Forskrift om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander
Dato FOR-2001-10-04-1179 Departement Kulturdepartementet Publisert I 2001 hefte 13 Ikrafttredelse 04.10.2001, 01.03.2002 Sist endret FOR-2016-06-30-854 Endrer FOR-1997-02-28-236 Gjelder for Norge Hjemmel LOV-1978-06-09-50-§23f Kunngjort 19.10.2001 Korttittel Forskr om tilbakelevering av kulturgjenstander
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 4. oktober 2001 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 23f. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVIII nr. 1 (direktiv 93/7/EØF endret ved direktiv 96/100/EF og direktiv 2001/38/EF). Endringer: Endret ved forskrifter 1 mars 2002 nr. 229 (ikrafttredelse), 14 mai 2002 nr. 467, 10 januar 2007 nr. 39, 30 juni 2016 nr. 854.
§ 1. I denne forskrift og i kulturminneloven § 23a til § 23f gjelder følgende definisjoner: a) kulturgjenstand,
- en gjenstand som før eller etter å ha blitt ulovlig fjernet fra en stats territorium, er klassifisert eller definert som «nasjonalskatt av arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk, eller vitenskapelig verdi» i samsvar med nasjonal lovgivning eller nasjonale administrative framgangsmåter, i overensstemmelse med artikkel 36 i TEUV, eller
- som er en integrert del av kirkelige eller andre religiøse institusjoners inventarfortegnelser, eller
- offentlige samlinger som er oppført i katalogene til museer, arkiver og magasiner i biblioteker. Med offentlig samling menes samlinger som eies av en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1 eller UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander (heretter kalt UNESCO- konvensjonen av 1970), av en lokal eller regional myndighet i en slik stat eller en institusjon på en slik stats territorium som er definert som offentlig i samsvar med vedkommende stats lovgivning, forutsatt at denne institusjonen eies eller i betydelig grad er finansiert av denne staten eller av en lokal eller regional myndighet. I stater utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, men som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1, vil offentlig samling også omfatte samlinger som eies av en institusjon som er opprettet hovedsakelig for et kulturelt, pedagogisk eller vitenskapelig formål som i vedkommende stat anses å være i offentlighetens interesse,
b) fjernet ulovlig fra territoriet til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1 eller UNESCO-konvensjonen av 1970, er
- enhver utførsel fra en stats territorium i strid med denne stats lovgivning om definisjon og vern av kulturgjenstander eller kategorier kulturgjenstander,
- enhver manglende tilbakelevering ved utløpet av fristen for en midlertidig lovlig utførsel, eller enhver krenkelse av ett av de øvrige vilkår for denne midlertidige utførselen,
- enhver kulturgjenstand som er stjålet fra en stat som er part i UNIDROIT- konvensjonen av 24. juni 1995 nr. 1,
- gjenstander som ikke ledsages av et gyldig sertifikat, som i henhold til nasjonal lovgivning er påkrevet, der det gis tillatelse til at den aktuelle kulturgjenstanden eksporteres.
c) den anmodende stat, - den stat fra hvis territorium kulturgjenstanden er blitt fjernet ulovlig,
d) den anmodede stat, - den stat på hvis territorium den kulturgjenstand som er blitt fjernet ulovlig fra en
annen stats territorium, befinner seg, e) besitter,
- den person som har kulturgjenstanden i sin besittelse for egen regning, f) innehaver,
- den person som har kulturgjenstanden i sin besittelse for en annens regning.
0 Endret ved forskrifter 10 jan 2007 nr. 39, 30 juni 2016 nr. 854.
§ 2. Som «nasjonale kulturskatter» defineres gjenstander som omfattes av utførselsforbud og som er underlagt søknadsplikt ved utførsel fra norsk territorium etter forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 2.
Kulturgjenstander som inngår i første ledd omfattes av denne forskrift dersom de er mer enn 50 år gamle og ikke tilhører sin opphavsmann.
I en stat utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som er part i UNIDROIT-konvensjonen av 24. juni 1995, omfattes kulturgjenstander som er skapt av medlemmer av et stamme- eller urbefolkningssamfunn til tradisjonell eller rituell bruk, og som skal returneres til dette samfunnet, på tross av at gjenstanden ble utført innen 50 år etter tilvirking.
