Propiedad intelectual Formación en PI Respeto por la PI Divulgación de la PI La PI para... La PI y… La PI en… Información sobre patentes y tecnología Información sobre marcas Información sobre los diseños Información sobre las indicaciones geográficas Información sobre las variedades vegetales (UPOV) Leyes, tratados y sentencias de PI Recursos de PI Informes sobre PI Protección por patente Protección de las marcas Protección de los diseños Protección de las indicaciones geográficas Protección de las variedades vegetales (UPOV) Solución de controversias en materia de PI Soluciones operativas para las oficinas de PI Pagar por servicios de PI Negociación y toma de decisiones Cooperación en materia de PI Apoyo a la innovación Colaboraciones público-privadas Herramientas y servicios de IA La Organización Trabajar en la OMPI Rendición de cuentas Patentes Marcas Diseños Indicaciones geográficas Derecho de autor Secretos comerciales Futuro de la PI Academia de la OMPI Talleres y seminarios Observancia de la PI WIPO ALERT Sensibilizar Día Mundial de la PI Revista de la OMPI Casos prácticos y casos de éxito Novedades sobre la PI Premios de la OMPI Empresas Mujeres Universidades Pueblos indígenas Judicatura Juventud Examinadores Ecosistemas de innovación Economía Financiación Activos intangibles Salud mundial Cambio climático Política de competencia Objetivos de Desarrollo Sostenible Recursos genéticos, conocimientos tradicionales y expresiones culturales tradicionales Tecnologías de vanguardia Aplicaciones móviles Deportes Turismo Música Moda PATENTSCOPE Análisis de patentes Clasificación Internacional de Patentes ARDI - Investigación para la innovación ASPI - Información especializada sobre patentes Base Mundial de Datos sobre Marcas Madrid Monitor Base de datos Artículo 6ter Express Clasificación de Niza Clasificación de Viena Base Mundial de Datos sobre Dibujos y Modelos Boletín de Dibujos y Modelos Internacionales Base de datos Hague Express Clasificación de Locarno Base de datos Lisbon Express Base Mundial de Datos sobre Marcas para indicaciones geográficas Base de datos de variedades vegetales PLUTO Base de datos GENIE Tratados administrados por la OMPI WIPO Lex: leyes, tratados y sentencias de PI Normas técnicas de la OMPI Estadísticas de PI WIPO Pearl (terminología) Publicaciones de la OMPI Perfiles nacionales sobre PI Centro de Conocimiento de la OMPI Aspectos destacados de la inversión mundial en activos intangibles Informes de la OMPI sobre tendencias tecnológicas Índice Mundial de Innovación Informe mundial sobre la propiedad intelectual PCT - El sistema internacional de patentes ePCT Budapest - El Sistema internacional de depósito de microorganismos Madrid - El sistema internacional de marcas eMadrid Artículo 6ter (escudos de armas, banderas, emblemas de Estado) La Haya - Sistema internacional de diseños eHague Lisboa - Sistema internacional de indicaciones geográficas eLisbon UPOV PRISMA Mediación Arbitraje Determinación de expertos Disputas sobre nombres de dominio Acceso centralizado a la búsqueda y el examen (CASE) Servicio de acceso digital (DAS) WIPO Pay Cuenta corriente en la OMPI Asambleas de la OMPI Comités permanentes Calendario de reuniones WIPO Webcast Documentos oficiales de la OMPI Agenda para el Desarrollo Iniciativas y proyectos a medida Foros y diálogos de colaboración Programa de Aceleración de la Innovación, la Creatividad y el Desarrollo Historias sobre el impacto de la PI Estrategias nacionales de PI Centro de cooperación Centros de apoyo a la tecnología y la innovación (CATI) Transferencia de tecnología Programa de Asistencia a los Inventores (PAI) WIPO GREEN PAT-INFORMED de la OMPI Consorcio de Libros Accesibles Consorcio de la OMPI para los Creadores WIPO Translate Conversión de voz a texto Asistente de clasificación Estados miembros Observadores Director general Actividades por unidad Oficinas en el exterior Puestos de plantilla Puestos de personal afiliado Adquisiciones Resultados y presupuesto Información financiera Supervisión
Arabic English Spanish French Russian Chinese
Leyes Tratados Sentencias Consultar por jurisdicción

Ley N° 50 de 9 de junio de 1978 sobre Patrimonio Cultural (versión consolidada de 2010), Noruega

Atrás
Versión obsoleta.  Ir a la versión más reciente en WIPO Lex
Detalles Detalles Año de versión 2010 Fechas Entrada en vigor: 15 de febrero de 1979 Adoptado/a: 9 de junio de 1978 Tipo de texto Otras textos Materia Otros Notas This consolidated version of Act No. 50 of June 9, 1978, Concerning the Cultural Heritage incorporates the amendments up to the following Acts:
- Act No. 100 of June 19, 2009, which entered into force on July 1, 2009 (see sections 2, 8, 9, 15, 20 and 22 for detailed amendments);
- Act No. 101 of June 17, 2005, which entered into force on different dates. Section 52, point 9 of this said Act provides amendments which entered into force on January 1, 2010, to the fifth paragraph of section 4 under Chapter II of this consolidated version.

Sections 23 to 23f of Chapter VI provides for the prohibition on exports of cultural objects, including, inter alia, paintings, sculptures and other pictorial art, handicrafts and prototypes of design products that are more than 50 years old; the return and the tracing of cultural objects; the judicial procedure for the return thereof; the right of ownership and the compensation to the owner.

Documentos disponibles

Textos principales Textos relacionados
Textos principales Textos principales Noruego Lov 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner (kulturminneloven) (konsolidert versjon av 2010)         Inglés No se dispone del texto actual en este idioma. Se facilita la versión anterior a título de referencia (2000).      
 
Abrir PDF open_in_new
Lov 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner (kulturminneloven) (konsolidert versjon av 2010)
 LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner [kulturminneloven].

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner [kulturminneloven].

17.10.2011 14:30

DATO: LOV-1978-06-09-50 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1287-7 IKRAFTTREDELSE: 1979-02-15 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-101 fra 2010-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2009-06-19-100 fra 2009-07-01 ENDRER: SYS-KODE: BG05e, D02 NÆRINGSKODE: 9123 KORTTITTEL: Kulturminneloven – kulml.

INNHOLD

Lov om kulturminner [kulturminneloven].

Kap. I. Formål og virkeområde. § 1. Lovens formål. § 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner.

Kap. II. Automatisk fredete kulturminner. § 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. § 4. Automatisk fredete kulturminner. § 5. Tinglysing av automatisk fredete byggverk § 6. Sikringssone. § 7. (Opphevet ved lov 3 juli 1992 nr. 96.) ... § 8. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. § 9. Undersøkelsesplikt m.v. § 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner. § 11. Vedlikehold, gransking m.v.

Kap. III. Løse kulturminner. § 12. Eiendomsretten til løse kulturminner. § 13. Vern, finnerlønn m.v.

