي تديرها الويبو ويبو لكس - القوانين والمعاهدات والأحكام القضائية المتعلقة بالملكية الفكرية معايير الويبو إحصاءات الملكية الفكرية ويبو بورل (المصطلحات) منشورات الويبو البيانات القطرية الخاصة بالملكية الفكرية مركز الويبو للمعارف الاتجاهات التكنولوجية للويبو مؤشر الابتكار العالمي التقرير العالمي للملكية الفكرية معاهدة التعاون بشأن البراءات – نظام البراءات الدولي ePCT بودابست – نظام الإيداع الدولي للكائنات الدقيقة مدريد – النظام الدولي للعلامات التجارية eMadrid الحماية بموجب المادة 6(ثالثاً) (الشعارات الشرفية، الأعلام، شعارات الدول) لاهاي – النظام الدولي للتصاميم eHague لشبونة – النظام الدولي لتسميات المنشأ والمؤشرات الجغرافية eLisbon UPOV PRISMA UPOV e-PVP Administration UPOV e-PVP DUS Exchange الوساطة التحكيم قرارات الخبراء المنازعات المتعلقة بأسماء الحقول نظام النفاذ المركزي إلى نتائج البحث والفحص (CASE) خدمة النفاذ الرقمي (DAS) WIPO Pay الحساب الجاري لدى الويبو جمعيات الويبو اللجان الدائمة الجدول الزمني للاجتماعات WIPO Webcast وثائق الويبو الرسمية أجندة التنمية المساعدة التقنية مؤسسات التدريب في مجال الملكية الفكرية الدعم المتعلق بكوفيد-19 الاستراتيجيات الوطنية للملكية الفكرية المساعدة في مجالي السياسة والتشريع محور التعاون مراكز دعم التكنولوجيا والابتكار نقل التكنولوجيا برنامج مساعدة المخترعين WIPO GREEN WIPO's PAT-INFORMED اتحاد الكتب الميسّرة اتحاد الويبو للمبدعين WIPO Translate أداة تحويل الكلام إلى نص مساعد التصنيف الدول الأعضاء المراقبون المدير العام الأنشطة بحسب كل وحدة المكاتب الخارجية المناصب الشاغرة المشتريات النتائج والميزانية التقارير المالية الرقابة
Arabic English Spanish French Russian Chinese
القوانين المعاهدات الأحكام التصفح بحسب الاختصاص القضائي

Broadcasting Act (Act No. 127 of December 4, 1992, relating to Broadcasting) (consolidated version of 2017)، النرويج

عودة للخلف
أحدث إصدار في ويبو لِكس
التفاصيل التفاصيل سنة الإصدار 2017 تواريخ نص معدّل حتى : 1 يوليو 2017 بدء النفاذ : 1 يناير 1994 الاعتماد : 4 ديسمبر 1992 نوع النص نصوص أخرى الموضوع حق المؤلف والحقوق المجاورة الموضوع (فرعي) إنفاذ قوانين الملكية الفكرية والقوانين ذات الصلة، هيئة تنظيمية للملكية الفكرية، العلامات التجارية

المواد المتاحة

النصوص الرئيسية النصوص ذات الصلة
النصوص الرئيسية النصوص الرئيسية بالنرويجية LOV-1992-12-04-127: Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven) (konsolidert versjon av 2017)        
 LOV-1992-12-04-127: Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven)(konsolidert versjon av 2017)

Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven)

Dato LOV-1992-12-04-127

Departement Kulturdepartementet

Sist endret LOV-2017-06-16-68 fra 01.07.2017

Publisert Avd I 1992 Nr. 24

Ikrafttredelse 01.01.1994, 01.11.1993

Endrer

Kunngjort

Korttittel Kringkastingsloven - kringkl

Kapitteloversikt:

Kap. 1. Definisjoner, virkefelt, m.v. (§§ 1-1 - 1-2) �

Kap. 2. Generelle bestemmelser. (§§ 2-1 - 2-19) �

Kap. 3. Reklame, sponsing m.v. (§§ 3-1 - 3-7) �

Kap. 4. Videresending i kringkastingsnett mv. (§§ 4-1 - 4-6) �

Kap. 5. Beriktigelse (§5-1) �

Kap. 6. Norsk rikskringkasting AS (§§ 6-1 - 6-5) �

Kap. 7. Kringkastingsrådet og distriktsprogramrådene. (§§ 7-1 - 7-3) �

Kap. 8. Omsetning av materiell, avgifter, inndriving m.v. (§§ 8-1 - 8-5) �

Kap. 9. Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt område m.v. (§§ 9-1 - 9-3) �

Kap. 10. Straff, lovens ikrafttreden m.v. (§§ 10-1 - 10-6) �

Lovens tittel endret ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245). - Jf. tidligere lover 24

juni 1933 nr. 13, 22 juni 1962 nr. 1, 13 juni 1980 nr. 36, 27 nov 1987 nr. 71, 10 juni 1988 nr. 46 og 21 des 1990 nr.

77.

Kap. 1. Definisjoner, virkefelt, m.v.