0 Endret ved forskrifter 14 mai 2002 nr. 467, 10 jan 2007 nr. 39, 30 juni 2016 nr. 854.
§ 3. Kulturdepartementet skal: a) på anmodning fra den anmodende stat, ettersøke en bestemt kulturgjenstand som er
fjernet ulovlig, og identifisere besitteren og/eller innehaveren, b) underrette de berørte stater dersom kulturgjenstander blir funnet på norsk territorium og
det foreligger rimelig grunn til å anta at nevnte gjenstander er fjernet ulovlig fra en annen stats territorium, og ta imot tilsvarende underrettelse,
c) gjøre det mulig for vedkommende myndigheter i den anmodende stat å kontrollere om den aktuelle gjenstand er en kulturgjenstand, og være slik myndighet i Norge,
d) treffe nødvendige tiltak for å sikre fysisk bevaring av kulturgjenstanden i samarbeid med den berørte stat,
e) søke å hindre at kulturgjenstanden unndras fra framgangsmåten for tilbakelevering, ved å treffe de nødvendige midlertidige tiltak, herunder midlertidig forføyning, selv om restitusjonskrav eller anmodning om retur av gjenstanden er fremmet for domstolene eller andre kompetente myndigheter i en annen stat,
f) fungere som mellomledd mellom besitteren og/eller innehaveren og den anmodende stat i forbindelse med tilbakeleveringen,
g) underrette vedkommende myndighet i den stat der den norske stat har anlagt sak for å sikre tilbakelevering av en kulturgjenstand, og ta imot tilsvarende underrettelse,
h) underrette vedkommende myndigheter i andre stater om at det er anlagt sak i Norge, og ta imot tilsvarende underrettelse,
i) for øvrig samarbeide med og fremme samråd mellom vedkommende myndigheter i andre stater,
j) EØS-statenes sentrale myndigheter anvender i sitt innbyrdes samarbeid og samråd det administrative kommunikasjonssystemet for indre marked («IMI») – en modul som er spesielt tilpasset kulturgjenstander. IMI kan brukes for å formidle relevante opplysninger om konkrete saker som gjelder kulturgjenstander som er stjålet eller ulovlig fjernet fra en EØS-stats område. Kulturdepartementet utpeker hvilke fagmyndigheter som skal bruke IMI-systemet.
Kontrollen etter første ledd bokstav c skal foretas innen seks måneder etter underretningen nevnt under bokstav b, er mottatt. Dersom kontrollen ikke foretas innen den fastsatte frist, får bokstavene d og e ikke anvendelse.
Informasjonsutveksling gjennom IMI skal skje i overenstemmelse med gjeldende bestemmelser om personvern og privatlivets fred.
0 Endret ved forskrift 30 juni 2016 nr. 854.
§ 4. Partene kan bli enige om å henvise tvisten til annen domstol eller annen kompetent myndighet, eller til voldgift.
§ 5. Den anmodende stat bærer utgiftene i forbindelse med tiltakene nevnt i § 3 første ledd bokstav d.
§ 6. Denne forskrift trer i kraft straks for de bestemmelser som gjelder stater som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), samtidig oppheves forskrift av 28. februar 1997 nr. 236 om tilbakelevering av kulturgjenstander som er fjernet ulovlig fra territoriet til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og som befinner seg i Norge. De bestemmelser som gjelder stater som er part i Unidroit- konvensjonen trer i kraft samtidig som konvensjonen trer i kraft for Norge.
1 1. mars 2002 iflg. forskrift 1 mars 2002 nr. 229.
1
Regulations No. 1179 of October 4, 2001, Relating to the Return of Stolen and Unlawfully Removed Cultural Objects
Laid down by the Ministry of Cultural Affairs on October 4, 2001, pursuant to section 23 f of the Act No. 50 of June 9, 1978, Concerning the Cultural Heritage. Cf. Annex II, Chapter XXVIII, subsection 1, to the EEA Agreement (Council Directives 93/7EEC, 96/100/EEC, 2001/38/EC). Amended May 14, 2002.
§ 1.
The following definitions apply in these regulations and in sections 23a to 23f of the Cultural Heritage Act:
a. cultural object
• an object which is classified, before or after its unlawful removal from the territory of a State, among the national treasures possessing artistic, historic or archaeological value under national legislation in accordance with Article 36 of the Treaty of Rome, and
• which belongs to one of the categories listed in section 2 of these regulations or does not belong to one of these categories but forms an integral part of
- the inventories of ecclesiastical institutions, or
- public collections listed in the inventories of museums, archives or libraries' conservation collections. "Public collections" means collections which are the property of a State within the European Economic Area or of a State that is a party to the Unidroit Convention of 24 June 1995, a local or regional authority within such a State or an institution situated in the territory of such a State and defined as public in accordance with the legislation of that State, provided that such institution is the property of, or significantly financed by, that State or a local or regional authority. In States outside the European Economic Area but that are Contracting Parties to the Unidroit Convention of 24 June 1995, "public collections" also means institutions that are established for an essentially cultural, educational or scientific purpose in a Contracting State and are recognised in that State as serving the public interest.
b. unlawfully removed from the territory of a State within the European Economic Area (EEA) or a State that is a Contracting Party to the Unidroit Convention of 24 June 1995
• removed from the territory of a State in breach of its rules on the protection of national treasures, or
• not returned at the end of a period of lawful temporary removal or any breach of another condition governing such temporary removal, or
• stolen from a State that is a Contracting Party to the Unidroit Convention of 24 June 1995.
c. the requesting State
• the State from whose territory the cultural object has been unlawfully removed.
d. the requested State
• the State in whose territory a cultural object unlawfully removed from the territory of another State is located.
e. possessor
• the person physically holding the cultural object on his own account.
f. holder
• the person physically holding the cultural object for third parties.
