关于知识产权 知识产权培训 树立尊重知识产权的风尚 知识产权外联 部门知识产权 知识产权和热点议题 特定领域知识产权 专利和技术信息 商标信息 工业品外观设计信息 地理标志信息 植物品种信息(UPOV) 知识产权法律、条约和判决 知识产权资源 知识产权报告 专利保护 商标保护 工业品外观设计保护 地理标志保护 植物品种保护(UPOV) 知识产权争议解决 知识产权局业务解决方案 知识产权服务缴费 谈判与决策 发展合作 创新支持 公私伙伴关系 人工智能工具和服务 组织简介 与产权组织合作 问责制 专利 商标 工业品外观设计 地理标志 版权 商业秘密 WIPO学院 讲习班和研讨会 知识产权执法 WIPO ALERT 宣传 世界知识产权日 WIPO杂志 案例研究和成功故事 知识产权新闻 产权组织奖 企业 高校 土著人民 司法机构 遗传资源、传统知识和传统文化表现形式 经济学 金融 无形资产 性别平等 全球卫生 气候变化 竞争政策 可持续发展目标 前沿技术 移动应用 体育 旅游 PATENTSCOPE 专利分析 国际专利分类 ARDI - 研究促进创新 ASPI - 专业化专利信息 全球品牌数据库 马德里监视器 Article 6ter Express数据库 尼斯分类 维也纳分类 全球外观设计数据库 国际外观设计公报 Hague Express数据库 洛迦诺分类 Lisbon Express数据库 全球品牌数据库地理标志信息 PLUTO植物品种数据库 GENIE数据库 产权组织管理的条约 WIPO Lex - 知识产权法律、条约和判决 产权组织标准 知识产权统计 WIPO Pearl(术语) 产权组织出版物 国家知识产权概况 产权组织知识中心 产权组织技术趋势 全球创新指数 世界知识产权报告 PCT - 国际专利体系 ePCT 布达佩斯 - 国际微生物保藏体系 马德里 - 国际商标体系 eMadrid 第六条之三(徽章、旗帜、国徽) 海牙 - 国际外观设计体系 eHague 里斯本 - 国际地理标志体系 eLisbon UPOV PRISMA UPOV e-PVP Administration UPOV e-PVP DUS Exchange 调解 仲裁 专家裁决 域名争议 检索和审查集中式接入(CASE) 数字查询服务(DAS) WIPO Pay 产权组织往来账户 产权组织各大会 常设委员会 会议日历 WIPO Webcast 产权组织正式文件 发展议程 技术援助 知识产权培训机构 COVID-19支持 国家知识产权战略 政策和立法咨询 合作枢纽 技术与创新支持中心(TISC) 技术转移 发明人援助计划(IAP) WIPO GREEN 产权组织的PAT-INFORMED 无障碍图书联合会 产权组织服务创作者 WIPO Translate 语音转文字 分类助手 成员国 观察员 总干事 部门活动 驻外办事处 职位空缺 采购 成果和预算 财务报告 监督
Arabic English Spanish French Russian Chinese
法律 条约 判决 按管辖区浏览

Patents Act (Act No. 9 of December 15, 1967) (consolidated version of 2018), 挪威

返回
被取代文本  转至WIPO Lex中的最新版本
详情 详情 版本年份 2018 日期 生效: 1968年1月1日 议定: 1967年12月15日 文本类型 主要知识产权法 主题 专利(发明), 竞争, 未披露的信息(商业秘密), 植物品种保护, 知识产权及相关法律的执行, 遗传资源, 传统知识(TK), 知识产权监管机构 This consolidated version of the Patents Act incorporates all the amendments up to Act No. 26 of May 11, 2017, on Amendments to Procedural Act, which entered into on different dates.
For the amendments introduced by Section 10 of Part II of the said Act No. 26, which entered into force on January 1, 2018, see the changes to sentence 2 of paragraph 1 of Section 70 under Chapter 11, which reads: Compensation, stipulated by the district court if no amicable settlement is reached, shall be paid for the assigned right.

The notification by Norway to the WTO under article 63.2 of TRIPS states:
'This English version of the Norwegian Patents Act (LOV-1967-12-15-9) is an unofficial translation, containing the main provisions on patent protection. The latest amendments introduced into this version cover the implementation on Regulation (EC) 1901/2006 on the extension of the supplementary protection period for medicinal products for paediatric use.'

可用资料

主要文本 相关文本
主要文本 主要文本 英语 Patents Act (Act No. 9 of December 15, 1967) (consolidated version of 2018)         挪威语 LOV-1967-12-15-9: Lov om patenter (patentloven) (konsolidert versjon av 2018)        
 Patents Act (Act No. 9 of December 15, 1967) (consolidated version of 2018)

The Norwegian Patents Act

This is an unofficial translation of the Norwegian Patents Act. Should there be any differences between this translation and

the authentic Norwegian text, the decision will be made on the basis of the authentic Norwegian text

Norwegian title: Lov av 15. Desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven)

Entry into force of last amending Act: January 1, 2018.

(The table of contents below is not a part of the Act. It has been included for the purposes of information.)

Table of Contents

Chapter 1 General Provisions Sections 1-6. Chapter 2 The Patent Application and its processing, etc Sections 7-27. Chapter 3 International Patent

Applications Sections 28-38. Chapter 4 The Extent and Duration of the Patent Sections 39-40. Chapter 5 Annual Fees Sections 41-42. Chapter 6 Licence,

Transfer etc Sections 43-50. Chapter 7 Termination of the Patent etc Sections 51-55. Chapter 8 Obligation to Give Information about Patents Section 56.

Chapter 9 Provisions concerning Legal Protection etc Sections 57-62. Chapter 9a Prolonged Term of Protection for Medicinal Products Sections 62a-62b.

Chapter 10 Provisions on Legal Proceedings Sections 63-66. Chapter 10a European Patents Sections 66a-66m Chapter 11 Miscellaneous Provisions Sections

67-76. Entry into Force and Transitional Provisions. Section 77.

Chapter 1 General Provisions

Section 1. Within any technical field, any person who has made an invention which is susceptible of industrial application, or his successor in title, shall, in accordance with this Act, have the right on application to be granted a patent for the invention and thereby obtain the exclusive right to exploit the invention commercially or operationally.

Subject matters not regarded as inventions include anything which merely consists of:

1. discoveries, scientific theories and mathematical methods; 2. aesthetic creations; 3. schemes, rules or methods for performing mental acts, playing games or doing business, or programs for computers; 4. presentations of information.

Inventions may also constitute patentable inventions when they concern a product consisting of or containing biological material, or a process by means of which biological material is produced, processed or used. Biological material, which is isolated from its natural environment or produced by means of a technical process, may be the subject of an invention even if it already occurs in nature. Biological material means, for the purpose of this legal text, material that contains genetic information, and can reproduce itself or be reproduced in a biological system.

A patent cannot be granted in respect of plant or animal varieties. Inventions that concern plants or animals may, however, be patentable if usage of the patent is not technically limited to one particular plant or animal variety. The King may, by regulation, determine what should be considered a plant or an animal variety.

A patent cannot be granted for what are essentially biological processes to produce plants or animals. An essentially biological process means, for the purpose of this legal text, a process, which consists entirely of natural phenomena such as crossing or selection. A patent may, on the other hand, be granted for microbiological or other technical processes or for a product produced by such processes. A microbiological process means, for the purpose of this legal text, any process involving, performed upon or resulting in the production

of microbiological material.

A patent shall not be granted for methods for surgical or therapeutic treatment or diagnostic methods, practiced on humans or animals. This provision shall not prevent the grant of patents for products, including substances and compositions of substances, for use in such methods.

Section 1 a. The human body, at all of the various stages of its formation and development, and the simple discovery of one of its elements, including the sequence or partial sequence of a gene, cannot constitute patentable inventions.

An element which is isolated from the human body or otherwise produced by means of a technical process, including the sequence of a gene, may constitute a patentable invention, even if the structure of that element is identical to that of a naturally existing element.

Section 1 b. Inventions shall be considered unpatentable where their commercial exploitation would be contrary to ordre public or morality. Such exploitation shall not be deemed so contrary merely because it is prohibited by law or regulation. On the basis of the first paragraph the following, in particular, shall not be patentable

1 processes for cloning human beings, 2 processes for modifying the genetic identity of human sex cells, 3 use of human embryos for industrial or commercial purposes, and 4 processes for modifying the genetic identity of animals, which are likely to cause them, suffering without any substantial medical benefit to man or animal, including animals resulting from such process.

Section 2. Patents shall be granted only for inventions which are new in relation to what was known before the filing date of the patent application, and which also differ essentially therefrom.

Everything made available to the public, either in writing, in lectures, by exploitation or otherwise, shall be considered as known. The contents of a patent application filed in this country before the said date shall also be considered as known if the application is made available to the public in accordance with the provisions of section 22. The requirement in the first paragraph that the invention shall differ essentially from what was known shall not apply in relation to the contents of such an application.

Applications referred to in Chapter 3 shall have the same effect as applications filed in this country in the cases indicated in sections 29 and 38.

The requirement in the first paragraph that the invention must be new in relation to what was known before the filing date of the patent application shall not prevent the grant of a patent for known substances or known compositions for use in the methods referred to in section 1, sixth paragraph, provided that the use of the substance or the composition of substances is not known in relation to any of those methods.

A patent may be granted despite the fact that the invention has been made available to the public within six months prior to the filing of the application:

1 through evident abuse in relation to the applicant or his predecessor in title; or 2 through display of the invention by the applicant or his predecessor in title at an official or officially recognized international exhibition falling within the terms of the Convention on International Exhibitions, done at Paris on November 22, 1928.

Section 3. The exclusive right conferred by a patent shall, with the exceptions referred to in the third paragraph, imply that no one but the patent holder may, without his consent, exploit the invention by:

1 producing, offering for sale, putting on the market or using a product protected by the patent, or by importing or possessing the product for such purposes; 2 using or offering to use a process protected by the patent or, whilst knowing, or it being obvious from the circumstances, that the use of the process is prohibited without the consent of the patent holder, offering the process for use in this country; 3 offering for sale, putting on the market or using a product made by a process protected by the patent, or importing or possessing the product for such purposes.

The exclusive right shall also imply that no one but the patent holder may, without his consent, exploit the invention by offering or supplying any person who is not entitled to exploit the invention in this country with the means for carrying out the invention, provided that the means relate to an essential element of the invention and the person supplying or offering the means knows, or it is obvious from the circumstances, that the means are suitable and intended for such exploitation. If the means are staple commodities, this provision shall only apply where the person offering or supplying the means attempts to induce the recipient to commit acts infringing the exclusive right provided for in the first paragraph. In relation to the provisions of this paragraph, persons exploiting the invention as referred to in the third paragraph, items 1, 3 or 4, shall not be considered entitled to exploit the invention.

The exclusive right shall not include:

1 Exploitation outside the course of professional activity. 2 Exploitation of products protected by the patent which have been put on the market in the European Economic Area by the patent holder or with his consent, if this is not determined differently by regulation laid down by the King. 3 Exploitation by experiment relating to the subject matter of the invention. 4 Preparation in a pharmacy of a medicine in accordance with a prescription in individual cases, or acts carried out with a medicine so prepared. 5 Tests, experiments and the like on a patented medicine necessary to obtain marketing authorization for a medicine in a state party to the WTO

Treaty.

Section 3 a. The protection conferred by a patent on biological material possessing specific characteristics as a result of the invention shall extend to any biological material derived from that biological material through propagation or multiplication in an identical or divergent form and possessing those same characteristics.

The protection conferred by a patent on a process that enables biological material to be produced possessing specific characteristics as a result of the invention, shall extend to biological material directly obtained through that process and any other biological material derived from the directly obtained biological material through propagation or multiplication in an identical or divergent form and possessing those same characteristics.

The protection conferred by a patent on a product containing or consisting of genetic information shall extend to all material, save as provided in section 1 a, in which the product is incorporated and in which the genetic information is contained and performs its function.

The protection referred to in paragraphs 1-3 shall not extend to biological material obtained from the propagation or multiplication of biological material placed on the market within the EEA by the holder of the patent or with his consent, where the multiplication or propagation necessarily results from the application for which the biological material was marketed, provided that the material obtained is not subsequently used for other propagation or multiplication.

Section 3 b. If plant-propagating material is sold or transferred, with the consent of the patent holder, to a farmer for agriculture use this shall imply authorization for the farmer to use the product of his harvest for propagation or multiplication on his own farm notwithstanding section 3 a paragraphs 1-3.

If breeding stock or other animal reproductive material is sold or transferred, with the consent of the patent holder, to a farmer, the farmer shall have the right to use the protected animal or the reproductive material for an agriculture purpose on his own farm notwithstanding section 3a paragraphs 1-3. The last sentence does not provide the right to sell the material referred to as a component of or for the purpose of commercial reproductive activity.

The King may, by regulation, determine the conditions and the extent of the farmer’s rights according to this section.

Section 3 c. The protection conferred by a patent on biological material, which already exists in nature, shall only extend to the part of the material that is necessary for the industrial application specified in the patent application. It shall be evident from the patent application how the biological material may be used for industrial purposes.

Section 4. Anyone who, at the time when the patent application was filed, was exploiting the invention commercially in this country, may,

notwithstanding the patent, continue the exploitation, whilst retaining its general character, provided that the exploitation does not constitute an evident abuse in relation to the applicant or his predecessor in title. Such right of exploitation shall also, on similar conditions, be enjoyed by anyone who had made substantial preparations for commercial exploitation of the invention in this country.

The right provided for in the first paragraph may only be transferred to others in conjunction with the enterprise in which it has arisen or in which the exploitation was intended.

Section 5. An invention may, notwithstanding a patent, be utilized on a foreign vehicle, vessel or aircraft in connection with the use of such means

of transportation during their temporary or accidental stay in this country.

Where a foreign country grants similar rights in respect of Norwegian aircraft, the King may provide that, notwithstanding a patent, spare parts and accessories for aircraft may be imported into and used in this country for the repair of aircraft belonging to that country.

Section 6. A patent application for an invention which has been disclosed not earlier than 12 months before the filing date in an application for a patent in this country or for a patent, an inventor's certificate or utility model protection in a foreign country party to the Paris Convention for the Protection of Industrial Property of March 20, 1883, shall, for the purposes of section 2, first, second and fourth paragraphs, and section 4, be deemed to have been filed on the same date as the earlier application, if the applicant so requests. The King may issue regulations prescribing that applications which are not filed in a State party to the Paris Convention may also form the basis for priority as mentioned in the first sentence.

The King shall prescribe the particulars concerning the right to claim priority as referred to above.

Chapter 2 The Patent Application and Its Processing, Etc.

Section 7. The patent authority of this country is the Norwegian Industrial Property Office.

Section 8. An application for a patent shall be filed in writing with the Norwegian Industrial Property Office or, in the cases referred to in Chapter 3, with a patent authority or an international organization as referred to in section 28.

The application shall contain a description of the invention, including drawings where necessary, and a precise statement of the subject matter for which protection by the patent is sought (patent claims). The fact that the invention relates to a chemical compound shall not imply that a specific use must be

disclosed in the claim. The description shall be sufficiently clear to enable a person skilled in the art to carry out the invention on the basis thereof. An invention which relates to or uses biological material, in the cases referred to in section 8a, only be considered to be disclosed in a sufficiently clear manner if the requirements of section 8a are also complied with.

The application shall also contain an abstract of the description and patent claims. The abstract shall merely serve as technical information and may not be taken into account for any other purpose. The inventor shall be identified by name in the application. If a patent is applied for by someone other than the inventor, the application shall contain a declaration from the applicant stating his right to the invention. If the Norwegian Industrial Property Office finds reason to doubt the applicant's right to the invention, the right can be required proven.

The applicant shall pay the prescribed application fee. A prescribed annual fee shall also be paid for every fee year beginning before the application is finally decided upon.

A fee year in accordance with this Act comprises one year and shall be reckoned the first time from the day on which the application was filed and thereafter from the corresponding day of the calendar year.

Section 8a. If, when carrying out an invention, this involves the use of biological material which is not available to the public and cannot be described in the application documents in such a manner as to enable a person skilled in the art to carry out the invention on the basis thereof, a sample of the biological material shall be deposited not later than on the date of filing of the application. The sample shall thereafter always be deposited so that anyone who under this Act is entitled to be furnished with a sample of the biological material should be furnished with a sample in Norway. The King shall decree where deposits may be made.

If a deposited culture of a microorganism ceases to be viable or a sample of the culture cannot be furnished for other reasons, it may be replaced by a new culture of the same microorganism within the prescribed time limit and on the other conditions laid down by the King. In that case, the new deposit shall be deemed to have been made on the date that the previous deposit was made.

Section 8 b. If an invention concerns or uses biological material or traditional knowledge, the patent application shall include information on the country from which the inventor collected or received the material or the knowledge (the providing country). If it follows from the national law in the providing country that access to biological material or use of traditional knowledge shall be subject to prior consent, the application shall state whether such consent has been obtained.

If the providing country is not the same as the country of origin of the biological material or the traditional knowledge, the application shall also state the country of origin. The country of origin means for biological material the country from which the material was collected from its natural environment and for traditional knowledge the country in which the knowledge was developed. If the national law in the country of origin requires that access to biological material or use of traditional knowledge shall be subject to prior consent, the application shall state whether such consent has been obtained. If the information set out in this subsection is not known, the applicant shall state that.

The duty to disclose information concerning biological material under the first and second paragraphs applies even where the inventor has altered the structure of the received material. The duty to disclose information does not apply to biological material derived from the human body. When the biological material is aquired in accordance with Art. 12 No. 2 and 3 of the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture of November, 3, 2001, a copy of a standard material transfer agreement according to Art 12.4 of the Treaty shall accompany the patent application instead of the information mentioned in paragraphs two and three.

Breach of the duty to disclose information is subject to penalty in accordance with the General Civil Penal Act § 221. The duty to disclose information is without prejudice to the processing of patent applications or the validity of rights arising from granted patents.

Section 8 c. If an invention concerns or uses biological material from the human body, the patent application shall include information on whether the person from whom the material has been derived has given his/her consent to the use of the biological material, in accordance with the law of

21st February 2003 no 12 about bio banks.

Breach of the duty to disclose information is subject to penalty in accordance with the General Civil Penal Act § 221. The duty to disclose information is without prejudice to the processing of patent applications or the validity of rights arising from granted patents.

Section 9. If the applicant so requests and pays the prescribed fee, the Norwegian Industrial Property Office shall, on conditions laid down by the King, allow the application to be subjected to a novelty search by an International Searching Authority as referred to in Article 15(5) of the Patent Cooperation Treaty, done at Washington on June 19,1970.

Section 10. A patent for two or more mutually independent inventions may not be applied for in the same application.

Section 11. If patent is sought for an invention disclosed in a patent application previously filed by the applicant, but not yet decided upon, the later application shall, at the request of the applicant and on conditions laid down by the King, be considered as filed on the date on which the documents disclosing the invention were received by the Norwegian Industrial Property Office.

Section 12. (Repealed by Act No. 8 of March 26, 2010.)

Section 13. A patent application must not be amended in such a way that protection is claimed for subject matter which was not disclosed in the

application at the time it was filed.

Section 14. (Repealed by Act No. 104 of December 20, 1996.)

Section 15. If the applicant has not complied with the prescribed requirements with respect to the application, or if the Norwegian Industrial Property Office finds other obstacles to the acceptance of the application, the applicant shall be notified to that effect and be invited to submit observations or to correct the application within a specified time limit. However, the Norwegian Industrial Property Office may make such amendments in the abstract as found necessary without consulting the applicant.

If the applicant fails, within the time limit, to submit observations or to take steps to correct a defect which has been pointed out, the application shall be shelved. Information to that effect shall be given in the notification from the Norwegian Industrial Property Office referred to in the first paragraph.

However, the processing of the application shall be resumed if the applicant submits observations or takes steps to make corrections for resumption of the processing within four months from the expiration of the said time limit. The prescribed fee shall be paid.

If the annual fee referred to in sections 8, 41 and 42 is not paid, the application shall be shelved without prior notification. The processing of an application which has been shelved for this reason cannot be resumed.

Section 15 a. If the Norwegian Industrial Property Office is in doubt whether a patent should be granted or refused based on section 1 b, the Norwegian Industrial Property Office shall obtain an advisory statement from an ethics committee appointed by the King, before making a decision. The ethics committee shall give their advisory statement within three months of receiving the request. The King may, by regulation, determine specific rules for the committee’s procedures.

Section 16. If, subsequent to the receipt of the applicant's reply, the Norwegian Industrial Property Office still finds an obstacle to the acceptance of the application, and the applicant has been given an opportunity to comment on the obstacle, the application shall be refused, unless the Norwegian Industrial Property Office finds that further correspondence is required.

Section 17. If anyone claims before the Norwegian Industrial Property Office that he, and not the applicant, is entitled to the invention, the Norwegian Industrial Property Office may, if the question is found doubtful, invite the party concerned to bring the matter before the courts of law within a specified time limit, whilst drawing to his attention that if he does not comply with this requirement, his claim may be disregarded in the further processing of the case.

If an action has been brought with respect to the question of the right to the invention, the processing of the patent application may be suspended until the courts have reached a final decision on the question.

Section 18. If anyone proves to the satisfaction of the Norwegian Industrial Property Office that he, and not the applicant, is entitled to the invention, the Norwegian Industrial Property Office shall, instead of refusing the application for that reason, transfer it to him if he so requests. The transferee shall pay a new application fee.

If a request has been made for transfer of a patent application, the application shall not be shelved, refused or accepted until a final decision has been made with respect to the request.

Section 19. If the application complies with the prescribed requirements and there are no obstacles to the grant of a patent, the applicant shall be notified that a patent may be granted.

Subsequent to the applicant having been notified that a patent may be granted, the patent claims may not be amended so as to extend the scope of the patent protection.

Section 20. The applicant shall pay the prescribed fee for grant within two months from being notified by the Norwegian Industrial Property Office that a patent may be granted. Failure to do so will result in the application being shelved. However, the processing of the application shall be resumed if the applicant pays the grant fee within four months from the expiration of the time limit. The prescribed fee for the resumption of the processing of the application shall be paid.

If the applicant is the inventor and if, within two months from the mailing of the notification that a patent may be granted, he requests exemption from payment of the fee for grant, the Norwegian Industrial Property Office may grant such exemption if the payment of the fee shall cause considerable difficulties for the applicant. If the request for exemption is

refused, payment of the fee within two months from the refusal shall be considered as payment in due time.

Section 21. When the grant fee pursuant to section 20 has been paid or exemption from the fee has been granted, the application shall be accepted if there is still no obstacle to a patent being granted. Notice of the decision shall be published.

When notice of the decision to accept the application has been published, the patent is granted. A patent can be granted in Norwegian or English.

At the same time as the patent is granted, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a patent specification. The patent specification shall contain a description, the patent claims and a summary, as well as the name of the patent holder and the inventor. When a patent is granted in English, the patent specification shall contain a translation into Norwegian of the patent claims. If the translation does not correspond to the English text, the patent protection will only apply to the extent that there is agreement between the translation and the English text. In cases concerning the limitation or validity of a patent that has been granted in English, the decision will only be based on the patent claims in English. The patent holder may submit a correction of a translation as mentioned in the third sentence. When the patent holder has paid the prescribed fee, the Norwegian Industrial Property Office shall publish notification that a corrected translation has been submitted and keep it accessible to the public. The corrected translation will then apply. When submitting a corrected translation, section 66 j second paragraph shall apply correspondingly.

A patent letter shall be issued when a patent is granted.

Granted patents are entered in the Register of Patents, which is kept by the Norwegian Industrial Property Office. Anyone is entitled to view the Register of Patents, to receive a confirmed transcript of the register and to receive copies of patent applications with enclosures that have been made available to the public in accordance with section 22.

Section 22. All documents of the application shall be made available to the public as of the date on which the patent was granted.

When 18 months have passed from the filing date of the application or, if priority under section 6 has been claimed, from the date from which priority is claimed, the documents shall be made available to the public even if a patent has not yet been granted. However, if the application has been shelved or refused, the documents shall not be made available to the public unless the applicant requests resumption of the processing of the application, appeals against the refusal or requests re-establishment of rights under sections 72 or 73.

At the applicant's request, the application documents shall be made available to the public earlier than prescribed in the first or second paragraph.

When the documents become available to the public under the second or third paragraph, a notice to that effect shall be published by the Norwegian Industrial Property Office.

If a document contains trade secrets which do not relate to an invention for which patent has been sought or granted, the Norwegian Industrial Property Office may, upon request and where there are special circumstances which make it desirable, decide that the document shall not be made available to the public. If such request has been submitted, the document shall not be made available to the public until the request has been refused by a final decision in accordance with section 26, fourth paragraph.

Proposals, drafts, memoranda and other similar working documents prepared by the Norwegian Industrial Property Office in connection with the processing of an application shall not be available to the public, unless the Norwegian Industrial Property Office so decides.

If a sample of biological material has been deposited according to section 8a, anyone has the right to be furnished with a sample of the material when the documents of the application have been made available in accordance with the first, second or third paragraph. After a patent has been granted anyone who requests a sample of the material shall be furnished with a sample, even if the patent has been determined or annulled. This does not mean, however, that a sample shall be issued to anyone who in consequence of a law or regulation is not entitled to handle the deposited material. Nor shall a sample be issued to anyone whose handling of the sample must be assumed to involve considerable risk due to the harmful properties of the material.

Until a patent has been granted or the application has been finally decided upon without a patent having been granted, the applicant may, notwithstanding the provisions of the seventh paragraph, request that a sample only be issued to a specially appointed expert. If the patent application has been refused or withdrawn the same rule applies for a sentence of 20 years from the date when the patent application was filed. The King shall prescribe a time limit for submitting a claim to limit issuing of the material and shall determine who may be appointed as an expert.

A request for the issue of a sample shall be made in writing to the Norwegian Industrial Property Office and must contain a declaration to the effect that the restrictions laid down by the King concerning the use of the sample will be observed. If the sample may only be issued to a specially appointed expert, the declaration shall be made by the expert instead.

Section 23. If an application which is available to the public is shelved or refused, a notice of this decision shall be published when it is final.

Section 24. Any person may file an opposition to a granted patent. A notice of opposition shall be filed in writing, state the grounds for the

opposition, and reach the Norwegian Industrial Property Office within nine months from the date of grant of the patent. Under special circumstances, the Norwegian Industrial Property Office may grant a short additional time limit in which to provide further documentation in support of the opposition.

The closing date for submitting an opposition based the patent being in conflict with section 1 b, is three years from the date the patent was granted. Any person who files such an objection later than nine months after this date shall pay a prescribed fee.

An opposition founded on the claim that the patent has been granted to someone other than the person entitled to the patent under section 1, may only be filed by the person claiming to be entitled to the patent. The opponent may request in the opposition that the patent be transferred to him.

The Norwegian Industrial Property Office shall refuse an opposition which does not fulfill the conditions set forth in paragraphs 1-3.

The Norwegian Industrial Property Office shall notify the patent holder of oppositions and shall give him an opportunity to file observations on them.

If an opposition has been filed, this fact shall be recorded in the Register of Patents and a notice thereof shall be published.

If the patent against which an opposition has been filed has been granted in English, the Norwegian Industrial Property Office may order the patent holder to submit a translation into Norwegian of the patent specification. If the patent holder fails to submit a translation within the time limit stipulated by the Norwegian Industrial Property Office, the Norwegian Industrial Property Office may have the patent specification translated for the patent holder's account.

Even if the opposition is withdrawn the processing thereof may continue provided that special reasons exist therefore.

Section 25. Subsequent to an opposition the Norwegian Industrial Property Office shall revoke the patent if

1 it has been granted despite the fact that the conditions laid down in sections 1 and 2 are not fulfilled; 2 it relates to an invention which is not disclosed in a manner sufficiently clear as to enable a person skilled in the art to carry out the invention on the basis of the description; or 3 the subject matter extends beyond the content of the application as filed.

If the opponent claims that he is entitled to the patent and has requested that the patent be transferred to him, the Norwegian Industrial Property Office shall transfer the patent instead of revoking it, provided that it finds that, according to section 1, the opponent is entitled to the patent. section 53 shall apply correspondingly.

The Norwegian Industrial Property Office shall reject the opposition if there is no obstacle as referred to in the first paragraph to the maintenance of the patent. If the Norwegian Industrial Property Office is in doubt whether a patent has been granted in conflict with section 1b, the Norwegian Industrial Property Office shall obtain an advisory statement as in section 15 a.