§ 1-1. Definisjoner

I denne lov menes med:

a) Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske � kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av � allmennheten. �

b) Lokalkringkasting: kringkasting innenfor geografisk avgrensede områder.

c) Fjernsyn: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby

bildeprogrammer som er ment eller egnet til å ses direkte og samtidig på grunnlag av en

programoversikt og som distribueres til allmennheten via elektroniske

kommunikasjonsnett.

d) Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor � hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv � velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til � allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett. �

e) Bildeprogrammer: et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt

innslag.

f) Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet

utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller

bildeprogrammene.

g) Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling

eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn eller

audiovisuelle bestillingstjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen

virksomhet.

Kongen avgjør tvilstilfelle etter denne paragrafen. Kongen eller den Kongen bemyndiger

kan i særlige tilfeller helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.

0 � Endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr.

51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan

2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 31 jan 2003 nr. 8, 17

juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013

iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633).

§ 1-2. Virkefelt

Loven gjelder også på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland og for anlegg og � innretninger på den norske del av kontinentalsokkelen. Kongen kan i forskrift fastsette de � unntaks- og særregler som de stedlige forhold tilsier. �

Om kringkasting på internasjonalt område gjelder kapittel 9.

Kongen kan bestemme ved forskrift at loven helt eller delvis skal gjelde for norske skip,

luftfartøyer, boreplattformer eller andre anlegg eller innretninger i internasjonalt område ut

over det som følger av § 9-1.

0 � Endret ved lov 31 jan 2003 nr. 8.

Kap. 2. Generelle bestemmelser.

§ 2-1. Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registreringsplikt m v.

Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkasting. Andre enn Norsk rikskringkasting

må ha konsesjon for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som formidles via

senderanlegg som er konsesjonspliktige etter § 2-2. Konsesjon skal være tidsavgrenset.

Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes

vilkår for konsesjon, herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert

kringkasting skal betales vederlag. Kongen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og

om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og

eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving av vederlag som nevnt i annet

punktum. Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske � kringkastingsregler. Kongen kan også gi forskrifter for å oppfylle Norges internasjonale

forpliktelser.

For drift av kringkastings- eller lokalkringkastingsvirksomhet som ikke er

konsesjonspliktig etter første ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos offentlig

myndighet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om registreringsplikten.

Medietilsynet er forvaltningsorgan for kringkasting og lokalkringkasting m.v.

Departementet fastsetter nærmere regler om Medietilsynets oppgaver.

Utsending av enkle meldinger krever ikke konsesjon.

0 � Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 30 juni 1995 nr. 51 (ikr. 1 jan 1996), 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1

juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr.

704), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 28 juni 2002 nr. 59 (ikr. 1 juli

2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 690), 31 jan 2003 nr. 8, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2

juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598).

§ 2-2. Anlegg for kringkasting og videresending av kringkasting

Opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte senderanlegg som hovedsakelig vil bli

benyttet til kringkasting eller lokalkringkasting eller videresending av kringkasting eller

lokalkringkasting krever konsesjon fra departementet eller den departementet bestemmer.

Konsesjon gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i medhold av lov 4. juli 2003

nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).

Det kan settes vilkår for tildeling av konsesjon.

0 � Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), 31 jan 2003 nr. 8, 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1

juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631).

§ 2-3. Forhåndsvurdering av program

Den som ikke har medvirket eller som ikke har programansvar kan ikke kreve å få se

eller høre et program før sending.

Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller å beslutte og iverksette

tvangstiltak etter tvisteloven.

0 � Endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 19 juni 2009 nr. 92

(ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

§ 2-4. Melding fra statsmyndighet m.v.

Kringkastere skal etter regler Kongen gir, sende meldinger fra statsmyndigheter når det

har vesentlig betydning.

Kongen kan gi forskrifter om kringkasteres virksomhet under beredskap og krig.

0 � Endret ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

§ 2-5. Opptak av program

Kringkastere skal oppbevare opptak av program i minst to måneder etter sending. Hvis

det er klaget over programinnhold m.v. etter kapittel 5, skal programmet oppbevares til

klagen er avgjort. Programmet skal også oppbevares dersom det blir gitt melding om at det

blir reist søksmål.

Kringkastere plikter å utlevere opptak av program til de instanser som har til oppgave å

føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

0 � Endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5

(ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

§ 2-6. Europeisk programmateriale i fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester

Kongen gir nærmere regler om bruk av europeisk programmateriale i fjernsyn og

audiovisuelle bestillingstjenester, herunder hvilke programkategorier reglene gjelder for,

definisjon av europeisk programmateriale og gjennomføring av reglene.

0 � Endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 14 des 2012 nr. 91 �

(ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245). �

§ 2-7. (Opphevet ved lov 6 feb 2015 nr. 7.)

§ 2-8. Viktige begivenheter

En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig

samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av

seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til

fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å

være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller

EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en

betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene

på vederlagsfritt fjernsyn.

Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for

begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler

om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter

denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført

bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje

ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig

betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

0 � Tilføyd ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30). Jf. EØS-avtalen

vedlegg XI nr. 5 p (dir 89/552 art. 3 a innsatt ved dir 97/36). �

§ 2-9. Overholdelse av reglene fastsatt i samsvar med EØS-avtalens fjernsynsdirektiv

Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er statsborger i eller etablert i land

som har tiltrådt EØS-avtalen, kan henvende seg til vedkommende norske myndighet

angående norske kringkasteres overholdelse av bestemmelser fastsatt for å gjennomføre

Rådsdirektiv 89/552/EØF og Parlaments- og Rådsdirektiv 97/36/EF.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd. �

0 � Tilføyd ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

§ 2-10. Elektroniske programguider

Kongen kan gi nærmere regler om drift og utforming av elektroniske programguider eller

tilsvarende navigeringsverktøy.

0 � Tilføyd ved lov 31 jan 2003 nr. 8.

§ 2-11. Opplysningsplikt.

Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger som tilsynet krever for å kunne utføre

sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor en

fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller

muntlig innen en fastsatt frist.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om opplysningsplikten, herunder

om hvem som er omfattet av opplysningsplikten og hvilke opplysninger som kan kreves.

0 � Tilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172).

§ 2-12. Medietilsynets myndighet i forhold til grenseoverskridende kringkasting

Medietilsynet kan kreve skriftlig bekreftelse fra kringkaster under norsk jurisdiksjon på at

overtredelse av bestemmelser som nevnt i § 44 tredje ledd i markedsføringsloven skal

opphøre. Medietilsynet kan videre forby kringkasteren å sende innslag hvis det foreligger slik

overtredelse i disse innslagene.

Ved overtredelser som nevnt i første ledd kan Medietilsynet gjennomføre gransking og

besiktigelse på stedet hvor kringkasteren utøver sin virksomhet hvis det er nødvendig for at

Medietilsynet skal kunne utføre sine gjøremål etter markedsføringsloven § 47.

Medietilsynets kompetanse etter denne bestemmelsen gjelder kun i forhold til de

bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringsloven § 47 annet ledd er oppnevnt som

vedkommende myndighet til å håndheve.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vedtak om forbud, herunder

om framgangsmåte ved gransking.

0 � Tilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), endret ved lov 9 jan

2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7).

§ 2-13. Allmennkringkastingsrapport

Medietilsynet skal utarbeide en årlig rapport om kringkasteres oppfyllelse av

allmennkringkastingsforpliktelser. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller

departementet ved utarbeidelsen av slik allmennkringkastingsrapport.

0 � Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

§ 2-14. Klageinstans

Klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven, eller regler fastsatt i medhold av � loven behandles av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda), med de unntak som

følger av fjerde ledd. Klagenemnda kan ikke omgjøre Medietilsynets vedtak etter eget tiltak.

Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for mediesaker

(Medieklagenemnda).

Kongen fastsetter hvem som skal være klagenemndas leder og nestleder, og kan gi

forskrift om nemndas størrelse, sammensetning og oppgaver.

Medietilsynets enkeltvedtak i saker vedrørende tilsyn med konsesjonsvilkår for

riksdekkende kringkasting, jf § 2-1, eller riksdekkende anlegg for kringkasting eller

videresending av kringkasting, jf § 2-2, påklages til departementet.

0 Tilføyd ved lov 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598).

§ 2-15. Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet

Departementet kan ikke instruere Medietilsynet i enkeltsaker, eller omgjøre tilsynets

vedtak i andre saker enn nevnt i § 2-14 fjerde ledd. Departementet kan pålegge Medietilsynet

å ta en sak opp til behandling.

I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre

Medietilsynets eller klagenemndas vedtak etter reglene i forvaltningsloven § 35 annet, tredje

og femte ledd.

0 Tilføyd ved lov 17 juni 2011 nr. 17 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 17 juni 2011 nr. 598).

§ 2-16. Identifikasjon av tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal til enhver tid sørge for at

seerne på en enkel og direkte måte har tilgang til følgende opplysninger:

a) navn, gateadresse, postadresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør

det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren

b) relevante reguleringsmyndigheter eller tilsynsorganer på det audiovisuelle området.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om kravene til identifikasjon.

0 Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

§ 2-17. Anmodning om å følge nasjonal rett i andre EØS-land

Medietilsynet skal anmode fjernsynsselskap som faller inn under norsk jurisdiksjon om å

følge regler fastsatt i medhold av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5p (direktiv 2010/13/EU) om

samordning av visse bestemmelser om innføring av audiovisuelle medietjenester, fastsatt ved

lov eller forskrift i medlemsstatene og som er strengere eller mer detaljerte enn tilsvarende

norske regler dersom:

a) det er innkommet en begrunnet anmodning om dette fra relevante myndigheter i et

annet EØS-land,

b) reglene er fastsatt i samsvar med allmennhetens interesse,

c) sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot vedkommende EØS-land, og

d) andre norske regler fastsatt i lov eller forskrift ikke er til hinder for å følge regelverket i

vedkommende EØS-land.

Ved vurderingen av om sendingen er helt eller hovedsakelig rettet mot vedkommende � EØS-land etter første ledd bokstav c skal det legges vekt på sendingens språk, hvor reklame-

og abonnementsinntekter hovedsakelig kommer fra og om det finnes programmer eller

reklamesendinger spesifikt rettet mot seere i vedkommende EØS-land.