Kapittel IV. Skipsfunn og fartøyvern § 14. Skipsfunn. § 14a. Fredning av båter

Kap. V. Fredning ved enkeltvedtak. § 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. § 15a. Dispensasjon. § 16. Pålegg om utbedring etter skade på fredet byggverk eller anlegg § 17. Vedlikehold av fredet byggverk m.v. § 18. Skade ved brann m.v. § 19. Fredning av område rundt et fredet kulturminne. § 20. Fredning av kulturmiljø. § 21. Skjøtsel.

Kap. VI. Særskilte bestemmelser. § 22. Regler for saksbehandling. § 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie § 23. Utførselsforbud § 23a. Forbud mot innførsel av kulturgjenstander § 23b. Tilbakelevering av kulturgjenstander og erstatning § 23c. Ettersøking m.v. § 23d. Rettergangsregler § 23e. Eiendomsrett § 23f. Utfyllende bestemmelser § 24. (Opphevet ved lov 31 jan 2003 nr. 9.) ... § 25. Meldeplikt for offentlige organer. § 26. Forhåndsskjønn. § 27. Straff

1 of 9

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ]

§ 28. Rette myndighet etter loven § 29. Ikrafttreden. Oppheving og endring av andre lover.

:///C:/D g /S /D p/N y

Lov om kulturminner [kulturminneloven].

Jf. lover 15 juni 2001 nr. 79, 27 juni 2008 nr. 71 og 19 juni 2009 nr. 100 kap. V. – Jf. tidligere lover 3 des 1920 nr. 2 og 29 juni 1951 nr. 3.

Kap. I. Formål og virkeområde.

§ 1. Lovens formål.

Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner.

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.

Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

Kap. II. Automatisk fredete kulturminner.

Overskriften endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner.

Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.

Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 4. Automatisk fredete kulturminner.

Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet:

a) Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, kirker, hus og byggverk av alle slag, og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og markedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem.

b. Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor etter håndverk og industri.

c. Spor etter åkerbruk av alle slag, som rydningsrøyser, veiter og pløyespor, gjerder og innhegninger og jakt-, fiske- og fangstinnretninger.

d. Vegfar av alle slag med eller uten brolegging av stein, tre eller annet materiale, demninger, broer, vadested, havneanlegg og åreskifter, båtstøer og båtopptrekk, fergeleier og båtdrag eller rester av slike, seilsperringer, vegmerker og seilmerker.

e. Forsvarsverk av alle slag som bygdeborger, skanser, voller, vollgraver, festningsanlegg og rester av dem og dessuten varder, veter o.l.

f. Tingsteder, kultplasser, varp, brønner, kilder og andre steder som arkeologiske funn, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til.

2 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

g. Steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som runeinnskrifter, helleristninger og hellemalinger, skålgroper, sliperenner og annen bergskurd.

h. Bautasteiner, kors og andre slike minnesmerker. i. Steinsetninger, steinlegninger o.l. j. Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver,

urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhengninger og gravmæler av alle slag.

Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake.

Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649, dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet. § 15 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete byggverk fra perioden 1537-1649. Dispensasjon fra fredningen kan skje etter § 15 a.

Bestemmelsene i §§ 16-18 kommer til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i første til tredje ledd så langt det passer.

Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet eller avmerket i matrikkelen, jf. lov om eigedomsregistrering, som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det motsatte.

Departementet avgjør i tvilstilfelle med bindende virkning om et kulturminne er automatisk fredet etter bestemmelsen her.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000, men nye tredje og femte ledd ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209), 17 juni 2005 nr. 101 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 5 juni 2009 nr. 600).

§ 5. Tinglysing av automatisk fredete byggverk

Vedkommende myndighet skal sørge for at alle byggverk som er automatisk fredet etter § 4, med tilhørende sikringssone, tinglyses som fredet eiendom.

Opphevet ved lov 3 juli 1992 nr. 96, tilføyd igjen ved lov 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 6. Sikringssone.

Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.

Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 7. (Opphevet ved lov 3 juli 1992 nr. 96.)

§ 8. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner.

Vil noen sette igang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten.

Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges av departementet når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste punktum får tilsvarende anvendelse.

Bygg, anlegg m.v. som er oppført eller påbegynt i strid med paragrafen her, kan departementet kreve fjernet eller rettet innen en nærmere fastsatt frist.

Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der vedkommende myndighet etter loven her har sagt seg enig i arealbruken.

Endret ved lover 21 apr 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96, 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 100.

§ 9. Undersøkelsesplikt m.v.

Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, jfr. § 8 første ledd.

3 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

Undersøkelsen kan foregå ved at planen for tiltaket sendes vedkommende myndighet etter loven her, som skal avgi uttalelse innen 3 måneder. Departementet kan gi pålegg om dette. Finner vedkommende myndighet at tiltaket berører automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, har den rett til å kreve ytterligere frist på inntil 1 måned for å fastslå på hvilken måte tiltaket eventuelt kan fremmes eller foreta de nødvendige skritt for å undersøke, eventuelt frigjøre kulturminnet. Fristen kan forlenges av departementet. Så lenge fristene løper kan tiltaket ikke iverksettes.

Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan.

Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene i første til tredje ledd.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 77, 3 juli 1992 nr. 96, 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 100.

§ 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner.

Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i §§ 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.

Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 11. Vedlikehold, gransking m.v.

Når grunneier eller bruker er varslet, har vedkommende myndighet adgang til:

a. Å søke etter, registrere, avbilde, holde i stand, restaurere, bygge opp igjen, flytte og gjerde inn automatisk fredete kulturminner og gjøre de tiltak som trengs til pleie og anskueliggjørelse av dem, herunder rydde området omkring.

b. Å granske slike kulturminner ved utgraving eller på annen måte. Etter granskingen skal kulturminnet settes i stand eller bevares hvis vedkommende myndighet etter loven her ikke fastsetter noe annet.

I mangel av minnelig overenskomst fastsettes erstatning for inngrep i grunn og rettigheter ved skjønn. Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84.

Kap. III. Løse kulturminner.

Overskriften endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 12. Eiendomsretten til løse kulturminner.

Når det synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier, er følgende løse kulturminner som kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravninger eller på annen måte statens eiendom:

a. Ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) som våpen, redskap, kultgjenstander samt steiner, trestykker eller gjenstander av annet materiale med innskrifter eller bilder, bygningsrester uten samhørighet med bygninger eller rester av disse, innbo, kirkeinventar, smykker, arkivsaker, skjeletter og skjelettrester o.l.

b. Mynter fra før år 1650. c. Samiske kulturminner av den art som er nevnt under a og som er eldre enn 100 år.

Departementet fastsetter i tvilstilfelle med bindende virkning hva som er løse kulturminner i medhold av første ledd a-c. Når særlige grunner foreligger, kan det fastsettes at slike gjenstander skal anses som kulturminner uten hensyn til alder.

Departementet kan ekspropriere løse kulturminner som nevnt i første ledd bokstav a-c, dersom gjenstanden bør være i offentlig eie ut fra nasjonale kulturminnehensyn og inngrepet utvilsomt er mer til gagn enn skade. Når særlige grunner foreligger omfattes også løse kulturminner uten hensyn til alder.