If, during the opposition procedure, the patent holder has made such amendments that there is no obstacle to the maintenance of the patent as amended for reasons referred to the first paragraph, and the said amendments do not represent an extension of the scope of protection of the patent beyond the patent as originally granted, the patent shall be maintained as amended.

When the decision of the Norwegian Industrial Property Office or the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights regarding an opposition is final, a notice of the decision shall be entered in the Register of Patents and shall be published. If the decision entails the maintenance of the patent in an amended form, the Norwegian Industrial Property Office shall issue a new patent specification and a new letters patent and shall enter the new patent in the Register of Patents.

Section 26. If the final decision by the Norwegian Industrial Property Office with respect to an application has gone against the applicant, he may file an appeal against the decision with the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights (Board of Appeal).

If the final decision by the Norwegian Industrial Property Office in an opposition case has gone against the patent holder or the opponent, the party concerned may file an appeal against the decision with the Board of Appeal.

The applicant may file an appeal against a decision refusing a request for resumption under section 15, third paragraph, or section 20, first paragraph, or accepting a request for transfer under section 18 with the Board of Appeal. A decision refusing a request for transfer under section 18 may be appealed against by the requester.

The requester may file an appeal against a decision refusing a request under section 22, fifth or ninth paragraph, with the Board of Appeal.

Section 27. An appeal must be received by the Norwegian Industrial Property Office within two months from the date on which notification of the decision was sent to the party concerned. The prescribed appeal fee shall be paid. If these provisions are not complied with, the appeal shall not be submitted for consideration.

Even if the opponent withdraws his appeal, it may be examined if special circumstances make it desirable.

A decision by the Board of Appeal refusing a patent application, revoking a patent, or maintaining a decision by the Norwegian Property Office to revoke a patent may not be brought before the courts of law later than two months from the date on which the applicant or patent holder was notified of the decision. Information with respect to the time limit for instituting proceedings shall be given in the notification.

The provisions of the fifth and sixth paragraphs of section 22 shall apply correspondingly to documents submitted to the Board of Appeal. Section 24 seventh paragraph shall apply correspondingly to the Board of Appeal for Industrial Property Rights in connection with appeals against decisions by the Norwegian Industrial Property Office concerning an opposition.

Chapter 3 International Patent Applications

Section 28. "International patent application" means an application filed in accordance with the Patent Cooperation Treaty, done at Washington on June 19, 1970 (the PCT).

International patent applications shall be filed with the national patent authorities or international organizations which, according to the PCT, are authorized to receive such applications (receiving Offices). The Norwegian Industrial Property Office is a receiving Office according to provisions laid down by the King. The applicant must pay the prescribed fee for an international application which is filed with the Norwegian Industrial Property Office.

The provisions of sections 29 to 38 shall apply to international patent applications designating Norway.

Section 29. An international patent application to which the receiving Office has accorded an international filing date shall have the same effect as a patent application filed in this country on the same date. However, the provision of section 2, second paragraph, second sentence, shall only apply if the application enters the national phase in accordance with section 31.

Section 30. An international patent application shall be considered withdrawn as far as Norway is concerned in cases as referred to in Article 24(1)(i) and (ii) of the PCT.

Section 31. If the applicant wishes an international patent application to enter the national phase in Norway, he must, within 31 months from the international filing date or, if priority is claimed, from the date from which priority is claimed, file a translation of the international application with the Norwegian Industrial Property Office to the extent provided by the King, or if the application is in Norwegian, a copy thereof. The applicant shall pay the prescribed fee to the Norwegian Industrial Property Office.

The Translation or transcription may be submitted within a further two-month limit against a prescribed fee.

If the applicant fails to comply with the provisions of this section, the application shall be considered withdrawn as far as Norway is concerned.

Section 32. (Repealed by Act No. 127 of December 19, 2003.)

Section 33. If an international patent application has entered the national phase under section 31, the provisions of Chapter 2 shall, subject to the provisions of this section and sections 34 to 37, apply to the application and the processing thereof. However, the processing of the application may not, without the consent of the applicant, be initiated until the expiration of the time limit according to section 31 first paragraph. The provisions in sections 8 b and 8 c do not apply to international applications.

The provisions of section 22 shall also apply prior to the entry of the application into the national phase, provided the applicant has complied with the obligation under section 31 to file a translation of the application, or, if the application is in Norwegian, has filed a copy with the Norwegian Industrial Property Office.

Section 22 shall also apply before the application enters the national phase when the applicant has fulfilled his duty, pursuant to section 31, to submit a translation of the application, or, if the application is in Norwegian or English, when the applicant has submitted a copy to the Norwegian Industrial Property Office.

When applying sections 48 and 56, an international patent is deemed to have been made available to the public when it has been made available in accordance with the third paragraph. An international application that is written in English and that has been made available in accordance with the third paragraph is only deemed to have been made available to the public when applying section 60 first paragraph when the applicant has submitted a translation of the patent claims into Norwegian, and the Norwegian Industrial Property Office has published a notice that such a translation has been submitted, cf. section 60 second paragraph first to third sentences.

Section 34. An international patent application shall not be accepted, nor shall it be refused, until the expiration of the time limit prescribed by the King, unless the applicant consents to a decision with respect to the application prior thereto.

Section 35. An international patent application shall not, without the consent of the applicant, be accepted or published in print or in any similar manner until it has been published by the International Bureau of the World Intellectual Property Organization (WIPO) unless 20 months have elapsed from the international filing date. If priority is claimed according to section 6, the time limit of 20 months shall be computed from the date from which priority is claimed.

Section 36. If a part of an international patent application has not been subjected to an international search or an international preliminary examination on the ground that the application was found to relate to inventions which are mutually independent and the applicant has not paid the additional fee as prescribed by the PCT within the prescribed time limit, the Norwegian Industrial Property Office shall review the finding to determine if it was justified. If this is found to be the case, the part of the application which has not been searched or examined shall be considered withdrawn, unless the applicant pays the prescribed fee within two months from the date on which the Norwegian Industrial Property Office notified him of its decision. If the Norwegian Industrial Property Office determines that the finding was not justified, it shall continue the processing of the application in its entirety.

The applicant may appeal against a decision according to the first paragraph in cases where the Norwegian Industrial Property Office has found that the patent application relates to independent inventions. The provisions of section 27 shall apply correspondingly to the time limit for appeal etc. and to the possibility to initiate legal proceedings against decisions of the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights.

If the Board of Appeal upholds the decision by the Norwegian Industrial Property Office, the time limit for payment of such fee as referred to in the first paragraph, second sentence, shall be computed from the date on which the Norwegian Industrial Property Office sent the applicant a notification of the decision by the Board of Appeal.

Section 37. If a part of an international patent application has not been subjected to an international preliminary examination on the ground that the applicant has restricted the patent claims at the invitation of the authority concerned, the part of the application which has not been examined shall be considered withdrawn unless the applicant pays the prescribed fee to the Norwegian Industrial Property Office within two months from the invitation by the Norwegian Industrial Property Office to pay with reference to the restriction of the examination which has been carried out.

Section 38. If the receiving Office has refused to accord an international filing date to an international patent application or has declared that the application shall be considered withdrawn or that the designation of Norway shall be considered withdrawn, the Norwegian Industrial Property Office shall, at the request of the applicant, review the decision for the purpose of determining whether it was justified. The same shall apply where the International Bureau has declared that the application shall be considered withdrawn.

A request for review under the first paragraph shall be submitted to the International Bureau within the time limit prescribed by the King. The applicant must, within the same time limit, submit to the Norwegian Industrial Property Office a translation of the application to the extent provided by the King, and pay the prescribed application fee.

If the Norwegian Industrial Property Office finds that the decision of the receiving Office or of the International Bureau was not justified, the Norwegian Industrial Property Office shall continue the processing of the application according to Chapter 2. If the receiving Office has not accorded an international filing date, the application shall be deemed to have been filed on the date which the Norwegian Industrial Property Office finds should have been accorded as the international filing date. If the application satisfies the requirements of the PCT as to form and contents, it shall be accepted in those respects.

The provisions of section 2, second paragraph, second sentence, shall apply to an application which is processed according to the third paragraph, provided that the application is made available to the public according to section 22.

Chapter 4 The Extent and Duration of the Patent

Section 39. The extent of the protection conferred by a patent shall be determined by the patent claims. The description may serve as a guide to the understanding of the patent claims.

Section 39a. A patent holder may request that the patent claims or the description shall be amended in order to limit the scope of the patent protection (patent limitation).

A request for patent limitation shall be filed in writing with the Norwegian Industrial Property Office. The request may not be filed before the nine month time limit according to section 24 paragraph 1 for filing opposition has expired and not before oppositions filed within the said period, if any, have been finally decided upon. If an action has been brought before the courts of law for transfer of the patent, or if a distraint has been put thereon, a request for patent limitation may not be filed until final decision has been taken with respect to the action or the distraint no longer applies. If the patent holder requests or has requested limitation or revocation of a European patent by the European Patent Office, the Norwegian Industrial Property Office shall immediately suspend its handling of a request filed in accordance with the first sentence of this section until the European Patent Office has made a final decision in the matter. The Norwegian Industrial Property Office will subsequently resume its handling of the request unless there was full accordance between this request and the request filed by the patent holder with the European Patent Office.

The patent holder shall pay the prescribed fee for the limitation procedure.

Section 39b. If the request complies with the prescribed requirements, the Norwegian Industrial Property Office shall consider whether the patent as amended will comply with the requirements of sections 1 - 2, and whether it will apply to an invention which is described sufficiently clearly as to enable a person skilled in the art to carry out the invention on the basis of the description.

If the Norwegian Industrial Property Office finds that there are no obstacles to granting the request, the patent shall be limited accordingly. The limitation shall take effect from the date on which the patent application was filed.

Section 39c. If the patent holder has not complied with the requirements prescribed for the request, or if the Norwegian Industrial Property Office finds that there are other obstacles to the acceptance thereof, the patent holder shall be notified to that effect and be invited to submit observations or to correct the request within a specified time limit.

If the patent holder fails, within the time limit, to submit observations or to take steps to correct a defect which has been pointed out, the request shall be rejected. Information to that effect shall be given in the notification from the Norwegian Industrial Property Office referred to in the first paragraph.

If the Norwegian Industrial Property Office, subsequent to the receipt of the reply from the patent holder, finds any obstacle to granting the request and the patent holder has been given the opportunity to comment on the obstacle, the request shall be refused, unless the Norwegian Industrial Property Office finds that further correspondence is required.

Section 39d. If the final decision by the Norwegian Industrial Property Office with respect to the request does not imply that the patent shall be limited in accordance with the request, the patent holder may file an appeal with the Board of Appeal.

The appeal must be received by the Norwegian Industrial Property Office within one month from the date on which notification of the decision was sent to the patent holder. Within the same time limit the prescribed appeal fee must be paid. If these requirements are not complied with, the appeal shall not be submitted for consideration.

The patent holder may bring the decision with respect to an appeal before the courts of law, but not later than one month from the date on which he was notified of the decision. Information of the time limit for instituting legal proceedings shall be given in the notification. The addressee of the claim is the Kingdom of Norway by the Board of Appeal.

Section 39e. If a patent is limited in accordance with the provisions of this Chapter, a notice to that effect shall be published. The Norwegian Industrial Property Office shall then issue a new patent specification and a new letters patent, and the patent as limited shall be entered in the Register of Patents.

Section 40. A granted patent may be maintained for up to 20 years from the date of filing of the patent application.

In order to maintain a patent, an annual fee must be paid for every fee year beginning after the grant of the patent. If the patent has been granted before the annual fee has started to fall due under section 41, the patent holder, when the annual fee falls due for the first time, shall pay annual fees also for fee years beginning before the grant of the patent.

Chapter 5. Annual Fees

Section 41. The annual fee falls due on the last day of the calendar month in which the fee year starts. However, the annual fees for the first two fee years shall not fall due until the annual fee for the third fee year falls due. The annual fee may not be paid earlier than six months before the due date. If the courts of law set aside a decision by the Board of Appeal to refuse a patent application, annual fees for fee years beginning after the second instance decision and up to the date on which the decision of the court became legally binding, shall nevertheless not fall due prior to the elapse of two months from the latter date.

For a later application as referred to in section 11, the annual fees for fee years beginning before the date on which the later application was filed or beginning within a period of two months from that date, shall in no case fall due prior to the elapse of two months from that date. For an international patent application, annual fees for fee years beginning before the date on which the application was proceeded with under section 31 or processed in accordance with section 38 or beginning within two months from that date, shall in no case fall due prior to the elapse of two months from that date.

Upon payment of an additional fee, the annual fee may be paid within six months after the due date.

Section 42. If the inventor is the applicant or the patent holder and the Norwegian Industrial Property Office finds that the payment of the annual fee involves considerable difficulties for him, the Norwegian Industrial Property Office may grant an extension of the time limit, provided he requests this not later than the date on which the annual fee falls due for the first time. An extension may be granted for up to three years at the time, but shall not exceed three years from the grant of the patent. A request for a prolonged extension must be made prior to the expiration of the extension period granted.

If the request for extension or prolonged extension is refused, payment of the fee within two months from the date on which notification of the refusal was sent to the applicant or the patent holder shall be considered as payment in due time.

Annual fees for which an extension of the time limit for payment has been granted, may upon payment of the additional fee referred to in section 41, third paragraph, be paid within six months after the expiration of the extension period.

Chapter 6. Licence, transfer, etc.

Section 43. If the patent holder has granted someone else the right to exploit the invention commercially (licence), the licensee may not transfer his right to others, unless an agreement to the contrary has been made or shall be deemed to have been made.

Section 44. A transfer of a patent, a patent application or a supplementary protection certificate to someone else or the grant of a licence shall be recorded in the Patent Register or the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European patent applications at the request of one of the parties. This also applies for transfers of contractual licenses.

Where a licence which has been recorded has terminated, this shall be recorded at the request of one of the parties.

Liens as mentioned in the Mortgage Act Section 4-11 shall be recorded in the Patent Register or the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European patent applications at the request of the holder of the security interest or the holder of the application or the right to which the lien is attached. This also applies to transfer of and sub-liens in such liens. A request for recording shall contain documentation for the lien or transfer. The

Norwegian Industrial Property Office shall assume that the applicant or the holder of the right in question as recorded in the Patent Register or the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European patent applications has the right to agree to the lien, unless clear circumstances indicates otherwise. This also applies to anyone who has transferred or created a sub-lien in a lien. The recording of the lien shall be deleted when the lien is terminated.

Registration in the Patent Register or the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European patent applications of distraints is regulated by the Enforcement Act, Section 7-20, ninth paragraph, cf. the Disputes Act Section 33-7, second paragraph.

The provisions of the first and second paragraphs shall apply correspondingly to a grant, transfer and a termination of a compulsory licence, as well as to a right under Section 53, third paragraph.

Legal proceedings concerning a patent, a patent application or a supplementary protection certificate may always be brought against the party recorded in the Register as the holder, and notifications from the Norwegian Industrial Property Office may be sent to him.

The parties may appeal the Norwegian Industrial Property Office’s refusal to record something under this Section to the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights. The appeal shall be received by the Norwegian Industrial Property Office within two months form the day the refusal was sent to the party in question. A stipulated fee shall be paid. Are the conditions for processing the appeal met, the Norwegian Industrial Property Office may change its decision if it finds the appeal well reasoned. If such decision is not made, the case shall be transferred to the Board of Appeal. The director of the Board of Appeal may alone decide on appeals under this paragraph.

Section 44 a. In the case of a conflict between a voluntary transfer of a patent, hereunder a patent application and a supplementary protection certificate, a grant of a licence, the transfer of a licence, a lien as mentioned in the Mortgage Act Section 4-11, hereunder transfer of and sub-liens in such liens, and distraints, legal transfers for which the request for recording in the Patent Register or the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European patent applications has been received by the Norwegian Industrial Property Office will prevail over legal transfers which has not been received for recording the same day or earlier.

Legal transfers which has been received for recording on the same day have equal priority. Distraints, however, prevail. Are more distraintments received for recordal on the same day, the earlier prevail.

Notwithstanding paragraphs one and two, an older right prevails, if the later right is based on a voluntary transfer of rights and the transferee knew or should have known about the earlier right at the time when the request for recording was received by the Norwegian Industrial Property Office.

Sections 23 to 26 and 30 to 32 a of the Land Registration Act applies correspondingly as far as are suited.

In a case of conflict between a legal transfer as mentioned in paragraph one and a lien on operating accessories under Sections 3-4 or 5-4 of the Mortage Act including a patent application, a patent, a supplementary protection certificate or a licence concerning such rights, a legal transfer received for recording by the Norwegian Industrial Property Office prevails over a lien on operating accessories for which recording has not been received for registration in the Register of Mortgaged Moveable Property on the same day or earlier. The second paragraph applies correspondingly. An earlier lien on operating accessories which has not been received for registration in the Register of Mortgaged Moveable Property prevails over later legal transfers as mentioned in the first paragraph as long as the younger right is based on a voluntary legal transfer and the transferee knew or should have known about the lien on operating accessories at the time when the request for recording was received by the Norwegian Industrial Property Office.

Section 45. Where three years have elapsed from the grant of the patent and four years from the filing of the patent application without the invention being worked in this country to a reasonable extent, anyone who wishes to work the invention in this country may obtain a compulsory licence for that purpose, provided there is no legitimate reason for the failure to work the invention.

For the purpose of the first paragraph, utilization of the invention shall, in contracting states in the WTO treaty or the EEA, be given equal status as utilization within this country, provided that the patent rights do not prevent national imports. The same applies for utilization in other states, to the extent it complies with a reciprocal duty following an international treaty.

Section 46. The holder of a patent for an invention, the use of which is dependent on a patent owned by someone else, may obtain a compulsory licence to use the invention protected by the latter patent provided that the former invention involves an important technical advance of considerable economic significance in relation to the latter invention.

The holder of the patent for the invention to which the compulsory licence applies shall be entitled to obtain a compulsory licence on reasonable terms to use the other invention.

Section 46 a. Where a breeder cannot acquire or exploit a plant variety right without infringing a prior patent, he may, subject to payment of an appropriate royalty, apply for a compulsory licence for non-exclusive use of the invention protected by the patent inasmuch as the licence is necessary for exploitation of the plant variety to be protected. A compulsory licence will only be granted where the applicant can demonstrate that the plant variety constitutes significant technical progress of considerable financial interest in relation to the invention.

If a patent holder has been granted a compulsory licence for the exploitation of a protected plant variety according to Act No 32, March 12, 1993 about Plant variety protection Section 28 second paragraph, the holder of the plant variety right is entitled to a compulsory licences of the patented invention on reasonable terms.

Section 47. Any person who wants to exploit an invention commercially, which has been patented by someone else, may be given a compulsory licence

1. when required by important public interests. 2. when the patent rights are exploited in a way that significantly limits competition.

Section 48. Anyone who, at the time a patent application was made available to the public, was commercially exploiting the invention for which a patent is applied for in this country, may, if the application results in a patent, obtain a compulsory licence for the exploitation of the invention, provided that special circumstances make it desirable, and that he had no knowledge of the application and could not reasonably have obtained such knowledge. Such right shall also, on similar conditions, be enjoyed by anyone who has made substantial preparations for commercial exploitation of the invention in this country. The compulsory licence may also comprise the time preceding the grant of the patent.

Section 49. A compulsory licence may only be granted to someone who has made efforts to obtain a licence on reasonable business terms by agreement, without achieving it in reasonable time, and may be presumed able to exploit the invention in a manner which is acceptable and which is in compliance with the terms of the licence.

A compulsory licence shall not prevent the patent holder from exploiting the invention himself or from granting licences.

A compulsory licence shall only be assignable in conjunction with the enterprise where it is exploited or in which the exploitation was intended. Furthermore, a compulsory licence obtained according to the first paragraph of section 46 may only be assigned in conjunction with the dependent patent.

In the case of semi-conductor technology, compulsory licences shall only be granted for public non-commercial use or to remedy practice determined after judicial or administrative process to be anti-competitive or based on section 47 nr.2.

A compulsory licence shall mainly be given with the aim of supplying the domestic market. The King may, by regulation, determine provisions which depart from this.

Section 50. The court shall grant a compulsory licence in accordance with this section, and the Norwegian Competition Authority in accordance with section 50 a.

In a decision considering a compulsory licence, the court shall also determine to what extent the invention may be exploited and stipulate the compensation and the other terms of the licence. The compensation shall be appropriate, taking into account the circumstances in each case. The value of the licence shall be taken in consideration when assessing the compensation.

If circumstances should change considerably, the court may, at the request of either party, cancel the licence or stipulate new terms.

In a decision granting or extending a compulsory licence, the court may find that the owner of the compulsory licence shall have the right to exploit the invention in accordance with the decision during the period prior to the decision becoming legally binding. Motion for preliminary enforcement has to be put forward prior to the judge’s final deliberations on the merits of the case. If the compulsory licence is cancelled because the decision is opposed before becoming legally binding, the owner of the compulsory licence shall be obliged to pay compensation for the loss caused by the exploitation, to an extent considered reasonable. The third sentence shall apply correspondingly if restrictions are imposed on the compulsory licence. In a decision under the first sentence, the court may instruct the licensee to furnish security for liability under the third and fourth sentences. If a decision granting or extending a compulsory licence is opposed before becoming legally binding, the court to which the decision is brought, may make or reverse a decision under the first and fourth sentences. The decision is made by a ruling or by the final decision in the matter, cf. the second sentence. A ruling under the sixth sentence may only be opposed in connection with an appeal of the final decision in the matter.

Section 50 a. A request for a compulsory licence made to the Norwegian Competition Authority, shall state the grounds for the request and provide details of the circumstances referred to in section 49 first paragraph. The claim shall set out the scope of the licence and compensation and any further conditions the party considers reasonable. A prescribed fee shall be paid. If the application does not fulfil these requirements, The Norwegian Competition Authority shall grant a reasonable period of time for rectification. The demand shall be rejected if the deficiency in the request is not rectified within the time limit, unless the Norwegian Competition Authority finds reasons to grant a new period of time for rectification.

The Norwegian Industrial Property Office, Board of Plant Varieties, or any other public agency shall, upon request from the Norwegian Competition Authority or the Board of Appeals, provide an opinion on the case within 6 weeks from the date of the request.

Anyone can provide the Norwegian Competition Authority or the Board of Appeals with the information these authorities require in connection with cases concerning compulsory licences. The Norwegian Competition Authority may summon the parties to an oral hearing if necessary. The King may, by regulation, determine specific rules for the procedures.

The regulation in section 50 third paragraph apply correspondingly for cases under this section, nevertheless the Norwegian Competition Authority or the Board of Appeals do not have the authority to cancel or amend a licence which has been granted or tried by a court of law.

For implementation of an administrative decision, the Public Administration Act section 42 applies. If the compulsory licence is cancelled or limited following a challenge or a lawsuit filed within two months of the Norwegian Competition Authority’s or the Board of Appeals’ decision, the licensee is obliged to pay reasonable compensation for the economic loss the exploitation has caused. The Norwegian Competition Authority or the Board of Appeals may in the decision concerning the compulsory licence require as a condition that the licence holder provide security for the liability, in

accordance with this paragraph’s second sentence.

In a lawsuit the court has full judicial power to review all aspects of the Norwegian Competition Authority’s or the Board of Appeals’ decision in accordance with this paragraph. A lawsuit may not be filed on the grounds that the decision on a compulsory licence has been dismissed summarily or rejected. A lawsuit, filed by the patent holder in accordance with this paragraph, must be brought against the holder of the compulsory licence.

Chapter 7. Termination of the Patent, etc.

Section 51. If an annual fee has not been paid in accordance with sections 40, 41, and 42, the patent shall lapse as from the start of the fee year

in respect of which the fee has not been paid.

Section 52. A patent may be fully or partially invalidated by a court decision if:

1 it has been granted in spite of the fact that the requirements under sections 1 – 2 are not complied with; 2 it relates to an invention the description of which is not sufficiently clear to enable a person skilled in the art to carry out the invention on the basis thereof; 3 it contains subject matter which was not disclosed in the application as filed; 4 the scope of the protection of the patent has been extended after grant of the patent; or 5 after a request for patent limitation, the patent has been amended in such a way that the scope of protection has been extended.

If the patent is partly invalid and it can be maintained in limited form by amending the patent claims in accordance with a request from the patent holder, the patent shall be maintained in accordance with the request filed.

A patent shall not be invalidated in its entirety on the ground that the patent holder is only partially entitled to the patent.

Subject to the provisions of the fourth and fifth paragraphs, legal proceedings according to this provision may be brought by anyone.

Legal proceedings on the basis that the patent has been granted to someone other than the party entitled thereto under section 1, may only be brought by the party claiming to be entitled to the patent. Proceedings must be brought within one year from the date on which when the plaintiff obtained knowledge of the grant of the patent and of the other facts on which the proceedings are based. If the patent holder was in good faith when the patent was granted or when the patent was acquired or transferred to him, proceedings may not brought later than three years from the grant or the transfer of the patent.

A party who, in accordance with § 24, has filed an opposition claiming that the patent has been granted to someone other than the person entitled, may, in order to try the question, bring legal proceedings within two months after the day the Norwegian Industrial Property Office’s or the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Right´s final decision in the opposition case was sent to the party concerned.

A court decision made in pursuance of the first paragraph shall take effect from the date on which the patent application was filed.

Section 52 a. If legal proceedings brought in accordance with section 52 raise the question of whether the patent has been granted in contravention of section 1 b, the Court may obtain an advisory statement from the Ethics Committee in Patent Cases, cf. section 15 a.

The Court shall decide whether such an advisory statement is to be obtained immediately after it has received a notice of the party’s

intention to defend. The request for an advisory statement shall be filed in writing and the grounds for the request shall be stated. The parties shall be given an opportunity to submit observations on whether an advisory statement is to be obtained and on the wording of the request. The request shall be sent to the parties concurrently with the submission of the request to the Ethics Committee. The parties shall concurrently be granted a time limit of maximum three weeks in which to submit written observations to the Ethics Committee.

The Ethics Committee shall present its advisory statement within three months from receipt of the request. The Ethics Committee’s advisory statement shall be in writing and contain the grounds on which it has been based. The advisory statement shall be presented by the full Ethics Committee unless the Chairman of the Ethics Committee finds, based on the nature of the case, that it is sufficient for three members of the Ethics Committee to handle the request. The members of the Ethics Committee shall seek to present a joint advisory statement. The advisory

statement shall be sent to the Court and to the parties.

The Court shall grant the parties a time limit of three weeks in which to submit written observations on the Ethics Committee’s advisory statement. The main proceedings in the case may only be held upon expiration of this time limit.

The case documents in legal proceedings in which the Ethics Committee submits an advisory statement to the courts shall not be covered by the Norwegian Freedom of Information Act. Any person shall be entitled to have access to inspect an advisory statement prepared by the Ethics Committee once a judgement has been delivered.

Section 52 b. Anyone may file a request with the Norwegian Industrial Property Office that a patent shall be declared invalid in full or in part by a decision made the Norwegian Industrial Property Office (an administrative review).

A request for an administrative review shall be filed in writing with the Norwegian Industrial Property Office and must:

a. state the name and address of the requester; b. state the patent that the request concerns; c. state the grounds on which the request is based; and d. contain the necessary documentation of the matters that are being relied on in support of the request.

In addition, the request must comply with the requirements prescribed by the King by regulation, and the prescribed fee must be paid.

If the request does not comply with the requirements in the second paragraph, section 52 c or section 52 d, first paragraph, first sentence, the Norwegian Industrial Property Office shall grant a reasonable time limit in which to submit observations and, if possible, correct the deficiencies. If the deficiencies are not corrected before the expiration of the time limit, the request must be rejected unless the Norwegian Industrial Property Office finds that an extended time limit for correction hereof should be granted.

The Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice that a request for an administrative review has been filed and present it to the patent holder, who shall be given an opportunity to submit observations on the request. The party requesting an administrative review shall give notice hereof by registered letter to all licensees and holders of liens who are recorded with their address in the Register of Patents. If no documentation of such notice is presented, the Norwegian Industrial Property Office may fix a time limit for such notice. If the time limit is not complied with, the request shall be rejected.

If two or more requests have been filed for an administrative review of the same patent, the Norwegian Industrial Property Office may consolidate the cases if none of the parties makes a reasoned opposition to this.

The Norwegian Industrial Property Office may consider a request for an administrative review even if the patent has terminated or terminates in accordance with section 51 or section 54 if the party requesting an administrative review has a legal interest in having this matter reviewed after the patent has terminated.