Medietilsynet skal innen to måneder etter at en begrunnet anmodning etter første ledd

bokstav a er mottatt, underrette relevant myndighet i vedkommende EØS-land om resultatene

av anmodningen.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd.

0 Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

§ 2-18. Politiattest

Kringkastere og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal kreve at personell med

arbeidsoppgaver som innebærer regelmessig kontakt med mindreårige, må legge frem

politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 ved tilbud om stilling eller kontrakt.

Det samme gjelder for personell i produksjonsforetak som produserer programmer bestilt

av en kringkaster eller tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fremleggelse av politiattest.

0 Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

§ 2-19. Tilrettelegging for hørselshemmede i fjernsyn

NRKs riksdekkende fjernsynskanaler skal tekste følgende programmer:

a) alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer, og

b) direktesendte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00 dersom

det er teknisk og praktisk mulig.

Riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de

samlede seertallene for fjernsyn skal tekste følgende programmer:

a) alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00, og

b) direktesendte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00 dersom

det er teknisk og praktisk mulig.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tilrettelegging for hørselshemmede.

0 Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

Kap. 3. Reklame, sponsing m.v.

0 Overskriften endret ved lov 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

§ 3-1. Varighet, innhold

Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag � som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester. �

Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette

gjelder også tekstfjernsyn.

Kongen kan gi regler om utsending av, innholdet i, omfanget av og tilsynet med

reklamesendinger. �

Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter

direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden

etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie

innslag om veldedige formål.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av meldinger og innslag etter

fjerde ledd samt om forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag

av andre program.

0 Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr.

704), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan

2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633),

16 juni 2017 nr. 68 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765).

§ 3-2. Særregler om reklame i fjernsyn

Reklameinnslagene i fjernsyn skal hovedsakelig sendes i blokker mellom programmene,

og skal klart atskilles fra den ordinære programvirksomhet ved et særskilt lyd- og

bildesignal. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at reklameinnslag i fjernsyn atskilles

fra den ordinære programvirksomhet ved hjelp av delt skjerm.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om plassering av reklameinnslag.

0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 68 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765).

§ 3-3. Forbud mot skjult reklame og andre former for skjult markedsføring

Ingen former for skjult reklame eller andre former for skjult markedsføring skal

forekomme i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester.

Med skjult markedsføring menes muntlig eller visuell presentasjon i programmer av en

vareprodusents eller en tjenesteleverandørs varer, tjenester, navn, varemerke eller virksomhet

dersom presentasjonen skjer forsettlig for å tjene reklameformål og publikum kan villedes

med hensyn til presentasjonens art. Slik presentasjon anses som forsettlig særlig dersom den

skjer mot betaling eller lignende godtgjøring.

Det skal ikke forekomme markedsføring som benytter metoder som påvirker

underbevisstheten.

Bestemmelsen gjelder så langt den passer for radio.

0 Opphevet ved lov 17 des 1993 nr. 126 (ikr. 1 jan 1994), tilføyd igjen ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr.

1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), endret ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res.

14 des 2012 nr. 1245).

§ 3-4. Sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette på en tydelig måte.

Opplysninger om sponsor skal gis ved inn- eller utannonseringen av programmet. I tillegg

kan opplysninger om sponsor gis i løpet av et sponset program, herunder i sponsede

enkeltinnslag. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke, logo,

produkt eller tjeneste.

Med sponsing menes ethvert bidrag til produksjon eller sending av program fra en fysisk � eller juridisk person som selv ikke tilbyr programmet eller er engasjert i produksjonen, med

sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste.

Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at tjenestetilbyderens

redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.

Sponsede program skal ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts

produkt eller tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til

slike produkt eller tjenester.

Nyhets- og aktualitetsprogrammer kan ikke sponses.

Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av

fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut produkt

eller tjenester det er forbudt å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av

norsk lov. Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse programmer.

Kongen gir i forskrift nærmere regler om sponsing av kringkastingsprogrammer og

audiovisuelle bestillingstjenester, herunder regler om sponsing i Norsk rikskringkasting AS.

0 Endret ved lover 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5

(ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni

2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 16 juni 2017 nr. 68

(ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765).

§ 3-5. (Opphevet ved lov 16 juni 2017 nr. 68 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 765).)

§ 3-6. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester er forbudt med de

unntak som følger av tredje ledd.

Med produktplassering menes at en vare, tjeneste eller et varemerke inngår i, eller vises

til i et program mot betaling eller liknende vederlag for direkte eller indirekte å fremme

varer, tjenester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person. Gratis levering av varer

eller tjenester som ikke har en betydelig verdi regnes ikke som produktplassering.

På de vilkår som fremgår av § 3-7 skal produktplassering være tillatt i fjernsyn og

audiovisuelle bestillingstjenester i filmer, fiksjonsbaserte serier, sportsprogrammer og lette

underholdningsprogrammer med unntak av programmer som er særlig rettet mot barn.