§ 2.
The categories referred to in section 1, litra a, second bullet point, are as follows:
1. Archaeological objects more than 100 years old which are the products of:
• land or underwater excavations and finds
• archaeological collections.
2. Elements forming an integral part of artistic, historical or religious monuments which have been dismembered.
3. Pictures and paintings other than those included in categories 4 and 6, executed entirely by hand on any medium and in any material.
4. Water-colours, gouaches and pastels executed entirely by hand on any medium and in any material.
5. Original artistic assemblages and montages in any material.
6. Mosaics other than those included in categories 1 and 2, executed entirely by hand, on any medium and in any material, and drawings executed entirely by hand, on any medium and in any material.
7. Original engravings, prints, serigraphs and lithographs with their respective plates and original posters.
8. Original sculptures or statuary and copies produced by the same process as the original, other than those included in category 1.
9. Photographs, films and negatives thereof.
10. Incunabula and manuscripts, including maps and musical scores, singly or in collections.
11. Archives and any elements thereof, of any kind, on any medium, comprising elements more than 50 years old.
12. Property relating to history, including the history of science and technology and military and social history, to the life of national leaders, thinkers, scientists and artists and to events of national importance.
13. a) Collections and specimens from zoological, botanical, mineralogical or anatomical collections, b) Collections of historical, palaeontological, ethnographic or numismatic interest.
14. Postage, revenue and similar stamps, singly or in collections.
15. Means of transport more than 75 years old.
16. Books more than 100 years old, singly or in collections.
17. Printed maps more than 200 years old.
18. Any other antique item not included in categories 1 to 17, more than 50 years old.
These regulations apply to the cultural objects that are included in the first paragraph, categories 2 to 13, if they are more than 50 years old and do not belong to their originators.
In the case of a State outside the European Economic Area that is a Contracting Party to the Unidroit Convention of 24 June 1995, these regulations apply to cultural objects made by a member or members of a tribal or indigenous community for traditional or ritual use by that community and that will be returned to that community, even if the objects were exported within a period of 50 years after they were created.
These regulations apply to all cultural objects listed in the first and second paragraphs if their value corresponds to or exceeds the financial thresholds listed in the fifth paragraph. These thresholds do not
apply to cultural objects unlawfully removed from States outside the European Economic Area that are Contracting Parties to the Unidroit Convention of 24 June 1995.
Financial thresholds applicable to certain categories of cultural objects, cf. the first paragraph:
Whatever the value:
• Category 1 (Archaeological objects)
• Category 2 (Dismembered monuments)
• Category 10 (Incunabula and manuscripts)
• Category 11 (Archives)
Value EUR 15 000:
• Category 6 (Mosaics and drawings)
• Category 7 (Engravings)
• Category 9 (Photographs)
• Category 17 (Printed maps)
• Category 14 (Postage and revenue stamps)
Value EUR 30 000:
• Category 4 (Water colours, gouaches and pastels)
Value EUR 50 000:
• Category 8 (Statuary)
• Category 16 (Books)
• Category 13 (Collections)
• Category 15 (Means of transport)
• Categories 12 and 18 (Any other item)
Value EUR 150 000:
• Category 3 (Pictures)
• Category 5 (Artistic assemblages and montages)
The assessment of whether or not the conditions relating to financial value are fulfilled shall be made when return is requested. The financial value is that of the object in the requested State.
§ 3.
The competent authority shall:
a. upon application by the requesting State, seek a specified cultural object which has been unlawfully removed from its territory, identifying the possessor and/or holder,
b. notify the States concerned, where a cultural object is found in Norwegian territory and there are reasonable grounds for believing that it has been unlawfully removed from the territory of another State, and accept such notification from other States,
c. enable the competent authorities of the requesting State to check that the object in question is a cultural object, and act in this capacity in Norway,
d. take any necessary measures, in cooperation with the State concerned, for the physical preservation of the cultural object,
e. prevent, by the necessary interim measures, any action to evade the return procedure, even when the claim for restitution or request for return of the object is brought before the courts or other competent authorities of another State,
f. act as intermediary between the possessor and/or holder and the requesting State with regard to return,
g. notify the competent authority in the State where the Norwegian State has initiated proceedings with the aim of securing the return of a cultural object, and accept similar notification from other States,
h. otherwise cooperate with and promote consultation between competent authorities in other States.
The check referred to in the first paragraph, litra c), shall be made within two months of the notification provided for in litra b). If it is not made within the stipulated period, litra d) and e) shall cease to apply.
§ 4.
The parties may agree to submit the dispute to any court or other competent authority or to arbitration.
§ 5.
The costs of the measures referred to in section 3, first paragraph, litra d, shall be borne by the requesting State.
§ 6.
The provisions of these regulations that apply to States within the European Economic Area (EEA) enter into force immediately, and from the same time the regulations of 28 February 1997 No. 236 are repealed. The provisions that apply to States that are Contracting Parties to the Unidroit Convention enter into force on the date on which the Convention enters into force for Norway.