The Norwegian Industrial Property Office may take into consideration matters that have not been stated in the request for an administrative review.

Anyone may demand access to inspect the documents in administrative review proceedings. The provisions in section 22, fifth and sixth paragraphs, shall apply correspondingly.

Section 24 seventh paragraph shall apply correspondingly to the Norwegian Industrial Property Office in connection with administrative

reviews.

Section 52 c. A request for an administrative review cannot be filed before the time limit for oppositions has expired or while an opposition procedure or patent limitation proceedings requested by a patent holder are pending. The same shall apply for as long as legal proceedings regarding the patent are pending before the courts. If legal proceedings regarding the patent are brought before the courts before a final decision has been made on a request for an administrative review, the Norwegian Industrial Property Office shall suspend its handling of the administrative review until the legal proceedings have been finally decided if the administrative review has been requested by other parties than the patent holder. The party requesting an administrative review cannot institute legal proceedings regarding the patent while administrative review proceedings are pending before the Norwegian Industrial Property Office.

A request for an administrative review cannot be filed by a party who has previously brought legal proceedings before the courts regarding the validity of the patent if the rules on enforceable final decisions prevent new legal proceedings regarding the patent from being brought before the courts.

Section 52 d. A request for an administrative review may only be filed on the grounds that the patent has been granted in contravention of the requirements in sections 1 and 2, but not on the grounds that the patent has been granted to another party than the party who is entitled to the invention, cf. section 1, first paragraph. If the Norwegian Industrial Property Office is in doubt about whether the patent has been granted in contravention of section 1 b, the Norwegian Industrial Property Office shall obtain an advisory statement from the Ethics Committee in Patent Cases.

If the Norwegian Industrial Property Office finds that the patent has been granted in contravention of sections 1 and 2, it shall be declared invalid if the grounds for such invalidity cannot be remedied through an amendment of the patent. The patent may only be maintained in amended form if the patent holder agrees with the amendments that the Norwegian Industrial Property Office intends to make. If the patent holder does not agree with the amendments, the patent shall be declared invalid. If there is not a basis for meeting the request in full or in part, the Norwegian Industrial Property Office shall reject the request and declare that patent will be maintained.

If the patent is maintained in amended form, the patent holder shall pay a prescribed fee for the amendment of the patent within a specified time limit. If the fee is not paid on time, the patent shall be declared invalid.

A decision to declare a patent fully or partly invalid shall take effect from the date on which the patent application was filed. The Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice of the decision.

Section 52 e. A decision on a request for an administrative review by the Norwegian Industrial Property Office may be appealed against to the the Board of Appeal by the party against whom the decision of the Norwegian Industrial Property Office has gone. The appeal must have been received by the

Norwegian Industrial Property Office within two months from the date on which notification of the decision was sent to the party in question. A prescribed fee shall be paid. In the event of any failure to pay said fee, the appeal will not be heard.

The appeal must state the following details:

a. the appellant’s name and address; b. the decision that the complaint concerns; c. the change to the decision that the appellant is claiming; and d. the grounds on which the appeal is based.

In addition, the appeal must comply with the requirements prescribed by the King by regulation. Section 52 b, third paragraph, shall apply correspondingly where applicable.

A decision on a request for an administrative review in which the patent is declared invalid or is amended cannot be brought before the courts later than two months after notification of the decision was sent to the party against whom the Norwegian Industrial Property Office’s decision has gone. Information about the time limit for bringing an action shall be provided in the notification. The claim shall be addressed to the Kingdom of Norway by the Norwegian Industrial Property Office or by the Board of Appeal for Industrial Property Rights. A decision to refuse or reject a request for an administrative review cannot be brought before the courts.

Section 24 seventh paragraph shall apply correspondingly to the Board of Appeal for Industrial Property Rights in connection with administrative reviews.

Section 53. If a patent has been granted to someone other than the party entitled thereto under section 1, the court shall, if the entitled party so claims, transfer the patent to him.

The time limits under section 52, the fourth and fifth paragraphs, for bringing proceedings before the court shall apply correspondingly to a proceeding under this provision.

The party who is deprived of the patent shall, if he has started to exploit the invention commercially in this country in good faith or if he has made substantial preparations for such exploitation, be entitled, against reasonable compensation and on reasonable conditions in other respects, to continue the exploitation or to start the prepared exploitation whilst retaining its general character. Such right shall also, on the same conditions, be enjoyed by holders of recorded licences. The right may only be transferred to others in connection with the enterprise in which the exploitation takes place or was intended to take place.

Section 54. If the patent holder renounces the patent in a written notice to the Norwegian Industrial Property Office, the Norwegian Industrial Property Office shall declare the patent revoked.

If legal proceedings for the transfer of a patent have been brought or if the patent is used as a lien or has been distrained, the patent shall not be declared revoked until the proceedings are finally settled or the lien has been revoked.

Section 55. When a patent lapses, is invalidated, transferred, is declared terminated or is maintained in amended form, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice to that effect.

Chapter 8. Obligation to Give Information about patents.

Section 56. An applicant for a patent who invokes his application against another party before it has been made available to the public shall, upon request, be obliged to give that party access to the documents of the application. If the application involves the deposit of a sample of biological material of the microorganism as referred to in section 8a, the other party shall have the right to be furnished with a sample of the culture. The provisions of section 22, seventh paragraph, third and fourth sentences, and the eighth and ninth paragraphs shall apply correspondingly.

Anyone who, either by direct communication with someone else or by advertisement or by marking goods or the packaging thereof or in any other manner indicates that a patent has been applied for or is granted, without giving, at the same time, information concerning the number of the application or of the patent, shall be obliged to give such information without undue delay to anyone so requesting. If it is not explicitly indicated that a patent has been applied for or granted, but where the indication is liable to create the impression that such is the case, information shall be given, upon request and without undue delay, as to whether a patent has been applied for or granted.

Chapter 9. Provisions Concerning Legal Protection, etc.

Section 56a. Any person who has infringed a patent or aided and abetted thereto may be prohibited by judgment from repeating the action. Any person who has made significant preparations with a view to carrying out an action that would constitute an infringement, or who has in some other manner acted in a way that gives particular grounds for fearing that the person in question will commit an infringement, may be prohibited by judgment from carrying out the action.

Section 57. Anyone who infringes a patent is liable to fines or imprisonment for a term up to one year.

If especially aggravating circumstances exist, the penalty shall be fines or imprisonment for a term of up to three years. When assessing whether especially aggravating circumstances exist, particular importance shall be attached to the damage inflicted on the patent holder, including any damage to the patent holder's commercial reputation, the gain obtained by the infringer, and the extent of the infringement in other respects.

For violation of this provision prosecution may not be instituted if not required by the public interest, cf. Procedural Penal Act Section 62a.

Section 58. For patent infringements committed intentionally or through negligence, the infringer shall pay the patent holder:

a) compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation, as well as damages for any loss resulting from the infringement that would not have arisen in connection with licensing,

b) damages for any loss resulting from the infringement, or

c) compensation corresponding to the gain obtained through the infringement.

The compensation and damages are determined on the basis of the provision in letters a to c that is most favourable for the patent holder.

If the infringement has been committed intentionally or through gross negligence, the infringer shall, if the patent holder so demands, pay compensation corresponding to double a reasonable licence free for the exploitation instead of compensation and damages stipulated pursuant to the first paragraph.

The first and second paragraphs apply correspondingly to aiding and abetting.

For infringements that have taken place in good faith, the infringer shall, insofar as this is not seen as unreasonable, pay compensation corresponding to a reasonable licence fee for the exploitation or corresponding to the gain procured as a result of the infringement.

The liability under the first to third paragraphs may be reduced pursuant to the Act of 13 June 1969 No 26 on compensatory damages Section 5-2.

Section 59. In order to prevent an infringement, the courts may, insofar as this is deemed to be reasonable, order preventive measures to be taken in relation to products that constitute an infringement of a patent, and in relation to materials and implements that are principally used, or intended to be used, for the manufacture of such products. Such measures can, among other things, entail products and materials and implements being:

a) recalled from the channels of commerce,

b) definitively removed from the channels of commerce,

c) destroyed, or

d) handed over to the patent holder.

The decision concerning whether such measures shall be imposed and the choice between possible measures shall be made on the basis of an assessment of proportionality. Among other things, account shall be taken of the gravity of the infringement, the effects of the measures and third party interests.

The first paragraph applies correspondingly in cases as mentioned in Section 56 a second sentence.

Measures imposed pursuant to this section shall not be contingent on the patent holder paying compensation to the party against whom the measure is directed, and they do not affect the patent holder's right to compensation or damages pursuant to Section 58. Measures shall be carried out for the defendant's account unless special grounds indicate otherwise.

Section 59 a. Instead of stipulating measures pursuant to Sections 56 a and 59, the court may, when extraordinary grounds for doing so exist, grant permission for the exploitation of the invention during the duration of the patent, or during part of it, in return for reasonable compensation to the patent holder and on appropriate terms and conditions in other respects. Such permission may only be granted to a person who has acted in good faith.

Section 59 b. In a judgment in an infringement case, the court may order that information about the judgment shall be communicated in a suitable manner for the infringer's account. This applies correspondingly to aiding and abetting and in circumstances as mentioned in Section 56 a second sentence.

Section 60. Where anyone, after the date on which the application documents have been made available to the public according to section 22, without permission exploits commercially an invention for which a patent has been applied, the provisions concerning patent infringement shall apply mutatis mutandis to the extent that the application results in a patent for the invention. However, in the period prior to the grant of the patent, the patent protection shall only extend to the subject matter disclosed both in the patent claims as worded when the application was made available to the public and in the patent claims of the patent as finally granted. No penalty may be imposed for exploitation of the invention prior to the grant of the patent. Compensation and damages as a result of exploitation before a patent was granted may only be ordered pursuant to Section 58 first to third paragraphs.

When the patent application is in English, the applicant may submit a translation into Norwegian of the patent claims in the application. The Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice confirming that a translation has been submitted when the documents in the application are accessible to the public pursuant to section 22. From the publication date, the first paragraph shall apply correspondingly to applications in English. If the translation does not correspond to the English text, the patent protection will only apply to the extent that there is agreement between the texts. The patent holder may submit a correction of a translation as mentioned in the first sentence. The Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice confirming that a corrected translation has been submitted and keep it accessible to the public once the applicant has paid the prescribed fee. The corrected translation will then apply. When submitting a corrected translation, section 66 j second paragraph shall apply correspondingly.

The statutory limit for claims according to this provision shall not start to run until the patent has been granted.

Section 61. In civil actions concerning patent infringements, an acquittal cannot be based on the patent being invalid or the conditions for transfer being fulfilled (cf. sections 52 and 53) without a judgement stating the invalidity or the transfer of the patent. An acquittal may, however, be based on the patent having been revoked or transferred according to section 25 or on the patent having been declared invalid according to section 52 d.

Notwithstanding the first paragraph, an acquittal may be based on the patent being invalid before being limited by patent limitation, provided that the acquittal is not based on the patent as limited also being invalid.

Section 62. Anyone who intentionally or by negligence fails to give information or to give others access to the documents as provided for in section 56 or, in the cases referred to in section 56, gives incorrect information shall be penalized by a fine and shall be obliged to compensate the damage caused to the extent found reasonable.

Chapter 9a. Prolonged Term of Protection for Medicinal Products

Section 62a. Annex XVII, item 6, to the Agreement establishing the European Economic Area [Regulation (EC) No 469/2009 of the European Parliament and of the Council (EC) concerning the supplementary protection certificate for medicinal products] including the amendments and additions provided in Annex XVII, Protocol 1 of the Agreement and elsewhere in the Agreement shall apply as Norwegian law.

Applications for a supplementary protection certificate and for extension of such certificate shall be filed with the Norwegian Industrial Property Office. The applicant shall pay the prescribed fee.

In the case of protection certificates, the prescribed fees shall be paid for every fee year starting after the end of the patent term. In other respects the same rules apply to these annual fees as to the annual fees for patents.

Further provisions concerning applications for protection certificates and the extension, processing and examination thereof, concerning the registration of protection certificates, and concerning appeals against decisions etc. shall be laid down by the King. The provisions in Section 67 concerning address for correspondence applies correspondingly for holders of and applicants for protection certificates.

The penal provisions of sections 57 and 62 shall apply correspondingly to protection certificates.

Section 62b. EEA Agreement attachment XVII article 6a (Regulation (EC) No. 1610/96 of the European Parliament and the Council concerning creation of a supplementary certificate for plant protection products) applies as law with the amendments and additions made by Protocol 1 to the agreement and the agreement as a whole.

Section 62a second to fifth paragraph applies correspondingly.

Chapter 10. Provisions on Legal Proceedings.

Section 63. The following actions shall be brought before Oslo District Court:

1. Actions concerning the right to an invention for which a patent has been applied for,

2. Actions concerning a review of a decision in which the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights has refused an application for a patent, has revoked a patent or confirmed a first instance decision to revoke a patent, cf. section 27 third paragraph,

3. actions concerning requests for patent limitation, cf. Section 39 d third paragraph,

4. actions concerning invalidation or transfer of a patent, cf. Sections 52 and 53,

5. actions concerning compulsory licences, cf. Sections 50 and 50 a,

6. actions concerning requests for an administrative review, cf. Section 52 e third paragraph, and

7. civil actions concerning patent infringements.

Oslo City Court shall be competent to hear actions by patent applicants and patent holders who are not residents of this country.

Section 63 a. In actions concerning infringement or the validity of a European patent, the court may stay the proceedings until the European Patent Office has made a final decision in proceedings on revocation or limitation of the patent or until the patent may no longer be revoked by the European Patent Office.

Section 63 b. Actions concerning the right to be granted a European patent shall belong under the jurisdiction of Norwegian courts of law if: a. actions brought against a party who is applying for a European patent and who has his place of residence or head office in Norway; b. the party who is claiming the right has his place of residence or head office in Norway and the applicant does not have his place of residence or head office in a state that is a party to the European Patent Convention; or c. the parties have agreed in writing, or orally with written confirmation, that actions shall be brought before a Norwegian court of law.

Actions concerning the right to be granted a European patent between an employer and an employee for an invention that has been made by the employee shall belong under the jurisdiction of Norwegian courts of law if:

a. the employee is primarily employed in Norway, or, if it cannot be ascertained in which state the person in question is primarily employed, the employee is

attached to a place of business in Norway; or b. the parties have agreed in writing, or orally with written confirmation, that actions shall be brought before a Norwegian court of law and such an agreement is in accordance with the legislation of the state that is applicable to the employment relationship in question.

If Norwegian law applies to the contract of employment, it cannot validly be agreed that actions mentioned in this paragraph shall be brought before a foreign court of law. Actions brought in accordance with this paragraph shall be decided on the basis of the applicable law in the state in which the employee is primarily employed, or, if this cannot be established, the applicable law in the state in which the place of business to which the employee is attached is located.

Section 63 c. Actions concerning the right to be granted a European patent must be rejected if legal proceedings between the same parties concerning the same subject-matter of the application have previously been brought before a court of law or other body in another state that is a party to the European Patent Convention. If an opposition has been filed against the hearing of the action by the court of law or the body before which the legal proceedings have been brought abroad, the court shall stay the proceedings until a final decision has been made on the matter.

Section 63 d. A final enforceable decision made in any state that is a party to the European Patent Convention in connection with legal proceedings on the right to be granted a European patent for one or several states specified in the application shall have immediate binding effect and be enforceable in Norway. No review shall be conducted of the validity of the decision or the competence of the court of law or body that has made the decision. The decision shall not have such final and binding effect if:

a. an applicant who is applying for a European patent and who has not contested the claim substantiates that the document that formed the basis of the institution of the legal proceedings, cf. the first sentence of the paragraph, was not presented to the party in question so that said party could dispute the claim; or b. an applicant substantiates that a decision made in accordance with the first sentence of the paragraph is contrary to another decision made in proceedings between the same parties in a state that is a party to the European Patent Convention and that this case predates the case that resulted in the decision that is demanded accepted.

Section 63 e. If a complete translation into Norwegian of the patent application or the patent specification is not available at the Norwegian Industrial Property Office, the court may, in legal actions as mentioned in section 63 first paragraph, order a patent applicant, a patent holder or a licence holder to present such a translation. When the patent applicant, patent holder or licence holder is the plaintiff, the legal action may be dismissed if an order to present such a translation is not complied with. If the patent applicant, patent holder or licence holder is the defendant, the court may decide that a translation shall be obtained for the defendant's account if an order to present such a translation is not complied with.

This section applies correspondingly to legal actions concerning supplementary protection certificates as mentioned in sections 62 a and 62 b.

Section 64. Anyone who brings an action concerning the validity of a patent, concerning the transfer of a patent to himself or concerning a compulsory licence shall simultaneously notify the Norwegian Industrial Property Office and, by registered letter, any licensee or lien holder recorded in the Patent Register whose address has been indicated in the Register to that effect. A licensee or lien holder wishing to bring an action concerning infringement of the patent shall notify the patent holder correspondingly if his address has been indicated in the Register.

If the plaintiff cannot prove that he has given such notifications as referred to in the first paragraph, the court may stipulate a time limit for sending the notifications. If the said time limit has not been complied with, the case shall be dismissed.

Section 65. In cases concerning patent rights, the court may decide that, for the sake of industrial or trade secrets of a party or a witness, the public shall be excluded from the proceedings or a part thereof.

Section 66. For a European patent to be valid in this country, the patent holder must, no later than three months after the date on which the European Patent Office published its decision to grant a patent, submit to the Norwegian Industrial Property Office a translation as stipulated in the second paragraph of the text on which the decision is based, and pay the prescribed fee. The same shall apply when the European Patent Office decides that a European patent shall be maintained in amended form following an opposition procedure or appeal proceedings or through a centralised patent limitation. The provisions in section 72 first paragraph shall apply correspondingly when time limits pursuant to this paragraph are exceeded. If it is decided that a failure to meet a time limit shall not result in the loss of rights, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice hereof.

When submitting a translation in accordance with the first paragraph first or second sentence, a translation of the patent claims into Norwegian must always be submitted. If a patent has been granted in French or German, a translation into Norwegian or English of the description shall also be submitted. When the patent application is granted in English, the applicant may submit a Norwegian translation of the description.

Translations shall be kept accessible to the public. This does not apply, however, until a European patent application has been published by the European Patent Office.

When the European Patent Office has published its decision to grant a patent and the requirements in the first paragraph have been complied with, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice that the patent is valid in this country. The same shall apply if a European patent is to be maintained in amended form in accordance with a decision made by the European Patent Office.

In the cases referred to in section 63 the court shall send copies of its judgements to the Norwegian Industrial Property Office.

Chapter 10 a. European Patents

Section 66 a. A European patent is a patent that has been granted by the European Patent Office in accordance with the Convention on the Grant of European Patents of 5 October 1973 (the European Patent Convention). A European patent application is an application for such a patent.

A European patent application may be filed with the European Patent Office or with the Norwegian Industrial Property Office, which will forward it to the European Patent Office within a specified time limit. An European divisional application shall, however, be filed directly with the European Patent Office in accordance with Article 76 of the European Patent Convention.

Section 66 b. A European patent has been granted when the European Patent Office has published its decision on this. If it has been specified that the patent shall be valid in Norway, the patent shall have the same effect as patents that have been granted by the Norwegian Industrial Property Office and shall follow the same provisions when the requirements in section 66 c, first paragraph, have been complied with.

A decision from the European Patent Office fully or partially to revoke or limit a European patent shall have the same effect in Norway as corresponding decisions made by the Norwegian Industrial Property Office. The decision shall take effect already from the date on which the patent application was filed. The provisions in sections 39 e and 55 shall apply correspondingly. In order for a patent granted in accordance with a decision by the European Patent Office to have effect in Norway in amended form, the requirements in section 66 c, first paragraph, must also have been complied with.

Section 66 c. In order for a European patent to have effect in Norway, the patent holder shall, within the time limit prescribed by the King, send to the Norwegian Industrial Property Office a Norwegian translation of the text that forms the basis of the decision to grant the patent and pay the prescribed fee. The same shall apply if the European Patent Office decides that a European patent shall be maintained in amended form after an opposition procedure or appeal proceedings or through a centralised patent limitation. The provisions in section 72, first paragraph, shall apply correspondingly to any failure to meet time limits in accordance with the present paragraph. If a decision is made on the re-establishment of rights despite the failure to meet a time limit, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice hereof.

Translations shall be kept accessible to the public. However, this shall not apply until a European patent application has been published by the European Patent Office.

When the European Patent Office has published its decision to grant the patent and the requirements in paragraph 1 have been complied with, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice that the patent is valid in Norway. The same shall apply if a European patent is to be maintained in amended form in accordance with a decision made by the European Patent Office.

Section 66 d. If any party has, in good faith, started exploiting the invention for commercial or operational purposes in Norway or has made significant improvements to the invention after the time limits stipulated in section 66 c have expired, but before notice has been published that the failure to meet the time limits will not have any effect, the party in question may, without being prevented by the patent, continue the exploitation of the invention in same manner. The provision in section 74, third paragraph, shall apply correspondingly.

Section 66 e. An annual fee for European patents shall be payable to the Norwegian Industrial Property Office for each year from the year after the European Patent Office published its decision to grant the patent. The provisions in sections 42 and 51 shall apply correspondingly.

Section 66 f. A European patent application that is valid in Norway and for which the European Patent Office has accorded a filing date shall have the same effect as an application filed in Norway on the same date. If, in accordance with the European Patent Convention, the application has priority from an earlier date than the filing date, this priority date shall also apply in Norway.

In connection with the application of section 2, second paragraph, second sentence, publication in accordance with Article 93 of the European Patent Convention shall be equated with the application being made available to the public in accordance with section 22. This shall also apply to publication in accordance with Article 153 (3) and (4), when such publication is equated with publication in accordance with Article 93.

Section 66 g. When a European patent application has been published in accordance with the European Patent Convention and the applicant has supplied the Norwegian Industrial Property Office with a translation into Norwegian of the patent claims in their published form, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice hereof and make the translation available to the public.

If anyone commercially or operationally exploits an invention that is the subject-matter of a European patent application and that has been published

in accordance with the first paragraph, the provisions on patent infringements contained in this Act shall apply, except from sections 57 and 58, fourth paragraph, if the application results in a patent being granted in Norway. The protection conferred by the patent shall, however, only extend to what is specified in the published patent claims and in the patent claims in the granted patent. If the patent has been revoked or limited by the European Patent Office, the protection conferred by the patent shall only extend to what is specified in the published amended patent claims.

The limitation period for claims in accordance with these provisions shall not begin to run until the limitation period for the European patent has expired

or the European Patent Office has decided to maintain the patent after the conclusion of the opposition procedure.

Section 66 h. If a European patent application is rejected, this shall have the same effect as if a patent application filed in Norway had been rejected by the Norwegian Industrial Property Office.

If a European patent application is withdrawn or if a statement that the application is to comprise Norway is withdrawn, or if the application or the statement must be regarded as having been withdrawn in accordance with the European Patent Convention and the application is not resumed in accordance with Article 121 of the European Patent Convention, this shall have the same effect as if a patent application filed in Norway is withdrawn or is regarded as having been withdrawn from the Norwegian Industrial Property Office.

Section 66 i. If the translation in accordance with section 66 c or section 66 g is not in conformity with the text in the language that was the language of the proceedings at the European Patent Office, the protection conferred by the patent shall only apply in Norway to the extent to which

there is conformity between the translation and the text in the language of the proceedings. In proceedings concerning the validity of the patent in Norway, only the text in the language of the proceedings shall form the basis of the decision.

Section 66 j. If the applicant or the patent holder supplies a correction of the translation in accordance with section 66 c to the Norwegian Industrial Property Office and pays the prescribed fee, the corrected translation shall apply. Section 66 c third paragraph shall apply correspondingly. The Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice that a corrected translation has been supplied. If the applicant supplies a correction of the translation in accordance with section 66 g, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice that a new translation has been supplied and make it available to the public. The corrected translation shall subsequently apply.

If anyone has commenced, in good faith, to exploit the invention for commercial or operational purposes in Norway in a manner that did not constitute an infringement of the applicant’s or the patent holder’s right in accordance with a previous translation, or if anyone has made significant improvements to the invention, at the time at which a corrected translation entered into force, the party in question may freely continue a corresponding exploitation of the invention without this being prevented by the applicant’s or the patent holder’s right. The provisions in section 74, third paragraph, shall apply correspondingly.

Section 66 k. If the European Patent Office decides that a failure to meet the time limit for a European patent application or a European patent will not have any effect, this decision shall also apply in Norway. If anyone has commenced, in good faith, to exploit the invention for commercial or operational purposes in Norway, or has made significant improvements to the invention, after the failure to meet the time limit, but before the European Patent Office has published its decision that the failure to meet the time limit will not have any effect, the party in question may freely continue a corresponding exploitation of the invention without this being prevented by the patent. The provisions in section 74, third paragraph, shall apply correspondingly.

Section 66 l. If, in the period between the date on which a decision was made by the Board of Appeal of the European Patent Office and the date of publication of a decision made by the Enlarged Board of Appeal of the European Patent Office, anyone has commenced, in good faith, to exploit an invention for commercial or operational purposes in Norway, or has made significant improvements to the invention, regarding an invention that is the subject-matter of a published European patent application or a published European patent, the party in question may freely continue a corresponding exploitation of the invention without this being prevented by the patent applicant’s or the patent holder’s right. The provisions in section 74, third paragraph, shall apply correspondingly.

Section 66 m. If a European patent application that has been filed with a national patent office is regarded as having been withdrawn because the application has not been forwarded to the European Patent Office within the stipulated time limit, the Norwegian Industrial Property Office shall, on request from the applicant, regard the application as an application for a patent in Norway if:

a. the request has been filed with the national authority that received the application within three months from when the applicant was informed that the application was regarded as having been withdrawn; and b. the request has been forwarded to the Norwegian Industrial Property Office within 20 months from the filing date of the application or, if priority has been claimed, from the priority date.

If the requirements in the first paragraph have been complied with, the Norwegian Industrial Property Office shall process the application if, within a time limit prescribed by the King, the applicant pays the prescribed fee and submits a translation of the application into Norwegian or English, or a copy of the application if it is in English. If the application complies with the formal requirements in the European Patent Convention, the corresponding requirements in this Act shall be regarded as having been complied with.

Chapter 11. Miscellaneous Provisions

Section 67. Notifications from the Norwegian Industrial Property Office or from the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights to an applicant, patent holder, opposing party or a party requiring an administrative review are always considered as submitted when sent to the address specified most recently to the Norwegian Industrial Property Office or the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights by the party concerned. The address shall be recorded in the Register of Patents. Paragraph 1 applies correspondingly to notices from the Norwegian Competition Authority to the patent holder in cases according to section 50a.

If the recorded address proves to be incorrect, the notification or an extract thereof, shall be published in the Norwegian Patent Journal (Norsk Patenttidende) with an indication that the document may be obtained at the Norwegian Industrial Property Office or the Norwegian Board of Appeal for Industrial Property Rights.

May service of process or other procedural notifications not be submitted at the stated address, paragraph 2 applies correspondingly to the Court. In such

case, the document shall be considered served or notification given four weeks after the publication in the Norwegian Patent Journal (Norsk Patenttidende).

If the applicant or the patent holder has appointed a representative to act on his behalf in matters concerning the application or the patent, the name and the address of the representative shall be recorded in the Register of Patents. This also applies if an opposing party or a party requesting an administrative review has appointed a representative to act on his behalf in matters concerning the opposition or the request of review.

Section 68. The King shall stipulate the fees provided for in this Act and the further conditions for payment of the fees. He may provide that one or more of the earlier fee years shall be exempted from fees. On alteration of the annual fees, he may, within the limitations referred to in section 76, item 8, provide that the new fees shall also apply to patents previously granted.

The King shall also stipulate the fees for recordals in the Patent Register or in the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European Patent Applications and for printouts, copies and certificates issued by the Norwegian Industrial Property Office. The fees for printouts and copies shall be set to a level where the total income does not exceed the actual costs of communicating the information, with a reasonable profit added.

Section 69. The King may issue regulations setting out more detailed provisions concerning patent applications and oppositions and the processing thereof, requests for patent limitation and the processing thereof, the Register of Patents and the Register of the Norwegian Industrial Property Office for European Patent Applications, including requests for recordals in the registers and the processing thereof, about the publication issued by the Norwegian Industrial Property Office, language requirements for applications and other documents submitted to the Norwegian Industrial Property Office and the Board of Appeal for Industrial Property Rights, the case processing language for the Norwegian Industrial Property Office and the Board of Appeal for Industrial Property Rights, and the implementation of this Act in other respects. The journals of the Norwegian Industrial Property Office concerning filed patent applications shall be available to the public to the extent provided by the King.