Adgangen etter tredje ledd omfatter ikke programmer som er produsert eller bestilt av

NRK eller tilknyttede foretak.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om produktplassering.

0 Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

§ 3-7. Krav til programmer som inneholder produktplassering

Programmer som inneholder produktplassering, skal oppfylle følgende krav:

a) Programmets innhold og fastsetting av sendetid skal ikke under noen omstendigheter

påvirkes på en slik måte at det innvirker på ansvaret og den redaksjonelle

uavhengigheten til tilbyderen av medietjenesten.

b) Produktplasseringen skal ikke direkte oppfordre til kjøp eller leie av varer eller

tjenester, herunder ved å inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til slike

varer eller tjenester.

c) Produktplassering skal ikke gi vedkommende vare eller tjeneste en unødig � fremtredende rolle. �

d) For å unngå at seerne villedes skal programmer som inneholder produktplassering

identifiseres på en tydelig og nøytral måte ved begynnelsen og slutten av programmet,

samt når programmet fortsetter etter et reklameavbrudd.

e) Programmer som er produsert eller bestilt av tjenestetilbydere underlagt norsk

jurisdiksjon eller tilknyttede foretak, kan ikke inneholde produktplassering av produkter

eller tjenester som er av særlig interesse for barn eller av våpen, modeller av våpen eller

leketøysutgaver av våpen.

f) Programmer som er produsert eller bestilt av fjernsynsforetak underlagt norsk

jurisdiksjon eller tilknyttede foretak, kan ikke inneholde produktplassering finansiert av

politiske partiorganisasjoner.

Kravet i bokstav d gjelder ikke for programmer som verken er produsert eller bestilt av � tjenestetilbyderen eller tilknyttede foretak. �

0 Tilføyd ved lov 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

Kap. 4. Videresending i kringkastingsnett mv.

0 Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631).

§ 4-1. Virkefelt

Kabelnett som er avgrenset til 25 bygninger og/eller 100 husstander, er ikke omfattet av

bestemmelsene i dette kapittel.

§ 4-2. Rett til formidling

Formidling av lovlig kringkasting i kringkastingsnett kan skje uten særskilt konsesjon.

Avtaler om videresending av kringkasting fra satellitt skal inneholde en klausul om at � norske kabelnett kan slutte seg til avtalen på like vilkår. �

Den som eier eller disponerer nett som kan formidle kringkasting, kan formidle � informasjon om driften av anlegget eller programtilbud. �

0 Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

§ 4-3. Formidlingsplikt mv.

Kongen kan i forskrift gi regler om at visse kringkastingssendinger skal formidles i nett � som kan formidle kringkasting. �

Regler om formidlingsplikt skal være rimelige, forholdsmessige, åpne for innsyn og � nødvendige for å oppnå klart fastsatte mål i allmennhetens interesse. �

Kongen kan gi regler om de nærmere vilkår for formidlingen. Medietilsynet kan i særlige

tilfeller redusere tallet på formidlingspliktige kringkastingssendinger.

Kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, skal etter regler Kongen gir, sende � melding fra statsmyndighet når det har vesentlig betydning. �

0 � Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 31 jan 2003 nr. 8, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2

juli 2004 nr. 1099), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

§ 4-4. Valg av kringkastingssendinger

Abonnentene kan fastsette hvilke kringkastingssendinger som skal videresendes i

kabelnettet i tillegg til formidlingspliktige sendinger hjemlet i § 4-3.

Kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, skal opplyse abonnentene om

tilgjengelige sendinger og vilkår for mottak og formidling.

Kongen kan i forskrift gi regler om fremgangsmåte m.v. ved valg av

kringkastingssendinger.

0 � Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

§ 4-5. Forbud mot videresending

Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby videresending av fjernsynskanaler

som

a) sender reklame i strid med norsk lov

b) sender program med pornografi eller vold i strid med norsk lov eller andre program

som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, mentale eller moralske utvikling

c) sender program som kan være skadelige for mindreårige, med mindre det ved valg av

sendetid eller ved tekniske tiltak sørges for at mindreårige normalt ikke kan se eller

høre slike sendinger

d) sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven § 185, eller

e) er etablert i et annet EØS-land for å omgå bestemmelser som ellers ville fått anvendelse

dersom fjernsynsselskapet hadde vært etablert i Norge.

Medietilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak forby salg, utleie eller markedsføring av

innretninger eller tjenester som i det vesentlige har som formål å gi tilgang til

fjernsynskanaler eller program som nevnt i første ledd bokstav b, d eller e.

Kongen gir i forskrift nærmere regler om unntak fra forbudet i første ledd bokstav a og

om prosedyrer mv. i forbindelse med nedlegging av forbud etter første og andre ledd.

0 � Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099),

17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013

iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 19

juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 4-6. Klagerett, klageorgan

Abonnenter, kabeleier eller den som disponerer kabelnettet, kan påklage vedtak som

gjelder videresending av kringkasting etter bestemmelsene i dette kapittel, herunder valg av

kringkastingsendinger, til Medietilsynet.

Partene skal rette seg etter pålegg og vedtak fra Medietilsynet.