Departementet skal påse at eiere, rettighetshavere og andre som har særlig interesse i saken, gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Det skal settes en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker. Når et forslag til ekspropriasjon er utarbeidet, skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, at forslaget om ekspropriasjon er lagt ut til offentlig ettersyn.

Eiere av og rettighetshavere til løse kulturminner som blir ekspropriert, har krav på erstatning av det offentlige for økonomisk tap som følge av vedtaket. Dersom partene ikke blir enige om hvilken erstatning som skal gis, fastsettes erstatningen ved rettslig skjønn.

For øvrig kommer lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom til anvendelse så langt det passer.

4 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

Selges slike gjenstander på auksjon, har staten, eller dernest vedkommende fylkeskommune eller kommune hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har sin opprinnelse, rett til å tre inn i høyeste bud innen tre uker.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 13. Vern, finnerlønn m.v.

Ingen må skade løse kulturminner. Uten hensyn til hvem som er eier kan vedkommende myndighet grave fram, flytte, granske og ta opp ting som nevnt i § 12 a-c, og sette i verk andre tiltak for å verne eller ta hånd om dem.

Finner av løse kulturminner plikter snarest mulig å melde funnet til vedkommende politimyndighet på stedet eller til vedkommende myndighet etter loven her.

Departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn som deles likt mellom finner og grunneier. Er funnet av sølv eller gull, skal finnerlønnen minst settes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 pst. av metallverdien. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette en lavere finnerlønn eller at grunneierens andel helt eller delvis skal bortfalle. Departementets fastsettelse av finnerlønn kan ikke påklages. Departementets beslutning om å gå under minsteerstatning for gjenstander av sølv eller gull kan prøves av domstolene.

Når staten er eier kan vedkommende myndighet etter loven her – etter at funnet er undersøkt – overlate det helt eller delvis til finneren eller grunneieren. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

Kapittel IV. Skipsfunn og fartøyvern

Overskriften endret ved lov 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 14. Skipsfunn.

Staten skal ha eiendomsretten til mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord eller deler av slike ting når det synes klart etter forholdene at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier.

Vedkommende myndighet etter loven her kan – uten hensyn til hvem som er eier – grave fram, flytte, granske og ta opp ting som er nevnt i første ledd og sette i verk andre tiltak for å verne eller ta hånd om tingen. Slike tiltak, eller andre tiltak som kan skade tingen, kan verken eieren eller andre sette i verk uten tillatelse fra vedkommende myndighet, eventuelt på visse vilkår. Eier eller bruker av grunnen skal så vidt mulig varsles før tiltak etter dette ledd iverksettes. Bestemmelsene i § 9, § 10 og § 11 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

Finner av ting som nevnt i første ledd plikter å melde funnet til vedkommende politimyndighet på stedet eller til vedkommende myndighet etter loven her. Når staten er eier kan vedkommende myndighet – etter at funnet er undersøkt – overlate det helt eller delvis til finneren eller grunneieren.

Departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn. Paragraf 13 tredje ledd får tilsvarende anvendelse. Som finner regnes den som påviser et tidligere ukjent funn og gir melding om dette, jfr. tredje ledd.

§ 14a. Fredning av båter

Departementet kan frede båter av særlig kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar og utstyr. Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.

I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen.

Vedtak om fredning skal om mulig avmerkes i vedkommende skipsregister. Bestemmelsene i §§ 15 a og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende. §§ 16-18 kommer til anvendelse så langt det passer.

Tilføyd ved lov 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

Kap. V. Fredning ved enkeltvedtak.

Overskriften endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid.

Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.

Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i § 4 første ledd bokstavene a til j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer mv. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske

5 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

minner knytter seg til. Fredningen kan omfatte naturelementer når de bidrar til helheten i parker, hageanlegg, alleer mv.

I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen.

Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar.

Endret ved lover 21 apr 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209), 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

§ 15a. Dispensasjon.

Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet.

Blir det satt vilkår for dispensasjonen som fordyrer arbeidet, skal eier eller bruker få helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen.

Tilføyd ved lov 3 juli 1992 nr. 96. (Se note til § 29).

§ 16. Pålegg om utbedring etter skade på fredet byggverk eller anlegg

Påbegynner eier eller bruker arbeid i strid med fredning eller gjør han skade på fredet byggverk eller anlegg, kan han pålegges å føre kulturminnet tilbake til tidligere stand innen rimelig frist. Det samme gjelder når noen andre gjør skade på fredet byggverk eller anlegg og eier eller bruker kjente til dette, uten å søke å forhindre skaden.

Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende myndighet la arbeidet utføre på eiers eller brukers bekostning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96 (se note til § 29), 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 17. Vedlikehold av fredet byggverk m.v.

Får vedkommende myndighet rede på at et fredet byggverk er i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold, kan byggverket undersøkes. Er det fare for at det forfaller, kan – med samtykke av departementet – eieren eller brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomføre tiltak for å motvirke dette. Følges ikke pålegget får § 16 tilsvarende anvendelse, om ikke eier eller bruker påviser at han ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner.

Departementet kan gi eier eller bruker tilskudd til vedlikehold, eller til endringer godkjent av vedkommende myndighet etter loven her.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96 (tidligere § 19, se note til § 29), 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 18. Skade ved brann m.v.

Blir fredet byggverk m.v. skadet ved brann eller annen ulykke, skal eier eller bruker melde fra til vedkommende myndighet så snart som mulig. Denne avgjør innen 6 uker om kulturminnet skal istandsettes eller gjenreises. Fristen kan forlenges av departementet.

Er byggverket forsikret og selskapet er underrettet om fredningen, plikter det å melde fra til vedkommende myndighet når forsikringstilfellet er inntrådt. Denne kan bestemme at selskapet ikke skal utbetale forsikringssummen før saken er avgjort etter første ledd.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96 (tidligere § 20, se note til § 29), 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 19. Fredning av område rundt et fredet kulturminne.

Departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne og skipsfunn som nevnt i § 14 så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.

I fredningsvedtak etter første ledd kan departementet forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum.

Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området.

Endret ved lover 21 apr 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96 (tidligere § 21).

§ 20. Fredning av kulturmiljø.

6 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

Et kulturmiljø kan fredes av Kongen for å bevare områdets kulturhistoriske verdi. Fredningen kan omfatte naturelementer når de bidrar til å skape områdets egenart.

I fredningsvedtak etter første ledd kan Kongen forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum.

Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704).

§ 21. Skjøtsel.

I områder som er fredet med hjemmel i §§ 19 og 20 kan vedkommende myndighet gjennomføre skjøtsel som anses nødvendig av hensyn til formålet med fredningen. Slik skjøtsel kan være vedlikehold av det fredete området, herunder rydding og pleie av vegetasjon og andre tiltak for å verne kulturmiljøet m.v.

Eier eller bruker må varsles før skjøtsel etter første ledd iverksettes.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. (Se note til § 29).

Kap. VI. Særskilte bestemmelser.

§ 22. Regler for saksbehandling.

1. Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf. §§ 15, 19 og 20) starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål om samtidig oppstart av kommunalt eller regionalt planarbeid og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Kongen kan gi forskrift om samordnet behandling av planer etter plan- og bygningsloven og fredning etter denne lov.

Fredningsmyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte fredningstiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes.

På et tidlig tidspunkt i forberedelse av fredningssaken skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket.

2. Når forslag om fredning er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om fredning er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive hva forslaget omfatter og gi en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere i området underrettes ved brev.

I samarbeid med kunngjøringen skal saken legges fram for berørte statlige fagorganer til uttalelse.

3. Før vedtak om fredning treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse.

4. Departementet kan treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort.

5. Vedtak etter §§ 6, 15, 19 og 20 skal tinglyses.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 77, 21 apr 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 100.

§ 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie

Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i § 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. § 22 nr. 5.

Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.

Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter § 19, jf. § 22.

Tilføyd ved lov 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 23. Utførselsforbud

Kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge, må ikke føres ut av landet uten tillatelse fra rette myndighet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke gjenstander som omfattes av utførselsforbudet i første ledd.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209), 12 sep 2008 nr. 75 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 sep 2008

7 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

nr. 1011).

§ 23a. Forbud mot innførsel av kulturgjenstander

Det er forbudt å føre inn til landet kulturgjenstander som er ulovlig utført fra en stat som er part i en avtale hvor også Norge er part om tilbakelevering av kulturgjenstander eller om tiltak mot illegal import, eksport og handel med kulturgjenstander.

Tilføyd ved lov 24 nov 1995 nr. 63, endret ved lover 6 apr 2001 nr. 12 (se dens IV, ikr. 1 mars 2002), 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434).

§ 23b. Tilbakelevering av kulturgjenstander og erstatning

En kulturgjenstand som befinner seg i Norge og som er ulovlig fjernet fra territoriet til en stat som er part i en avtale hvor også Norge er part om tilbakelevering eller om tiltak mot illegal import, eksport og handel med kulturgjenstander, skal tilbakeleveres til denne statens territorium. En kulturgjenstand regnes også som ulovlig fjernet hvis den har vært midlertidig utført fra en slik stats territorium, men ikke er brakt tilbake i samsvar med vilkårene i en utførselstillatelse gitt etter denne stats kulturvernlovgivning. Det samme gjelder hvis andre vilkår i en slik tillatelse er krenket.

Eier eller rettighetshaver som har gjenstanden, skal ved tilbakelevering få en rimelig erstatning fra den anmodende stat dersom vedkommende ervervet gjenstanden etter at den ble ulovlig fjernet og viste tilbørlig aktsomhet ved ervervet. Den som har ervervet gjenstanden ved arv eller gave, skal likevel ikke ha en gunstigere stilling enn den personen vedkommende fikk eller arvet gjenstanden fra.

Tilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434), tidligere § 23b ble ny § 23c.

§ 23c. Ettersøking m.v.

Vedkommende myndighet bistår den anmodende stat med å ettersøke en kulturgjenstand og å hindre at denne unndras fra fremgangsmåten for tilbakelevering. Politiet skal etter anmodning bistå vedkommende myndighet i ettersøkingen av gjenstanden. Tvangsmidler ifølge straffeprosessloven kap. 15 og 16 kan anvendes selv om ingen kan straffes for innførsel, besittelse eller annen befatning med kulturgjenstanden.

Tilføyd ved lov 24 nov 1995 nr. 63, endret ved lov 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434), endret paragraftall fra § 23 b.

§ 23d. Rettergangsregler

Den anmodende stat kan anlegge sak ved tingretten om tilbakelevering av en kulturgjenstand. Søksmålet skal rettes mot besitteren eller innehaveren. Erstatningskrav etter § 23b kan bringes inn for samme rett i den sak som er nevnt i første punktum.

Med stevningen etter første ledd første punktum skal det følge et dokument der kulturgjenstanden beskrives og der det fastslås at det er en kulturgjenstand. Videre skal det følge med en erklæring fra vedkommende myndighet i den anmodende stat om at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra dens territorium.

Adgangen til å anlegge sak om tilbakelevering som omhandlet i §§ 23a til 23f foreldes tre år etter den dag den anmodende stat fikk kjennskap til hvor kulturgjenstanden befant seg, og til besitterens eller innehaverens identitet. Foreldelse inntrer i alle tilfeller senest 50 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra den anmodende stats territorium, og senest 75 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig dersom det dreier seg om kulturgjenstander som er en del av offentlige samlinger eller kirkegods som omfattes av særlig vern etter nasjonal lovgivning.

I tilfeller som nevnt i § 23b annet punktum1 skal kulturgjenstanden regnes som fjernet ulovlig den dag da den skulle ha blitt sendt tilbake etter vilkårene i utførselstillatelsen.

Den anmodende stat bærer utgiftene i forbindelse med fullbyrdingen av avgjørelsen om tilbakelevering av en kulturgjenstand.

Søksmål om tilbakelevering kan ikke finne sted dersom utførselen ikke lenger er ulovlig på det tidspunkt sak anlegges.

Tilføyd ved lov 24 nov 1995 nr. 63, endret ved lover 6 apr 2001 nr. 12 (se dens IV, ikr. 1 mars 2002), 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434).

1 Skal vel være § 23 b (1) annet punktum.

§ 23e. Eiendomsrett

Ved tilbakelevering til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), skal eiendomsretten til en kulturgjenstand etter tilbakeleveringen avgjøres etter lovgivningen i den anmodende stat.

Ved tilbakelevering til en stat utenfor EØS som omfattes av Unidroit-konvensjonen av 24. juni 1995, tapes eiendomsretten til kulturgjenstanden med mindre den anmodende stat samtykker i en annen løsning.

Tilføyd ved lov 24 nov 1995 nr. 63, endret ved lov 6 apr 2001 nr. 12 (se dens IV, ikr. 1 mars 2002).

§ 23f. Utfyllende bestemmelser

8 of 9 17.10.2011 14:30

LOV 1978-06-09 nr 50: Lov om kulturminner kulturminneloven . file ocuments%20and%20Settin s tanossek eskto orwa ...[ ] :///C:/D g /S /D p/N y

Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av innførsels- og utførselsforbudet og tilbakeleveringen etter §§ 23 til 23e, herunder om hva som regnes som kulturgjenstander.

Tilføyd ved lov 24 nov 1995 nr. 63, endret ved lover 6 apr 2001 nr. 12 (se dens IV, ikr. 1 mars 2002), 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434).

§ 24. (Opphevet ved lov 31 jan 2003 nr. 9.)

§ 25. Meldeplikt for offentlige organer.

De statlige, fylkeskommunale og kommunale organer som kommer i berøring med tiltak som omfattes av loven her, har plikt til å sende melding til departementet eller til vedkommende myndighet etter denne loven.

Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring.

Endret ved lov 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209).

§ 26. Forhåndsskjønn.

Departementet kan kreve avholdt rettslig skjønn for å få fastslått om og eventuelt i hvilken utstrekning, et vedtak i medhold av §§ 19 og 20 vil medføre erstatningsansvar for det offentlige i samsvar med vanlige rettsgrunnsetninger. Vedtaket må deretter treffes innen 1 år etter at skjønnet er rettskraftig for samtlige grunneiere og rettighetshavere.

Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 27. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud, påbud, vilkår eller bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Medvirkning og forsøk straffes på samme måte. Overtredelse av første punktum anses som en forseelse.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 28. Rette myndighet etter loven

Kongen fastsetter hvem det er som er rette myndighet i medhold av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15a, 16, 17, 18, 21, 23, 23 c og 25.

Kongen kan også bestemme at kommuner, fylkeskommuner og Sametinget skal være rette myndighet etter nevnte bestemmelser. Departementet kan bestemme at kommuner, fylkeskommuner og Sametinget så langt det er mulig skal yte faglig bistand i saker etter loven her.

Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av loven.

Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 24 nov 1995 nr. 63, 3 mars 2000 nr. 14 (ikr. 1 juni 2000 iflg. res. 3 mars 2000 nr. 209), 10 juni 2005 nr. 52 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1434), 12 sep 2008 nr. 75 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 sep 2008 nr. 1011.

§ 29. Ikrafttreden. Oppheving og endring av andre lover.

1. Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra lovens ikrafttreden oppheves – – -.

Fra 15 feb 1979 iflg. res. 9 feb 1979. I lov 3 juli 1992 nr. 96 II annet og tredje ledd er bestemt:

«Lovens §§ 15 a – 18 gjelder også for bygninger, anlegg m.v. som er fredet med hjemmel i § 15 før lovens ikrafttreden. Lovens § 21 om skjøtsel gjelder også for områder som er fredet med hjemmel i § 21 før lovens ikrafttreden. »

Databasen sist oppdatert 11. okt 2011

9 of 9 17.10.2011 14:30

 
Abrir PDF open_in_new
Act No. 50 of June 9, 1978, Concerning the Cultural Heritage (consolidated version of 2000)
 Act No. 50 of June 9, 1978, Concerning the Cultural Heritage (consolidated version of 2000)

Cultural Heritage Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/doc/Laws/Acts/Cultural-Heritage-Act.htm...

Act of No.50 June 9, 1978, Concerning the Cultural Heritage as amended up to Act No. 14 of March 3, 2000

Translation for information use only.

Chapter I. Purpose and Scope § 1 Purpose of the Act The purpose of this Act is to protect archeological and architectural monuments and sites, and cultural environments in all their variety and detail, both as part of our cultural heritage and identity and as an element in the overall environment and resource management.

It is a national responsibility to safeguard these resources as scientific source material and as an enduring basis for the experience of present and future generations and for their self-awareness, enjoyment and activities.

The intention of this Act must also be taken into account in any decision taken pursuant to another Act that may affect the cultural heritage.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 2 Monuments and sites, and cultural environments - definitions The term «archeological and historical monuments and sites» is defined here as all traces of human activity in our physical environment, including places associated with historical events, beliefs and traditions.

The term «cultural environment» is defined here as any area where a monument or site forms part of a larger entity or context.

Monuments and sites and cultural environments which are valuable architecturally or from the point of view of cultural history may be protected under the present Act.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

Chapter II. Monuments and Sites which are Automatically Protected by Law Heading amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 3 Prohibition against disturbing monuments and sites No person shall, unless this is lawful pursuant to Section 8, initiate any measure which is liable to damage, destroy, dig up, move, change, cover, conceal or in any other way unduly disfigure any monument or site that is automatically protected by law or to create a risk of this happening.

If the ground above any monument or site that is automatically protected by law or in an area as described in Section 6 has previously been used for grazing or cultivation, it may continue to be used in this manner unless the competent authority decides otherwise. The soil must not be ploughed or otherwise worked more deeply than previously without the permission of the competent authority.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 4 Monuments and sites which are automatically protected The following monuments and sites earlier than AD 1537 are automatically protected:

a. settlement sites, caves, natural rock shelters with evidence that people have lived or worked there, sites of dwellings or churches, churches, houses and structures of all kinds, and remains or parts of these, artificial mounds marking ancient farming settlements, farms, homesteads, courtyard sites or any other groups of structures, such as market sites and trading places, town sites and the like or remains of these.

b. sites and remains of workshops and other places of work of all kinds, such as quarries and other mining sites, iron extraction sites, charcoalburning and tarmaking sites, and other traces of crafts or industry.

c. traces of land cultivation of any kind, such as clearance cairns, ditches and plough furrows, fences and enclosures, and hunting, fishing and trapping devices.

d. road and tracks of any kind, whether unpaved or paved with stone, wood or other material, dams and weirs, bridges, fords, harbour installations and crew-change stations, landing places and slipways, ferry berths and portages or their remains, obstructions in fairways, road markers and navigation markers.

e. defences of any kind such as hill-forts, entrenchments, ramparts, moats, fortifications and remains of these and beacons, cairns, etc.

f. thingsteads, cult sites, cult deposition sites and cairns, wells, springs and other places associated with archeological finds, traditions, beliefs, legends or customs.

g. stones and outcrops with inscriptions or images such as runic inscriptions, rock carvings and rock paintings, cup-marks, grooves and other rock art.

h. standing stones, crosses and similar monuments.

i. stone settings, stone paving, etc.

j. burials of any kind, singly or in groups, such as burial mounds, buri-al cairns, burial chambers, cremation burials, urn burials, coffin burials, churchyards and their enclosures, and sepulchral monuments of all kinds.

The same applies to Sami monuments and sites of the kinds described above that are over 100 years old.

Unless the competent authority decides otherwise, standing structures confirmed at any time as originating in the period 1537-1649 are automatically protected by law. Correspondingly, the third and fourth paragraphs of Section 15 apply to automatically protected structures from the

1 of 6 14.10.2011 07:59

Cultural Heritage Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/doc/Laws/Acts/Cultural-Heritage-Act.htm...

period 1537-1649. Exemption from protection may be granted under Section 15a.

The provisions of Sections 16-18 apply to all structures automatically protected by law as described in the first three paragraphs in so far as this is appropriate.

An object or area registered by the competent authority or marked off in the GAB register (the official Norwegian register for property, addresses and buildings), cf. Section 4-1, fourth paragraph, of Act of 23 June 1978 No. 70 relating to Surveying, Subdivision and Registration of Real Property (the Land Subdivision Act) as a monument or site automatically protected by law shall always be regarded as a monument or site automatically protected by law, unless evidence is submitted to the contrary.

In cases of doubt the Ministry shall decide whether or not a monument or site is automatically protected by law according to this provision. The Ministry’s decision is binding.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 5 Official registration of structures automatically protected by law The competent authority shall ensure that all structures that are automatically protected under Section 4, including the security zone around the structure, are officially registered as protected property.

Repealed by Act of 3 July 1992 No. 96 and added by Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 6 Security zone Around an automatically protected monument or site as described in Section 4 a zone shall extend from the visible or known perimeter as far as necessary to protect it from disturbance as described in Section 3, first paragraph. The area shall be delimited in each case by the author-ity appointed under the Act.

Until an area as described in the first paragraph has been specifically delimited, it shall comprise a zone extending 5 metres from the visible perimeter of the monument or site.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 7 (Repealed by Act of 3 July 1992 No. 96.)