The King may provide that the Norwegian Industrial Property Office, at the request of the official authorities of another country, should supply information concerning the processing of patent applications filed in this country, and that novelty searches of patent applications may be carried out by a similar authority in another country or by an international institution.

The King may further provide that an applicant who has filed a corresponding patent application in another country, within a certain time limit from the filing of the application in this country, be obliged to submit information that has been communicated to him by the patent authority of that country as to the result of the examination of the patentability of the invention. However, a decree concerning such obligation to submit information shall not include patent applications referred to in Chapter 3 which have been subjected to international preliminary examination and where a report on the result thereof has been submitted to the Norwegian Industrial Property Office.

Section 70. The King may, when found necessary because of war or danger of war and situations of crisis connected therewith, provide that the right to an invention shall be assigned to the Government or to another party designated by the King. Compensation, stipulated by the district court if no amicable settlement is reached, shall be paid for the assigned right.

If the right to an invention has been assigned to a party other than the Government in accordance with the first paragraph, and if the party concerned has not met his liabilities, the Government shall, at the request of the party entitled to compensation, be obliged to pay the compensation promptly.

Section 71. Inventions of importance to the defence of the realm shall be governed by a separate Act.

Section 72. With the exception of cases referred to in the second paragraph, the applicant for a patent who has failed to comply with a time limit prescribed in or pursuant to this Act and who thereby has suffered loss of rights shall, upon request, have his rights re-established if he can prove that he or his representative has taken all due care which may reasonably be required. Such request must be submitted in writing to the Norwegian Industrial Property Office within two months from the removal of the cause of non-compliance with the time limit and not later than one year from the expiration of the time limit. Within the same time limit the omitted act must be completed. The prescribed fee shall be paid.

The provisions of the first paragraph shall apply correspondingly to a patent holder who has not paid the annual fee within the time limit prescribed in section 41, the third paragraph, or section 42, third paragraph. However, in such case the request for re-establishment of rights must be submitted and the annual fee paid not later than six months from the expiration of the time limit.

The first paragraph shall not apply to the time limits prescribed in section 6 first paragraph, section 27 third paragraph, section 39 d third paragraph, section 52 fourth and fifth paragraph, section 52 e third paragraph and section 53 second paragraph.

The first paragraph, cf. the third paragraph, shall apply correspondingly to international patent applications proceeded with in Norway in the case of failure to comply with the time limits of the receiving Office, an International Searching Authority, an International Preliminary Examination Authority or the International Bureau. The omitted act shall be completed vis-à-vis the Norwegian Industrial Property Office.

Section 73. If the applicant in the cases referred to in section 31 or 38 has sent a document or a fee by post and the Norwegian Industrial Property Office does not receive the mail in due time, the rights shall always be re-established if the act is completed within two months from the time when the applicant realised or ought to have realised that the time limit had not been complied with and not later than one year from the expiration of the time limit, and:

1 1. the postal service has been interrupted in the 10 days preceding the expiration of term because of war, revolution, civil disorder, strike, natural disaster or other like reason in the locality where the sender is staying or has his place of business, and the document or fee has been sent to the Norwegian Industrial Property Office within five days from the resumption of the postal service; or 2 2. the document or fee was sent by registered mail to the Norwegian Industrial Property Office not later than five days prior to the expiration of the time limit. If the letter was not sent by airmail, this provision shall only apply if the sender has had reason to believe that the mail would arrive within two days from the date of mailing, or if airmail was not available.

Where the applicant wishes re-establishment of his rights according to the first paragraph, he must, within the time limit prescribed in that paragraph, file a request to that effect in writing with the Norwegian Industrial Property Office.

Section 74. Where a patent application which has been made available to the public in accordance with section 22 has been shelved or refused or if a patent has lapsed and the rights of the applicant are re-established according to the provisions of sections 72 or 73, the Norwegian Industrial Property Office shall publish a notice to that effect.

Where anyone, after final refusal of the application, expiration of the time limit for the resumption of the shelved application or after the lapse of the patent, but before the publication in accordance with the first paragraph has been made, has started to exploit the invention commercially in this country in good faith, he may, notwithstanding the patent, continue the exploitation whilst retaining its general character. Such right of exploitation shall also, on similar conditions, be enjoyed by anyone who has made substantial preparations to exploit the invention commercially in this country.

The right referred to in the second paragraph may only be transferred to others in conjunction with the enterprise in which it has originated or in which the exploitation was intended.

Section 75. The Head of the Norwegian Industrial Property Office shall designate the person who will make decisions on requests according to sections 72 and 73. The applicant or the patent holder may appeal against refusal of such requests to the Board of Appeal. Section 27 shall apply correspondingly concerning the time limit for appeal etc., and for the opportunity to bring decisions of the Board of Appeals before the courts of law.

Section 76. Entry into Force and Transitional Provisions.

1. This Act shall enter into force on January 1, 1968. Subject to items 2 to 8 below, the Patents Act of July 2, 1910, with later amendments shall be repealed simultaneously. However, as regards inventions concerning foodstuffs and medicines, a patent shall not be granted for the actual product, but only for the process for its production, until the King provides otherwise.

2. Taking into account the following exceptions, this law also applies to patents which is made available to the public or are made available to the public according to the legislation in force up to now.

Section 77. Amendments of other Acts - - -.

Lov om patenter (patentloven)

Utskrift fra Lovdata - 14.11.2018 14:34

 

 


Lov om patenter (patentloven)

 

 

Dato

LOV-1967-12-15-9

Departement

Justis- og beredskapsdepartementet

Sist endret

LOV-2017-05-11-26 fra 01.01.2018

Publisert

ISBN 82-504-1193-5

Ikrafttredelse

01.01.1968

Rettsområde

EU/EØS-rett ► Intellektuell eiendom

Immaterialrett ► Patent

Korttittel

Patentloven – patl

 


 

Korttittel tilføyd ved lov 18 des 2009 nr. 139 (ikr. 18 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1604). – Jf. lover 26 juni 1953 nr. 8, 17 apr 1970 nr. 21 og 22 juni 2012 nr. 58. – Jf. tidligere lover 15 juli 1839 § 82, 16 juli 1885 nr. 2, 2 juli 1910 nr. 4.


 

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

 

§ 1.  Innenfor ethvert teknisk område har den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens rett er gått over til, i overensstemmelse med denne lov rett til etter søknad å få patent på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte den i nærings- eller driftsøyemed.

Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgjør

1.

oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder,

 

2.

kunstneriske frembringelser,

 

3.

planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller programmer for datamaskiner,

 

4.

fremleggelse av informasjon.

 

Oppfinnelser kan patenteres også når de gjelder et produkt som består av eller inneholder biologisk materiale, eller en fremgangsmåte for å fremstille, behandle eller anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert fra sitt naturlige miljø eller fremstilt ved hjelp av en teknisk fremgangsmåte, kan være gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med biologisk materiale forstås i denne lov materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.

Patent meddeles ikke på plantesorter eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr, kan derimot patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette hva som skal regnes som plantesort eller dyrerase.

Patent meddeles ikke på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles på mikrobiologiske fremgangsmåter eller andre tekniske fremgangsmåter eller et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Med mikrobiologisk fremgangsmåte forstås i denne lov enhver fremgangsmåte som anvender, utføres på eller fremstiller et mikrobiologisk materiale.

Patent meddeles ikke på fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr. Denne bestemmelse er ikke til hinder for meddelelse av patent på produkter, herunder stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsmåter.

 

 

§ 1 a. Menneskekroppen på alle dens tilblivelses- og utviklingsstadier samt den rene oppdagelse av en av dens bestanddeler, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan ikke patenteres.

En bestanddel som er isolert fra menneskekroppen eller som på annet vis er fremstilt ved en teknisk fremgangsmåte, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan utgjøre en patenterbar oppfinnelse, selv om bestanddelen i sin struktur er identisk med strukturen i en naturlig bestanddel.

 

 

§ 1 b. Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral.

Utnyttelse av en oppfinnelse skal ikke anses for å stride mot offentlig orden eller moral bare fordi den er forbudt ved lov eller forskrift.

På grunnlag av første ledd kan det blant annet ikke meddeles patent på

1.

fremgangsmåter for kloning av mennesker,

 

2.

fremgangsmåter for å endre den genetiske identiteten til menneskers kjønnsceller,

 

3.

anvendelse av menneskelige embryoer for industrielle eller kommersielle formål, og

 

4.

fremgangsmåter for å endre den genetiske identiteten til dyr som kan påføre dem lidelser uten at det medfører noen vesentlig medisinsk nytte for mennesker eller dyr, samt dyr som er fremstilt ved slike fremgangsmåter.

 

 

 

§ 2.  Patent meddeles bare på oppfinnelser som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette.

Som kjent anses alt som er blitt alment tilgjengelig, enten dette er skjedd ved skrift, foredrag, utnyttelse eller på annen måte. Også innholdet i en her i riket før nevnte dag inngitt patentsøknad anses som kjent dersom denne søknad blir alment tilgjengelig etter bestemmelsene i § 22. Vilkåret i første ledd om at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra hva som var kjent, gjelder dog ikke i forhold til innholdet i en slik søknad.

Søknader som omhandlet i kapittel 3 får samme virkning som her i riket inngitte søknader i tilfelle som angitt i §§ 29 og 38.

Vilkåret i første ledd om at oppfinnelsen skal være ny er ikke til hinder for at patent meddeles på kjente stoffer eller kjente stoffblandinger til anvendelse i fremgangsmåter som nevnt i § 1 sjette ledd, såfremt anvendelsen av stoffet eller stoffblandingen ikke er kjent ved noen av disse fremgangsmåter.

Patent kan meddeles uten hinder av at oppfinnelsen i løpet av de siste seks måneder før patentsøknadens inngivelse er blitt alment tilgjengelig:

1.

som følge av åpenbart misbruk i forhold til søkeren eller noen denne utleder sin rett fra, eller

 

2.

ved at søkeren eller noen som denne utleder sin rett fra, har forevist oppfinnelsen på en slik offisiell eller offisielt anerkjent internasjonal utstilling som omhandles i den i Paris den 22. november 1928 vedtatte konvensjon om internasjonale utstillinger.

 

 

 

§ 3.  Den ved patent oppnådde enerett innebærer, med de unntak som følger av tredje ledd, at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å

1.

tilvirke, utby, bringe i omsetning eller anvende et produkt som er beskyttet ved patentet eller å innføre eller besitte produktet i slik hensikt,

 

2.

anvende eller tilby å anvende en fremgangsmåte som er beskyttet ved patentet eller, om han vet eller det etter omstendighetene er åpenbart at fremgangsmåten ikke må anvendes uten patenthaverens samtykke, utby den for anvendelse her i riket,

 

3.

utby, bringe i omsetning eller anvende et produkt som tilvirkes gjennom en patentbeskyttet fremgangsmåte, eller innføre eller besitte produktet i slik hensikt.

 

Eneretten innebærer likeledes at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å tilby eller levere midler til å utøve oppfinnelsen til noen som ikke er berettiget til å utnytte den her i riket, såfremt midlene vedrører noe vesentlig i oppfinnelsen og leverandøren eller tilbudsgiveren vet, eller det etter omstendighetene er åpenbart, at de er egnet og bestemt for slik utnyttelse. Er midlet en vare som vanligvis forekommer i handelen, gjelder dette likevel bare dersom den som tilbyr eller leverer midlet søker å påvirke mottakeren til å begå handlinger som omfattes av eneretten etter første ledd. I forhold til bestemmelsene i dette ledd skal personer som utnytter oppfinnelsen slik som nevnt i tredje ledd nr. 1, 3 eller 4, ikke anses som berettiget til å utnytte oppfinnelsen.

Fra eneretten unntas:

1.

Utnyttelse som ikke skjer i nærings- eller driftsøyemed,

 

2.

Utnyttelse av patentbeskyttede produkter som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor EØS, om ikke annet følger av forskrift fastsatt av Kongen.

 

3.

Utnyttelse ved eksperiment som angår selve oppfinnelsen,

 

4.

Tilberedning på apotek av et legemiddel etter resept i enkelttilfelle eller forføyning over et legemiddel tilberedt på denne måte.

 

5.

Utprøvinger, forsøk og lignende av et patentert legemiddel som er nødvendige for å oppnå markedsføringstillatelse for et legemiddel i en stat som er tilsluttet avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen).

 

 

 

§ 3 a. Patentvernet for et biologisk materiale som har bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter ethvert biologisk materiale som er fremstilt fra dette biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.

Patentvernet for en fremgangsmåte som gjør det mulig å fremstille et biologisk materiale som har bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter det biologiske materialet som er fremstilt direkte ved denne fremgangsmåten, og ethvert annet biologisk materiale som er fremstilt fra det direkte fremstilte biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.

Så langt ikke annet følger av § 1 a første ledd, omfatter patentvernet for et produkt som inneholder eller består av genetisk informasjon, ethvert materiale som produktet er innsatt i, og der den genetiske informasjonen inngår og uttrykker sin funksjon.

Patentvernet etter første til tredje ledd omfatter ikke biologisk materiale som er fremstilt ved formering eller oppformering av et biologisk materiale som er brakt i omsetning innenfor EØS av patenthaveren eller med dennes samtykke, hvis formeringen eller oppformeringen er et nødvendig ledd i den anvendelsen materialet ble brakt i omsetning for, og forutsatt at det fremstilte materialet ikke senere brukes til annen formering eller oppformering.

 

 

§ 3 b. Hvis planteformeringsmateriale med patenthaverens samtykke selges eller overdras på annen måte til en gårdbruker for landbruksformål, har gårdbrukeren rett til å anvende avlingen sin til formering eller oppformering i egen driftsenhet uten hinder av § 3 a første til tredje ledd.

Hvis avlsdyr eller annet animalsk formeringsmateriale med patenthaverens samtykke selges eller overdras på annen måte til en gårdbruker, har gårdbrukeren rett til å anvende det beskyttede dyret eller formeringsmaterialet til landbruksformål i egen landbruksvirksomhet uten hinder av § 3 a første til tredje ledd. Forrige punktum gir ikke rett til å selge materialet som ledd i eller med sikte på kommersiell formeringsvirksomhet.

Kongen kan gi forskrift om vilkårene for og omfanget av gårdbrukerens rett etter paragrafen her.

 

 

§ 3 c. Patentvernet for biologisk materiale som allerede forekommer i naturen, omfatter bare den delen av materialet som er nødvendig for den industrielle anvendelse som er angitt i patentsøknaden. Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt.

 

 

§ 4.  Den som i nærings- eller driftsøyemed utnyttet oppfinnelsen her i riket da patentsøknaden ble inngitt, kan uten hinder av patent fortsette utnyttelsen med bibehold av dennes alminnelige karakter, såfremt utnyttelsen ikke utgjorde et åpenbart misbruk i forhold til søkeren eller noen som denne utleder sin rett fra. Sådan utnyttelsesrett tilkommer under tilsvarende forutsetninger også den som hadde truffet vesentlige foranstaltninger til utnyttelse av oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket.

Den i første ledd omhandlede rett kan bare overgå til andre sammen med den virksomhet hvori den er oppstått, eller hvor utnyttelsen var ment å skulle skje.

 

 

§ 5. Uten hinder av patent kan en oppfinnelse utnyttes på et utenlandsk kjøretøy, fartøy eller luftfartøy ved bruken av sådant samferdselsmiddel under dettes midlertidige eller tilfeldige tilstedeværelse her i riket.

Når et fremmed land innrømmer tilsvarende rett for norske luftfartøy, kan Kongen bestemme at reservedeler og tilbehør til luftfartøy uten hinder av patent kan innføres og anvendes her til reparasjon av luftfartøy hjemmehørende i vedkommende land.

 

 

§ 6. Søknad om patent på en oppfinnelse som tidligst tolv måneder før søknadsdagen er angitt i søknad om patent her i riket eller om patent, oppfinnersertifikat eller bruksmønsterbeskyttelse i fremmed stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen av 20. mars 1883 for vern av den industrielle eiendomsretten, skal i forhold til § 2 første, annet og fjerde ledd samt § 4, anses inngitt samtidig med den tidligere søknad, dersom søkeren begjærer det. Kongen kan ved forskrift gi regler om at også søknader som ikke er inngitt i en stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen, skal gi grunnlag for prioritet som nevnt i første punktum.

Kongen fastsetter de nærmere vilkår for retten til å gjøre prioritet som her omhandlet gjeldende.

 


 

Kapittel 2. Patentsøknaden og dens behandling m.m.

 

 

§ 7. Patentmyndigheten her i riket er Patentstyret.

 

 

§ 8.  Søknad om patent inngis skriftlig til Patentstyret eller, i tilfelle som omhandles i kapittel 3, til patentmyndighet eller internasjonal organisasjon som angitt i § 28.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av oppfinnelsen, innbefattet tegninger når slike er nødvendige, samt en bestemt angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet (patentkrav). Den omstendighet at oppfinnelsen gjelder en kjemisk forbindelse, medfører ikke at en bestemt anvendelse må angis i patentkravet. Beskrivelsen skal være så tydelig at en fagmann på grunnlag av denne skal kunne utøve oppfinnelsen. En oppfinnelse som gjelder eller anvender biologisk materiale, skal i de tilfelle som omhandles i § 8 a, bare anses tilstrekkelig tydelig angitt såfremt også vilkårene i § 8 a er oppfylt.

Søknaden skal dessuten inneholde et sammendrag av beskrivelse og patentkrav. Sammendraget skal bare tjene som teknisk informasjon og må ikke tillegges betydning i andre henseender.

I søknaden skal oppfinnerens navn angis. Søkes patent av en annen enn oppfinneren, skal søknaden inneholde en erklæring fra søkeren om at vedkommende har rett til oppfinnelsen. Hvis Patentstyret finner grunn til å tvile på at søkeren har rett til oppfinnelsen, kan retten kreves dokumentert.

Søkeren skal betale fastsatt søknadsavgift. For søknaden skal også betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner før søknaden er endelig avgjort.

Et avgiftsår etter denne lov omfatter ett år og regnes første gang fra den dag da søknaden ble inngitt og deretter fra den tilsvarende dag i kalenderåret.

 

 

§ 8 a.  Skal det ved utøvelsen av en oppfinnelse anvendes biologisk materiale som verken er allment tilgjengelig eller kan beskrives slik i søknadsdokumentene at en fagmann på grunnlag av disse kan utøve oppfinnelsen, skal en prøve av det biologiske materialet deponeres senest den dag søknaden inngis. Prøven skal deretter fortløpende være deponert slik at den som i henhold til denne lov har rett til å få utlevert en prøve, kan få prøven utlevert i Norge. Kongen fastsetter hvor deponeringer kan foretas.

Opphører en deponert prøve å være levedyktig eller kan en prøve av andre grunner ikke utleveres, kan den erstattes med en ny prøve av det samme biologiske materialet innen den frist og på de øvrige vilkår som Kongen fastsetter. I så fall skal den nye deponering anses foretatt allerede den dag da den tidligere deponering ble foretatt.

 

 

§ 8 b.  Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale eller tradisjonell kunnskap, skal det i patentsøknaden oppgis hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet eller kunnskapen fra (leverandørland). Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale eller bruk av tradisjonell kunnskap, skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet.

Hvis leverandørlandet er et annet land enn opprinnelseslandet for det biologiske materialet eller den tradisjonelle kunnskapen, skal også opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland menes for biologisk materiale det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser og for tradisjonell kunnskap det landet der kunnskapen ble utviklet. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale eller bruk av tradisjonell kunnskap, skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet. Hvis opplysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal søkeren opplyse om dette.

Opplysningsplikten for biologisk materiale etter første og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra mennesker. Når biologisk materiale er ervervet i samsvar med artikkel 12 nr. 2 og 3 i den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk 3. november 2001, skal det i stedet for opplysninger som nevnt i første og annet ledd legges ved patentsøknaden kopi av standard materialoverdragelsesavtale som nevnt i artikkel 12 nr. 4 i traktaten.

Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221. Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av patentet.

 

 

§ 8 c.  Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk materiale fra mennesker, skal det fremgå av patentsøknaden om personen som materialet stammer fra, har samtykket i den aktuelle anvendelsen av materialet i samsvar med lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker.

Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221. Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av patentet.

 

 

§ 9.  Dersom søkeren begjærer det og betaler fastsatt avgift skal Patentstyret på de vilkår Kongen bestemmer, la søknaden bli gjenstand for slik nyhetsgransking ved internasjonal nyhetsgranskingsmyndighet som omhandlet i artikkel 15.5 i konvensjonen om patentsamarbeid vedtatt i Washington 19. juni 1970.

 

 

§ 10. I samme søknad må ikke søkes patent på to eller flere oppfinnelser som er uavhengige av hverandre.

 

§ 11. Søkes det patent på en oppfinnelse som fremgår av en ennå ikke avgjort patentsøknad som søkeren tidligere har inngitt, skal den senere søknad på begjæring og på de vilkår Kongen fastsetter, anses inngitt på det tidspunkt da dokumentene som oppfinnelsen fremgår av, innkom til Patentstyret.

 

 

§ 12. (Opphevet ved lov 26 mars 2010 nr. 8.)

 

 

§ 13. En søknad om patent må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.

 

 

§ 14. (Opphevet ved lov 20 des 1996 nr. 104.)

 

 

§ 15. Har søkeren ikke iakttatt det som er foreskrevet om søknaden, eller finner Patentstyret at det for øvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal søkeren underrettes om dette og oppfordres til innen en nærmere angitt frist å uttale seg eller foreta rettelse. I sammendraget kan dog Patentstyret, uten å høre søkeren, foreta de endringer som finnes nødvendige.

Unnlater søkeren innen fristens utløp å avgi uttalelsen eller foreta handling for rettelse av en anmerket mangel, skal søknaden henlegges. Opplysning om at så i tilfelle vil skje, skal inntas i Patentstyrets underretning etter første ledd.

Behandlingen av søknaden gjenopptas likevel hvis søkeren innen fire måneder fra utløpet av den nevnte frist innkommer med uttalelsen eller foretar handling for rettelse. Det skal betales fastsatt avgift.

Betales ikke årsavgift i samsvar med §§ 8, 41 og 42, henlegges søknaden uten forutgående underretning. Behandlingen av en søknad som er henlagt av denne grunn, kan ikke gjenopptas.

 

 

§ 15 a. Er Patentstyret i tvil om § 1 b er til hinder for å imøtekomme søknaden, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse fra en etisk nemnd oppnevnt av Kongen før søknaden avgjøres. Nemnda skal avgi sin uttalelse innen tre måneder etter foreleggelsen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i nemnda.

 

 

§ 16. Finner Patentstyret også etter at søkerens svar er innkommet at det foreligger hinder for å imøtekomme søknaden, og har søkeren hatt anledning til å uttale seg om hindringen, skal søknaden avslås med mindre Patentstyret finner at søkeren bør tilskrives på nytt.

 

 

§ 17.  Påstår noen overfor Patentstyret at det er han og ikke søkeren som har retten til oppfinnelsen, kan Patentstyret hvis det finner spørsmålet tvilsomt, oppfordre vedkommende til innen en nærmere angitt frist å reise søksmål for å få spørsmålet prøvet ved domstolene, idet han gjøres oppmerksom på at påstanden vil kunne bli satt ut av betraktning ved den fortsatte behandling av saken dersom oppfordringen ikke imøtekommes.

Er spørsmålet om retten til oppfinnelsen under behandling ved domstol, kan behandlingen av patentsøknaden stilles i bero inntil søksmålet er endelig avgjort.

 

 

§ 18.  Godtgjør noen overfor Patentstyret at det er han og ikke søkeren som har retten til oppfinnelsen, skal Patentstyret, dersom vedkommende begjærer det, i stedet for av den grunn å avslå søknaden, overføre den til den berettigede. Den som patentsøknaden overføres til, skal betale ny søknadsavgift.

Er det fremsatt begjæring om overføring av en patentsøknad, må søknaden ikke henlegges, avslås eller imøtekommes før begjæringen er endelig avgjort.

 

 

§ 19. Er søknaden i foreskrevet stand, og finnes ikke hinder for patent å foreligge, skal søkeren underrettes om at patent kan meddeles.

Etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, kan patentkravene ikke endres slik at patentvernets omfang utvides.

 

 

§ 20. Innen to måneder etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, skal søkeren betale fastsatt meddelelsesavgift. Skjer ikke dette, henlegges søknaden. Behandlingen av søknaden gjenopptas likevel dersom søkeren betaler meddelelsesavgiften innen fire måneder etter utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt gjenopptakelsesavgift.

Søkes patent av oppfinneren, kan Patentstyret innrømme søkeren fritak for å betale meddelelsesavgift, dersom det er forbundet med betydelig vanskelighet for søkeren å betale avgiften og det er begjært fritak innen to måneder etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles. Avslås begjæringen om fritak, skal avgift som betales innen to måneder deretter, anses som betalt i rett tid.

 

 

§ 21. Når meddelelsesavgift etter § 20 er betalt eller fritak for avgiften er gitt, skal søknaden imøtekommes dersom det fortsatt ikke finnes å foreligge hinder for patent. Avgjørelsen skal kunngjøres.

Når avgjørelsen om å imøtekomme søknaden er kunngjort, er patentet meddelt. Patent kan meddeles på norsk eller engelsk.

Samtidig med at patentet meddeles, skal Patentstyret utgi et patentskrift. Patentskriftet skal inneholde beskrivelse, patentkrav og sammendrag, samt patenthaverens og oppfinnerens navn. Når et patent meddeles på engelsk, skal patentskriftet inneholde en oversettelse av patentkravene til norsk. Samsvarer ikke oversettelsen med teksten på engelsk, gjelder patentvernet bare så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk. I sak om begrensning av eller gyldigheten av et patent som er meddelt på engelsk, skal kun patentkravene på engelsk legges til grunn for avgjørelsen. Patenthaveren kan sende inn en rettelse av oversettelse som nevnt i tredje punktum. Når patenthaveren har betalt fastsatt gebyr, skal Patentstyret kunngjøre at rettet oversettelse er innsendt, og holde den tilgjengelig for enhver. Deretter gjelder den rettede oversettelsen. Ved innsendelse av rettet oversettelse gjelder § 66 j annet ledd tilsvarende.

Ved meddelelsen av patentet skal et patentbrev utferdiges.

Meddelte patenter innføres i patentregisteret, som føres av Patentstyret. Enhver har rett til å få se patentregisteret, få bekreftet utskrift av det og få kopi av patentsøknad med bilag som etter § 22 er tilgjengelig for enhver.

 

 

§ 22.  Fra og med den dag da patent er meddelt, skal samtlige dokumenter i saken holdes tilgjengelige for enhver.

Når atten måneder er gått fra søknadens inngivelsesdag, eller, dersom prioritet etter § 6 er begjært, fra den dag som prioriteten er begjært fra, skal dokumentene holdes tilgjengelige for enhver selv om patent ikke er meddelt. Er søknaden henlagt eller avslått, skal dokumentene likevel ikke holdes tilgjengelige med mindre søkeren begjærer gjenopptakelse, påklager avgjørelsen eller begjærer søknaden tatt under behandling i medhold av § 72 eller § 73.

Når søkeren begjærer det, skal dokumentene holdes tilgjengelige tidligere enn fastsatt i første og annet ledd.

Når dokumentene blir tilgjengelige etter annet eller tredje ledd, skal Patentstyret utferdige kunngjøring om det.

Inneholder et dokument forretningshemmeligheter som ikke angår en oppfinnelse som det søkes eller er meddelt patent på i saken, kan Patentstyret når særlige grunner foreligger, etter begjæring bestemme at dokumentet ikke skal være tilgjengelig. Er en slik begjæring inngitt, blir dokumentet ikke tilgjengelig før begjæringen er avslått ved rettskraftig avgjørelse, jf § 26 fjerde ledd.

Forslag, utkast, betenkninger og andre liknende arbeidsdokumenter som Patentstyret selv utarbeider for behandlingen av en sak, er ikke tilgjengelige med mindre Patentstyret beslutter at de skal være det.