Kongen gir i forskrift nærmere regler om klagefrister, avgrensinger i klageretten,

klageorgan og saksbehandling for klagesaker.

0 � Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099).

Oppheves ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

Kap. 5. Beriktigelse

0 � Endret ved lov 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487, tidligere kapittel 5

om klagenemnd m v med §§ 5-1 til 5-6 ble samtidig opphevet). �

§ 5-1. Enhver fysisk og juridisk person hvis rettmessige interesser er blitt krenket ved � fremsettelse av uriktige faktiske opplysninger i et kringkastingsprogram, skal ha rett til å � beriktige påstandene. Krav om beriktigelse må fremsettes for vedkommende kringkaster � innen tre måneder fra den dag da programmet ble sendt. Krav om beriktigelse kan avvises � dersom det ville innebære en straffbar handling eller påføre kringkasteren ansvar. �

Retten etter første ledd gjelder overfor kringkastere underlagt norsk jurisdiksjon.

0 � Endret ved lover 17 des 1993 nr. 126, 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr.

487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30).

Kap. 6. Norsk rikskringkasting AS

0 � Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 iflg. res. 26 apr 1996 nr. 381 - se dens II).

§ 6-1. Organisasjon, eierforhold, formål

Norsk rikskringkasting er et aksjeselskap. Lov om aksjeselskaper gjelder for Norsk � rikskringkasting AS om ikke annet følger av denne lov. �

Staten skal eie alle aksjer i Norsk rikskringkasting AS.

Norsk rikskringkasting AS har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som

har sammenheng med dette. NRK kan gjennom datterselskap delta i annen virksomhet.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om regnskapsmessige forhold mellom Norsk

rikskringkasting AS og datterselskap.

0 � Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 45, 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 - se dens II), 13 juni 1997 nr.

44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 14 jan 2000 nr. 6 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan

2000 nr. 31).

§ 6-1 a. Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i allmennkringkastingsoppdraget

Kongen i statsråd avgjør om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i Norsk

rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag. Medietilsynet er ansvarlig for

gjennomføringen av godkjenningsordningen og avgir rådgivende uttalelse til departementet.

Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelsen av sin

uttalelse.

Kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet kan � godkjennes. �

Kongen kan gi nærmere regler om ordningen, herunder i hvilke tilfeller kravet om � tillatelse gjelder. �

0 � Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

§ 6-2. Styret

Styret har ingen myndighet i løpende programvirksomhet.

Styrets medlemmer kan delta i drøftingene i Kringkastingsrådet. �

0 � Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 - se dens II).

§ 6-3. Kringkastingssjefen

Kringkastingssjefen er administrerende direktør i Norsk rikskringkasting AS og har � ansvaret for den løpende programvirksomhet. �

Kringkastingssjefen deltar i drøftingene i Kringkastingsrådet. Kringkastingssjefen kan � også delta i drøftingene i distriktsprogramrådene. �

0 � Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 - se dens II).

§ 6-4. Finansiering m.v.

Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift,

salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler

eller tekstfjernsyn. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.

0 � Endret ved lover 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 - se dens II), 14 jan 2000 nr. 6 (ikr. 20 jan 2000

iflg. res. 14 jan 2000 nr. 31), 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702).

§ 6-5. (Opphevet ved lov 22 mai 1998 nr. 32.)

Kap. 7. Kringkastingsrådet og distriktsprogramrådene.

§ 7-1. Kringkastingsrådets oppgave

Kringkastingsrådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i

Norsk rikskringkasting.

Kringkastingsrådet skal uttale seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger

for det, eller som Kringkastingsrådet finner grunn til å ta opp.

Styret og kringkastingssjefen kan innhente Kringkastingsrådets uttalelse i administrative

og økonomiske saker.

Kongen kan gi instruks for Kringkastingsrådet.

§ 7-2. Kringkastingsrådets sammensetning

Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer. Stortinget

oppnevner åtte medlemmer, hvorav ett medlem er lederen av Samisk Programråd. Kongen

oppnevner seks medlemmer, deriblant leder og nestleder.

Medlemmenes funksjonstid er fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode.

Lederen eller et medlem i dennes sted kan møte i styret og delta i drøftingene.

0 Endret ved lov 17 des 1993 nr. 126.

§ 7-3. Distriktsprogramrådene

Distriktsprogramrådene skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved � distriktskontorene og i de programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for � distriktskontoret forelegger eller som rådet finner grunn til å ta opp. �

Kringkastingssjefen og lederen for distriktskontoret kan innhente rådets uttalelse i � administrative og økonomiske saker. �

Det skal være et distriktsprogramråd for hvert distriktskontor.

Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt

av fylkestinget for fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode. Kongen gir

regler om oppnevnelse og sammensetning av distriktsprogramråd der et distriktskontor

dekker flere fylker.

Kongen kan gi nærmere regler om distriktsprogramrådenes oppgaver og arbeidsmåte.

Kap. 8. Omsetning av materiell, avgifter, inndriving m.v.

§ 8-1. Rett til kringkastingsmottaker

Enhver har rett til å ha kringkastingsmottaker.

Overdragelse av mottaker skal meldes til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrift om

meldeplikt og unntak fra meldeplikt.

