➦ Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. [eksportkontrolloven]
Dato LOV-1987-12-18-93 Departement Utenriksdepartementet Sist endret LOV-2016-05-27-14 fra 01.01.2017 Ikrafttredelse 18.12.1987 Korttittel Eksportkontrolloven – ekspktrl
Lovens tittel endret ved lov 22 juni 1990 nr. 35.
§ 1. Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, ikke må utføres fra norsk tollområde uten særskilt tillatelse. Det kan også settes forbud mot at det uten særskilt tillatelse ytes tjenester som nevnt i første punktum. Det kan settes vilkår for tillatelsene.
Kongen kan likeså sette forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og militært materiell fra et fremmed land til et annet. Tilsvarende gjelder for strategiske varer og teknologi som er nærmere angitt i forskrift.
Kongen gir nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.
0 Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 35, 17 juni 2005 nr. 56 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 632), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 2. Enhver plikter å gi departementet den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriftene gitt i medhold av den blir fulgt.
Til dette formål kan departementet foreta inspeksjon og kreve innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningspapirer og andre dokumenter som kan ha betydning. Departementet kan foreta kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I forbindelse med kontrollen skal departementet få tilgang til kontor- og bedriftslokaler og nødvendig hjelp og rettledning. Klage etter forvaltningslovens §§ 14 og 15 har ikke oppsettende virkning med mindre underinstansen eller klageinstansen fastsetter det.
Pliktene etter første og annet ledd gjelder uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Med de unntak som følger av bestemmelsene foran, har enhver taushetsplikt om det de får kunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for
1. at opplysningen brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll,
2. at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk av veiledning i andre saker,
3. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om et foretaks forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet når det er nødvendig for å fremme avgiverorganets oppgaver etter denne lov,
4. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver,
5. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.
Departementet kan videre bestemme at offentlige organer som har med fastsettingen av formues- og inntektsskatt og kontrollen med merverdiavgiften å gjøre, skal få adgang til å gjøre seg kjent med de opplysninger som er gitt etter denne lov.
Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjelder ikke.
0 Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (ikr. 1 nov 1997), 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).
§ 3. Departementet kan kreve beslag i regnskapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes slikt materiale, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem.
Krav om ransaking eller beslag skal rettes til politiet. Om den videre behandling av kravet gjelder reglene i straffeprosessloven så langt de passer. Den kravet rettes mot skal ha partsrettigheter etter straffeprosessloven og i den grad det er nødvendig for virksomheten, tilgang til det beslaglagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regne som siktet for en straffbar handling. Straffeprosesslovens § 204 gjelder tilsvarende. Retten avgjør uten hensyn til § 212 første ledd i straffeprosessloven hvilke dokumenter mm. som retten skal se igjennom.
0 Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).
§ 4. Når departementet krever ransaking eller beslag for å få opplysninger om et forhold som vedkommende er siktet eller tiltalt for, skal kravet behandles i særskilt sak etter reglene i § 3 annet ledd. Det samme gjelder når departementet krever å få se dokumenter mm. som ligger hos retten eller påtalemyndigheten uten at det er avgjort om de kan brukes i straffesaken. Hvis retten godtar kravet fra departementet, kan den sette som vilkår at opplysningene ikke skal benyttes i forbindelse med etterforskningen i straffesaken før det er endelig avgjort om påtalemyndigheten kan benytte dem i denne saken. Får påtalemyndigheten ikke medhold i sitt krav, kan departementet ikke gi opplysningene eller dokumentene videre til påtalemyndigheten med mindre det er lovlig etter de regler som ellers gjelder deres taushetsplikt ved straffbare handlinger.
§ 5. Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud, straffes med bøter eller med fengsel inntil fem år eller med begge deler den som:
1. utfører varer, teknologi eller tjenester i strid med denne lov eller forskrift som er gitt i medhold av den, eller
2. overtrer noe vilkår som er satt i medhold av denne lov, eller
3. muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger om forhold som er av betydning for adgangen til å utføre varer, teknologi eller tjenester når det skjer
a. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myndighet eller noen som handler på vegne av offentlig myndighet, i anledning av utførsel eller søknad om tillatelse til utførsel,
b. i erklæring som skal sette en annen i stand til å gi slik erklæring som er nevnt under punkt a, eller
4. på annen måte overtrer bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.
Uaktsom overtredelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil to år.
0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
§ 6. (Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 66.)
§ 7. Departementet kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter § 2 en daglig, løpende mulkt, inntil opplysningsplikten er oppfylt.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført.
Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen gir nærmere forskrifter om fastsettelse, beregning og ettergivelse av tvangsmulkt.
0 Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 8. Loven trer i kraft straks. Forskrifter om kontroll av strategisk eksport gitt i medhold av Mellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod gjelder inntil videre.
Loven kommer ikke til anvendelse på tillatelser som er gitt før loven trer i kraft. Tjenesteytinger og meddelelse av teknologi mv. etter lovens ikrafttreden krever likevel tillatelse etter denne lov selv om de knytter seg til tidligere gitte tillatelser.
Act No. 93 of December 18, 1987, Relating to Control of the Export of Strategic Goods, Services, Technology, etc.
§ 1 The King may decide that goods and technology that may be of significance for other countries’ development, production or utilisation of products for military use or that may directly serve to develop the military capability of a country, including goods and technology that can be used to carry out terrorist acts, cf. the Penal Code, section 147a, first paragraph, shall not be exported from the Norwegian customs area without special permission. A prohibition may also be laid down against rendering services such as are mentioned in the first sentence without special permission. Conditions may be laid down for such permission. The King may also prohibit persons who are resident or staying in Norway and Norwegian companies, foundations and associations from trading in, negotiating or otherwise assisting in the sale of weapons or military materiel from one foreign country to another without special permission. The same applies to strategic goods and technology such as are further specified in regulations.