Er en prøve av biologisk materiale deponert etter § 8 a, har enhver rett til å få utlevert en prøve av materialet når dokumentene i saken er blitt tilgjengelige etter første, annet eller tredje ledd. Etter at patent er meddelt, kan utlevering skje til enhver som ber om det, uansett om patentet er opphørt eller kjent ugyldig. Dette innebærer likevel ikke at prøve skal utleveres til noen som i henhold til lov eller forskrift ikke har rett til å ha befatning med det deponerte materialet. Prøve skal heller ikke utleveres til noen hvis befatning med den må antas å være forbundet med betydelig risiko på grunn av materialets skadevoldende egenskaper.

Med virkning for tiden før patent er meddelt eller søknaden er endelig avgjort uten at patent er meddelt, kan søkeren uansett syvende ledd kreve at prøve bare utleveres til en særlig sakkyndig. Hvis patentsøknaden er avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode på 20 år fra patentsøknaden ble inngitt. Kongen fastsetter en frist for å sette frem krav om utleveringsbegrensning og fastsetter hvem som kan nyttes som sakkyndig.

Begjæring om utlevering av prøve fremsettes skriftlig overfor Patentstyret og skal inneholde en erklæring om å iaktta de begrensninger i bruken av prøven som Kongen fastsetter. Kan prøven bare utleveres til en særlig sakkyndig, skal erklæringen i stedet avgis av denne.

 

 

§ 23. Henlegges eller avslås en søknad som er blitt tilgjengelig for enhver, skal dette kunngjøres når beslutningen er blitt rettskraftig.

 

 

§ 24. Enhver kan fremsette innsigelse mot et meddelt patent. En innsigelse skal fremsettes skriftlig, være begrunnet og kommet inn til Patentstyret innen ni måneder fra den dag patentet ble meddelt. I særlige tilfeller kan Patentstyret etter begjæring innrømme innsigeren en kort tilleggsfrist for å fremskaffe ytterligere dokumentasjon til støtte for innsigelsen.

Fristen for å fremsette innsigelse om at et patent er meddelt i strid med § 1 b, er tre år fra den dag patentet ble meddelt. Den som fremsetter slik innsigelse mer enn ni måneder etter nevnte dag, skal betale fastsatt avgift.

Innsigelse som grunner seg på at patentet er meddelt til en annen enn den som etter § 1 er berettiget til det, kan bare fremmes av den som påstår seg berettiget til patentet. Innsigeren kan i innsigelsen begjære patentet overført til seg.

Patentstyret skal avvise en innsigelse som ikke oppfyller vilkårene i første til tredje ledd.

Patentstyret skal gi patenthaveren meddelelse om innsigelser og skal gi denne anledning til å uttale seg om dem.

Er det fremsatt innsigelse mot patentmeddelelsen, skal dette anmerkes i patentregisteret og kunngjøres.

Dersom patentet som det er fremsatt innsigelse mot, er meddelt på engelsk, kan Patentstyret pålegge patenthaveren å sende inn en oversettelse av patentskriftet til norsk. Sender ikke patenthaveren inn oversettelse innen den frist Patentstyret fastsetter, kan Patentstyret få patentskriftet oversatt for patenthaverens regning.

Selv om innsigelsen trekkes tilbake, kan innsigelsesbehandlingen fortsettes dersom særlige grunner taler for det.

 

 

§ 25.  Patentstyret skal etter innsigelse oppheve et patent dersom

1.

det er meddelt til tross for at vilkårene i §§ 1 til 2 ikke er oppfylt,

 

2.

det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den, eller

 

3.

det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.

 

Dersom innsigeren påstår seg berettiget til patentet og i innsigelsen har begjært patentet overført til seg, skal Patentstyret overføre patentet til innsigeren istedenfor å oppheve det dersom det finner at det er innsigeren som etter § 1 er berettiget til patentet. § 53 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Patentstyret skal forkaste en innsigelse dersom det ikke foreligger hinder som nevnt i første ledd for at patentet opprettholdes. Er Patentstyret i tvil om et patent er meddelt i strid med § 1 b, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse etter § 15 a.

Har patenthaveren under innsigelsesbehandlingen gjort slike endringer at det ikke foreligger hinder som nevnt i første ledd for at patentet opprettholdes i endret form, og endringene heller ikke medfører at patentvernets omfang utvides i forhold til patentet slik det ble meddelt, skal patentet opprettholdes i den endrede formen.

Når Patentstyrets eller Klagenemndens avgjørelse av en innsigelse er rettskraftig, skal melding om avgjørelsen innføres i patentregisteret og kunngjøres. Dersom avgjørelsen innebærer at patentet opprettholdes i endret form, skal Patentstyret utgi et nytt patentskrift, utferdige et nytt patentbrev og innføre det endrede patentet i patentregisteret.

 

 

§ 26. Den endelige avgjørelsen av en patentsøknad kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) dersom avgjørelsen har gått søkeren imot.

Den endelige avgjørelsen av en innsigelse kan påklages til Klagenemnden av patenthaveren eller innsigeren dersom avgjørelsen har gått vedkommende imot.

Blir en begjæring om gjenopptakelse etter § 15 tredje ledd eller § 20 første ledd avslått, eller en begjæring om overføring etter § 18 imøtekommet, kan avgjørelsen påklages av søkeren til Klagenemnden. Blir en begjæring om overføring etter § 18 avslått, kan avgjørelsen påklages av den som har fremsatt begjæringen.

Blir en begjæring etter § 22 femte eller niende ledd avslått, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt begjæringen.

 

 

§ 27. Klage må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I motsatt fall skal klagen ikke opptas til behandling.

Selv om klagen frafalles, kan den prøves dersom særlige grunner taler for det.

Avgjørelse der Klagenemnden avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning fra Patentstyret om å oppheve et patent, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelse ble sendt søkeren eller patenthaveren. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

§ 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende for dokumenter som inngis til Klagenemnden. § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved klage over Patentstyrets avgjørelse av en innsigelse.

 


 

Kapittel 3. Internasjonale patentsøknader.

 

 

§ 28. Med internasjonal patentsøknad menes søknad inngitt i henhold til konvensjonen om patentsamarbeid vedtatt i Washington 19. juni 1970 (samarbeidskonvensjonen).

Internasjonale patentsøknader inngis til nasjonale patentmyndigheter eller internasjonale organisasjoner som i henhold til samarbeidskonvensjonen er berettiget til å motta slike søknader (mottakende myndigheter). Patentstyret er mottakende myndighet i henhold til bestemmelser gitt av Kongen. For internasjonal søknad som inngis til Patentstyret, skal søkeren betale fastsatt avgift.

For internasjonale patentsøknader som omfatter Norge, gjelder bestemmelsene i §§ 29-38.

 

 

§ 29. En internasjonal patentsøknad som den mottakende myndighet har fastsatt internasjonal inngivelsesdag for, skal ha samme virkning som en patentsøknad som er inngitt her i riket samme dag. Bestemmelsen i § 2 annet ledd annet punktum får dog bare anvendelse såfremt søknaden blir videreført i henhold til § 31.

 

 

§ 30. En internasjonal patentsøknad skal anses trukket tilbake for så vidt angår Norge i de tilfelle som angis i artikkel 24.1 i og ii i samarbeidskonvensjonen.

 

 

§ 31.  Vil søkeren videreføre en internasjonal patentsøknad i Norge, skal han innen 31 måneder fra den internasjonale inngivelsesdagen eller hvis prioritet er begjært, den dagen som prioritet er begjært fra, inngi til Patentstyret en oversettelse av den internasjonale søknaden til norsk eller engelsk i den utstrekning Kongen fastsetter, eller når søknaden er på norsk eller engelsk, en kopi av den. Søkeren skal betale fastsatt gebyr til Patentstyret.

Oversettelsen eller kopien kan inngis innen en ytterligere frist på to måneder mot at det betales en fastsatt avgift.

Foretar søkeren ikke det som påligger ham etter paragrafen her, skal søknaden anses trukket tilbake for så vidt angår Norge.

 

 

§ 32. (Opphevet ved lov 19 des 2003 nr. 127.)

 

 

§ 33. Er en internasjonal patentsøknad videreført etter § 31, kommer bestemmelsene i kapittel 2 til anvendelse på søknaden og dens behandling med de avvik som følger av denne paragraf og §§ 34-37. Søknaden kan likevel ikke uten søkerens samtykke opptas til behandling før utløpet av den frist som gjelder etter § 31 første ledd.

Bestemmelsene i §§ 8 b og 8 c gjelder ikke for internasjonale patentsøknader.

§ 22 får anvendelse også før søknaden videreføres, når søkeren har oppfylt sin plikt etter § 31 til å inngi oversettelse av søknaden eller, om søknaden er på norsk eller engelsk, når søkeren har inngitt en kopi til Patentstyret.

Ved anvendelsen av §§ 48 og 56 anses en internasjonal patentsøknad å være gjort tilgjengelig for enhver når den er gjort tilgjengelig etter tredje ledd. En internasjonal søknad som er på engelsk, og som er gjort tilgjengelig etter tredje ledd, anses bare å være gjort tilgjengelig for enhver ved anvendelsen av § 60 første ledd når søkeren har sendt inn en oversettelse av patentkravene til norsk, og Patentstyret har kunngjort at slik oversettelse er innsendt, jf. § 60 annet ledd første til tredje punktum.

Oppfyller søknaden samarbeidskonvensjonens krav til form og innhold, skal den godtas i disse henseender.

 

 

§ 34. En internasjonal patentsøknad må ikke imøtekommes eller avslås før utløpet av en frist som Kongen fastsetter, om ikke søkeren samtykker i at søknaden avgjøres tidligere.

 

 

§ 35. En internasjonal patentsøknad må ikke uten søkerens samtykke imøtekommes eller offentliggjøres i trykt skrift eller på annen liknende måte før den er publisert av det internasjonale byrå ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO), med mindre 20 måneder er gått fra den internasjonale inngivelsesdagen. Dersom det er begjært prioritet etter § 6, skal fristen på 20 måneder regnes fra den dagen som prioritet er begjært fra.

 

 

§ 36. Har en del av en internasjonal patentsøknad ikke vært gjenstand for internasjonal nyhetsgransking eller internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving fordi søknaden ble ansett å omfatte oppfinnelser som er uavhengige av hverandre og søkeren ikke innen den foreskrevne tid betalte tilleggsavgift i henhold til samarbeidskonvensjonen, skal Patentstyret prøve om vurderingen var riktig. Finnes dette å være tilfelle, skal den del av søknaden som ikke er gransket eller prøvet, anses trukket tilbake, medmindre søkeren betaler fastsatt avgift innen to måneder fra Patentstyret har sendt ham underretning om sin avgjørelse. Finner Patentstyret at vurderingen ikke var riktig, skal det fortsette behandlingen av søknaden i sin helhet.

Avgjørelse etter første ledd, hvor Patentstyret har funnet at patentsøknaden omfatter uavhengige oppfinnelser, kan påklages av søkeren. Om klagefrist mm og adgangen til å bringe avgjørelser truffet av Klagenemnden inn for domstolene gjelder § 27 tilsvarende.

Dersom Klagenemnden opprettholder Patentstyrets avgjørelse, regnes fristen for betaling av slik avgift som nevnt i første ledd annet punktum fra det tidspunkt Patentstyret sendte søkeren underretning om Klagenemndens avgjørelse.

 

 

§ 37. Har en del av en internasjonal patentsøknad ikke vært gjenstand for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving fordi søkeren etter henvendelse fra vedkommende myndighet har begrenset patentkravene, skal den del av søknaden som ikke er prøvet, anses trukket tilbake, medmindre søkeren betaler fastsatt avgift til Patentstyret innen to måneder fra Patentstyret har anmodet ham om dette under henvisning til begrensningen i den prøving som er foretatt.

 

 

§ 38.  Har den mottakende myndighet avslått å fastsette internasjonal inngivelsesdag for en internasjonal patentsøknad, eller har den erklært at søknaden skal anses trukket tilbake eller at begjæring om at søknaden skal omfatte Norge skal anses trukket tilbake, skal Patentstyret på søkerens begjæring prøve om denne avgjørelse var riktig. Det samme skal gjelde når det internasjonale byrå har erklært at søknaden skal anses trukket tilbake.

Begjæring om omprøving etter første ledd skal fremsettes for det internasjonale byrå innen den frist Kongen fastsetter. Søkeren skal innen samme frist inngi til Patentstyret oversettelse av søknaden i den utstrekning Kongen fastsetter, samt betale fastsatt søknadsavgift.

Finner Patentstyret at den avgjørelse som er tatt av den mottakende myndighet eller det internasjonale byrå er uriktig, skal Patentstyret fortsette behandlingen av søknaden i henhold til kapittel 2. Har den mottakende myndighet ikke fastsatt internasjonal inngivelsesdag, skal søknaden anses inngitt den dag som Patentstyret finner burde vært fastsatt som internasjonal inngivelsesdag. Oppfyller søknaden samarbeidskonvensjonens krav til form og innhold, skal den godtas i disse henseender.

Bestemmelsene i § 2 annet ledd annet punktum kommer til anvendelse på søknad som tas opp til behandling etter tredje ledd, dersom søknaden blir alment tilgjengelig etter § 22.

 


 

Kapittel 4. Patentets omfang og gyldighetstid.

 

§ 39. Patentvernets omfang bestemmes av patentkravene. For forståelse av patentkravene kan veiledning hentes i beskrivelsen.

 

 

§ 39 a.  En patenthaver kan begjære at patentkravene eller beskrivelsen endres slik at patentvernets omfang begrenses (patentbegrensning).

Begjæring om patentbegrensning skal inngis skriftlig til Patentstyret. Begjæringen kan ikke fremsettes før innsigelsesperioden på ni måneder etter § 24 første ledd er utløpt og eventuelle innsigelser fremsatt i denne perioden er endelig avgjort. Er det reist søksmål om overføring av patentet eller er det tatt utlegg i det, kan begjæring om patentbegrensning ikke fremsettes før søksmålet er endelig avgjort eller utlegget er bortfalt. Dersom patenthaver begjærer eller har begjært begrensning eller opphevelse av et europeisk patent ved Det europeiske patentverket, skal Patentstyret stanse behandlingen av en begjæring som nevnt i første punktum inntil Det europeiske patentverket har truffet endelig avgjørelse i saken. Patentstyret gjenopptar deretter behandlingen av begjæringen, med mindre det var fullt samsvar mellom denne og begjæringen patenthaver fremsatte overfor Det europeiske patentverket.

Patenthaveren skal betale fastsatt begrensningsavgift.

 

 

§ 39 b. Er begjæringen i foreskrevet stand, undersøker Patentstyret om patentet i begrenset form vil oppfylle vilkårene i §§ 1 til 2 og gjelde en oppfinnelse som er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den.

Finner Patentstyret at det ikke er noe til hinder for at begjæringen imøtekommes, skal patentet begrenses i samsvar med begjæringen. Begrensningen har virkning fra den dag patentsøknaden ble inngitt.

 

 

§ 39 c. Har patenthaveren ikke iakttatt det som er foreskrevet om begjæringen, eller finner Patentstyret at det for øvrig er noe til hinder for å imøtekomme den, skal patenthaveren underrettes om dette og oppfordres til innen en nærmere angitt frist å uttale seg eller foreta rettelse.

Unnlater patenthaveren innen fristen å avgi uttalelse eller foreta handling for rettelse av en anmerket mangel, skal begjæringen avslås. Opplysning om at så i tilfelle vil skje, skal inntas i Patentstyrets underretning etter første ledd.

Finner Patentstyret også etter at patenthaverens svar er innkommet at det foreligger hinder for å imøtekomme begjæringen, og har patenthaveren hatt anledning til å uttale seg om hindringen, skal begjæringen avslås om ikke Patentstyret finner at patenthaveren bør tilskrives på nytt.

 

 

§ 39 d. Dersom den endelige avgjørelsen fra Patentstyret ikke går ut på at patentet skal begrenses i samsvar med begjæringen, kan patenthaveren påklage avgjørelsen til Klagenemnden.

Klagen må være innkommet til Patentstyret innen en måned fra den dagen meddelelse om avgjørelsen ble sendt til patenthaveren. Innen samme frist skal fastsatt klageavgift betales. I motsatt fall skal klagen ikke opptas til behandling.

Patenthaveren kan bringe avgjørelsen av en klage i Klagenemnden inn for domstolene, men ikke senere enn en måned etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

 

 

§ 39 e. Dersom et patent begrenses etter reglene i kapittelet her, skal dette kunngjøres. Patentstyret skal da også utgi et nytt patentskrift, utferdige et nytt patentbrev og innføre det begrensede patentet i patentregisteret.

 

 

§ 40.  Et meddelt patent kan opprettholdes i inntil 20 år fra den dag patentsøknaden ble inngitt.

For opprettholdelse av patent skal det betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patentet er meddelt. Er patentet meddelt før årsavgift for patentsøknaden har begynt å forfalle etter § 41, skal patenthaveren når årsavgift for patentet første gang forfaller, betale årsavgift også for avgiftsår som er påbegynt før meddelelsen av patentet.

 


 

Kapittel 5. Betaling av årsavgifter.

 

 

§ 41.  Årsavgift forfaller på den siste dag i den kalendermåned da avgiftsåret begynner. Årsavgiftene for de to første avgiftsår forfaller likevel først samtidig med avgiften for det tredje avgiftsår. Årsavgift kan ikke betales tidligere enn seks måneder før den forfaller. Dersom domstolene opphever en avgjørelse fra Klagenemnden om å avslå en søknad om patent, forfaller årsavgift for avgiftsår som har begynt etter at Klagenemnden traff sin avgjørelse og fram til den dag da dommen ble rettskraftig, likevel først to måneder etter sistnevnte dag.

For en senere søknad som nevnt i § 11, forfaller årsavgiftene for avgiftsår som har begynt før den dag da den senere søknad ble inngitt eller som begynner innen to måneder fra denne dag, ikke i noe fall før to måneder etter denne dag. For en internasjonal patentsøknad forfaller årsavgifter for avgiftsår som har begynt før den dag da søknaden ble videreført etter § 31 eller opptatt til behandling etter § 38 eller som begynner innen to måneder fra denne dag, ikke i noe fall før to måneder etter denne dag.

Mot betaling av fastsatt forhøyelse kan årsavgift betales innen seks måneder etter at den forfalt.

 

 

§ 42.  Er oppfinneren søker eller innehaver av patentet og Patentstyret finner at han har betydelige vansker med å betale årsavgift, kan det gi ham henstand med betalingen dersom han ber om det senest når årsavgift første gang forfaller. Henstand kan gis for inntil tre år om gangen, men ikke lenger enn inntil tre år fra patentets meddelelse. Forlenget henstand må det søkes om før gitt henstand utløper.

Avslås søknad om henstand eller forlenget henstand, skal avgift anses betalt i rett tid når den betales innen to måneder etter at melding om avslaget er sendt til patentsøkeren eller patenthaveren.

Årsavgift, hvis betaling det etter første ledd er gitt henstand med, kan mot samme forhøyelse som nevnt i § 41 tredje ledd, betales innen seks måneder etter det tidspunkt som henstand er gitt til.

 


 

Kapittel 6. Lisens, overdragelse m.m.

 

§ 43. Har patenthaveren gitt en annen rett til i nærings- eller driftsøyemed å utnytte oppfinnelsen (lisens), kan denne ikke overdra sin rett til andre med mindre annet er eller må anses å være avtalt.

 

§ 44. Er et patent, en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat overgått til en annen eller avtalelisens meddelt, skal dette etter krav fra en av partene anmerkes i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader. Det samme gjelder når en avtalelisens er overdratt.

Er en anmerket lisens opphørt, skal etter krav fra en av partene anmerkning gjøres om dette.

Panterett som nevnt i panteloven § 4-11 skal etter krav fra panthaveren eller innehaveren av søknaden eller rettigheten som pantsettelsen gjelder, anmerkes i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader. Det samme gjelder for overdragelse og frempantsettelse av slik panterett. Med krav om anmerkning skal følge dokumentasjon for pantsettelsen eller overdragelsen. Patentstyret skal bygge på at den som er oppført som innehaver av en søknad eller rettighet i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader har rett til å samtykke til pantsettelsen, med mindre det foreligger klare holdepunkter for at en annen er innehaver. Det samme gjelder for den som har overdratt eller frempantsatt en panterett. Anmerkning av panterett skal slettes når panteretten er opphørt.

Om anmerkning i patentregisteret eller i det særskilte register over europeiske patentsøknader av utlegg og arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd.

Første og annet ledd får tilsvarende anvendelse for meddelelse, overgang og opphør av tvangslisenser og for rett som omhandlet i § 53 tredje ledd.

Søksmål som gjelder et patent, en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat, kan alltid reises mot den som i registeret står som innehaver, og meldinger fra Patentstyret kan sendes til ham.

Partene kan påklage Patentstyrets nektelse av å foreta anmerkning etter paragrafen her til Klagenemnden. Klagen må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dagen melding om nektelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt gebyr. Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret endre avgjørelsen hvis det finner at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken sendes til Klagenemnden. Klagenemndens leder kan alltid avgjøre klager etter leddet her alene.

 

 

§ 44 a.  Ved kollisjon mellom rettserverv som går ut på frivillig overdragelse av patent, herunder patentsøknad, og supplerende beskyttelsessertifikat, meddelelse av avtalelisens, overdragelse av avtalelisens, pantsettelse som nevnt i panteloven § 4-11, herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett, og utlegg og arrest, går rettserverv der krav om anmerkning i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader er mottatt hos Patentstyret foran rettserverv som ikke er mottatt samme dag eller tidligere.

Rettserverv som er mottatt til anmerkning samme dag, er likestilt. Utlegg og arrest går likevel foran andre rettserverv. Er flere utleggsforretninger og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, går den eldste foran.

En eldre rett går uten hensyn til første og annet ledd foran en yngre, dersom den yngre rett hviler på et frivillig rettserverv og erververen da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret kjente eller burde kjenne til den eldre rett.

Tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ved kollisjon mellom rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3-4 eller 5-4 som omfatter en patentsøknad, et patent, et supplerende beskyttelsessertifikat eller en lisens som gjelder slike rettigheter, går rettserverv som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret foran panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Annet ledd gjelder tilsvarende. En eldre panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning i Løsøreregisteret går likevel foran et yngre rettserverv som nevnt i første ledd, dersom den yngre rett hviler på et frivillig rettserverv og erververen da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret kjente eller burde kjenne til driftstilbehørspanteretten.

 

 

§ 45.  Er tre år gått fra patentets meddelelse og fire år fra patentsøknadens inngivelse uten at oppfinnelsen utøves innen riket i et rimelig omfang, kan den som vil utøve oppfinnelsen her i riket, få tvangslisens til dette, såfremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen.

Ved anvendelsen av første ledd skal utøvelse av oppfinnelsen i stater som er part i WTO-avtalen eller EØS-avtalen, likestilles med utøvelse her i riket, såfremt patentrettighetene ikke hindrer import til riket. Det samme gjelder utøvelse i andre stater i den grad det følger av en gjensidig forpliktelse etter en folkerettslig avtale.

 

 

§ 46.  Innehaveren av et patent på en oppfinnelse hvis utnyttelse er avhengig av et patent som tilhører en annen, kan få tvangslisens til å utnytte den oppfinnelsen som beskyttes av det sistnevnte patentet når den førstnevnte oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til den sistnevnte oppfinnelsen.

Innehaveren av patentet på den oppfinnelsen som tvangslisensen gjelder, har rett til å få tvangslisens på rimelige vilkår til å utnytte den andre oppfinnelsen.

 

 

§ 46 a.  En sortseier som ikke kan oppnå eller utnytte en planteforedlerrett uten å krenke et eldre patent, kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte oppfinnelsen som er beskyttet av patentet, hvis lisensen er nødvendig for å kunne utnytte plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis sortseieren godtgjør at plantesorten utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til oppfinnelsen.

Hvis en patenthaver har fått tvangslisens til å utnytte en beskyttet plantesort etter lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 28 annet ledd, har sortseieren krav på tvangslisens til å utnytte den patenterte oppfinnelsen på rimelige vilkår.

 

 

§ 47.  Den som i nærings- eller driftsøyemed vil utnytte en oppfinnelse som en annen har patent på, kan få tvangslisens til dette når

1.

det finnes påkrevd av hensyn til viktige allmenne interesser.

 

2.

patentrettigheter utnyttes på en måte som kan begrense konkurransen vesentlig.

 

 

 

§ 48.  Den som da en patentsøknad ble gjort tilgjengelig for enhver, her i riket i nærings- eller driftsøyemed utnyttet den oppfinnelse som det søkes patent på kan, hvis søknaden fører til patent, få tvangslisens til utnyttelsen når særlige grunner herfor foreligger, og han ikke hadde kjennskap til søknaden og heller ikke med rimelighet kunne ha skaffet seg sådant kjennskap. Sådan rett tilkommer under tilsvarende forutsetninger også den som har truffet vesentlige foranstaltninger til utnyttelse av oppfinnelsen her i riket i nærings- eller driftsøyemed. Tvangslisensen kan også omfatte tiden før patentet ble meddelt.

 

 

§ 49.  Tvangslisens kan bare meddeles den som har forsøkt å oppnå lisens på rimelige forretningsmessige vilkår ved avtale uten å ha oppnådd dette innen rimelig tid, og som kan antas å være i stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.

En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser.

En tvangslisens kan bare gå over til andre i forbindelse med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sikte på å skulle utnyttes i. En tvangslisens etter § 46 første ledd kan dessuten bare gå over til andre sammen med det avhengige patentet.

For halvlederteknologi kan tvangslisens bare meddeles for offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller på grunnlag av § 47 nr. 2.

En tvangslisens skal gis hovedsakelig med sikte på forsyning av hjemmemarkedet. Kongen kan ved forskrift fastsette regler som avviker fra dette.

 

 

§ 50. Tvangslisens meddeles av retten etter denne paragrafen eller av Konkurransetilsynet etter § 50 a.

I dom om tvangslisens fastsettes i hvilket omfang oppfinnelsen kan utnyttes samt vederlaget og de øvrige vilkår for lisensen. Vederlaget skal være passende i forhold til omstendighetene i det enkelte tilfellet. Ved utmålingen skal det tas hensyn til den økonomiske verdien av lisensen.

Dersom forholdene endrer seg vesentlig, kan retten på begjæring av hver av partene oppheve lisensen eller fastsette nye vilkår for denne.

I en dom som meddeler eller utvider en tvangslisens, kan retten fastsette at tvangslisenshaveren skal ha rett til å utnytte oppfinnelsen i samsvar med dommen før dommen er rettskraftig. Begjæring om foregrepet tvangskraft må fremsettes før  forhandlingene forut for dommen er avsluttet. Oppheves eller innskrenkes tvangslisensen som følge av at dommen angripes før den er rettskraftig, plikter tvangslisenshaveren å betale erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført. Retten kan i avgjørelse etter første punktum pålegge lisenshaveren å stille sikkerhet for ansvar etter tredje punktum. Angripes en dom som meddeler eller utvider en tvangslisens før den er rettskraftig, kan den rett dommen bringes inn for, treffe eller omgjøre avgjørelse etter første og fjerde punktum. Avgjørelsen treffes ved kjennelse eller i den dom som avslutter saken, jf. annet punktum. En kjennelse etter sjette punktum kan bare angripes i tilslutning til anke over den dom som avslutter saken.

 

 

§ 50 a. Begjæring om tvangslisens som fremmes for Konkurransetilsynet, skal være begrunnet og opplyse om forhold nevnt i § 49 første ledd. Kravet skal herunder angi omfanget av lisensen og hvilket vederlag og øvrige vilkår parten anser som rimelige. Det skal betales fastsatt avgift. Hvis begjæringen ikke oppfyller disse vilkårene, skal Konkurransetilsynet gi en rimelig frist for retting. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal begjæringen avvises hvis ikke Konkurransetilsynet finner at det bør gis en ny frist for retting.

Patentstyret, Plantesortsnemnda eller andre offentlige organer skal på anmodning fra Konkurransetilsynet eller klageorganet gi uttalelse i saken innen seks uker etter anmodningen.

Enhver skal gi Konkurransetilsynet eller klageorganet de opplysningene disse myndighetene krever for å kunne opplyse saker om tvangslisens. Konkurransetilsynet kan innkalle partene til muntlige forhandlinger hvis det finnes hensiktsmessig. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.

Bestemmelsen i § 50 tredje ledd gjelder tilsvarende for saker etter paragrafen her, likevel slik at Konkurransetilsynet eller klageorganet ikke kan oppheve eller endre en tvangslisens som er gitt eller prøvet av retten.