0 Endret ved lov 31 jan 2003 nr. 8.

§ 8-2. Innførsel og omsetning m.v. av kringkastingsmottaker

Innførsel og innenlandsk salg, utleie eller utlån av kringkastingsmottaker, herunder � antenner, skal meldes til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrifter om meldeplikt og � unntak fra meldeplikt. �

Kongen kan ved forskrift sette de vilkår for innførsel og salg m.v. som nevnt i første ledd

som anses nødvendige for at mottakerne m.m. skal ha en rimelig teknisk standard.

Det kan føres kontroll med at meldeplikten i første ledd blir holdt. Til dette formål kan � det i den utstrekning det er nødvendig kreves innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, � regnskapsmateriale, avtaler og andre dokumenter av betydning for kontrollen og tilgang til � lokaler hvor avgiftspliktig materiell blir produsert, oppbevart eller omsatt. �

Departementet gir forskrift om gjennomføring av kontrollen.

0 Endret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 31 jan 2003 nr. 8.

§ 8-3. Kringkastings- og tilleggsavgifter

Stortinget fastsetter kringkastingsavgift for den som har kringkastingsmottaker og � tilleggsavgift ved forsinket betaling og når melding ikke blir gitt etter reglene i § 8-1 andre � ledd. �

Kongen gir forskrift om innkreving av avgifter og renter.

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak frita helt eller delvis for avgifter og renter når � særlige grunner tilsier det.

0 Endret ved lover 15 mai 1998 nr. 28 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 479), 31 jan 2003 nr. 8.

§ 8-4. Panterett for og inndriving av avgifter m.m.

Forfalt kringkastingsavgift og tilleggsavgift er sikret ved panterett i

kringkastingsmottakeren og tilbehør eller deler til den. Panteretten går foran alle andre

rettigheter i tingen selv om den overdras til ny eier, likevel slik at lov av 2. juni 1978 nr. 37

om godtroerverv av løsøre kommer til anvendelse. Faller panteretten bort i medhold av loven

om godtroerverv av løsøre, overføres panteretten til ny mottaker m.v. som skyldneren

erverver. Denne panteretten står likevel tilbake for gyldig salgspant.

Foruten tvangsgrunnlag for tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 er forfalt

pantekrav tvangsgrunnlag for utlevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Mottakeren m.m. kan i så fall selges til dekning av pantekravet på den måte som bestemmes i

forskrift gitt av Kongen.

Kringkastingsavgift og tilleggsavgift er for øvrig tvangsgrunnlag for utlegg.

Krav som nevnt i tredje ledd innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre � departementet bestemmer annet. �

0 � Endret ved lover 15 mai 1998 nr. 28 (ikr. 1 juli 1998 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 479 med virkning også

ved inndriving av kringkastingsavgift m.v. som har forfalt før endringen trer i kraft), 11 jan 2013 nr. 3

(ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533).

§ 8-5. Opplysninger om kundeforhold

Den som mot vederlag tilbyr fjernsynssendinger ved kringkasting eller formidling av � kringkasting, plikter å gi Norsk rikskringkasting AS opplysninger om sine kunders navn, � adresse og fødselsdato. �

Norsk rikskringkasting AS kan kun bruke opplysningene til kontroll mot sitt eget register

over dem som betaler kringkastingsavgift. Norsk rikskringkasting skal sikre at tilgang til

opplysningene begrenses til ansatte med tjenstlig behov for slik tilgang.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om opplysningsplikten etter denne paragraf og � om Norsk rikskringkasting AS' bruk av opplysningene. �

0 � Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702), endret ved lov 14

des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245).

Kap. 9. Ulovlig kringkasting fra skip og fly i internasjonalt

område m.v.

§ 9-1. Forbud mot kringkasting m.v.

Det er forbudt å opprette eller drive kringkasting fra skip, luftfartøy e.l. og fra anlegg av

enhver art på det åpne hav eller i luftrommet over, dersom sendingen er egnet til å mottas i

Norge, Danmark, Finland eller Sverige eller i annet land tilsluttet den europeiske

overenskomst av 22. januar 1965 om å forhindre kringkasting utenfor territorialgrensene,

eller dersom det forstyrrer radiomottaking der. Radiomottaking omfatter så vel

kringkastingsvirksomhet som radionavigasjon, flynavigasjon m.v.

§ 9-2. Forbud mot medvirkning m.v.

Det er forbudt å medvirke til at skip, luftfartøyer o.l. eller anlegg og innretninger av

enhver art som brukes eller er beregnet til å brukes til kringkasting på det åpne hav eller i

luftrommet over, passerer eller oppholder seg på norsk territorium - herunder sjøterritoriet og

luftterritoriet -, selv om sendingene ikke er av den art som nevnt i § 9-1. Forbudet gjelder

ikke når det i en nødsituasjon er uomgjengelig nødvendig å søke inn på norsk territorium for

å redde menneskeliv, fartøy eller last.