The King will issue further regulations to supplement and implement this Act.
§ 2 Every person has a duty to provide the Ministry with any assistance or information required in order to ensure compliance with the provisions of this Act or any regulations issued pursuant thereto.
For this purpose the Ministry may conduct inspections and require access to recorded accounting information, accounting records, business documents and other documents that may be of importance. The Ministry itself may conduct inspections or appoint experts to do so. In connection with such inspections the Ministry shall be given access to office or company premises and shall be provided with the necessary assistance and guidance. Appeals pursuant to sections 14 and 15 of the Public Administration Act do not have suspensive effect unless so decided by the subordinate instance or the appeals instance.
The duties set out in the first and second paragraphs apply notwithstanding any statutory duty of secrecy.
Subject to the exceptions that follow from the above provisions, every person has a duty of secrecy as regards information obtained under this Act. However, the duty of secrecy shall not prevent:
1. information from being used to achieve the purpose for which it was provided or obtained, for example in connection with the preparation of a case, a decision, the implementation of a decision, follow-up or control,
2. the information from being accessible to other public officials within the agency or service to the extent that this is necessary to establish suitable work routines and archives systems, for instance for use as guidelines in other cases,
3. the administrative agency from furnishing other administrative agencies with information concerning an enterprise’s relationship to the agency and concerning decisions made when this is necessary to further the duties under this Act of the agency furnishing the information,
4. the administrative agency from reporting or providing information concerning breaches of the law to the prosecuting authority or to the supervisory authorities concerned if this considered desirable in the public interest or if prosecuting the offence comes within the normal scope of the duties of the agency furnishing the information.
5. the administrative agency from exchanging information (coordination) with another administrative agency as required by the Act relating to the reporting obligations of enterprises.
The Ministry may furthermore decide that public agencies in charge of tax assessment and control of value added tax shall be allowed access to information provided in accordance with this Act.
Sections 13 to 13e of the Public Administration Act do not apply.
§ 3 The Ministry may apply for the seizure of accounting records, etc such as are mentioned in section 2, second paragraph. If there is reason to believe that such records exist, and if circumstances otherwise so indicate, the Ministry may apply for a search of offices and all other premises that are not private residences.
An application for search or seizure shall be addressed to the police. As regards further consideration of the application, the provisions of the Criminal Procedure Act apply insofar as they are appropriate. The person whom the application concerns shall have the rights of a party to the case in accordance with the provisions of the Criminal Procedure Act and, insofar as it is necessary for his activities, shall have access to the material seized. Nevertheless, this does not mean that he is to be regarded as charged with a criminal act. Section 204 of the Criminal Procedure Act applies correspondingly. Notwithstanding section 212, first paragraph, of the Criminal Procedure Act, the court will determine which documents etc. it is to examine.
§ 4 If the Ministry applies for search or seizure for the purpose of obtaining information on a matter with which the person concerned has been charged or for which he has been indicted, the application shall be dealt with as a separate matter in accordance with the provisions of section 3, second paragraph. The same applies if the Ministry applies to see documents etc. that are in the possession of the court or the prosecuting authority without a decision having been made as to whether they may be used in a criminal case. If the court upholds the Ministry’s application, it may lay down as a condition that the information is not to be used in connection with the investigation of the criminal case until a final decision has been made as to whether the prosecuting authority may make use of it in the said case. If the prosecuting authority’s application is not upheld, the Ministry may not hand over the information or the documents to the prosecuting authority unless this is lawful under the provisions that otherwise apply to their duty of secrecy in respect of criminal acts.
§ 5 Unless the matter is subject to more severe penal provisions, any person who wilfully: 1. exports or attempts to export goods, technology or services in contravention of this Act
or regulations issued pursuant thereto, or 2. contravenes or attempts to contravene any condition laid down pursuant to this Act, or
3. orally or in writing furnishes incorrect information concerning circumstances of significance for authorisation to export goods, technology or services if this information is furnished: a. in a declaration made for use by a public authority or anyone acting on behalf of a
public authority in connection with export or an application for permission to export,
b. in a declaration intended to enable another person to make such a declaration as is mentioned under litra a, or
4. in any other way contravenes or attempts to contravene provisions set out in or issued pursuant to this Act,
is liable to fines or a term of imprisonment not exceeding five years, or both.
Complicity in any offence such as is mentioned in the first paragraph is subject to the same penalty.
Any negligent contravention of the matters mentioned in the first paragraph, or complicity in such contravention, is punishable by fines or a term of imprisonment not exceeding two years.
§ 6 (Repealed by Act No. 66 of July 20, 1991)
§ 7 If an enterprise or person does not comply with the duty to provide information set out in section 2, the Ministry may order the payment of a continuous daily fine until this duty has been fulfilled.
The amount of the coercive fine to be paid is set taking into account how important it is to ensure compliance with the order.
An order to pay a coercive fine is enforceable by execution proceedings.
The King will issue further regulations on imposing, calculating and remitting coercive fines.
§ 8 This Act enters into force immediately. The regulations relating to control of strategic exports issued pursuant to Provisional Act of 13 December 1946 No. 30 relating to Export Control apply until further notice.
The Act is not applicable to permission granted prior to its entry into force. Services rendered and transfers of technology etc. effected after the entry into force of the Act nevertheless require permission in accordance with this Act even if they are related to permission which has previously been granted.