For iverksetting av forvaltningsvedtak om tvangslisens gjelder forvaltningsloven § 42. Hvis tvangslisensen blir opphevet eller innskrenket etter klage eller søksmål fremmet innen to måneder etter Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak, plikter tvangslisenshaveren å betale erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført. Konkurransetilsynet eller klageorganet kan i vedtak om tvangslisens stille som vilkår at lisenshaveren stiller sikkerhet for ansvar etter annet punktum.

I søksmål kan retten prøve alle sider av Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak etter paragrafen her. Det kan ikke reises søksmål mot vedtak om å avvise eller avslå en begjæring om tvangslisens. Søksmål fra patenthaveren om vedtak etter paragrafen her, reises mot tvangslisenshaveren.

 


 

Kapittel 7. Patentets opphør m.m.

 

§ 51.  Betales ikke årsavgift i overensstemmelse med §§ 40, 41 og 42, bortfaller patentet fra og med inngangen av det avgiftsår som avgift ikke er betalt for.

 

 

§ 52.  Et patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig ved dom dersom

1)

det er meddelt til tross for at vilkårene i §§ 1 til 2 ikke er oppfylt,

 

2)

det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve den,

 

3)

det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt,

 

4)

patentvernets omfang er blitt utvidet etter at patentet ble meddelt, eller

 

5)

det er endret etter begjæring om patentbegrensning på en slik måte at patentvernets omfang er blitt utvidet.

 

Dersom patentet er delvis ugyldig og det kan opprettholdes i begrenset form ved å endre patentkravene i samsvar med begjæring fra patenthaveren, skal patentet opprettholdes i samsvar med begjæringen.

Et patent kan ikke kjennes ugyldig i sin helhet av den grunn at patenthaveren bare delvis er berettiget til patentet.

Søksmål etter denne bestemmelse kan med de unntak som er fastsatt i fjerde og femte ledd, reises av enhver.

Søksmål som er begrunnet med at patentet er meddelt til en annen enn den som etter § 1 har rett til det, kan bare reises av den som påstår å ha rett til patentet. Søksmål må reises innen ett år etter at saksøkeren fikk kjennskap til meddelelsen av patentet og de øvrige forholdene som søksmålet bygger på. Var patenthaveren i god tro da patentet ble meddelt eller overført til vedkommende, kan søksmål ikke reises senere enn tre år etter meddelelsen eller overføringen.

Den som i samsvar med § 24 har fremsatt innsigelse med påstand om at patentet er meddelt til en annen enn den som har rett til det, kan reise søksmål om spørsmålet innen to måneder etter den dagen da meddelelse om Patentstyrets eller Klagenemndens endelige avgjørelse i innsigelsessaken ble sendt vedkommende part.

Dom som nevnt i første ledd har virkning fra den dag patentsøknaden ble inngitt.

 

 

§ 52 a. Reiser søksmål som nevnt i § 52 spørsmål om patentet er meddelt i strid med § 1 b, kan retten innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, jf. § 15 a.

Retten skal ta stilling til om uttalelse skal innhentes straks etter at tilsvar er inngitt. Anmodningen om uttalelse skal være skriftlig og begrunnet. Partene skal gis anledning til å uttale seg om uttalelse skal innhentes og om utformingen av anmodningen. Anmodningen skal sendes til partene samtidig som den sendes til nemnden. Partene gis samtidig en frist på inntil tre uker for å avgi skriftlig uttalelse til nemnden.

Nemnden skal avgi sin uttalelse innen tre måneder etter foreleggelsen. Nemndens uttalelse skal være skriftlig og begrunnet og skal avgis av en fulltallig nemnd om ikke nemndens leder ut fra sakens karakter finner at det er tilstrekkelig at tre medlemmer behandler saken. Nemndens medlemmer skal søke å avgi en felles uttalelse. Uttalelsen skal sendes retten og partene.

Retten skal gi partene en frist på tre uker til å inngi skriftlige kommentarer til nemndens uttalelse. Hovedforhandling i saken kan først avholdes etter at denne fristen er utløpt.

Saksdokumentene i saker der nemnden avgir uttalelse til domstolene er ikke omfattet av offentleglova. Enhver har rett til innsyn i en uttalelse hos nemnden etter at dom er avsagt.

 

 

§ 52 b. Enhver kan overfor Patentstyret fremsette begjæring om at et patent skal erklæres helt eller delvis ugyldig ved avgjørelse av Patentstyret (administrativ overprøving).

Begjæring om administrativ overprøving skal innleveres skriftlig til Patentstyret og skal:

a)

oppgi navnet og adressen til den som har innlevert begjæringen,

 

b)

oppgi hvilket patent den gjelder,

 

c)

oppgi hvilke grunner begjæringen bygger på, og

 

d)

inneholde nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for begjæringen.

 

Begjæringen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift, og det skal betales fastsatt avgift.

Dersom begjæringen ikke oppfyller vilkårene i annet ledd, § 52 c eller § 52 d første ledd første punktum, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av feilene. Blir feilene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal begjæringen avvises dersom Patentstyret ikke finner at det bør gis ny frist for retting.

Patentstyret kunngjør at begjæring om administrativ overprøving er innlevert og forelegger denne for patenthaveren som skal gis anledning til å uttale seg om begjæringen. Den som begjærer administrativ overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev til alle lisenshavere og panthavere som er registrert i patentregisteret med adresse. Oversittes fristen, skal begjæringen avvises.

Er det innlevert to eller flere begjæringer om administrativ overprøving av det samme patentet, kan Patentstyret forene sakene dersom ingen av partene fremsetter en begrunnet innvendig mot dette.

Patentstyret kan behandle en begjæring om administrativ overprøving selv om patentet er opphørt eller opphører etter §§ 51 eller 54 dersom den som har begjært overprøving har rettslig interesse i å få prøvet spørsmålet etter at patentet er opphørt.

Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i begjæringen om overprøving.

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak om administrativ overprøving. Bestemmelsene i § 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.

§ 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Patentstyret ved administrativ overprøving.

 

 

§ 52 c. Begjæring om administrativ overprøving kan ikke fremsettes før innsigelsesfristen er utløpt eller så lenge en innsigelsessak eller sak om patentbegrensning begjært av patenthaver ikke er endelig avgjort. Det samme gjelder så lenge en sak om patentet ved domstolene ikke er endelig avgjort. Dersom det reises sak for domstolene om patentet før det er truffet endelig avgjørelse i sak om administrativ overprøving, skal Patentstyret stanse behandlingen inntil rettssaken er endelig avgjort dersom administrativ overprøving er begjært av andre enn patenthaveren. Den som har begjært administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål om patentet mens overprøvingssaken pågår for Patentstyret.

Begjæring om administrativ overprøving kan ikke fremsettes av en part som tidligere har anlagt sak for domstolene om gyldigheten av patentet dersom reglene om rettskraft er til hinder for at det anlegges ny sak for domstolene om patentet.

 

 

§ 52 d. Begjæring om administrativ overprøving kan bare begrunnes med at patentet er meddelt i strid med vilkårene i §§ 1 til 2, men likevel ikke med at patentet er meddelt til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, jf. § 1 første ledd. Er Patentstyret i tvil om patentet er meddelt i strid med § 1 b, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker.

Dersom Patentstyret kommer til at patentet er meddelt i strid med §§ 1 til 2, erklæres det ugyldig dersom ikke ugyldighetsgrunnen kan avhjelpes ved at patentet endres. Patentet kan bare opprettholdes i endret form når patenthaver er enig i de endringer Patentstyret vil gjøre. Dersom patenthaver ikke er enig i endringene, skal patentet erklæres ugyldig. Dersom det ikke er grunnlag for å imøtekomme begjæringen helt eller delvis skal Patentstyret avslå begjæringen og erklære at patentet opprettholdes.

Blir patentet opprettholdt i endret form, skal patenthaver betale fastsatt avgift for endringen av patentet innen en fastsatt frist. Betales ikke avgiften rettidig, skal patentet erklæres ugyldig.

Avgjørelse om å erklære et patent helt eller delvis ugyldig har virkning fra den dag patentsøknaden ble inngitt. Patentstyret skal kunngjøre avgjørelsen.

 

 

§ 52 e. Avgjørelsen av en begjæring om administrativ overprøving fra Patentstyret kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Klagen må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I motsatt fall opptas ikke klagen til behandling.

Klagen skal oppgi

a)

klagerens navn og adresse,

 

b)

avgjørelsen som det klages over,

 

c)

hvilken endring som ønskes i avgjørelsen, og

 

d)

hvilke grunner klagen bygger på.

 

Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. § 52 b tredje ledd gjelder tilsvarende så langt den passer.

Avgjørelse i sak om administrativ overprøving hvor patentet erklæres ugyldig eller endres, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at melding om avgjørelse ble sendt den part som avgjørelsen går imot. Orientering om søksmålsfristen skal inntas i meldingen. Søksmål rettes mot staten ved Patentstyret eller mot staten ved Klagenemnden, avhengig av hvilket av organene som har truffet avgjørelsen søksmålet gjelder. Avgjørelse hvor en begjæring om administrativ overprøving avvises eller avslås, kan ikke bringes inn for domstolene.

§ 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved administrativ overprøving.

 

 

§ 53.  Er patent meddelt til en annen enn den som etter § 1 er berettiget til det, skal retten, hvis den berettigede nedlegger påstand om det, overføre patentet til ham.

Søksmålsfristene i § 52 fjerde og femte ledd kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål som her omhandlet.

Har den som frakjennes patentet, i god tro begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket, eller har han truffet vesentlige foranstaltninger til dette, er han berettiget til mot rimelig vederlag og på rimelige vilkår for øvrig å fortsette den foretatte eller igangsette den forberedte utnyttelse med bibehold av dennes alminnelige karakter. Sådan rett tilkommer under samme forutsetninger innehavere av registrerte lisenser. Retten kan ikke overgå til andre uten i forbindelse med den virksomhet hvori utnyttelsen finner sted eller tok sikte på å finne sted.

 

 

§ 54. Gir patenthaveren overfor Patentstyret skriftlig avkall på patentet, skal Patentstyret erklære patentet for opphørt.

Dersom det er reist søksmål om overføring av patentet, patentet er pantsatt eller det er tatt utlegg i patentet, kan patentet ikke erklæres for opphørt før søksmålet er endelig avgjort eller panteretten er bortfalt.

 

 

§ 55.  Når et patent bortfaller, kjennes eller erklæres ugyldig, overføres, erklæres opphørt eller opprettholdes i endret form, skal Patentstyret kunngjøre det.

 


 

Kapittel 8. Opplysningsplikt angående patent.

 

§ 56.  En patentsøker som påberoper seg søknaden overfor en annen før den er blitt tilgjengelig for enhver, er pliktig til på begjæring å gi vedkommende adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene i søknadssaken. Omfatter søknaden deponert biologisk materiale som nevnt i § 8 a, skal vedkommende også ha rett til å få utlevert en prøve. Bestemmelsene i § 22 sjuende ledd tredje og fjerde punktum samt åttende og niende ledd får tilsvarende anvendelse.

Den som enten ved direkte henvendelse til en annen eller i annonser eller ved påskrift på varer eller deres innpakning eller på annen måte angir at patent er søkt eller meddelt uten samtidig å gi opplysning om søknadens eller patentets nummer, er pliktig til uten unødig opphold å gi den som begjærer det sådan opplysning. Angis ikke uttrykkelig at patent er søkt eller meddelt, men er det som angis egnet til å fremkalle den oppfatning at så er tilfelle, skal på begjæring uten unødig opphold gis opplysning om hvorvidt patent er søkt eller meddelt.

 


 

Kapittel 9. Bestemmelser om rettsvern m.m.

 

§ 56 a.  Den som har gjort inngrep i et patent, eller medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den som har gjort vesentlige forberedelsestiltak, med sikte på å utføre en handling som vil utgjøre inngrep, eller på annen måte har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre inngrep, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.

 

 

§ 57.  Den som begår patentinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på den skade som er påført rettighetshaveren, herunder skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.

For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf. straffeprosessloven § 62 a.

 

 

§ 58.  For forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen betale til rettighetshaveren:

a)

vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,

 

b)

erstatning for skade som følge av inngrepet, eller

 

c)

vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

 

Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.

Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, skal inngriperen, dersom rettighetshaveren krever det, i stedet for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale vederlag svarende til det dobbelte av en rimelig lisensavgift for utnyttelsen.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.

For inngrep som har skjedd i god tro, skal inngriperen i den grad det ikke fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen eller til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.

Ansvaret etter første til tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.

 

 

§ 59.  For å hindre inngrep kan retten, i den utstrekning det finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter som utgjør inngrep i et patent, og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt, eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler skal:

a)

tilbakekalles fra handelen,

 

b)

definitivt fjernes fra handelen,

 

c)

ødelegges, eller

 

d)

utleveres til rettighetshaveren.

 

Avgjørelsen av om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas hensyn til inngrepets alvorlighet, virkningene av tiltakene og tredjeparts interesser.

Første ledd gjelder tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 56 a annet punktum.

Pålegg om tiltak etter paragrafen her skal ikke være betinget av at rettighetshaveren yter kompensasjon til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rettighetshaverens rett til vederlag eller erstatning etter § 58. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.

 

 

§ 59 a.  I stedet for å fastsette tiltak etter §§ 56 a og 59 kan retten når helt særlige grunner foreligger, gi tillatelse til utnyttelse av oppfinnelsen i patentets gyldighetstid eller en del av denne mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår for øvrig. Slik tillatelse kan bare gis til den som har handlet i aktsom god tro.

 

 

§ 59 b.  I dom i sak om inngrep kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på passende måte for inngriperens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning til inngrep og i tilfeller som nevnt i § 56 a annet punktum.

 

 

§ 60.  Utnytter noen uhjemlet i nærings- eller driftsøyemed en oppfinnelse som det er søkt om patent på, etter at dokumentene i søknadssaken etter § 22 er blitt tilgjengelige for enhver, får bestemmelsene om patentinngrep tilsvarende anvendelse, i den utstrekning søknaden fører til patent på oppfinnelsen. I tiden før patent er meddelt, omfatter patentvernet likevel bare det som fremgår såvel av patentkravene slik de forelå da søknaden ble allment tilgjengelig, som av patentkravene i det endelige patentet. Straff kan ikke idømmes for utnyttelse av oppfinnelsen før patentet ble meddelt. Vederlag og erstatning som følge av utnyttelse før patentet ble meddelt, kan bare idømmes etter § 58 første til tredje ledd.

Når patentsøknaden er på engelsk, kan søkeren sende inn en oversettelse av patentkravene i søknaden til norsk. Patentstyret skal kunngjøre at oversettelse er sendt inn når dokumentene i søknadssaken er tilgjengelige for enhver etter § 22. Fra kunngjøringen gjelder første ledd tilsvarende for søknad på engelsk. Dersom det ikke er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk, gjelder vernet bare så langt som det er samsvar mellom tekstene. Søkeren kan sende inn en rettelse av oversettelse som nevnt i første punktum. Patentstyret skal kunngjøre at rettet oversettelse er innsendt, og holde den tilgjengelig for enhver når søkeren har betalt fastsatt gebyr. Deretter gjelder den rettede oversettelsen. Ved innsendelse av rettet oversettelse gjelder § 66 j annet ledd tilsvarende.

Foreldelsesfristen for krav etter denne bestemmelse begynner ikke å løpe før patentet er meddelt.

 

 

§ 61.  I sivile saker om patentinngrep kan frifinnelse ikke bygges på at patentet er ugyldig eller kan kreves overført, jf §§ 52 og 53, uten at det først er avsagt dom for patentets ugyldighet eller overføring. Frifinnelse kan likevel bygges på at patentet er opphevet eller overført etter § 25, eller er erklært ugyldig etter § 52 d.

Frifinnelse kan uten hensyn til første ledd bygges på at patentet var ugyldig før det ble begrenset ved patentbegrensning, når det ikke bygges på at patentet også i begrenset form er ugyldig.

 

 

§ 62. Den som forsettlig eller ved uaktsomhet unnlater å gi opplysninger eller la andre få gjøre seg kjent med dokumenter som angitt i § 56, eller i tilfelle som omhandlet i § 56 gir feilaktig opplysning, straffes med bøter og er pliktig til å erstatte derved forvoldt skade i den utstrekning det finnes rimelig.

 


 

Kapittel 9a. Forlenget beskyttelsestid for enkelte produkter

 

 

§ 62 a. EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 469/2009 om det supplerende beskyttelsessertifikatet for legemidler) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Søknader om supplerende beskyttelsessertifikat og om forlengelse av slikt sertifikat inngis til Patentstyret. Søkeren skal betale fastsatt søknadsavgift.

For beskyttelsessertifikater skal det betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patenttiden er løpt ut. For årsavgiftene gjelder for øvrig samme regler som for årsavgifter for patenter.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknader om beskyttelsessertifikater og forlengelse, behandlingen og prøvingen av dem, registrering av beskyttelsessertifikater og overprøving av avgjørelser m.m. Reglene om adresse for korrespondanse i § 67 gjelder tilsvarende for søkere og innehavere av beskyttelsessertifikater.

Straffebestemmelsene i §§ 57 og 62 gjelder tilsvarende for beskyttelsessertifikater.

 

 

§ 62 b. EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 a (Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 62 a annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

 


 

Kapittel 10. Rettergangsforskrifter.

 

 

§ 63.  Følgende søksmål reises ved Oslo tingrett:

1.

søksmål angående retten til en oppfinnelse som det er søkt om patent på,

 

2.

søksmål angående prøvelse av avgjørelse der Klagenemnden avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning fra Patentstyret om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,

 

3.

søksmål angående begjæring om patentbegrensning, jf. § 39 d tredje ledd,

 

4.

søksmål angående ugyldigkjennelse eller overføring av patent, jf. §§ 52 og 53,

 

5.

søksmål angående tvangslisens, jf. §§ 50 og 50 a,

 

6.

søksmål angående begjæring om administrativ overprøving, jf. § 52 e tredje ledd, og

 

7.

sivilt søksmål angående patentinngrep.

 

Oslo tingrett er verneting for patentsøkere og patenthavere som ikke har bopel her i riket.

 

 

§ 63 a. I saker om inngrep i eller gyldigheten av et europeisk patent kan retten stanse saken inntil Det europeiske patentverket har truffet en endelig avgjørelse i sak om opphevelse eller begrensning av patentet eller inntil patentet ikke lenger kan oppheves av Det europeiske patentverket.

 

 

§ 63 b. Søksmål om retten til å få meddelt europeisk patent hører under norsk domstol dersom:

a)

søksmål anlegges mot noen som søker om europeisk patent og har bopel eller hovedkontor i Norge,

 

b)

den som krever retten har bopel eller hovedkontor i Norge og søkeren ikke har bopel eller hovedkontor i en stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen, eller

 

c)

partene har avtalt skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises ved norsk domstol.

 

Søksmål om retten til å få meddelt europeisk patent mellom arbeidsgiver og arbeidstager på en oppfinnelse gjort av en arbeidstager hører under norsk domstol dersom:

a)

arbeidstageren hovedsakelig er sysselsatt i Norge, eller, dersom det ikke kan fastslås i hvilken stat vedkommende hovedsakelig er sysselsatt, arbeidstageren er tilknyttet forretningssted i Norge, eller

 

b)

partene har avtalt skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises ved norsk domstol og slik avtale er i samsvar med den stats lov som får anvendelse på ansettelsesforholdet.

 

Dersom norsk lov gjelder for arbeidsavtalen kan det ikke gyldig avtales at søksmål som nevnt i leddet her skal reises ved utenlandsk domstol. I søksmål etter leddet her skal den stats rett der arbeidstageren hovedsakelig er sysselsatt, eller, dersom dette ikke kan fastslås, den stats rett der forretningssted som arbeidstageren er tilknyttet ligger, legges til grunn for avgjørelsen.

 

 

§ 63 c. Søksmål om retten til å få meddelt europeisk patent skal avvises dersom en sak mellom de samme parter om den samme søknadsgjenstanden er anlagt tidligere ved domstol eller annet organ i en annen stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen. Er det fremsatt innsigelse mot å fremme saken for den domstol eller det organ saken er anlagt for i utlandet, skal retten stanse saken inntil spørsmålet er rettskraftig avgjort.

 

 

§ 63 d. Rettskraftig avgjørelse avsagt i hvilken som helst stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen i sak om retten til å få meddelt europeisk patent for en eller flere stater angitt i søknaden har uten videre bindende virkning og kan fullbyrdes her i riket. Det skal ikke finne sted noen prøving av avgjørelsens gyldighet eller kompetansen til den domstol eller det organ som har avsagt avgjørelsen. Avgjørelsen har ikke slik virkning dersom:

a)

en som søker om europeisk patent og ikke har bestridt kravet godtgjør at dokumentet som påbegynte sak som nevnt i første punktum ikke ble fremlagt for vedkommende slik at denne kunne ta til motmæle, eller

 

b)

en søker godtgjør at avgjørelse som nevnt i første punktum er uforenlig med en annen avgjørelse avsagt i en stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen mellom de samme parter, og at denne saken ble igangsatt tidligere enn den som resulterte i avgjørelsen som kreves anerkjent.

 

 

 

§ 63 e. Dersom det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av patentsøknaden eller patentskriftet til norsk hos Patentstyret, kan retten i søksmål som nevnt i § 63 første ledd pålegge en patentsøker, en patenthaver eller en lisenshaver å legge frem en slik oversettelse. Når patentsøkeren, patenthaveren eller lisenshaveren er saksøker, kan søksmålet avvises dersom et pålegg om å legge frem oversettelse ikke etterkommes. Er patentsøkeren, patenthaveren eller lisenshaveren saksøkt, kan retten beslutte at oversettelse skal innhentes for dennes regning dersom et pålegg om å legge frem oversettelse ikke etterkommes.

Paragrafen her gjelder tilsvarende i søksmål som gjelder supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i §§ 62 a og 62 b.

 

 

§ 64.  Den som reiser søksmål om et patents ugyldighet, om overføring av et patent til seg eller om tvangslisens, skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret og i rekommandert brev til enhver i patentregistret innført lisenshaver og panthaver, hvis adresse er angitt i registret. En lisenshaver eller panthaver som vil reise søksmål om inngrep i patentet, skal på tilsvarende måte gi meddelelse om dette til patenthaveren, såfremt dennes adresse er angitt i registret.

Dokumenterer saksøkeren ikke at han har gitt sådanne meddelelser som omhandlet i første ledd, kan retten gi ham en frist til å foreta meddelelsene. Oversittes fastsatt frist, skal saken avvises.

 

 

§ 65.  Under saker vedrørende patentrettigheter kan vedkommende domstol fastsette at offentligheten av hensyn til en parts eller et vitnes drifts- eller forretningshemmeligheter skal utelukkes fra forhandlingene eller noen av disse.

 

 

§ 66. Retten tilstiller Patentstyret utskrift av dommer i de saker som er omhandlet i § 63.

 


 

Kapittel 10a. Europeiske patenter

 

 

§ 66 a. Et europeisk patent er et patent som er meddelt av Det europeiske patentverket etter konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973 (den europeiske patentkonvensjonen). En europeisk patentsøknad er en søknad om slikt patent.

Søknad om europeisk patent inngis til Det europeiske patentverket eller til Patentstyret som videresender den til Det europeiske patentverket innen fastsatt frist. Europeisk avdelt søknad som nevnt i den europeiske patentkonvensjonen artikkel 76 må likevel inngis direkte til Det europeiske patentverket.

 

 

§ 66 b. Europeisk patent er meddelt når Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om dette. Dersom det er angitt at patentet, skal gjelde i Norge, har patentet samme virkning som patenter meddelt av Patentstyret og følger de samme bestemmelsene når vilkårene i § 66 c første ledd er oppfylt.

Avgjørelse fra Det europeiske patentverket om helt eller delvis å oppheve eller begrense et europeisk patent har samme virkning her i riket som tilsvarende avgjørelser fattet av Patentstyret. Avgjørelsen har virkning allerede fra den dag patentsøknaden ble inngitt. Bestemmelsene i §§ 39 e og 55 gjelder tilsvarende. For at et patent etter avgjørelse fra Det europeiske patentverket skal ha virkning her i riket i endret form, må dessuten vilkårene i § 66 c første ledd være oppfylt.

 

 

§ 66 c. For at et europeisk patent skal få virkning her i riket, må patenthaveren senest innen tre måneder etter den dagen Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele patent, sende inn til Patentstyret en slik oversettelse som bestemt i annet ledd av teksten som ligger til grunn for avgjørelsen og betale fastsatt gebyr. Det samme gjelder når Det europeiske patentverket beslutter at et europeisk patent skal opprettholdes i endret form etter innsigelses- eller klagebehandling eller ved sentralisert patentbegrensning. Bestemmelsene i § 72 første ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av frister etter leddet her. Besluttes det at en fristoversittelse ikke skal få virkning, skal Patentstyret kunngjøre det.

Ved innsendelse av oversettelse etter første ledd første eller annet punktum skal det alltid sendes inn en oversettelse av patentkravene til norsk. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, skal det i tillegg sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk eller engelsk. Når patent er meddelt på engelsk, kan det sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk.

Oversettelser skal holdes tilgjengelige for enhver. Dette gjelder likevel ikke før en europeisk patentsøknad er blitt publisert av Det europeiske patentverket.

Når Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å meddele patent og vilkårene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret kunngjøre at patentet gjelder her i riket. Det samme gjelder når et europeisk patent etter beslutning fra Det europeiske patentverket skal opprettholdes i endret form.

 

 

§ 66 d. Har noen i god tro begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket eller gjort vesentlige forberedelsestiltak til det etter at frister som nevnt i § 66 c er oversittet, men før det er kunngjort at fristoversittelsen ikke får virkning, kan vedkommende uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen på tilsvarende måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.

 

 

§ 66 e. For europeiske patenter skal det betales fastsatt årsavgift til Patentstyret for hvert år fra året etter at Det europeiske patentverket kunngjorde sin beslutning om å meddele patentet. Bestemmelsene i §§ 42 og 51 gjelder tilsvarende.

 

 

§ 66 f. En europeisk patentsøknad som gjelder for Norge og som Det europeiske patentverket har fastsatt inngivelsesdag for, har samme virkning som en søknad innlevert her i riket denne dag. Har søknaden etter den europeiske patentkonvensjonen prioritet fra en tidligere dag enn inngivelsesdagen, gjelder denne prioriteten også her i riket.

Ved anvendelsen av § 2 annet ledd annet punktum skal kunngjøring etter den europeiske patentkonvensjonen artikkel 93 likestilles med at søknaden holdes allment tilgjengelig etter § 22. Dette gjelder også kunngjøring som nevnt i konvensjonen artikkel 153 nr. 3 og 4 når slik kunngjøring likestilles med kunngjøring etter artikkel 93.

 

 

§ 66 g. Når en europeisk patentsøknad er blitt publisert etter den europeiske patentkonvensjonen og søkeren har innsendt til Patentstyret en oversettelse til norsk av patentkravene slik de er publisert, skal Patentstyret kunngjøre dette og holde oversettelsen tilgjengelig for enhver.

Utnytter noen i nærings- eller driftsøyemed en oppfinnelse som er gjenstand for en europeisk patentsøknad og som er kunngjort etter første ledd, gjelder bestemmelsene om patentinngrep i loven her, bortsett fra § 57 og § 58 fjerde ledd, dersom søknaden fører til patent i Norge. Patentvernet omfatter likevel bare det som fremgår av både de publiserte patentkravene og av patentkravene i det meddelte patentet. Dersom patentet er opphevet eller begrenset av Det europeiske patentverket, omfatter patentbeskyttelsen bare det som fremgår av de offentliggjorte endrede patentkrav.

Foreldelsesfristen for krav etter denne bestemmelsen begynner ikke å løpe før innsigelsesfristen for det europeiske patentet er utløpt eller Det europeiske patentverket har besluttet å opprettholde patentet etter innsigelsesbehandling.

 

 

§ 66 h. Avslås en europeisk patentsøknad, har dette samme virkning som om en søknad om patent her i riket ble avslått av Patentstyret.

Trekkes en europeisk patentsøknad eller angivelse av at søknaden skal omfatte Norge tilbake, eller skal søknaden eller angivelsen etter den europeiske patentkonvensjonen anses trukket tilbake, og søknaden ikke gjenopptas etter konvensjonen artikkel 121, har dette samme virkning som om en søknad om patent her i riket trekkes eller anses trukket tilbake hos Patentstyret.