§ 8 Permission to disturb an automatically protected monument or site Anyone intending to initiate measures which may affect an automatically protected monument or site in a manner described in Section 3, first paragraph, must notify the competent authority or the nearest police authority as early as possible before it is planned to put the measures into effect. The competent authority shall decide as soon as possible whether and if so in what way the measures may be carried out. An appeal against the decision may be made to the Ministry within 6 weeks of the date notification of the decision reaches the addressee.

If it only becomes apparent after work has begun that this may affect an automatically protected monument or site in a manner described in Section 3, first paragraph, notification in accordance with the first paragraph shall be sent immediately, and the work stopped in so far as it may affect the monument or site. The competent authority shall decide as soon as possible, and at the latest within 3 weeks of receiving the notification, whether the work may continue and on what conditions. Under special circumstances, the deadline may be extended by the Ministry. This applies similarly to the last sentence of the first paragraph.

The Ministry may require that any construction, site, etc. erected or begun in contravention of this section of the Act be removed or rectified within a specified time limit.

Permission pursuant to the first paragraph need not be obtained for construction work that is in compliance with local area plans or development plans approved after this Act has entered into force. The same applies to areas designated for development in municipal authority area plans, where the authority appointed under this Act has consented to such use.

Amended by Act of 21 April 1989 No. 17 and Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 9 Mandatory inquiry etc. When a public or large private project is being planned, the person or administrative agency in charge of the project has a duty to find out whether it will affect an automatically protected monument or site in the manner described in Section 3, first paragraph, cf. Section 8, first paragraph.

The inquiry may be made by sending the plan for the project to the authority appointed under the Act, which is required to submit a statement within 3 months. The Ministry may enforce this. If the authority finds that the project will affect an automatically protected monument or site in a manner described in Section 3, first paragraph, it is entitled to extend the time limit by a further month in order to determine how the project in the event may be realised or take the necessary steps to examine the monument or site and, if appropriate, rescind its protection. The Ministry may extend the time limit. The project may not be started before the time limit has expired.

The provisions of the first and second paragraph apply correspondingly to the preparation of area plans and development plans.

The Ministry may issue further regulations concerning the implementation of the provisions in the first three paragraphs.

Amended by Act of 14 June 1985 No. 77 and Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 10 Costs of investigating automatically protected monuments and sites The costs involved in investigating automatically protected monuments or sites or in implementing special protective measures to safeguard these on account of projects as described in Sections 8 and 9 shall be borne by the initiator of the project. If there are special reasons, the Ministry may decide that all or some of the costs shall be met by the State. Where less extensive private projects are involved, all or part of the costs shall be met by the State pursuant to a decision by the Ministry, if these costs are unreasonably heavy for the initiator of the project.

The Ministry may issue further regulations concerning the implementation of the provisions in the first paragraph.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 11 Maintenance, examination etc. When the landowner or user has been notified, the competent authority is free to:

a. search for, record, take pictures of, maintain, restore, reconstruct, move or enclose an automatically protected monument or site and take the necessary steps to look after it or display it, including clearing the surrounding area.

b. examine a monument or site by excavation or other means. After examination the monument or site shall be put in order or preserved unless the authority appointed under the Act decides otherwise.

Failing an amicable agreement, the amount of compensation for disturbing the land or for infringement of rights shall be decided by valuation. In rural police districts, valuations are administered by the district sheriff.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

2 of 6 14.10.2011 07:59

Cultural Heritage Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/doc/Laws/Acts/Cultural-Heritage-Act.htm...

Chapter III. Protected Objects Heading amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 12 Right of ownership of protected objects When it seems clear that there is no longer any reasonable possibility of establishing ownership or tracing the owner, the following objects which come to light by chance, by discovery, through excavation or in any other way are State property:

a. pre-medieval and medieval objects (up to AD 1537), such as weapons, tools, cult objects, stones, pieces of wood or objects of other material bearing inscriptions or images, architectural fragments not directly associated with structures or remains of structures, furniture, church inventory, jewellery, archive material, skeletons and skeletal fragments, etc.

b. coins dated earlier than AD 1650.

c. Sami objects of the kinds described under a. that are more than 100 years old.

In cases of doubt, the Ministry will decide what constitutes a protected object in accordance with the first paragraph, a-c. The Ministry’s decision is binding. If there are special reasons, it may be decided that an object is designated a protected object irrespective of its age.

The Ministry may expropriate protected objects as described in the first paragraph, a-c, if the object should be in public ownership because of its importance to the national cultural heritage and if there is undoubtedly more to be gained than lost by disturbing the object. If there are special reasons, protected objects will be included irrespective of their age.

The Ministry shall ensure that owners, holders of rights and others with a particular interest in the matter, are given the opportunity to comment before an expropriation order is adopted. A reasonable time limit shall be set for the submission of comments and must be no shorter than 6 weeks. When an expropriation proposal has been finalized, it shall be announced in the Norwegian Gazette and in at least two newspapers with wide local circulations that a expropriation proposal has been made available for public inspection.

Owners of and holders of rights to protected objects that are expropriated are entitled to compensation by the State for financial loss incurred as a result of the expropriation order. If the parties cannot agree on the compensation that should be awarded, compensation will be decided by a court of law.

Act of 23 October 1959 No. 3 relating to the expropriation of real property will also apply in so far as it is appropriate.

If such objects are sold at auction, the State, or alternatively the county or municipality where the object was stored or was found, is entitled to submit a bid matching the highest bid offered within three weeks.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 13 Preservation, rewards, etc. No one must damage a protected object. Regardless of who is the owner, the competent authority may excavate, move, examine and raise objects as described in Section 12 a-c, and take other steps to preserve them or take them into safekeeping.

The finder of a protected object has a duty to report the find to the local police or the authority appointed under the Act without delay.

The Ministry may decide on a reward, to be divided equally between the finder and the landowner. If the object is of silver or gold, the reward shall be equivalent to at least the value of the metal by weight plus an amount not less than 10 per cent of the value of the metal. If there are special reasons, the Ministry may stipulate a lower figure or withhold part or all of the landowner’s share. The Ministry’s decision on the amount of the reward is not open to appeal. A decision by the Ministry to pay less than the minimum compensation for objects of silver or gold may be put before a court of law.

If a find is State property, the authority appointed under the Act may, once the object has been examined, hand over all or part of the find to the finder or the landowner. The decision is not open to appeal.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

Chapter IV. Ship Finds and Protection of Vessels Heading amended by Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 14 Ship finds The State shall have the right of ownership of boats more than 100 years old, ships’ hulls, gear, cargo and anything else that has been on board, or parts of such objects, when it seems clear under the circumstances that there is no longer any reasonable possibility of finding out whether there is an owner or who the owner is.

The authority appointed under the Act may dig up, move, examine or raise objects as described in the first paragraph, regardless of who is the owner, and take other steps to preserve the object or take it into safekeeping. Such measures, or any other measures that may damage the object, may not be implemented either by the owner or by others without the permission of the competent authority, or if so, then subject to certain conditions. As far as possible, the owner or user of the land shall be notified before measures in accordance with this paragraph are effectuated. The provisions in Section 9, Section 10 and the second paragraph of Section 11 similarly apply.