§ 9-3. Forskrift med forbud mot medvirkning

Kongen kan ved forskrift forby medvirkning på norsk territorium - herunder sjøterritoriet

og luftterritoriet - til kringkasting på det åpne hav eller i luftrommet over, således forby å

opprette eller drive kontor for slik virksomhet, å gi økonomisk eller teknisk bistand, å drive

reklame eller annonsering og å levere eller transportere utstyr, materiell, lydbånd eller

liknende.

Forskrift som er nevnt i første ledd kan forby også medvirkning utenfor norsk territorium,

for så vidt den gjelder virksomhet som er forbudt etter § 9-1.

Kap. 10. Straff, lovens ikrafttreden m.v.

§ 10-1. Straff

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt grovt

eller gjentatte ganger overtrer bestemmelsene i § 2-1 første eller tredje ledd, § 2-4, § 3-1

andre ledd, § 4-5 første ledd bokstav b og d, og kapittel 9 eller forskrift eller enkeltvedtak gitt

med hjemmel i disse bestemmelser.

Er overtredelsen foretatt for å fremme virksomhetens interesser eller virksomheten har � hatt fordel av overtredelsen bør det betraktes som en skjerpende omstendighet ved � straffeutmålingen etter første ledd. �

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 9, jf. § 10-1 første ledd,

kan straffes uten hinder av de begrensninger som følger av straffeloven §§ 4-8 og

straffeprosessloven § 65 nr. 5 Men bare den som er statsborger eller hjemmehørende i Norge,

Danmark, Finland eller Sverige kan straffes for overtredelse av forskrift gitt med hjemmel i §

9-3.

0 Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res.

17 juni 2005 nr. 631), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 19 juni 2015 nr.

65 (ikr. 1 okt 2015).

§ 10-2. Advarsel

Når denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven er overtrådt, kan

Medietilsynet gi den som er ansvarlig for overtredelsen advarsel.

0 Tilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan

2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17

juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631).

§ 10-3. Overtredelsesgebyr.

Medietilsynet kan ved overtredelse av bestemmelsene i kapittel 2, 3, § 6-4, § 8-1 og § 8-2

eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene, ilegge den som er

ansvarlig for overtredelsen overtredelsesgebyr til staten beregnet etter nærmere regler fastsatt

av Kongen.

Kongen kan gi regler om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse. Medietilsynet kan i

særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.

Ilagt overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmere regler om

gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om inndrivelse og om

betalingsfrist. Det kan fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.

0 � Tilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni

1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2

juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2008

iflg. res. 30 mai 2008 nr. 524).

§ 10-4. Tvangsmulkt

For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel 2, 3 og 4 og § 6-4, § 8-1, § 8-2 og §

8-5 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene blir oppfylt,

kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt.

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved

løpende mulkt kan Medietilsynet bestemme at mulkten enten skal begynne å løpe en uke

etter vedtaket om tvangsmulkt, eller fra en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av plikten

dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et

engangsbeløp kan Medietilsynet bestemme at mulkten skal betales ved en særskilt fastsatt

frist for oppfyllelse av plikten dersom denne fristen er utløpt uten at plikten er oppfylt.

Tvangsmulkt tilfaller statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.

Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ileggelse av tvangsmulkt,

herunder om vilkår for tvangsmulkt og om tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket

betaling.

0 � Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), endret ved lov 19

juni 2009 nr. 92 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 702). �

§ 10-5. Tidsavgrenset forbud mot å sende reklame, inndragning av konsesjon m.v.

Når bestemmelse i kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 er overtrådt av

noen som har handlet på vegne av en kringkaster, kan Medietilsynet forby selskapet å sende

reklame i en tidsavgrenset periode.

Ved gjentatte eller grove overtredelser av denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt

i medhold av loven foretatt av noen som har handlet på vegne av person eller foretak som er

gitt konsesjon i medhold av §§ 2-1 eller 2-2, kan Medietilsynet inndra konsesjonen.

Inndragningen kan gjøres tidsavgrenset.

Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning

av konsesjon.

0 � Tilføyd ved lov 16 juni 1994 nr. 18 (ikr. 28 feb 1997), endret ved lover 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan

2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 2 juli 2004 nr. 68 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1099), 17

juni 2005 nr. 98, endret paragrafnummer fra § 10-4 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 16

feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172).

§ 10-6. Lovens ikrafttreden m.v.

Denne lov trer helt eller delvis i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Fra samme tidspunkt oppheves - - -

0 � Fra 1 nov 1993 for kapittel 1, § 2-1 og kapittel 3 iflg. res. 29 okt 1993 nr. 954. 1 jan 1994 for §§ 2-2

til 2-6 og kapitlene 4 til 10 iflg. res. 26 nov 1993 nr. 1065. Endret ved lover 16 juni 1994 nr. 18,

endret paragrafnummer fra § 10-2, (ikr. 28 feb 1997 iflg. res. 28 feb 1997 nr. 147), 17 juni 2005 nr.

98, endret paragrafnummer fra § 10-5 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631).


التشريعات يحلّ محل (3 نصوص) يحلّ محل (3 نصوص) يُنفّذه (1 نصوص) يُنفّذه (1 نصوص)
لا توجد بيانات متاحة.

ويبو لِكس رقم NO154