 

 

§ 66 i.  Samsvarer ikke oversettelse som nevnt i §§ 66 c eller 66 g med teksten på det språk som var behandlingsspråk ved Det europeiske patentverket, gjelder patentvernet her i riket bare så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten på behandlingsspråket. I sak om gyldigheten av patentet her i riket skal kun teksten på behandlingsspråket legges til grunn for avgjørelsen.

 

 

§ 66 j. Når søkeren eller patenthaveren sender en rettelse av oversettelse som nevnt i § 66 c til Patentstyret og betaler fastsatt avgift, gjelder den rettede oversettelsen. § 66 c tredje ledd gjelder tilsvarende. Patentstyret kunngjør at rettet oversettelse er innsendt. Når søkeren sender inn en rettelse av oversettelsen som nevnt i § 66 g, skal Patentstyret kunngjøre at ny oversettelse er inngitt og holde den tilgjenglige for enhver. Deretter gjelder den rettede oversettelsen.

Har noen i god tro begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket på en måte som ikke gjorde inngrep i søkerens eller patenthaverens rett slik denne fremgikk av en tidligere oversettelse, eller gjort vesentlige forberedelsestiltak til det, da en rettet oversettelse begynte å gjelde, kan vedkommende uten hinder av søkerens eller patenthaverens rett fortsette utnyttelsen på tilsvarende måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.

 

 

§ 66 k. Dersom Det europeiske patentverket bestemmer at en fristoversittelse med hensyn til en europeisk patentsøknad eller et europeisk patent ikke skal få virkning, gjelder dette også her i riket.

Har noen i god tro etter fristoversittelsen, men før Det europeiske patentverket har kunngjort at oversittelsen ikke får virkning, begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket eller gjort vesentlige forberedelsestiltak til det, kan vedkommende uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen på tilsvarende måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.

 

 

§ 66 l. Har noen i god tro i nærings- eller driftsøyemed her i riket i perioden mellom avgjørelse fra Klagenemnden i Det europeiske patentverket og kunngjøring av avgjørelse fra Den utvidete klagenemnden i Det europeiske patentverket begynt, eller gjort vesentlige forberedelsestiltak til, å utnytte en oppfinnelse som er gjenstand for en publisert europeisk patentsøknad eller et publisert europeisk patent, kan vedkommende uten hinder av patentsøkerens eller patenthaverens rett fortsette utnyttelsen på tilsvarende måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.

 

 

§ 66 m. Dersom en europeisk patentsøknad som er innlevert til et nasjonalt patentverk blir ansett trukket tilbake som følge av at søknaden ikke er sendt til Det europeiske patentverket innen fastsatt frist, skal Patentstyret etter begjæring fra søkeren anse søknaden som en søknad om patent her i riket når:

a)

begjæringen er fremsatt til den nasjonale myndighet som mottok søknaden innen tre måneder etter at søkeren ble gitt melding om at søknaden var ansett trukket tilbake, og

 

b)

begjæringen er oversendt til Patentstyret innen 20 måneder fra søknadens inngivelsesdag eller, dersom prioritet er begjært, fra prioritetsdagen.

 

Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret ta søknaden under behandling når søkeren innen en frist fastsatt av Kongen betaler fastsatt gebyr og sender inn en oversettelse av søknaden til norsk eller engelsk, eller en kopi av søknaden dersom den er på engelsk. Oppfyller søknaden de formelle krav i den europeiske patentkonvensjonen, skal de tilsvarende krav i loven her anses oppfylt.

 


 

Kapittel 11. Forskjellige bestemmelser.

 

§ 67.  Meddelelser fra Patentstyret eller Klagenemnden til en søker, patenthaver, innsiger eller en som krever administrativ overprøving regnes alltid som avgitt når de er sendt til den adressen som vedkommende senest har oppgitt til Patentstyret eller Klagenemnden. Adressen innføres i patentregistret. Første punktum gjelder tilsvarende for meddelelser fra Konkurransetilsynet til patenthaveren i saker etter § 50 a.

Hvis den registrerte adressen viser seg å være feil, inntas meddelelsen eller et sammendrag i Norsk Patenttidende med opplysning om at dokumentet kan fås hos Patentstyret eller Klagenemnden.

Kan forkynnelse eller annen prosessuell meddelelse ikke skje ved den registrerte adressen, gjelder annet ledd tilsvarende for retten. Dokumentet anses i så fall som forkynt eller meddelt fire uker etter utgivelsen av Norsk Patenttidende.

Hvis søker eller patenthaver har oppnevnt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder søknaden eller patentet, skal fullmektigens navn og adresse innføres i patentregistret. Det samme gjelder hvis en innsiger eller en som krever administrativ overprøving, har utpekt en fullmektig til å representere seg i forhold som gjelder innsigelsen eller kravet om overprøving.

 

 

§ 68. Kongen fastsetter de avgifter som er omhandlet i denne lov samt de nærmere regler om avgiftens betaling. Han kan bestemme at ett eller flere av de første avgiftsår skal være avgiftsfrie. Ved endring av årsavgiftene kan han bestemme at de nye avgifter også skal gjelde for tidligere meddelte patenter.

Kongen fastsetter også gebyrer for innføring i patentregisteret og i Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader og for utskrifter, kopier og attester som Patentstyret gir. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.

 

 

§ 69. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om patentsøknader og innsigelser og behandlingen av dem, om begjæringer om patentbegrensning og behandlingen av dem, om patentregisteret og Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader, herunder om krav om anmerkninger i registrene og behandlingen av dem, om den tidende Patentstyret utgir, om språkkrav for søknader og andre dokumenter til Patentstyret og Klagenemnden og om saksbehandlingsspråk for Patentstyret og Klagenemnden, samt om gjennomføringen av loven her for øvrig. Journaler over innkomne patentsøknader er allment tilgjengelige i den utstrekning Kongen bestemmer.

Kongen kan bestemme at Patentstyret på begjæring av et annet lands myndighet kan gi denne opplysning om behandlingen av her inngitte patentsøknader, samt at nyhetsgransking av patentsøknader kan finne sted ved tilsvarende myndighet i annet land eller ved en internasjonal institusjon.

Kongen kan videre bestemme at søkere som har inngitt en tilsvarende patentsøknad i et annet land, innen en viss frist fra søknadens inngivelse her i riket, skal gi opplysning om det resultat av undersøkelsen av oppfinnelsens patenterbarhet som er meddelt ham av vedkommende lands patentmyndighet. Bestemmelse om slik opplysningsplikt kan dog ikke gis for så vidt gjelder patentsøknader som omhandlet i kapittel 3, som har vært gjenstand for internasjonal forberedende patentbarhetsprøving og hvor rapport om resultatet er innlevert til Patentstyret.

 

 

§ 70.  Kongen kan, når det på grunn av krig eller krigsfare og dermed sammenhengende kriseforhold finnes nødvendig, bestemme at retten til en oppfinnelse skal avstås til staten eller til en annen som Kongen bestemmer. For den rett som således overtas, skal betales erstatning, som fastsettes ved skjønn styrt av tingretten dersom minnelig overenskomst ikke oppnås.

Er retten til en oppfinnelse ved bestemmelse i henhold til første ledd blitt overtatt av en annen enn staten, og oppfyller vedkommende ikke den erstatningsplikt som påhviler ham, er staten etter krav fra den erstatningberettigede forpliktet til straks å betale erstatningen.

 

 

§ 71. Om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar gjelder hva derom er bestemt i særskilt lov.

 

 

§ 72.  Dersom en patentsøker, bortsett fra i de tilfelle som er nevnt i annet ledd, har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av denne lov, og som følge av dette har lidt rettstap, skal saken likevel tas under behandling såfremt han godtgjør at han og hans fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. Slik begjæring må fremsettes skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter at den hindring som førte til fristoversittelse er opphørt, og senest ett år etter fristens utløp. Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.

Første ledd gjelder tilsvarende når en patentsøker eller patenthaver ikke har betalt årsavgift innen den frist som er fastsatt i § 41 tredje ledd eller § 42 tredje ledd. Begjæringen må likevel være framsatt og årsavgiften betalt senest seks måneder etter fristens utløp.

Første ledd gjelder ikke frister som nevnt i § 6 første ledd, § 27 tredje ledd, § 39 d tredje ledd, § 52 fjerde og femte ledd, § 52 e tredje ledd og § 53 annet ledd.

For internasjonale patentsøknader som videreføres i Norge får første jf tredje ledd også anvendelse når det gjelder oversittelse av frister overfor mottakende myndighet, internasjonal nyhetsgranskingsmyndighet, myndighet for internasjonal forberedende patenterbarhetsprøving eller det internasjonale byrå. Den unnlatte handling foretas overfor Patentstyret.

 

 

§ 73. Har søkeren i de tilfelle som er omhandlet i §§ 31 eller 38, sendt dokument eller avgift med tilbyder av posttjenester og sendingen ikke kommer frem til Patentstyret i rett tid, skal søknaden tas under behandling dersom handlingen blir foretatt innen to måneder fra søkeren innså eller burde ha innsett at fristen var overskredet, likevel senest innen ett år fra fristens utløp, og

1.

postforbindelsene har vært avbrutt i løpet av de ti siste dager før fristens utløp på grunn av krig, revolusjon, urolighet, streik, naturkatastrofe, eller annen liknende årsak på det sted der avsenderen oppholder seg eller har sin virksomhet, og dokumentet eller avgiften er sendt til Patentstyret innen fem dager fra postforbindelsene ble gjenopprettet, eller

 

2.

dokumentet eller avgiften ble sendt til Patentstyret ved rekommandert brev senest fem dager før utløpet av fristen. Er brevet ikke sendt som flypost, skal dette likevel bare gjelde dersom avsenderen har hatt grunn til å tro at brevet ville komme frem innen to dager fra avsendingsdagen, eller dersom sending som flypost ikke var mulig.

 

Vil søkeren kreve søknaden tatt under behandling etter første ledd, må han innen den frist som der er nevnt, fremsette skriftlig begjæring om det til Patentstyret.

 

 

§ 74.  Er en patentsøknad som etter § 22 er tilgjengelig for enhver, henlagt eller avslått eller er et patent bortfalt, og får søkeren saken tatt under behandling på grunn av hva som foreskrives i § 72 eller § 73, skal Patentstyret utferdige kunngjøring om det.

Har noen etter at søknaden er blitt rettskraftig avslått eller fristen for gjenopptakelse av den henlagte søknaden er utløpt eller etter at patentet er bortfalt, men før kunngjøring etter første ledd ble utferdiget, i god tro begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket, kan han uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen med bibehold av dennes alminnelige karakter. Slik utnyttelsesrett tilkommer under tilsvarende forutsetninger også den som har truffet vesentlige foranstaltninger for å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed her i riket.

Den i annet ledd omhandlede rett kan bare overgå til andre sammen med den virksomhet hvori den er oppstått, eller hvori utnyttelsen var ment å skulle skje.

 

 

§ 75. Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer i henhold til §§ 72 og 73. Avslag på slik begjæring kan av patentsøkeren eller patenthaveren påklages til Klagenemnden. Om klagefrist m.m. og adgangen til å bringe avgjørelser truffet av Klagenemnden inn for domstolene gjelder § 27 tilsvarende.

 

 

§ 76. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

1. Denne lov trer i kraft 1 januar 1968. Med den begrensning som følger av pkt. 2-8 nedenfor, oppheves samtidig lov om patenter av 2 juli 1910 med senere endringer. For så vidt angår oppfinnelser vedrørende næringsmidler og legemidler, skal dog inntil Kongen annerledes bestemmer, patent ikke kunne meddeles på selve produktet, men bare på fremgangsmåten for dets fremstilling.

2. Med de i det følgende angitte unntak finner denne lov også anvendelse på patenter som er meddelt eller meddeles i henhold til den hittil gjeldende lovgivning.

– – –

 

 

§ 77. Fra denne lovs ikrafttredelse gjøres følgende endringer i – – –.

 

 

Nedenfor gjengis forordningene nr. 469/2009 og nr. 1610/96 (jfr. patentlovens §§ 62 a og 62 b), førstnevnte i uoffisiell norsk oversettelse hentet fra Prop. 127 LS (2016–2017) og sistnevnte med EØS-tilpasninger foretatt av Justisdepartementet. Noter markert med notetall og * er Justisdepartementets noter til forordning nr. 1610/96 ved gjengivelsen i Ot.prp.nr.30 (1997–1998) s. 6-10. Sammen med frd. 469/2009 er det gjengitt utdrag fra uoffisiell norsk oversettelse av EØS-komiteens beslutning nr. 92/2017 med overgangsregler knyttet til ikrafttredelsen i EØS EFTA-statene.

 

 

EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 6 (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 469/2009 av 6. mai 2009 om det supplerende beskyttelsessertifikatet for legemidler)

 

[Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union har –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 og

ut fra følgende betraktninger:

1)

Rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler er blitt betydelig endret flere ganger. Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte forordning kodifiseres.

 

2)

Forskningen på det farmasøytiske området bidrar på avgjørende måte til en fortsatt forbedring av folkehelsen.

 

3)

Legemidler, særlig legemidler som er et resultat av langvarig forskning med store omkostninger, vil i framtiden bli utviklet i Fellesskapet og i Europa bare dersom de omfattes av gunstige regler som sikrer tilstrekkelig beskyttelse til å fremme slik forskning.

 

4)

Den tiden det tar fra en patentsøknad for et nytt legemiddel blir inngitt og til det foreligger en markedsføringstillatelse, reduserer på det nåværende tidspunkt den effektive beskyttelsen patentet gir til et tidsrom som ikke er tilstrekkelig til å avskrive forskningsinvesteringene.

 

5)

Denne situasjonen fører til en beskyttelse som ikke er tilstrekkelig, og som er til skade for den farmasøytiske forskningen.

 

6)

Det foreligger en risiko for at forskningssentrene i medlemsstatene flyttes til andre stater som tilbyr bedre beskyttelse.

 

7)

Det bør fastsettes en ensartet løsning på fellesskapsplan for å hindre at en uensartet utvikling av nasjonal lovgivning fører til ytterligere forskjeller som kan hindre den frie bevegelighet for legemidler i Fellesskapet og dermed direkte påvirke det indre markeds funksjon.

 

8)

Det er derfor nødvendig å fastsette bestemmelser for et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler som har markedsføringstillatelse, og som kan utstedes til innehaveren av et nasjonalt eller europeisk patent på samme vilkår i alle medlemsstater. En forordning er derfor det mest hensiktsmessige rettslige instrumentet.

 

9)

Sertifikatets gyldighetstid bør fastsettes slik at den gir tilstrekkelig effektiv beskyttelse. For dette formål bør innehaveren av både et patent og et sertifikat kunne dra nytte av en beskyttelsestid på i alt høyst 15 år regnet fra tidspunktet for den første markedsføringstillatelsen for det aktuelle legemiddelet i Fellesskapet.

 

10)

Ikke desto mindre bør det tas hensyn til alle berørte interesser, herunder folkehelsen, som gjør seg gjeldende innen en sektor som er så kompleks og følsom som den farmasøytiske. Av denne grunn kan sertifikatet ikke utstedes for et tidsrom på over fem år. Beskyttelsen det gir bør i tillegg være strengt begrenset til det produktet som er tillatt markedsført som legemiddel.

 

11)

En passende avgrensning av sertifikatets gyldighetstid bør fastsettes i de særlige tilfellene der et patents gyldighetstid allerede er forlenget i henhold til nasjonal lovgivning –

 

vedtatt denne forordning:

 

 

Artikkel 1. Definisjoner

I denne forordning menes med:

a)

«legemiddel» ethvert stoff eller enhver sammensetning av stoffer som presenteres som et middel til å behandle eller forebygge sykdom hos mennesker eller dyr, samt ethvert stoff eller enhver sammensetning av stoffer som kan tilføres mennesker eller dyr med sikte på å stille en medisinsk diagnose eller å gjenopprette, korrigere eller endre legemsfunksjoner hos mennesker eller dyr,

 

b)

«produkt» det virksomme stoffet eller sammensetningen av virksomme stoffer i et legemiddel,

 

c)

«basispatent» et patent som beskytter et produkt som sådan, en prosedyre for å framstille et produkt eller en anvendelse av et produkt, og som innehaveren har utpekt med henblikk på rutinen for utstedelse av et sertifikat,

 

d)

«sertifikat» det supplerende beskyttelsessertifikatet,

 

e)

«søknad om forlengelse av gyldighetstiden» en søknad om å forlenge sertifikatets gyldighetstid i henhold til artikkel 13 nr. 3 i denne forordning og artikkel 36 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1901/2006 av 12. desember 2006 om legemidler til barn.

 

 

 

Artikkel 2. Virkeområde

For ethvert produkt som er patentbeskyttet på en medlemsstats territorium, og som før det markedsføres som legemiddel er underlagt administrativ tillatelse i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for legemidler for mennesker eller europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater, kan det utstedes et sertifikat på vilkårene fastsatt i denne forordning.

 

 

Artikkel 3. Vilkår for utstedelse av sertifikat

Et sertifikat skal utstedes dersom følgende vilkår er oppfylt på søknadsdatoen i den medlemsstaten der søknaden nevnt i artikkel 7 inngis:

a)

produktet er beskyttet av et basispatent som er i kraft,

 

b)

en gyldig tillatelse til å markedsføre produktet som legemiddel, er utstedt i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller eventuelt direktiv 2001/82/EF,

 

c)

det er ikke tidligere utstedt et sertifikat for produktet,

 

d)

tillatelsen omtalt i bokstav b) er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som legemiddel.

 

 

Artikkel 4. Beskyttelsens gjenstand

Den beskyttelsen som sertifikatet gir, er ikke mer vidtgående enn den beskyttelse basispatentet gir, og den omfatter bare det produkt som dekkes av markedsføringstillatelsen for det tilsvarende legemiddelet, samt enhver anvendelse av produktet som legemiddel som det er gitt tillatelse til før sertifikatet utløper.

 

Artikkel 5. Sertifikatets rettsvirkninger

Med forbehold for artikkel 4 skal sertifikatet medføre de samme rettigheter, begrensninger og forpliktelser som dem som knytter seg til basispatentet.

 

Artikkel 6. Rett til sertifikatet

Retten til sertifikatet tilkommer innehaveren av basispatentet eller vedkommendes rettsetterfølger.

 

Artikkel 7. Søknad om sertifikat

1. Søknaden om sertifikat skal være inngitt innen en frist på seks måneder regnet fra datoen da tillatelsen til å markedsføre produktet som legemiddel, nevnt i artikkel 3 bokstav b), ble utstedt.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal en søknad om sertifikat inngis innen en frist på seks måneder regnet fra datoen da basispatentet ble meddelt dersom markedsføringstillatelsen foreligger før basispatentet er meddelt.

3. Søknaden om forlengelse av gyldighetstiden kan inngis samtidig med søknaden om et sertifikat eller når søknaden om sertifikat er under behandling og de relevante kravene i henholdsvis artikkel 8 nr. 1 bokstav d) eller artikkel 8 nr. 2 er oppfylt.

4. Søknaden om forlengelse av gyldighetstiden til et allerede utstedt sertifikat skal inngis senest to år før sertifikatet utløper.

5. I fem år etter ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 1901/2006, uten hensyn til nr. 4, skal søknaden om en forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat som allerede er utstedt, inngis senest seks måneder før sertifikatet utløper.

 

Artikkel 8. Innholdet i søknaden om sertifikat

1. En søknad om sertifikat skal inneholde:

a)

en anmodning om utstedelse av et sertifikat, som særlig angir:

 

i)

søkerens navn og adresse,

 

ii)

dersom det er utpekt en fullmektig, vedkommendes navn og adresse,

 

iii)

basispatentets nummer og oppfinnelsens benevnelse,

 

iv)

nummer på og dato for den første tillatelsen til å markedsføre produktet, nevnt i artikkel 3 bokstav b), og dersom dette ikke er den første tillatelsen til å markedsføre produktet i Fellesskapet, nummer på og dato for den første tillatelsen,

 

b)

en kopi av markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b), der produktet identifiseres, og som særlig inneholder nummer på og dato for tillatelsen samt et sammendrag av produktets egenskaper i samsvar med artikkel 11 i direktiv 2001/83/EF eller artikkel 14 i direktiv 2001/82/EF,

 

c)

dersom tillatelsen nevnt i bokstav b) ikke er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som legemiddel i Fellesskapet, informasjon om identiteten til produktet som har fått slik tillatelse, og den lovbestemmelsen som gir hjemmel for tillatelsen, samt en kopi av kunngjøringen av denne tillatelsen i offisiell publikasjon,

 

d)

dersom søknaden om sertifikat omfatter en anmodning om forlengelse av gyldighetstiden:

 

i)

en kopi av erklæringen som bekrefter overholdelse av en godkjent, gjennomført utviklingsplan for legemidler til barn, som nevnt i artikkel 36 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1901/2006,

 

ii)

om nødvendig, i tillegg til en kopi av tillatelsen til å markedsføre produktet, som nevnt i bokstav b), dokumentasjon på besittelse av tillatelser til å markedsføre produktet i alle øvrige medlemsstater, som nevnt i artikkel 36 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1901/2006.

 

2. Dersom en søknad om sertifikat er under behandling, skal søknad om forlengelse av gyldighetstiden i samsvar med artikkel 7 nr. 3 inneholde opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav d) i denne artikkel samt en henvisning til den allerede inngitte søknaden om sertifikat.

3. Søknaden om forlengelse av gyldighetstiden til et allerede utstedt sertifikat skal inneholde opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav d) samt en kopi av det utstedte sertifikatet.

4. Medlemsstatene kan fastsette at det skal betales et gebyr ved søknad om sertifikat og ved søknad om forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat.

 

Artikkel 9. Inngivelse av søknad om sertifikat

1. Søknaden om sertifikat skal inngis til vedkommende myndighet for industriell eiendomsrett i medlemsstaten som meddelte basispatentet, eller i medlemsstaten det er meddelt på vegne av, og der tillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b) til å markedsføre produktet ble utstedt, med mindre medlemsstaten utpeker en annen myndighet for dette formål.

Søknaden om forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat skal inngis til vedkommende myndighet i den aktuelle medlemsstaten.

2. Meddelelse om søknad om sertifikat skal kunngjøres av myndigheten nevnt i nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

a)

søkerens navn og adresse,

 

b)

basispatentets nummer,

 

c)

oppfinnelsens benevnelse,

 

d)

nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b) samt produktet som identifiseres i tillatelsen,

 

e)

om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelsen til å markedsføre produktet i Fellesskapet,

 

f)

dersom det er relevant, en opplysning om at søknaden omfatter en søknad om forlengelse av gyldighetstiden.

 

3. Nr. 2 får anvendelse på meddelelsen om søknaden om forlengelse av gyldighetstiden til et allerede utstedt sertifikat, eller når en søknad om et sertifikat er under behandling. Meddelelsen skal i tillegg inneholde en angivelse av søknaden om forlengelse av gyldighetstiden til sertifikatet.

 

Artikkel 10. Utstedelse av sertifikat eller avslag på søknad om sertifikat

1. Dersom søknaden om sertifikat og produktet den vedrører oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning, skal myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 utstede sertifikatet.

2. Med forbehold for nr. 3 skal myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 avslå søknaden om sertifikat dersom søknaden eller produktet den vedrører, ikke oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning.

3. Dersom søknaden om sertifikat ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 8, skal myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 oppfordre søkeren til å foreta rettelser av anmerkede mangler eller betale gebyret innen en fastsatt frist.

4. Dersom manglene ikke er rettet opp eller gebyret ikke er betalt i henhold til nr. 3 innen den fastsatte fristen, skal myndigheten avslå søknaden.

5. Medlemsstatene kan fastsette at myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 skal utstede sertifikater uten å undersøke om vilkårene fastsatt i artikkel 3 bokstav c) og d) er oppfylt.

6. Nr. 1-4 får tilsvarende anvendelse på søknaden om forlengelse av gyldighetstiden.

 

Artikkel 11. Kunngjøring

1. Meddelelse om utstedelse av sertifikat skal kunngjøres av myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1. Meddelelsen skal inneholde minst følgende opplysninger:

a)

navn og adresse til innehaveren av sertifikatet,

 

b)

basispatentets nummer,

 

c)

oppfinnelsens benevnelse,

 

d)

nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 bokstav b) samt produktet som identifiseres i tillatelsen,

 

e)

om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelsen til å markedsføre produktet i Fellesskapet,

 

f)

sertifikatets gyldighetstid.

 

2. Meddelelse om avslag på søknaden om sertifikat skal kunngjøres av myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1. Meddelelsen skal inneholde minst de opplysningene som er nevnt i artikkel 9 nr. 2.

3. Nr. 1 og 2 får anvendelse på meddelelsen om at det er utstedt en forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat, eller om at søknaden om forlengelse er avslått.

 

Artikkel 12. Årsavgifter

Medlemsstatene kan fastsette at det betales årsavgifter for sertifikatet.

 

Artikkel 13. Sertifikatets gyldighetstid

1. Sertifikatet skal få virkning ved utløpet av basispatentets lovhjemlede gyldighetstid, og skal være gyldig i et tidsrom som tilsvarer tidsrommet mellom datoen da søknaden om basispatent ble inngitt og datoen da den første tillatelsen til å markedsføre produktet i Fellesskapet forelå, redusert med et tidsrom på fem år.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan sertifikatets gyldighetstid ikke overstige fem år regnet fra datoen da sertifikatet får virkning.

3. Tidsrommene fastsatt i nr. 1 og 2 forlenges med seks måneder i tilfeller der artikkel 36 i forordning (EF) nr. 1901/2006 får anvendelse. I så fall kan varigheten på tidsrommet som er fastsatt i nr. 1 i denne artikkel, forlenges bare én gang.

4. Dersom det utstedes et sertifikat for et produkt som er beskyttet av et patent som fikk sin gyldighetstid forlenget før 2. januar 1993, eller som det ble søkt om slik forlengelse for etter nasjonal lovgivning, skal dette sertifikatets gyldighetstid reduseres med det antall år som patentets gyldighetstid overstiger 20 år.

 

Artikkel 14. Sertifikatets bortfall

Sertifikatet skal bortfalle

a)

ved utløpet av tidsrommet fastsatt i artikkel 13,

 

b)

dersom innehaveren av sertifikatet gir avkall på det,

 

c)

dersom årsavgiften fastsatt i samsvar med artikkel 12 ikke blir betalt innen fristen,

 

d)

dersom og så lenge produktet som omfattes av sertifikatet, ikke lenger kan markedsføres som følge av at den eller de aktuelle markedsføringstillatelsene er tilbakekalt i samsvar med direktiv 2001/83/EF eller direktiv 2001/82/EF. Myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 i denne forordning kan enten på eget initiativ eller etter anmodning fra tredjepart treffe beslutning om sertifikatets bortfall.

 

 

Artikkel 15. Sertifikatets ugyldighet

1. Sertifikatet er ugyldig dersom

a)

det er utstedt i strid med bestemmelsene i artikkel 3,

 

b)

basispatentet bortfaller før dets lovhjemlede gyldighetstid utløper,

 

c)

basispatentet kjennes ugyldig eller begrenses på en slik måte at produktet som sertifikatet ble utstedt for, ikke lenger er beskyttet av basispatentets krav, eller dersom det etter at basispatentet er bortfalt, foreligger ugyldighetsgrunner som ville ha berettiget en slik ugyldighetskjennelse eller begrensning.

 

2. Med henblikk på å få sertifikatet kjent ugyldig kan enhver person inngi en anmodning til eller ta rettslige skritt ved den instansen som i henhold til nasjonal lovgivning er kompetent til å kjenne det tilsvarende basispatentet ugyldig.

 

Artikkel 16. Oppheving av en forlengelse av gyldighetstiden

1. Forlengelsen av gyldighetstiden kan oppheves dersom den er utstedt i strid med bestemmelsene i artikkel 36 i forordning (EF) nr. 1901/2006.

2. Enhver kan inngi en anmodning om oppheving av en forlengelse av gyldighetstiden til den instansen som i henhold til nasjonal lovgivning er kompetent til å kjenne det tilsvarende basispatentet ugyldig.

 

Artikkel 17. Kunngjøring av bortfall eller ugyldighet

1. Dersom sertifikatet bortfaller i henhold til artikkel 14 bokstav b), c) eller d), eller dersom det er ugyldig i henhold til artikkel 15, skal myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 kunngjøre en meddelelse om dette.

2. Dersom forlengelsen av gyldighetstiden oppheves i henhold til artikkel 16, skal myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 kunngjøre en meddelelse om dette.