The finder of an object as described in the first paragraph has a duty to report the find to the local police or the authority appointed under the Act. If a find is State property, the competent authority may, after the object has been examined, hand it over wholly or in part to the finder or the landowner.

The Ministry may decide on the amount of a reward by valuation. The third paragraph of Section 13 similarly applies. The finder is defined as the person who discovers and reports a previously unknown find, cf. the third paragraph.

§ 14 a Protection of vessels The Ministry may protect boats which are of particular historical value. The protection order extends to fixtures and gear. Larger, moveable items may also be included if there are special reasons, in which case the details of each individual item must be specified separately.

In a protection order the Ministry may prohibit or otherwise regulate all kinds of measures that may run counter to the purpose of the protection.

If possible, a note of the protection order shall be made in the relevant ship register. The provisions of Sections 15a and 22, subsection 4, apply similarly. Sections 16-18 apply in so far as this is appropriate.

Added by Act of 3 March 2000 No. 14.

Chapter V. Individual Protection Order Heading amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 15 Protection of post-medieval structures, sites, etc.

3 of 6 14.10.2011 07:59

Cultural Heritage Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/doc/Laws/Acts/Cultural-Heritage-Act.htm...

The Ministry may protect structures and sites or parts of these which are valuable architecturally or from the point of view of cultural history. The protection order includes fixed inventory (cupboards, stoves etc.). Larger pieces of moveable furniture may also be included if there are special reasons, in which case the details of each individual item must be specified separately.

Structures and sites that may be protected in accordance with the first paragraph include monuments and sites as described in Section 4, first paragraph, a-j, regardless of their age, special sites such as parks, gardens, avenues, etc. and public memorials, and other places with important historical associations.

In its protection order the Ministry may prohibit or otherwise regulate all kinds of measures that may run counter to the purpose of the protection.

If the protection order does not include further provisions on the contents of the order, no one may dismantle, move, extend, alter, change materials or colours or undertake other changes over and above ordinary maintenance. Measures beyond this require the permission of the authority appointed in accordance with Section 15a. This also applies to fittings and fixtures.

Amended by Act of 21 April 1989 No. 17, Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 15a Exemption The Ministry may in special cases grant exemption from a protection order or its provisions in respect of measures which will not have any significant impact on the protected monument or site.

If there are conditions attached to the exemption that increase the cost of the work, the owner or user shall be fully or partly compensated for the increase in costs.

Added by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 16 Order to rectify damage to protected structures or sites If an owner or user begins work in contravention of a protection order, or if he damages a protected structure or site, he may be ordered to restore the monument or site to its previous condition within a reasonable time limit. The same applies if another person damages a protected structure or site and the owner or user knew of this and did not attempt to prevent the damage from being done.

If the order is not complied with, the competent authority may have the work carried out at the owner’s or user’s expense. The claim may be enforced by distraint.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 17 Maintenance of protected structures etc. If it comes to the knowledge of the authority appointed under the Act that a protected structure is falling into disrepair due to lack of maintenance, the structure may be inspected. If there is a danger that the structure will fall into decay, the owner or user may be ordered, with the consent of the Ministry, to take steps within a reasonable time limit to prevent this. If the order is not complied with, Section 16 will be applied accordingly, unless the owner or user shows that he is unable for financial reasons to put the structure in order.

The Ministry may give the owner or user a grant towards maintenance or towards alterations approved by the authority appointed under this Act.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 18 Damage by fire, etc. If a protected structure, etc. is damaged by fire or otherwise accidentally damaged, the owner or user shall notify the competent authority as soon as possible. The authority shall decide within 6 weeks whether or not it shall be put in order or rebuilt. The time limit may be extended by the Ministry.

If the structure is insured and the insurance company has been notified that the structure is protected, the company has a duty to notify the competent authority if insurance is involved. The authority may decide that the company shall not pay out any insurance money before a decision has been taken in accordance with the first paragraph.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 19 Protection of the area around a protected monument or site The Ministry may protect an area around a protected monument or site or a ship find as described in Section 14 insofar as this is necessary to preserve the effect of the monument in the environment or to safeguard scientific interests associated with it.

In a protection order made in accordance with the first paragraph, the Ministry may prohibit or otherwise regulate any activity or traffic within the protected area which may run counter to the purpose of the protection. The same applies to dividing the land or leasing it out for the purpose of such activity as described in the first sentence.

The Ministry may in special cases grant exemption from a protection order or its provisions in respect of measures which will not have any significant impact on the protected area.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 20 Protection of cultural environments A cultural environment may be protected by the King in order to preserve its value to cultural history.

In a protection order made in accordance with the first paragraph, the King may prohibit or otherwise regulate any activity or traffic with the protected area which may run counter to the purpose of the protection. The same applies to dividing the land or leasing it out for the purpose of such activity as described in the first sentence.

The Ministry may in special cases grant exemption from a protection order or its provisions in respect of measures which will not have any significant impact on the protected area.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 21 Upkeep In areas protected pursuant to Sections 19 and 20, the competent authority may undertake whatever upkeep is found necessary to achieve the purpose of the protection. Such upkeep may comprise the maintenance of the protected area, including clearing and tending the vegetation, and other measures to preserve the cultural environment, etc.

The owner or user must be notified before upkeep in accordance with the first paragraph is undertaken.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

Chapter VI. Special Provisions § 22 Administrative procedure

4 of 6 14.10.2011 07:59

Cultural Heritage Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/doc/Laws/Acts/Cultural-Heritage-Act.htm...

1. When work commences on a protection order in accordance with the present Act (cf. Sections 15, 19 and 20), the municipalities involved must be contacted for a discussion of the delimitation of the area, the details of the protection provisions, and other matters of importance to municipal and county planning.

The authority responsible for the protection shall publish an notice, as a rule in at least two newspapers with wide local circulations, describing the intended protection order and its likely consequences. Landowners and holders of rights should as far as possible be informed by letter and given a reasonable time limit for comment before the protection order is drawn up.

When a protection order is being prepared, cooperation shall be sought at an early stage with public authorities, organizations, etc. with special interest in the matter.

2. When a protection order has been drawn up, notice shall be given in the Norwegian Gazette and in at least two newspapers with wide local circulations that a protection proposal has been made available for public inspection. The notice must include a description of what the proposal comprises and set a reasonable time limit for comment, which must be no less than six weeks after the publication of the notice. As far as possible, landowners and holders of rights in the area should be informed by letter.

In connection with the publication of the notice, the matter shall be submitted for comment to the specialist government agencies concerned.

3. Before a protection order is finalized, the proposal shall be submitted for comment to the municipal council. A time limit may be set for the municipal council’s response.

4. The Ministry may impose a temporary protection order until the matter has been settled.

5. Protection orders in accordance with Sections 6, 15, 19 and 20 are subject to judicial registration.

Amended by Act of 14 June 1985 No. 77, Act of 21 April 1989 No. 17, Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 22a Protection of state-owned structures and sites The Ministry may issue regulations concerning the protection of such structures and sites, etc. as are described in Section 15 that are owned by the State. If the structure or site is sold and is no longer in state ownership, the protection order shall be officially registered, cf. Section 22, subsection 5.