 

Artikkel 18. Klageadgang

Beslutningene som myndigheten nevnt i artikkel 9 nr. 1 eller instansene nevnt i artikkel 15 nr. 2 og 16 nr. 2 har truffet i henhold til denne forordning, kan påklages etter reglene som er fastsatt i nasjonal lovgivning når det gjelder tilsvarende beslutninger truffet om nasjonale patenter.

 

Artikkel 19. Saksbehandling

1. I mangel av bestemmelser om saksbehandling i denne forordning skal de bestemmelser om saksbehandling som etter nasjonal lovgivning får anvendelse på det tilsvarende basispatentet, få anvendelse på sertifikatet, med mindre det i den nasjonale lovgivningen er fastsatt særlige bestemmelser om saksbehandling for sertifikater.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan det ikke nedlegges innsigelse mot et utstedt sertifikat.

 

Artikkel 20. Ytterligere bestemmelser i forbindelse med utvidelsen av Fellesskapet

Med forbehold for de øvrige bestemmelsene i denne forordning får følgende bestemmelser anvendelse:

a)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket den første tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt etter 1. januar 2000, kan det utstedes et sertifikat i Bulgaria, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter 1. januar 2007,

 

b)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent i Den tsjekkiske republikk og for hvilket den første tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt

 

i)

i Den tsjekkiske republikk etter 10. november 1999, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter datoen da den første tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt,

 

ii)

i Fellesskapet tidligst seks måneder før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter datoen da den første tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt,

 

c)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Estland før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter datoen da den første tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt, eller, når det gjelder patentene som ble meddelt før 1. januar 2000, i løpet av de seks månedene som er fastsatt i den estiske patentloven av oktober 2009,

 

d)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Kypros før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter datoen da den første tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt. Uten hensyn til ovennevnte og dersom tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt før basispatentet ble utstedt, skal søknaden om sertifikat inngis senest seks måneder etter datoen da patentet ble meddelt,

 

e)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Latvia før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat. Dersom tidsrommet fastsatt i artikkel 7 nr. 1 er utløpt, skal det gis mulighet til å søke om sertifikat i et tidsrom på seks måneder som innledes senest 1. mai 2004,

 

f)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket det er inngitt søknad om etter 1. februar 1994, og for hvilket tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Litauen første gang før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter 1. mai 2004,

 

g)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt første gang etter 1. januar 2000, kan det utstedes et sertifikat i Ungarn, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter 1. mai 2004,

 

h)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Malta før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat. Dersom tidsrommet fastsatt i artikkel 7 nr. 1 er utløpt, skal det gis mulighet til å søke om sertifikat i et tidsrom på seks måneder fra senest 1. mai 2004,

 

i)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket den første tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt etter 1. januar 2000, kan det utstedes et sertifikat i Polen, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt i løpet av et tidsrom på seks måneder fra senest 1. mai 2004,

 

j)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket den første tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt etter 1. januar 2000, kan det utstedes et sertifikat i Romania. Dersom tidsrommet fastsatt i artikkel 7 nr. 1 er utløpt, skal det gis mulighet til å søke om sertifikat i et tidsrom på seks måneder fra senest 1. januar 2007,

 

k)

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket den første tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Slovenia før 1. mai 2004, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter 1. mai 2004, herunder de tilfellene der tidsrommet fastsatt i artikkel 7 nr. 1 er utløpt,

 

n( �/span>

for ethvert legemiddel som er beskyttet av et gyldig basispatent og for hvilket den første tillatelsen til å markedsføre det som legemiddel ble gitt i Slovakia etter 1. januar 2000, kan det utstedes et sertifikat, forutsatt at søknaden om sertifikat ble inngitt senest seks måneder etter datoen da den første tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt, eller senest seks måneder etter 1. juli 2002, dersom tillatelsen til å markedsføre produktet ble gitt før den datoen.

 

 

Artikkel 21. Overgangsbestemmelser

1. Denne forordning får ikke anvendelse på sertifikater utstedt i samsvar med en medlemsstats nasjonale lovgivning før 2. januar 1993 eller på søknader om sertifikat som er inngitt i samsvar med nevnte lovgivning før 2. juli 1992.

Når det gjelder Østerrike, Finland og Sverige, får denne forordning ikke anvendelse på sertifikater utstedt i samsvar med deres nasjonale lovgivning før 1. januar 1995.

2. Denne forordning får anvendelse på supplerende beskyttelsessertifikater som er utstedt i samsvar med den nasjonale lovgivningen i Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia før 1. mai 2004 og den nasjonale lovgivningen i Romania før 1. januar 2007.

 

Artikkel 22. Oppheving

Forordning (EØF) nr. 1768/92, som endret ved rettsaktene oppført i vedlegg I, oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning, og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

 

Artikkel 23. Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 6. mai 2009.


 

Utdrag fra EØS-komiteens beslutning nr. 92/2017 av 5. mai 2017, i uoffisiell norsk oversettelse hentet fra Prop. 127 LS (2016–2017):

Artikkel 2

I EØS-avtalens vedlegg XVII skal teksten i nr. 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92) lyde:

«32009 R 0469: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 469/2009 av 6. mai 2009 om det supplerende beskyttelsessertifikatet for legemidler (kodifisert utgave) (EUT L 152 av 16.6.2009, s. 1).

Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

a)

I artikkel 7 skal nye nr. 6 og 7 lyde:

 

«6.

Nr. 5 får ikke anvendelse for EFTA-statene.

 

7.

I fem år etter ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 1901/2006 i den berørte EFTA-staten innleveres, uten hensyn til nr. 4, søknader om forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat som tidligere er utstedt, inngis senest seks måneder før sertifikatet utløper.»

 

b)

I artikkel 21 skal nye nr. 3-5 lyde:

 

«3.

En søknad om forlengelse av gyldighetsperioden til et sertifikat kan bare innvilges i en EFTA-stat dersom sertifikatet utløper mindre enn seks måneder før ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 1901/2006 i vedkommende EFTA-stat. I tilfeller der sertifikatet utløper før ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 1901/2006 i vedkommende EFTA-stat, får forlengelsen bare virkning i tidsrommet etter både nevnte ikrafttredelse i vedkommende EFTA-stat og den dag søknaden om forlengelse ble offentliggjort. Artikkel 13 nr. 3 skal imidlertid gjelde ved beregning av forlengelsens varighet.

 

4.

Uten hensyn til artikkel 7 nr. 7, i tilfeller der et sertifikat utløper tidligere enn sju måneder etter ikrafttredelsen av forordning (EF) nr. 1901/2006 i vedkommende EFTA-stat, skal søknaden om forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat innleveres senest en måned etter nevnte ikrafttredelse i vedkommende EFTA-stat. I slike tilfeller får forlengelsen bare virkning i tidsrommet etter den dag søknaden om forlengelse ble offentliggjort. Artikkel 13 nr. 3 skal imidlertid gjelde ved beregning av forlengelsens varighet.

 

5.

En søknad om forlengelse av gyldighetstiden til et sertifikat innlevert i samsvar med nr. 3 og 4 skal ikke være til hinder for at en tredjepart som i god tro har utnyttet oppfinnelsen kommersielt, eller gjort seriøse forberedelser til slik utnyttelse i tidsrommet mellom sertifikatets utløp og offentliggjøringen av søknaden om forlengelse av sertifikatets gyldighetstid, fortsatt kan utnytte oppfinnelsen.»

 

c)

Som følge av patentunionen mellom Liechtenstein og Sveits skal Liechtenstein ikke utstede supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler i henhold til denne forordning.»

 

 

 

EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 6a (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1610/96 av 23. juli 1996 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter)

 

[Europaparlamentet og rådet for den europeiske union har –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 100 A,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B og

ut fra følgende betraktninger:

(1)

Forskning i plantefarmasøytiske produkter bidrar til en fortsatt forbedring av produksjon og forsyning i rikelige mengder av næringsmidler av god kvalitet til overkommelige priser.

 

(2)

Forskning på det plantefarmasøytiske området bidrar til en fortsatt forbedring av planteproduksjonen.

 

(3)

Plantefarmasøytiske produkter, særlig de som er resultat av langvarig forskning med store omkostninger, vil i framtiden kunne utvikles i Fellesskapet og i Europa dersom de omfattes av en gunstig lovgivning som sikrer tilstrekkelig beskyttelse til å fremme slik forskning.

 

(4)

På grunn av den plantefarmasøytiske sektors særegne karakter er det en forutsetning for konkurranseevnen på området at nyskapning gis en beskyttelse som tilsvarer den legemidler omfattes av i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 av 18. juni 1992 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler.

 

(5)

Den tid som går fra en patentsøknad for et nytt plantefarmasøytisk produkt blir inngitt, til tillatelsen til å markedsføre produktet foreligger, reduserer på det nåværende tidspunkt den effektive beskyttelsen patentet gir til et tidsrom som ikke er tilstrekkelig til å avskrive forskningsinvesteringene og til å skaffe de nødvendige ressurser for å opprettholde forskning på et høyt nivå.

 

(6)

Disse omstendighetene fører til en beskyttelse som ikke er tilstrekkelig, og som er til skade for den plantefarmasøytiske forskningen og for sektorens konkurranseevne.

 

(7)

Et av de viktigste formålene med det supplerende beskyttelsessertifikat er å sikre europeisk industri de samme konkurransevilkår som tilsvarende nordamerikansk og japansk industri.

 

(8)

I sin resolusjon av 1. februar 1993 om et fellesskapsprogram for politikk og tiltak på området miljø og bærekraftig utvikling godtok Rådet den generelle tilnærmingsmåte og strategi i programmet framlagt av Kommisjonen, der den gjensidige avhengigheten mellom økonomisk vekst og miljøkvalitet ble understreket. Det er derfor en forutsetning for en styrking av miljøvernet at industriens økonomiske konkurranseevne opprettholdes. Utstedelse av et supplerende beskyttelsessertifikat kan dermed anses som et positivt tiltak til fordel for miljøvern.

 

(9)

Det bør fastsettes en ensartet løsning på fellesskapsplan for å forhindre at en uensartet utvikling av de nasjonale lovgivninger fører til nye ulikheter som vil kunne hindre den frie bevegelighet for plantefarmasøytiske produkter i Fellesskapet og dermed direkte påvirke det indre markeds virkemåte. Dette er i samsvar med nærhetsprinsippet som definert i traktatens artikkel 3 B.

 

(10)

For plantefarmasøytiske produkter som er tillatt markedsført, er det derfor nødvendig å innføre et supplerende beskyttelsessertifikat som kan utstedes til innehaveren av et nasjonalt eller europeisk patent på samme vilkår i alle medlemsstater. En forordning er derfor det mest hensiktsmessige rettslige virkemiddel.

 

(11)

Gyldighetstiden for sertifikatet må fastsettes slik at den gir tilstrekkelig og effektiv beskyttelse. Med hensyn til dette bør innehaveren av både et patent og et sertifikat kunne dra nytte av en beskyttelsestid på i alt høyst 15 år regnet fra det tidspunkt vedkommende plantefarmasøytiske produkt første gang tillates markedsført i Fellesskapet.

 

(12)

Ikke desto mindre bør det tas hensyn til alle interesser som gjør seg gjeldende innen en sektor som er så kompleks og følsom som den plantefarmasøytiske. Av denne grunn kan ikke sertifikatet utstedes for et tidsrom på over fem år.

 

(13)

Sertifikatet medfører de samme rettigheter som dem som knytter seg til basispatentet. Dersom basispatentet omfatter et aktivt stoff og dets ulike derivater (salter og estere), gir sertifikatet samme beskyttelse.

 

(14)

Utstedelse av sertifikat for et produkt som består av et aktivt stoff, er ikke til hinder for at det kan utstedes andre sertifikater for derivater (salter og estere) av stoffet, forutsatt at derivatene omfattes av patenter som er meddelt særskilt for dem.

 

(15)

Fastsettelsen av overgangsordningen bør også være preget av en rimelig balanse. Ordningen skal gi Fellesskapets plantefarmasøytiske industri anledning til delvis å kompensere for den forsinkelse som er oppstått i forhold til dens viktigste konkurrenter, samtidig som det skal påses at ordningen ikke er til hinder for gjennomføringen av andre rettmessige mål knyttet til den politikk på landbruks- og miljøvernområdet som føres både på nasjonalt plan og på fellesskapsplan.

 

(16)

Målet om å sikre nyskapning på det plantefarmasøytiske området tilstrekkelig beskyttelse samtidig som det indre marked for plantefarmasøytiske produkter virker tilfredsstillende, kan bare virkeliggjøres gjennom fellesskapstiltak.

 

(17)

Reglene i betraktning 12, 13 og 14 samt i artikkel 3 nr. 2, artikkel 4, artikkel 8 nr. 1 bokstav c) og artikkel 17 nr. 2 i denne forordning får tilsvarende anvendelse på fortolkningen særlig av betraktning 9 og artikkel 3 og 4, artikkel 8 nr. 1 bokstav c) og artikkel 17 i rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 – – vedtatt denne forordning:]

 

 

 

Art 1. Definisjoner

I denne forordning menes med

1)

«plantefarmasøytiske produkter»: aktive stoffer og preparater som inneholder ett eller flere aktive stoffer, i den form de leveres til brukeren, og som er beregnet på å

 

a)

verne planter eller planteprodukter mot alle skadelige organismer eller hindre slike organismers virkning, i den grad slike stoffer eller preparater ikke er definert på annen måte nedenfor,

 

b)

påvirke planters livsprosesser på annen måte enn som næringsstoff (f.eks. vekstregulatorer),

 

c)

bevare planteprodukter, i den grad slike stoffer eller produkter ikke er underkastet særskilte råds- eller kommisjonsbestemmelser om konserveringsmidler,

 

d)

ødelegge uønskede planter eller

 

e)

ødelegge deler av planter, bremse eller hindre uønsket vekst hos planter,

 

2)

«stoffer»: grunnstoffer og deres forbindelser slik de opptrer i naturlig form eller etter industriframstilling, herunder enhver urenhet som er en uunngåelig følge av framstillingsprosessen,

 

3)

«aktive stoffer»: stoffer eller mikroorganismer, herunder virus med generell eller særskilt virkning

 

a)

mot skadelige organismer eller

 

b)

på planter, plantedeler eller planteprodukter,

 

4)

«preparater»: blandinger eller løsninger sammensatt av to eller flere stoffer der minst ett av dem er et aktivt stoff, beregnet på bruk som plantefarmasøytiske produkter,

 

5)

«planter»: levende planter og levende plantedeler, herunder fersk frukt og frø,

 

6)

«planteprodukter»: produkter av planteopprinnelse som ikke er bearbeidet eller bare har gjennomgått enkel bearbeiding som f.eks. maling, tørking eller pressing, i den grad det ikke dreier seg om planter som definert i nr. 5,

 

7)

«skadelige organismer»: skadegjørere på planter eller planteprodukter tilhørende dyre- eller planteriket samt virus, bakterier, mykoplasma og andre sykdomsframkallende stoffer,

 

8)

«produkt»: det aktive stoff som definert i nr. 3) eller sammensetningen av aktive stoffer i et plantefarmasøytisk produkt,

 

9)

«basispatent»: et patent som beskytter et produkt slik det er definert i nr. 8), et preparat slik det er definert i nr. 4), en framgangsmåte for å framstille et produkt eller en anvendelse av et produkt, og som innehaveren har utpekt med henblikk på rutinen for utstedelse av et sertifikat,

 

10)

«sertifikat»: det supplerende beskyttelsessertifikat.

 

 

Art 2. Virkeområde

For ethvert produkt som er patentbeskyttet på en EØS-stats territorium, og som i egenskap av plantefarmasøytisk produkt og før det blir markedsført, er underlagt administrativ tillatelse i henhold til artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller i henhold til en tilsvarende bestemmelse i nasjonal lovgivning dersom det dreier seg om et plantefarmasøytisk produkt som det er inngitt søknad om godkjenning for før direktiv 91/414/EØF ble iverksatt av EØS-staten, kan det utstedes et sertifikat på de vilkår som er fastsatt i denne forordning.

 

 

Art 3. Vilkår for utstedelse av sertifikat

1. Sertifikatet skal utstedes dersom følgende vilkår er oppfylt på søknadsdatoen i den EØS-stat der søknaden nevnt i artikkel 7 inngis:

a)

produktet er beskyttet av et basispatent som er i kraft,

 

b)

en gyldig tillatelse til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt er utstedt i samsvar med artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller i samsvar med en tilsvarende bestemmelse i nasjonal lovgivning; med hensyn til denne bokstav og artikler som viser til denne bokstav, skal en tillatelse til å markedsføre produktet gitt i samsvar med en EFTA-stats nasjonale lovgivning anses som en tillatelse utstedt i samsvar med direktiv 91/414/EØF eller en tilsvarende internrettslig bestemmelse i en medlemsstat i EF.

 

c)

det er ikke tidligere utstedt et sertifikat for produktet,

 

d)

tillatelsen nevnt i bokstav b) er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt.

 

2. En innehaver av flere patenter på samme produkt skal ikke få utstedt flere enn ett sertifikat for produktet. Dersom det er til behandling to eller flere søknader som gjelder samme produkt, og som er innlevert av to eller flere innehavere av forskjellige patenter, kan det likevel utstedes ett sertifikat for produktet til hver av disse innehaverne.

 

 

Art 4. Beskyttelsens gjenstand

Den beskyttelsen sertifikatet gir, er ikke mer vidtgående enn den beskyttelse basispatentet gir, og den omfatter bare det produkt som dekkes av markedsføringstillatelsen for det tilsvarende plantefarmasøytiske produkt, samt enhver anvendelse av produktet som plantefarmasøytisk produkt som det er gitt tillatelse til før sertifikatet utløper.

 

 

Art 5. Sertifikatets rettsvirkninger

Med forbehold for artikkel 4 skal sertifikatet medføre de samme rettigheter, begrensninger og forpliktelser som dem som knytter seg til basispatentet.

 

Art 6. Rett til sertifikatet

Retten til sertifikatet tilkommer innehaveren av basispatentet eller vedkommendes rettsetterfølger.

 

Art 7. Søknad om sertifikat

1. Søknad om sertifikat skal være inngitt innen en frist på seks måneder regnet fra den dag tillatelsen til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt, nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), ble utstedt.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal en søknad om sertifikat inngis innen en frist på seks måneder regnet fra den dag basispatentet ble meddelt, dersom markedsføringstillatelsen foreligger før basispatentet er meddelt.

 

Art 8. Innholdet i søknaden om sertifikat

1. En søknad om sertifikat skal inneholde:

a)

en begjæring om utstedelse av sertifikat, som særlig angir

 

i)

søkerens navn og adresse,

 

ii)

dersom det er utpekt en fullmektig, vedkommendes navn og adresse,

 

iii)

basispatentets nummer og oppfinnelsens benevnelse,

 

iv)

nummer på og dato for den første tillatelse til å markedsføre produktet, nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), og dersom dette ikke er første tillatelse til å markedsføre produktet innenfor EØS, nummer på og dato for den første tillatelsen,

 

b)

en kopi av markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), der produktet identifiseres, og som særlig inneholder nummer på og dato for tillatelsen, samt et sammendrag av produktets egenskaper utarbeidet i samsvar med vedlegg II del A 1 (nr. 1-7) eller B 1 (nr. 1-7) i direktiv 91/414/EØF eller i samsvar med tilsvarende bestemmelser i nasjonal lovgivning i den EØS-stat der søknaden er inngitt,

 

c)

dersom tillatelsen nevnt i bokstav b) ikke er den første tillatelsen til å markedsføre produktet som plantefarmasøytisk produkt i Fellesskapet, informasjon om det tillatte produktets identitet og den lovbestemmelsen som gir hjemmel for markedsføringstillatelsen, samt en kopi av kunngjøringen av denne tillatelsen i det relevante kunngjøringsblad eller, i mangel av slik kunngjøring, ethvert dokument som beviser at tillatelse er gitt, angir dato for tillatelsen og identifiserer produktet.

 

2. EØS-statene kan fastsette at det skal betales en avgift for inngivelse av søknad om sertifikat.

 

 

Art 9.  Inngivelse av søknad om sertifikat

1. Søknaden om sertifikat skal inngis til vedkommende patentmyndighet i den EØS-stat som meddelte basispatentet eller i den EØS-stat det er meddelt på vegne av, og der markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) ble utstedt, med mindre EØS-staten utpeker en annen myndighet for dette formål.

2. Meddelelse om søknad om sertifikat skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

a)

søkerens navn og adresse,

 

b)

basispatentets nummer,

 

c)

oppfinnelsens benevnelse,

 

d)

nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og det produktet som identifiseres i tillatelsen,

 

e)

om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring i Fellesskapet.

 

 

 

Art 10. Utstedelse av sertifikat eller avslag på søknad om sertifikat

1. Dersom søknaden om sertifikat og det produktet den vedrører, oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, utstede sertifikatet.

2. Med forbehold for nr. 3 skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, avslå søknaden om sertifikat dersom søknaden eller det produktet den vedrører, ikke oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordning.

3. Dersom søknaden om sertifikat ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 8, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, oppfordre søkeren til å foreta rettelser av anmerkede mangler eller til å betale avgiften innen den fastsatte fristen.

4. Dersom oppfordringen i nr. 3 til å foreta rettelse av manglene eller til å betale avgiften innen fristen ikke etterkommes, skal søknaden avslås.

5. EØS-statene kan fastsette at den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, skal utstede sertifikatet uten å undersøke om vilkårene fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav c) og d) er oppfylt.

 

 

Art 11. Kunngjøring

1. Meddelelse om utstedelsen av sertifikatet skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde følgende opplysninger:

a)

navn og adresse til innehaveren av sertifikatet,

 

b)

basispatentets nummer,

 

c)

oppfinnelsens benevnelse,

 

d)

nummer på og dato for markedsføringstillatelsen nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) og det produktet som identifiseres i tillatelsen,

 

e)

om nødvendig nummer på og dato for den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS,

 

f)

sertifikatets gyldighetstid.

 

2. Meddelelse om avslag på en søknad om sertifikat skal kunngjøres av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1. Meddelelsen skal minst inneholde opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 2.

 

 

Art 12. Årsavgifter

EØS-statene kan fastsette at det skal betales årsavgifter for sertifikatet.

 

 

Art 13. Sertifikatets gyldighetstid

1. Sertifikatet skal få virkning ved utløpet av basispatentets lovhjemlede gyldighetstid og være gyldig i et tidsrom som tilsvarer tidsrommet mellom den dag da søknaden om basispatent ble inngitt, og den dag da den første tillatelse til markedsføring innenfor EØS forelå, redusert med et tidsrom på fem år.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan sertifikatets gyldighetstid ikke overstige fem år regnet fra den dag sertifikatet får virkning.

3. Ved beregning av sertifikatets gyldighetstid skal det tas hensyn til en første midlertidig tillatelse til å markedsføre produktet innenfor EØS bare dersom den umiddelbart blir fulgt opp av en endelig tillatelse for det samme produktet.

 

Art 14. Sertifikatets bortfall

Sertifikatet skal bortfalle

a)

ved utløpet av tidsrommet fastsatt i artikkel 13,

 

b)

dersom innehaveren av sertifikatet gir avkall på det,

 

c)

dersom årsavgiften fastsatt i samsvar med artikkel 12 ikke blir betalt innen fristen,

 

d)

dersom og så lenge det produktet som omfattes av sertifikatet, ikke lenger kan tillates markedsført som følge av at den aktuelle markedsføringstillatelse eller de aktuelle markedsføringstillatelser er tilbakekalt, i samsvar med artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller tilsvarende bestemmelser i nasjonal lovgivning. Den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, kan enten på eget initiativ eller etter anmodning fra tredjemann treffe beslutning om sertifikatets bortfall.

 

 

Art 15. Sertifikatets ugyldighet

1. Sertifikatet er ugyldig

a)

dersom det er utstedt i strid med bestemmelsene i artikkel 3,

 

b)

dersom basispatentet bortfaller før dets lovhjemlede gyldighetstid utløper,

 

c)

dersom basispatentet kjennes ugyldig eller begrenses på en slik måte at det produkt sertifikatet er utstedt for, ikke lenger er beskyttet av basispatentets krav, eller dersom det etter at basispatentet er bortfalt, foreligger ugyldighetsgrunner som ville ha berettiget en slik ugyldighetskjennelse eller begrensning.

 

2. Med henblikk på å få sertifikatet kjent ugyldig kan enhver person innlevere en anmodning til eller ta rettslige skritt ved den instans som etter nasjonal lovgivning er kompetent til å kjenne det tilsvarende basispatent ugyldig.

 

 

Art 16. Kunngjøring av bortfall eller ugyldighet

Dersom sertifikatet bortfaller i henhold til artikkel 14 bokstav b), c) eller d), eller dersom det er ugyldig i henhold til artikkel 15, skal den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, kunngjøre en meddelelse om dette.

 

Art 17. Klageadgang

1. Beslutninger truffet i henhold til denne forordning av den myndighet som er nevnt i artikkel 9 nr. 1, eller av den instans som er nevnt i artikkel 15 nr. 2, kan påklages etter de regler som er fastsatt i nasjonal lovgivning for klager over tilsvarende beslutninger med hensyn til nasjonale patenter.

2. Beslutningen om å utstede sertifikatet kan påklages med sikte på endring av sertifikatets gyldighetstid dersom datoen for den første tillatelsen til å markedsføre produktet innenfor EØS ikke er korrekt angitt i søknaden om sertifikat omhandlet i artikkel 8.

 

 

Art 18. Saksbehandling

1. I mangel av bestemmelser om saksbehandling i denne forordning skal de bestemmelser om saksbehandling som etter nasjonal lovgivning kommer til anvendelse på det tilsvarende basispatentet, samt eventuelt de bestemmelser om saksbehandling som kommer til anvendelse på sertifikater nevnt i forordning (EØF) nr. 1768/92, få anvendelse på sertifikatet, med mindre det i den nasjonale lovgivning er fastsatt særlige bestemmelser om saksbehandling for sertifikater.

2. Uten hensyn til nr. 1 kan det ikke nedlegges innsigelse mot et utstedt sertifikat.

 

 

Art 19. Overgangsbestemmelser

1. Et sertifikat kan utstedes for ethvert produkt som på det tidspunkt denne forordning trer i kraft, er beskyttet av et gyldig basispatent, og som første gang er tillatt markedsført som plantefarmasøytisk produkt innenfor EØS etter 1. januar 1985 på grunnlag av artikkel 4 i direktiv 91/414/EØF eller på grunnlag av en tilsvarende bestemmelse i nasjonal lovgivning.

2. Søknaden om sertifikatet nevnt i nr. 1 skal inngis innen seks måneder etter den dag denne forordning trer i kraft.

3. Dersom et basispatent i en EFTA-stat bortfaller mellom 8. februar 1997 og 2. januar 1998 fordi dets lovhjemlede gyldighetstid utløper, får sertifikatet virkning bare for tidsrommet etter den dag søknaden om sertifikat blir offentliggjort. Artikkel 13 får imidlertid anvendelse med hensyn til beregningen av sertifikatets varighet.

4. Med hensyn til nr. 3 skal søknad om sertifikat inngis innen to måneder etter 2. januar 1998.

5. Er det inngitt søknad om sertifikat i samsvar med nr. 3, skal dette ikke være til hinder for at tredjemann som, etter at basispatentet er bortfalt og før søknaden om sertifikat er offentliggjort, i god tro har utnyttet oppfinnelsen kommersielt eller gjort seriøse forberedelser til slik utnyttelse, skal kunne fortsette denne utnyttelsen.

 

 

[Art 20.

I de medlemsstater der gjeldende lovgivning 1. januar 1990 ikke tillot patentering av plantefarmasøytiske produkter, får denne forordning anvendelse fra 2. januar 1998.

Artikkel 19 får ikke anvendelse i disse medlemsstatene.]

 


 

Sluttbestemmelser

 

Art 21. Ikrafttredelse

[Denne forordning trer i kraft seks måneder etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.]

Denne forordning får anvendelse for Island og Norge fra 2. januar 1998.

 


立法 取代 (9 文本) 取代 (9 文本) 被以下文本取代 (2 文本) 被以下文本取代 (2 文本)
条约 关联 (6 条记录) 关联 (6 条记录) 世贸组织文件号
IP/N/1/NOR/18
IP/N/1/NOR/P/10
IP/N/1/NOR/18/Rev.1
IP/N/1/NOR/P/10/Rev.1
无可用数据。

WIPO Lex编号 NO156