The provisions of Section 15, third and fourth paragraph, Section 15a, first paragraph, Sections 16-18 and Section 22, subsection 4, similarly apply.

A protection order for an area in order to safeguard protected structures and sites in state ownership will be issued in accordance with Section 19, cf. Section 22.

Added by Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 23 Prohibition on exports The following may not be exported without the consent of the Ministry:

a. automatically protected monuments and sites pursuant to this Act.

b. structures of all kinds and parts of structures, coins, archive material, manuscripts, seals and signets, furniture and other inventory or chattels, costumes, weapons and the like that are over 100 years old and that are interesting for artistic or cultural reasons or because of their associations with historic persons. The Ministry may for special reasons extend the export prohibition to such objects irrespective of their age.

c. Sami monuments and sites irrespective of their age.

d. objects commemorating prominent or important persons, and historical remains of activities and events of importance to Norwegian history of whatever age.

e. paintings, sculptures and other pictorial art, handicrafts and prototypes of design products that are more than 50 years old.

f. boats, motor vehicles, aircraft and rolling stock or parts of these that are more than 50 years old.

The Ministry may issue special regulations for implementing the prohibition on exports, including further details of which objects are covered by the prohibition.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 23a Return of cultural objects A cultural object unlawfully removed from the territory of a State Party to the Agreement on the European Economic Area (EEA) and which is being kept in Norway shall be physically returned to the territory of that State. The return referred to in Sections 23b and 23f is to be understood as a return in this manner.

Added by Act of 24 November 1995 No. 63.

§ 23b Tracing cultural objects etc The competent authority will assist the requesting State in tracing a cultural object and preventing any action to evade the return procedure. The police shall on request assist the competent authority in tracing the object. Coercive measures in accordance with Chapters 15 and 16 of the Penal Code may be applied even if no one may be penalized for importing, being in possession of or otherwise being connected with the object.

Added by Act of 24 November 1995 No. 63.

§ 23c Judicial procedure The requesting State may initiate legal proceedings at a district or city court for the return of a cultural object. Proceedings shall be initiated against the possessor or holder. A claim for damages according to Section 23d may be submitted to the same court as part of the proceedings described in the first sentence.

A document describing the object and stating that it is a cultural object shall accompany the writ of summons pursuant to the first sentence of the first paragraph. A declaration by the competent authority of the requesting State that the cultural object was unlawfully removed from its territory shall also be enclosed.

The right to initiate legal proceedings for the return of an object as described in Sections 23a to 23f is subject to a time-limit of one year after the requesting State became aware of the location of the cultural object and of the identity of its possessor or holder. Limitation commences, at all events, no later than 30 years after the cultural object was unlawfully removed from the requesting State’s territory, or in the case of cultural objects forming part of public collections and ecclesiastical goods subject to special protection arrangements under national law, no later than 75 years after the cultural object was unlawfully removed from the requesting State’s territory.

The requesting State will bear the costs of implementing a decision ordering the return of a cultural object.

5 of 6 14.10.2011 07:59

Cultural Heritage Act - regjeringen.no http://www.regjeringen.no/en/doc/Laws/Acts/Cultural-Heritage-Act.htm...

Return proceedings may not be brought if removal from the national territory of the requesting Member State is no longer unlawful at the time when they are to be initiated.

Added by Act of 24 November 1995 No. 63.

§ 23d Compensation If a cultural object is to be returned, the requesting State shall pay reasonable compensation to the possessor if the latter exercised due care and attention in acquiring the object. The compensation shall be paid upon return of the object.

Added by Act of 24 November 1995 No. 63.

§ 23e Right of ownership The ownership of a cultural object after its return shall be governed by the legislation of the requesting State.

Added by Act of 24 November 1995 No. 63.

§ 23f Supplementary provisions The Ministry will issue further regulations on the return of cultural objects in accordance with subsection 1, Chapter XXVIII of Appendix II of the EEA Agreement (Council Directive 93/7/EEC of 15 March 1993 on the return of cultural objects unlawfully removed from the territory of a Member State), including provisions on which objects fall within the scope of these arrangements.

Added by Act of 24 November 1995 No. 63.

§ 24 National Council for Cultural Heritage The National Council for Cultural Heritage shall comprise a chairperson and six other members with personal deputies, all appointed by the King for four-year terms. The first appointment of two of the members and their deputies shall be for a term of two years. At least four of the members and their deputies shall be professionally qualified in the field of preservation of the cultural heritage.

The Council shall work to advance the preservation of the cultural heritage. It shall serve as an advisory body to the Ministry on issues covered by this Act and in other matters involving interests relating to the cultural heritage.

The King will issue further regulations concerning the duties, organization and working methods of the Council.

§ 25 Duty of public authorities to report Central government, county and municipal agencies which become involved in measures covered by this Act have a duty to report this to the Ministry or to the authority appointed pursuant to this Act.

The municipality has a duty to send to the competent authority any application to demolish or substantially alter structures or sites established before 1850 that are not protected no later than four weeks before the application is decided on. Decisions to demolish or substantially alter such structures or sites shall be sent immediately to the competent authority, if the latter has expressed its opposition to demolition or substantial alterations.

Amended by Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 26 Advance valuation The Ministry may order a judicial valuation to establish whether and, if so, to what extent a decision pursuant to Sections 19 and 20 will result in the public authorities being liable for compensation in accordance with normal principles of law. The subsequent decision must be taken no later than one year after the valuation has become legally binding for all landowners and holders of rights.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96.

§ 27 Penalties Any person who wilfully or negligently contravenes any prohibition, order, condition or provision in or pursuant to this Act may be punished by fines or imprisonment for up to one year. In particularly aggravating circumstances, prison sentences of up to two years may be given. Aiding and abetting or any attempt at contravention are subject to the same penalties. Violation of the first sentence is regarded as a misdemeanour.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 28 The proper authority according to the Act The King determines which is the proper authority pursuant to Sections 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15a, 16, 17, 18, 21, 23b and 25.

The King may also decide that municipal and county authorities shall be the proper authorities according to the provisions mentioned. The Ministry may decide that municipalities and counties shall as far as possible provide expert assistance in case under to the present Act.

The Ministry may issue further regulations for supplementing and implementing the Act.

Amended by Act of 3 July 1992 No. 96, Act of 24 November 1995 No. 63 and Act of 3 March 2000 No. 14.

§ 29 Entry into force. Repeal and amendment of other Acts 1. This Act enters into force from such date as the King decides. From the date of entry into force of this Act, .... are repealed.

The following is laid down in the Act of 3 July 1992 No. 96 II second and third link:

Sections 15a - 18 of this Act also apply to structures, sites, etc. protected pursuant to Section 15 before the Act enters into force.

Section 21 of the present Act on upkeep also applies to areas protected pursuant to Section 21 before the Act enters into

force.

6 of 6 14.10.2011 07:59


Legislación Reemplaza (1 texto(s)) Reemplaza (1 texto(s)) Es reemplazado por (1 texto(s)) Es reemplazado por (1 texto(s))
Datos no disponibles.

N° WIPO Lex NO086